Drømmeren

Jeg hadde en falsk profil for en del år siden som jeg brukte til å sende meg selv gaver på ulike spill for ikke å spamme alle på vennelista. Hadde vel tre venner, deriblant meg selv, ei venninne og helles falske profil. 

Jeg sverger til dworek 20 eller tiktak hvis jeg skal ha noe under 20%, kun på grunn av prisen.. skal ikke si det smaker noe godt. Da kan jeg blande med det jeg vil, for eksempel appelsinjuice og sånn mix for drinker. 

Bio 1 var hos oss rent lese- og puggefag. Veldig greit å få god karakter. 
Bio 2 var også mye lesing og pugging, men vi hadde mer drøftelsesoppgaver og måtte levere objektsamling. Dette faget var også greit, men kommer du opp i eksamen i det er det mye vanskeligere enn bio1, ettersom det er skriftlig og du må tenke mye mer selv. 

Ender du opp med bio ville jeg anbefalt bio1 dersom du vil ha det lettest mulig, og bio2 om det er viktigst at du har venner i klassen fra før av.. men som sagt, begge er greie fag. 

• Plikter med ubetinget gyldighet: "du skal (ikke) X"
• Uavhengig av erfaringskunnskap
• Ordentlig moral - plikter med ubetinget vilje, ingen betingelser for å gjøre X
• Du skal ikke lyge 

Min erfaring:

Norsk: Frustrerende, men ikke noe særlig annerledes enn vg1 og vg2. Eneste jeg fikk til var retorisk analyse, men ettersom vi alltid fikk dette på heldager endte jeg opp med 5 i faget. På eksamen fikk vi ikke retorisk analyse og jeg endte opp med 3. 

Historie: For meg uinteressant. Hadde også en lærer som ikke gjorde det noe særlig bedre. Likevel tvang jeg meg til å lese, vippet mellom 4 og 5 og snakket meg til 5. 

RLE: Spennende, men til tider litt tørt. Likevel et veldig greit fag.

Gym: Hadde kyssesyken i begynnelsen av året, og klarte å ordne meg en legeerklæring som gjorde at jeg f.eks. slapp å løpe lange distanser, noe jeg normalt får karakteren 2 på. Klarte derfor 5 ved å delta aktivt i timene og ha god holdning. 

S2: Jeg glei rett gjennom s1, ettersom veldig mye av pensum var likt som i T-matten. S2 var for meg mye verre (egentlig bare kap 1 (rekker og følger) og sannsynlighet). Lå på svak 5, men fikk 4- på tentamen. Hadde vippeprøve der jeg såvidt klarte 5, og jobbet jevnt og godt mot eksamen og klarte 5 der!! Handlet bare om innsats. 

Biologi2: Helt greit interessant, men sykt mye bedre enn alle de andre fagene. Jeg er flink til å pugge, i tillegg er det litt praksis som gjør alt mye kjekkere. Favorittfaget mitt. Her er det faktisk mulig å lese seg til en bedre karakter, i motsetning til f.eks norsk og andre refleksjonsfag. 


Egentlig handler alt bare om selvdisiplin, men det handler også om å prøve å finne ting interessant. Jeg virkelig hater historie, men vet å alltid se på hvordan det påvirket enkeltmenneskene klarte jeg likevel å lære meg de store linjene som egentlig er det viktigste i faget. Samme med norsk, der jeg på muntlig eksamen kunne med om Welhaven enn perioden han levde i. Handler om å finne sin måte å lære på. 

Jeg skal begynne på integrert master i juss nå om noen uker. Har en far som er jurist, og selv om hans største ønske for meg var at jeg skulle studere juss, var han veldig klar på at bachelor ikke var et alternativ, nettopp fordi det skal veldig mye til å komme videre på master. Det finnes ikke lenger like mange "bakveier" som det fantes før, og ettersom jeg har forstått er nok den lange og kjedelige veien der du har størst mulighet. 

Studie: Juss

Studiested: UiB

Din poengsum: 52.1

Nedre poenggrense: 51.7

Prioritet: 1.valg

Fornøyd: Ja, men eg veldig i tvil om jeg skal ta plassen, ellet ta et år på fhs for så å begynne på sosialt arbeid neste år. 

..

Les her: http://www.paragrafen.no/?id=79

 

På alle skoler jeg har gått på har det vært sånn at dersom vi ikke møter ringer faglæreren til eleven. 

 

Det er sant, men tror du ikke at vi må ta for oss f.eks tilbud og aksept og akseptfrist? Hvis ikke vil oppgaven bli veldig kort og grei.

 

Hmm.. det er sant. Kanskje oppgaven er todelt eller at det faktisk blir to oppgaver. 

 

I mine omgivelser har jeg sett tre tilfeller. To usaklige rapporteringer fra ustabile personer som heldigvis endte i en rask henleggelse. Et tilfelle hvor barnet er åpenbart manipulert av en tredjeperson som anklaget foreldre for vold som førte til fratakelse av omsorg.

Foreldrene har ikke ressurser til å ta opp kampen.

 

Man vet aldri hvilke personer man har med å gjøre og kan bli utsatt for rapportering til barnevernet uten at det er grunn for det.

 

Jeg oppfatter også at det foregår en del korrupsjon i barnevernet når det kommer til å gi barnet til fosterforeldre. Nær familie kan overta omsorgen, men det går heller til utenforstående fosterforeldre som ofte viser seg å være kjent av/familie med saksbehandler. Det er en del penger i å være fosterforelder.

 

Så ja, jeg er redd barnevernet.

 

Jeg kjenner til flere lignende tilfeller. Alle tilfellene i små bygder.

Et av tilfellene er en jente som ble fratatt barna da hun selv tok kontakt og sa hun hadde et rusproblem. Barna ble satt i fosterhjem (fullt forståelig). Hu nyktra seg, la seg inn og gjennomførte et behandlingsopplegg over ett år. Hun besøkte og snakket med barna på telefon jevnlig. Etter behandling tok hun utdannelse og begynte å jobbe, pluss alt hun skulle for å få barna tilbake. Nå 5 år etter er hun gift, i fast arbeid, har et barn på 1 år, og får fortsatt ikke barna tilbake. 

Det viser seg at fostermoren er kusine med saksbehandleren.

 

Da er saksbehandleren inhabil etter forvaltningsloven §6 andre ledd, og hun har krav på ny saksbehandler og vurdering av saken. 

 

Flere som tror at de to første punktene i forberedelsesheftet tilsvarer ei oppgave? Eventuelt hvordan tror dere den kommer til å se ut

 

Jeg er enig, og at culpa og arbeidsgivers objektive ansvar er en oppgave. Vanskelig å si hvordan de to første punktene blir i en oppgave. Jeg har ikke klart å finne noe godt eksempel på noe som kan ligne..

 

Ugyldige viljeseklæringer er jo for eksempel tvang, og brukes det f.eks grov tvang er jo avtalen ugyldig? Er tvangen derimot mildere, kan avtalen likevel bli stående. Det er jo et eksempel på hvordan de to første punktene kan kombineres i en oppgave. 

Hva har du lyst til å jobbe med? 

Det jeg er usikker på. Begge jobbene handler om å skape rettferdighet. Det som er positivt med sosionomutdanningen er at du i større grad er "aktiv" - snakker med klienter og sånt, mens du som jurist sitter mer på kontor, men samtidig er jeg redd det psykisk sett skal bli for tøft. 

Har aldri hørt noen si de angret på at de tok et år på folkehøyskole, det er nærmest utelukkende positivt de har å si om det. Høres ut som du kunne trenge et lite funderingsår på hva du egentlig ønsker å gjøre. 

Det er det jeg også tenker, men første året på jus hadde jo også blitt et funderingsår -mtp å flytte ut og "finne seg selv" i større grad. Folkehøgskole er absolutt det jeg vil, men dersom jeg finner ut at det er jurist jeg vil bli, og så ikke kommer inn... det vil være nedtur det!

...

Det jeg har hørt er at dersom du stryker i et fag havner du bakerst i køen når det kommer til skoleplass. Har to kompiser som har strøket i fag. Han ene gikk i klassen min, men ettersom jeg går på en skole med mange søkere fikk han ikke skoleplass der og har nå droppet ut. Han kunne valgt å si ja til en annen skole der det var plass til ham. En annen kompis strøyk også i noen fag, men skolen han går på har flere plasser enn søkere, og han fikk derfor fortsette, og tok opp igjen det han strøyk høsten som var. 

 

Og bare sånn fyi, jeg har ikke selv erfaring fra studiet, men går siste året på vgs og vurderer det selv. Faren min er jurist og retter masteroppgaver og eksamener, så han har fortalt meg litt. I tillegg har jeg rettslære på skolen og har hørt på foredrag med informasjon om nettopp disse tingene av folk som er studenter den dag idag.

Så hvorfor i all verden driver du og kommenterer i en slik tråd da? Du skriver en hel masse feil, og spekulerer villt.

 

I Oslo er alle eksamenene samlet på slutten av året, mens i Bergen er det en eksamen etter hvert emne. 

Begge plassene er det kollokviegrupper. Tror disse er obligatoriske til å begynne med, men etterhvert blir det mer valgfritt. De fleste velger å fortsette. Her skriver en mønsteroppgaver og får og gir tilbakemeldinger på disse.

 

Det er lettere å få kontakt med folk på tvers av studiene i Bergen, i og med at miljøet i Oslo er veldig stort. Likevel handler jo egentlig alt om eget intiativ i studentforeninger osv, sikkert på samme måte som NTNU.

 

Hvor du velger å studere har i utgangspunktet ingenting å si for jobbmulighetene, men du får deg lettere jobb gjennom kontakter, noe som er lettere å skaffe seg i Oslo. 

 

Omtrent 40-50% av studentene vil være mellom 18-21 år pga primærkvoten, men også mange som er langt eldre. De som kommer inn på jus er vel gjerne de som har jobbet hardt på skolen og som ikke er utpregete russebussentusiaster.

 

Når det kommer til den store røde boken, så er det vel for det meste lovdata.no som blir brukt. Mesteparten av studiet handler jo faktisk om tolkningen av lovene, noe lettere å forstå enn annet. Litteraturlister finner du vel på universitetet sine hjemmesider?

1: Som nevnt i innlegget over, eksamenene er ikke samlet på slutten av året. De har ikke vært det på fem år.

2: Kollokviegrupper er ikke obligatoriske i Oslo. Praktisk talt ingenting er. Ikke uttal deg om ting du ikke vet noe om.

3: At det er lettere å skaffe seg kontakter i Oslo forutsetter at det er her man ønsker å jobbe.

4: Du har ikke studert juss, men velger å kommentere hva studiet "handler om" og hvordan man arbeider? SKjerp deg.

 

1: Det jeg har blitt fortalt er at det ikke er eksamen etter hvert emne, men at alt er samlet på slutten av året. Dette er noe av det som blir lagt fram som en hovedforskjell. Eksamensordningen på UiT og UiB er lik, mens UiO er annerledes. 

2. Nei, jeg sa at det ikke var obligatorisk, men at det blir opprettet kollokviegrupper og mange velger å utnytte dette. Hun jeg snakket med sa at til  begynne med måtte de samles, men etter kort tid ble dette valgfritt. 

3: Naturligvis. Jeg sa at muligheten for kontakter og dermed jobbmuligheter var større i Oslo. Beklager at du tolket det feil?

4: Ingen andre hadde svart, og derfor skrev jeg det jeg har hørt. I tillegg påpekte jeg dette og sa hvor jeg hadde informasjon fra, for at ingen skal stole blindt på det jeg sier. 

Den informasjonen jeg kom med er ikke ting jeg har funnet på, men ettersom halve familie min er jurister og jeg selv har satt meg godt inn i ting valgte jeg å svare likevel. Må virkelig beklage om du ikke likte formuleringene mine, og at du tok deg såpas nær av dette. Det meste av det du fant som er "feil" er bare dårlig presisering fra min side. Jeg vet veldig mye om studie i Bergen, ettersom søsteren min gikk ut derfra for et par år siden og jeg har snakket med flest derfra. Angående Oslo fortalte jeg det jeg hadde hørt, og mye av det er bekreftet av andre som har skrevet her. 

Høyde betyr egentlig veldig lite, men mange vil helst være sammen med noen som er høyere enn seg selv. Gjennomsnittlig høyde på jenter er 1.68, ergo har du mange muligheter. Kompisene mine med den høyden har ikke hatt problemer med dette. Kjenner blant annet også en som er 1.60 høy og en som er 1.65, og begge har dame. 

I Oslo er alle eksamenene samlet på slutten av året, mens i Bergen er det en eksamen etter hvert emne. 

Begge plassene er det kollokviegrupper. Tror disse er obligatoriske til å begynne med, men etterhvert blir det mer valgfritt. De fleste velger å fortsette. Her skriver en mønsteroppgaver og får og gir tilbakemeldinger på disse.

Det er lettere å få kontakt med folk på tvers av studiene i Bergen, i og med at miljøet i Oslo er veldig stort. Likevel handler jo egentlig alt om eget intiativ i studentforeninger osv, sikkert på samme måte som NTNU.

Hvor du velger å studere har i utgangspunktet ingenting å si for jobbmulighetene, men du får deg lettere jobb gjennom kontakter, noe som er lettere å skaffe seg i Oslo. 

Omtrent 40-50% av studentene vil være mellom 18-21 år pga primærkvoten, men også mange som er langt eldre. De som kommer inn på jus er vel gjerne de som har jobbet hardt på skolen og som ikke er utpregete russebussentusiaster.

Når det kommer til den store røde boken, så er det vel for det meste lovdata.no som blir brukt. Mesteparten av studiet handler jo faktisk om tolkningen av lovene, noe lettere å forstå enn annet. Litteraturlister finner du vel på universitetet sine hjemmesider?

Og bare sånn fyi, jeg har ikke selv erfaring fra studiet, men går siste året på vgs og vurderer det selv. Faren min er jurist og retter masteroppgaver og eksamener, så han har fortalt meg litt. I tillegg har jeg rettslære på skolen og har hørt på foredrag med informasjon om nettopp disse tingene av folk som er studenter den dag idag.

...

Står litt fast på hvordan de her går fra linje 3 til 4, altså hvordan de forenkler etter å ha derivert... noen som kan forklare?  (se link)

http://bildr.no/view/cUtTUWdt

Jeg gikk der i vg1, går vg3 nå

Du kan si litt om norsk/nordisk påvirkning på det engelske språket også, hvis det kan være relevant. Påvirkning går ikke bare én vei. 

Hvilke ord vi har hentet fra det engelske språket og bruker til daglig. For eksempel blir også nesten alle teknologiske ord hentet uten å bli oversatt. F.eks. harddisk, software osv. Se på utviklingen av teknologien generelt, dette med sosiale medier osv, hvordan vi leser engelsk hver eneste dag. 

Jeg leser veldig nøye og lager et kort sammendrag for meg selv i hodet mitt etter hvert avsnitt før jeg går videre. 

Er det noe jeg sliter med å huske, tar jeg notater av det og prøver å lage metoder for å huske det. F.eks vet jeg at Berlinmuren ble bygget i 1961 fordi min mor ble født da. Andre ganger, f.eks om jeg leser historie ser jeg for meg hvor landene er og trekker paralleller til ting jeg vet fra før, f.eks at imperalismen påvirket 1.vk, og da husker jeg lettere hvilke land som er viktige. 

Hvis jeg skal pugge figurer tegner jeg dem veldig mange ganger og lager et system der også. F.eks er det noe som heter krebssyklusen, der det er forskjellige syrer. Da vet jeg at sitronsyre er først. Før S i alfabetet kommer R (Ravsyre). E kommer etter F (først Fumarsyre, så Eplesyre). Jeg blander ofte med eddiksyre, men kommer da på at oksaleddiksyre kommer etterpå. Resten ser jeg for meg og prøver å tenke at okei, der kommer 2 ADP og 2 P inn. Det må nødvendigvis komme ut igjen som ATP.

Dette var bare noen eksempler. Vet ikke om det var så lett å forstå, hehe. 

Det kan være hun som vil teste deg litt også, altså om du er villig til å vise henne fram for kompisene dine. Noe av det som gleder meg mest er når han jeg holder på med sier til kompisene sine at han er med meg, og bruker navn, eller at han sender snapper med meg osv. Det viser at han ikke er flau over meg og at han faktisk er interessert. Jeg vet ikke om det er flere enn meg som tenker på denne måten, men vil tro det