cosmic1981

Veldig bra skrevet!

Husker de gode gamle WOW dagene da vi raidet Molton Core, Black Wing Lair, Onyxia og andre med 40 mann. Alle måtte vite hva de skulle gjøre og med en god leder som var rolig i stemmen og sa hva som skjedde hele tiden. Det var kjempe digg følelse når sluttbossene gikk ned etter ukesvis med trening. Nå er de fleste spill 3-5 mann, og det funker ganske fint det også

Han kan kose seg med bandet sitt Og at han kom til lille Sandefjord for å holde konsert er helt rått og ikke minst unikt for oss nordmenn som fikk oppleve dette.

Så spillskaperen var rett og slett forut sin tid gitt. Han gav jo sin egen score AAAA ut av AAAAAAAAAA.

Skulle gjerne hatt konsollen i samlingen

Er flere spill som har truffet meg godt. Til og med helt tilbake til FFVII og en berømt scene, samt slutten på FFIX (uten at den er trist sådan). Men bortsett fra TLOU som traff veldig, så vil jeg også ta frem spillet GRIS. Det traff meg hardt. Det kan også være at jeg spilte dette 1 års tid etter at mamma gikk bort. Jeg liker at spill får følelsene ut av meg, og tror det er sunt. Det betyr at man engasjerer seg i historien og hendelser i spillene man også kan reflektere over i virkeligheten.