limitator_X

Jeg ser mange gode (og dårlige) argumenter både for og imot barn her. Tror ikke jeg har noe å tilføye som ikke allerede har blitt sagt, men jeg kan si dette. De som har barn kan si at de vet av erfaring sånn og sånn. Men det er deres personlige, subjektive erfaring. Folk som har levd et voksent liv uten barn, kan også si at de vet sånn og sånn av erfaring, men det er fremdeles deres personlige, subjektive erfaring. Det er ikke dermed sagt at alle andre i samme situasjon opplever de samme erfaringene. Så disse argumentene med erfaring har ikke hold for debatten.

 

Jeg personlig er en frivillig barnløs kvinne. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg aldri kommer til å få barn, men til dags dato, tillater ikke min situasjon det. Og om jeg skulle bli gravid i nærmeste fremtid, ville jeg nok tatt abort. Ja, dere kan gispe og dømme og peke finger alt dere vil, men jeg vet bare at om jeg noen gang skulle bringe et nytt liv til verden, skal jeg være sikker på at jeg er i en stabil, god økonomisk situasjon, ferdig med utdanning, og har jobb og er i et fast forhold, slik at jeg kan sikre barnet mitt den barndommen jeg ikke fikk. Nettopp det er grunnen til at jeg har disse meningene. Jeg var selv ikke planlagt, kom til verden i en allerede ødelagt familie, med en far med alkoholproblemer og en psykisk ustabil mor, og ingen av dem hadde råd til meg. Jeg husker veldig lite av min barndom, men det lille jeg husker, er ikke gode ting. Jeg tror nok det er nettopp derfor jeg husker så lite. Det unner jeg ikke et lite, forsvarsløst barn som ikke har bedt om å komme til verden.

 

Det er godt mulig at jeg fremdeles ikke ønsker barn når jeg kommet dit jeg ønsker, men jeg skal ikke si det sikkert. Det er mange andre grunner til at jeg ikke ønsker barn generelt, men disse har blitt skrevet og diskutert i tråden allerede, så er ikke noe poeng i å komme med dem. Det Jeg skrev over er den viktigste grunnen for meg til at jeg ikke ønsker barn slik som min nåværende situasjon er. Jeg respekterer at andre som har fått barn i lignende situasjoner er lykkelige med det, planlagt eller ikke, men jeg personlig ønsker det ikke. Og det må de med barn også respektere.

Veldig bra sagt! Og du har en veldig god grunn som du forteller, og det bør holde for alle.

Hva er det naturen har å by på, Limitator? Snakker du om skog og mark?

hehe det og, men mer som urter, marijuana, osv.. mye som er dokumentert at det hjelper, men det et valg man må ta selv. kan også gjøre ting værre for noen.

 

Har hatt dette problemet siden jeg var liten, og da var jeg overalt samt at foreldrene mine var veldig opptatte med at jeg skulle hele tiden være i aktivitet med svømming og hesteridning, m.m. Selv da ble jeg fort utslitt og kunne ligge i senga resten av dagen og natten. Hvis jeg skulle tatt opp noe sånt nå så hadde jeg ikke hatt mer energi til å gjøre stort annet, siden jeg sover så dårlig. Fuck me liksom. Damned if you do damned if you don't. Jeg har prøvd å gjøre alt, men da blir det bare til at jeg trener, spiser og sover, ingen vennetid, ingen familietid, ingen tid til å pleie meg selv, ingenting, og det er en veldig deprimerende og kjedelig eksistens. Jeg er ikke overvektig eller noe sånt, så det er ikke ekstra tungt fordi jeg nødvendigvis er i dårlig form. Det er tungt fordi jeg ikke har NOEN overskuddsenergi whatsoever.. jeg er så LEI

 

Anonymous poster hash: 6d52e...d3d

 

Men hva med data titting og /eller matvaner? Grunnen til at jeg spør er at det har blitt forsket på mye innen de tingene, som gjør at folk får alle slags symptomer som våkenhet, lathet, osv pga mat og stråling (TV) liksom:S Ser på en del dokumentarer for tiden:P

Men du, hvis det over ikke er relevant, hva med å prøve naturlig marijuana? (jeg bruker det ikke selv)

EDIT; Ser du skrev at du brukte antidepp også, jeg er sterkt imot alle former at tabletter og medisiner med mindre det er snakk om død eller liv, men nå er ikke jeg noen doktor, så kan ikke si hva som er rett, men jeg mener at hvis du virkelig går naturen vei og prøver ut mye rart som naturen har å by på, så kan mirakler skje, men det står mye ansvar og viljestyrke på deg selv og, å endre på vanene sine er ikke bare bare..

Håper du finner ut av det.

I dag er en skikkelig nededag. En alt-er-dritt-dag. MEH.

Men idag da? Nå er det jo helg

 

Takk for svar! Ja, jeg vet at fysisk aktivitet er bra og alt det der, og takk som forteller om det, men de alternativene er blitt prøvd. Har gått på imovane en stund (ca ett år) off and on, som de skal tas siden de er vandedannende, så jeg fikk kun en pakke med 10 stk 5 mg som skulle holde hele måneden. Og det var flott når den faktisk funket. Nå blir jeg rar og sånt og sovner inn, men jeg kan fint våkne opp 3 timer senere og så går plutselig 5 timer forbi og får IKKE SOVE IGJEN. Det er ekstremt frustrerende, og jeg kjenner at selv hvis jeg sover så sover jeg jævla dårlig. Jeg kan sove i 12 timer og så våkne og være utkjørt.

 

Jeg har egentlig takket nei til disse pillene tidligere da hun nevnte dem og sa at det var antipsykotika, legen min sa at de er ikke vanedannende (folk kan fremdeles oppleve psykisk vanedanning) og er ikke farlige. Ble fortalt at jeg kan fint ta 25-50 mg hver natt hvis jeg må, er det trygt?

 

 

Jeg fikk seoquel fordi hun har helst ikke lyst til å gi meg hard core sovepiller som er ekstremt vanedannende. Stemmer det, eller finnes det andre typer som er OK og vil hjelpe deg til å sove?

 

Anonymous poster hash: 6d52e...d3d

 

Når du sier du har prøvd alternativer som fysisk aktivitet, har du virkelig prøvd det skikkelig:P? 

Jeg bare sier det pga jeg har selv erfart hvor lett det er å tro at man prøver noe, men vanen og latheten ødelegger ofte mye.

Sier ikke at du ikke har prøvd, men sier bare at det å virkelig prøve kan gi den virkelige effekten:)

Tips fra meg:

- IKKE sitt forann TV eller PC 1t før leggetid, les en bok eller gjør noe annet, hvis du MÅ se tv eller noe, bruk svak lysstyrke og dim ned alt, slik at det føles mørkt. Lys og stråling har veldig mye å si om du skal føle deg trøtt eller ikke.

- Gjør deg selv sliten ved å gjøre hverdagsoppgaver før leggetid, eller trene hardt tidligere på dagen/jobbe hardt. Bare slit deg ut og spis korrekt så kanskje du vil bli trøtt igjen;

- Og siste, alltid legg deg når du er trøtt! Ikke drøy det, bare gå å slå av lyset og legg deg:P

Vet ikke om dette vil hjelpe deg, og jeg har ikke peiling på sovemedisin, men jeg ville bare gi deg min erfaring:) Håper du får sove godt uansett hva du gjør;)

Drømte igjen om at den viktigste personen i mitt liv døde, og nå er hele uken ødelagt. Hvis det hadde skjedd på ekte så kunne de bare gravd en grav til, for den skulle jeg da ha hvis det skulle skje.

Det er aldri kjekt å drømme om slike ting, men husk at det kun er en drøm:/ Og drømmene våre er på en måte hjernen som tuller med oss, kanskje frykten som tester deg, eller viser deg hvordan du ville ha reagert pga du bekymrer deg for mye etc..

Meg jeg er helt enig, vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg mistet den jeg bryr meg mest om, jeg hadde blitt helt lost:S

Jeg er så lei av at mamma klandrer for alt, og at hun for stolt til å si unnskyld så hun bare ignorerer meg. Jeg er så lei å stadig bli mint på at jeg egentlig ikke burde bo hjemme i en alder av 23 år. Jeg vet det. Jeg bor ikke hjemme fordi jeg vil, men fordi det ikke er noe jobb å få. Jeg kan ikke flytte ut og betale regninger på vikarjobb hvor jeg kan gå flere uker uten vakter. Hver gang foreldrene mine snakker om at det ikke er deres oppgave å fø meg, føler jeg meg så skyldig at jeg bare vil dø. Jeg vet det, jeg vet det, jeg vet det, og jeg er lei meg. Skulle ønske jeg ikke var en byrde. Skulle ønske jeg bare kunne dø.

 

Jeg lurer på om de noengang stopper og tenker over hvordan det får meg til å føle. Bryr de seg overhode.

Jeg håper da de bryr seg om deg:S Men hvis du ikke får noen jobb, start med NAV da.. Så får du vertfall penger og kan søke aktivt der imens, og da kan du kanskje klare deg alene ved å leie en billig plass, så lenge du får trygd av NAV da.

Hvis overnevnte ikke er mulig eller uinteressant, så kan du jo snakke ut med foreldrene dine... se hvordan de reagerer, om de virkelig bryr seg... hvis de ikke bryr seg og føler at du kun er en byrde,, kom deg vekk fra de, og ikke legg igjen en eneste beskjed, bare reis (til annen familie, venner, etc leie osv..) og la de lure på hvor du har gått...

 

 

Argumentene for å ta inn så mange syriske flyktninger som mulig til Norge er basert på følelser, og utsagn som ""dette er en av de aller verste humanitære krisene siden andre verdenskrig"". Samtidig dør det mange millioner  mennesker hvert eneste år på grunn av manglende legehjelp, rent drikkevann og sykdommer som det har eksistert vaksiner mot i flere tiår..

 

For ikke å nevne over 270 millioner mennesker bare i india som lever på under 10kr dagen. Vi burde vel ta inn alle dem også om man skulle kjøre slik følelsespolitikk som AP og SV gjør. Det er sikkert plass i skoger og fjell om vi bare prøver godt nok.

 

 

Vi bør heller ta de istedet for syriske flyktninger fordi de vil kreve islamsk stat ifølge roiter.  Jeg vil tro 270 millioner indere er enten hinduer, sikher eller kristne. 

 

Tenk om dette valget om å ta inn flyktinger eller ikke ble tatt av høytstående AI Roboter, som valgte beste løsning uten å påvirkes av følelser mm. Robotene hadde masse fakta forann seg og statistikk fra andre land som hadde tatt inn flyktninger fra tidligere av, med disse dataene og mye annet intelligent inni bildet, så ville Robotene mest sannsynlig valgt....? Ja si det...

Poenget mitt er at følelser og medmenneskelighet ofte (men ikke alltid) kan gå mye i veien for smarte og logiske valg når det gjelder politikk. Men samtidlig er det også viktig med følelser og medmenneskelighet, spørsmålet er bare hvor og når.

Jeg personlig vet ikke hva som er rett eller ikke, men en ting mener jeg, og det er at vi ikke burde ta inn religiøse enslige! Helst unngå alle religiøse, men unntak av noen familier som kommer ilag. Ta inn de som vi ser verdier av i fremtiden, ikke de som holder seg vekke fra nordmenn og bare går på trygd - religiøse...

 

Lurer på om flere har det som meg.

 

Når jeg er i full jobb får jeg tunge depressive perioder med mye angst. Har verken energi eller ork til å gidde å stikke ut for å være med venner i ukedagene.

Er ofte sliten på Fredagen så jeg sovner på sofaen i 5-6 tia. Føler egentlig at den eneste dagene jeg har er Lørdag - Søndag.

Ser negativt på alt og er livredd for å kaste bort et øyeblikk av min fritid, nettopp fordi jeg føler at det nesten ikke eksisterer noe fritid.

Går ofte og tenker på hvor ditt det er med jobb når jeg har fri. Sliter med store søvnproblemer når jeg er i full jobb, enten er jeg for lenge oppe, eller så får jeg bare ikke sove fordi jeg ligger å kaldsvetter i senga.

 

Når jeg er arbeidsløs/gikk på skole hadde jeg hele tiden energi til å være med venner. Disse depressive periodene jeg ellers har forsvant fullstendig.

Følte meg så god og klar i hodet, en god følelse som jeg ikke har hatt før. Hadde ikke disse bekyrmingene over meg.

 

Lurer på hva jeg evenuelt kan gjøre med dette, er ekstremt redd og lei meg for tia

Hvorfor blir jeg syk av jobben?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8bf80...646

 

Hehe, husker da jeg gikk på skole osv, var slank og hadde mye energi:P MEN, jeg var jo ung også da, vokste jo frem til jeg ble +/- 20år.

Jeg tror at livet er ganske krevende av folk i 2015 og disse nye tider, pga det stilles så mye krav, ansvar og papirarb i dag. Det stilles også mye krav av personer mtp tid de bruker på jobben, lønn, hvor sosial man er, familie bla bla u name it:/

Og vi må ikke glemme den digitale alderen vi lever it! Det gjelder PCer, spill, nettbrett og alt dill dall vi kan gjøre i dag som folk IKKE kunne før, det er jeg sikker på gjør oss (spesielt meg) latere! Og søvn..... vil ikke bynne å snakke om det en gang:P hehe, men søvn er også dødsviktig for å føle seg bra og full av energi. Grunnen til at folk sliter mer med søvn i dag skal jeg garantere at jeg har svaret på! Jeg er sikker på at sukker, pc og spill er 99% av grunnen! (eller mye festing)

Så, for å fikse disse problemene vi lever med i dag.... ja skulle gjerne hatt fasiten på det! xD

Jeg legger meg alt for seint, og jeg har sovt for lite og holdt på med dette i 2 år nå:S Helt sykt at jeg ikke har lært enda!!! Men det er så himla kjekt å sitte foran den forbaska PCen hver kveld:P Og så blir jeg jo våken når det er leggetid... :/  Jeg er trøtt etter jobb mellom kl 1600 til og med 1800, men etter det så blir jeg bare mer våken wtf..

Nei, jeg forstår hva du mener med at jobben gjør deg mer "syk", men det er nok ikke bare jobben sin grunn (selv om jeg også hater yrket mitt til tider).. Det er nok mye mer ansvar på oss selv enn det vi tror i mange tilfeller, og det er krevende... Samfunnet vi lever i nå har blitt så mye mer enn det var før, mye mer å tenke på og man skal kunne kontrollere seg selv for å ikke falle utfor, men det er nettopp det mange gjør.. faller utenfor:( Og hvis man ikke får fullføre studier eller annet osv før man får barn/familie, så blir det også et krevende ansvar oppi det hele. Må være ekstra drit om man skulle være uheldig å få en sykdom eller et ufrivillig barn midt i utdanningen:P

Nei, etter jeg snakket med ei veldig koselig dame (psykolog), så har jeg funnet ut hvordan jeg skal føle meg bra igjen, og med det hun sa til meg, pluss alt jeg har gjort selv, så kjenner jeg på meg selv at det kommer seg mer og mer:D 

Håper du finner ut hva du kan gjøre, det som har funka for meg er rett og slett å finne ut av ting som man ellers ikke tenker på Snakk med en psykolog evt, endre på livsstilen din eller stygge vaner (pc før kveld osv), finn en annen jobb eller lær deg å leve i nuet.. Når det gjelder venner osv, personlig er jeg introvert, men jeg har et par gode venner og noen festvenner;) Hvis du ikke er introvert, så regner jeg med du har mye mer lyst enn meg til å gå ut å være ofte sosial:P Da bør du bare gi deg selv tid til å fikse det som er nevt over osv, så kan du bynne å ringe dine venner når du begynner å føle deg bra og våken til det:D

Dette er jo en plass for tunge tanker, så vet ikke om det er smart å svare folk eller ikke:S Alle har tunge tanker og opplevelser i livet, noen har ekstra tunge, spesielt om man er deppa, som er et mysterium for mange der det ikke er godt å vite hvorfor man velger den veien hele tiden...

Men jeg velger å svare noen da jeg kjenner meg igjen i det, og håper det kan hjelpe liksom. Men jeg husker hvordan jeg tenkte før; jeg dreit i så mye og brydde meg ikke om noe/noen. Selv om folk prøvte å si noe eller hjelpe, så tok jeg aldri imot tips, i stedet forsvarte jeg meg selv og stod der sta som bare det.. Jeg lurer mange ganger på hvordan det var mulig for meg å være slik på den tiden jeg var deppa eller you name it (vet ikke hva jeg var), jeg var så sint og gjorde så mye dumme ting som jeg ellers aldri ville tenkt på en gang. Noen av hendelsene var nesten grusomme. Og hvis man har det tungt så gir man veldig lett F, skader seg selv og kanskje andre.

Håper folk kan komme seg ut av det.

 

Syns alt er så vanskelig. Jeg er tilbake i studiebyen og kommet såvidt i gang, men jeg legger meg og våkner hver dag med en tomhet, tristhet, føler at alt er så meningsløst. Jeg har styreverv i linjeforeningen og melder meg på diverse helgearrangement og andre arrangement i hytt og pine, men det føles så meningsløst. UKA nærmer seg snart, og det er så mange kule fester jeg gjerne skulle dratt på, men jeg har ingen å dra med. Venner som jeg pleier å invitere med på ting jeg har lyst å dra på, skal på samme arrangement. Problemet er at disse to (Jeg har egentlig ikke særlig mer enn et par venner, etter 3 år    ) skal med egne kompiser, og tenker ikke på å spør om jeg vil være med. Jeg inviterer dem alltid med om jeg tenker at de kanskje ikke har noen planer, men blir aldri spurt tilbake. Føles som om studietiden blir sløst bort med å sitte å tenke på hvor deprimert jeg er, hvor stikkende ensomheten føles. Egentlig derfor jeg prøver å dra på tur hver helg, så jeg slipper å sitte og tenke på hvor mislykket jeg er. Men når jeg drar hjemmefra, og må omgås med andre fra foreningen, så tenker jeg at ingen der liker meg noe særlig egentlig, og at de heller vil snakke med de andre som er mer interessante. Får jo ting til på skulen ganske bra, men syns ikke livet har noe særlig kvalitet og har ikke hatt det siden vgs da jeg begynte å bli ekskludert fra en vennegjeng. Føles som om jeg er en ensom ulv som vandrer rundt og observerer andres lykke. Svidde spesielt i fadderperioden når jeg ser alle de nye studentene, som jeg tipper flesteparten vil ha et bedre sosialt liv etter bare et par uker enn hva jeg har klart på 3 år.

 

 

Anonymous poster hash: de1a1...4b8

 

Fullfør studiene dine og drit i alle andre;) Etter studiene dine så starter du et nytt liv og vil mest sannsynelig treffe nye venner og folk;)

Det å starte over kan være vanskelig, og risikabelt, men kan gjøre så mye positivt^^

Aldri vær redd for å spør folk med deg, ikke tenk over så mye,, bare spør dem, men hvis du føler de later som de er venner med deg, eller at de ikke liker deg, dropp de.. Tenk på deg selv heller og sett deg selv over alle og alt, du skal være kongen/dronningen i ditt eget liv, og når du har nådd ditt mål og føler deg bra, da kan du begynne å tenke på andre ^^

Jeg er klar over det, men jeg har ikke råd til treningssenter, og jeg får meg ikke til å jogge konsekvent. Jeg har prøvd å gå lange og tunge turer hver dag, men på grunn av at jeg er livredd mye rart, har jeg ikke klart å holde meg til det. Jeg ønsker å trene på senter dersom jeg skal trene, men jeg har som sagt ikke råd til det.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

Man trenger IKKE et treningssenter for å trene, det finnes masse muligheter som er enten billigere, eller gratis;)

Nevner noen enkle treningsmetoder som er kraftige, men de krever øvelse!:

- svømming

- boksing

- jogging (jogge rett, rette sko osv, skog er best å jogge i)

- kettlebells

- strekk og muskel øvelser som planken, armhevinger, løfte seg opp og ned osv

- bruk google!!

 

Snip

Nei, men jeg er virkelig stygg. Altså, ikke normalt utseende, men ekkel. Rett og slett. Blir nesten kvalm av å se meg selv i speilet.

 

Jeg har prøvd det du foreslår. Men det har alltid endt med at det har gått galt, så har jeg prøvd på nytt, og samme visa om igjen.

 

Klar over at du bare kommer med et eksempel her, men problemet mitt er ikke at jeg spiser usunn mat. Problemet mitt er at jeg nesten ikke klarer å spise mat. Grunnen til at jeg hater kroppen min, er at i mange år levde jeg på sjokolade, chips og brus. Så jeg la på meg mye og raskt. Men nå har jeg spist veldig lite lenge, men jeg trener ikke, og da blir det til at selv om jeg tar litt og litt av, har jeg en stygg kropp likevel. Hengemage og alt det der. Jeg klarer ikke å holde meg til et normalt kosthold, fordi jeg har ødelagt matlysten min totalt. Jeg spiser kun når det kjennes ut som jeg skal svime av svakhet, eller på grunn av magesmerter. Jeg har prøvd å spise normalt, men jeg klarer det ikke.

 

Jeg setter pris på rådene, men jeg føler jeg har mistet evnen til å glede meg over ting totalt. Jeg har mistet meg selv.

 

Anonymous poster hash: d5de4...ec1

 

Hva kaller du normal mat? Hva er et normalt kosthold for deg? Det er ikke sikkert du spiser så rett som du tror, uavhenging om du er slank eller ikke.  

Men det er en ting som er så viktig å innse, ting tar tid! Så veldig lang tid, spesielt når man ønsker å heale en vond fortid/ et vondt område i ens liv. 

Jeg skal garantere deg at selv om du syns du er ekkel og stygg, så er jeg sikker på at det finnes noen som ikke syns det! Ikke alle ser etter det perfekte og normale, mange har en helt annen smak der de leter etter personer som er seg selv og som har snudd livet sitt etter mye drit, slik som de selv har. Så ikke mist helt troen du Bare bruk mye av tiden på kunnskap, så vil du finne ut så mye du ikke trodde var mulig;) Og ha litt viljestyke på gang, hør på favorittmusikken din mens du planlegger og endrer på de tyngste tingene:)

Jeg synes det er helt i orden at noen velger å ikke få barn. 

 

Instinktet til de fleste er allikevel å bringe genene sine videre, derfor er det helt ubetydelig at en liten promille enten har lavt utviklet instinkt eller motforestillinger som er sterkere.  

Verden går videre uansett, er det ikke det man sier:P Jeg er vertfall glad jeg har et bestemt valg og avslappet forhold til familie/barn. Sikkert mange som ikke klarer bestemme seg, eller som ønsker barn/familie sterkere enn andre, men de får det ikke. Samme med de som får barn ufrivillig, feks via samleie uten beskyttelse eller at den ene parten ljuger mtp piller etc.. kan jo alikevel være positivt for sistnevnte da, med mindre de ikke ønsket barn :_P

 

Verden er vertfall en underlig plass, med mye positivt og negativt, og mye vi en gang ikke vet. Jeg liker verdensrommet og tenker ofte på det, det er så tomt der oppe, men også så uendelig stort :O Uansett, håper du finner ut av noe etter trening, så wish u good luck;)

 

Er ikke så mye å finne ut av tror jeg, enten leve med det eller, vel, ikke

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

Er ikke noe å finne ut av nei, jeg liker livet slik det er, men jeg liker også å fundere på alt vi ikke vet og alt som er interessant, som naturen, solsystemet og universet, osv..

Jeg har oppdatert mitt første innlegg i tråden på første siden, kan være greit å lese det  

 

hadde en del hobbyer når jeg var ung, men holdt bare noen år før det ble kjedelig, maks.

Har drevet med ganske mye, men ingenting holder meg interessert i lengden. er ikke veldig interessert i musikk heller. føler jeg er lei det meste.

TV og data er mest for å få tiden til å gå, gidder ikke fikle og styre med dataen heller, går mest med til underholdning. en joint, tja, men ser ikke hvordan det skal løse noe ut over de timene med join.

 

skal prøve å komme meg på trening igjen i morgen, men vet det ikke hjelper men er en stund siden sist nå.

har vært sånn lenge, er ikke noe som plutselig har skjedd men gått gradvis. verden har sikkert mye kult for noen, men ikke for alle...

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

Verden er vertfall en underlig plass, med mye positivt og negativt, og mye vi en gang ikke vet. Jeg liker verdensrommet og tenker ofte på det, det er så tomt der oppe, men også så uendelig stort :O Uansett, håper du finner ut av noe etter trening, så wish u good luck;)

Jeg ser jo det at i denne tråden, så blir "unormal" musikk dømt ganske lett, bare fordi det er noe nytt og annerledes Mange mener jo at elektronisk musikk ikke er "musikk" pga det ikke er et band med instrumenter, det er noe av det dummeste jeg hører vertfall.

Men til saken, rangerer sangen over 5/10, er ikke min type musikk, men teknisk sett var sangen ok å høre på

Jeg derimot, er stort fan av elektronisk avslappende musikk:

 

- Sover lite eller alt for mye (pga lat)

varierer,m oen ganger for lite, andre ganger for mye

 

- Bare sitter inne, er lat, legger på seg, spiser usunt osv, feks bare data er ikke bra:P

legger ikke på meg, spiser ok mat, men blir en del data og tv. har faktisk gått ned en del de siste månedene, drikker aldri brus.

 

- Hvis man røyker og drikker mye

røyker ikke, drikker lite

 

- Hvis man har blitt mobbet osv, andre hendelser i familie osv

ikke siden jeg gikk på grunnskolen

 

- Mistet en man elsket/var glad i

nei

 

- Og mange flere faktorer..

aner ikke, har ikke skjedd noe spesiellt, rett og slett bare mistet lysten til alt.

 

formen er forresten ok, ikke bra men ikke dårlig, trente en god del for en stund siden, men igjen, hva er poenget er begrenset hvor mange måneder jeg gidder å tvinge meg selv til å trene. å gjøre som jeg vil, joda, er vel det som er problemet, jeg vil ikke noe.

 

men er lat ja, uten tvil

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

Det skal være lov å være lat da, det er det ikke noe gale med:)

Men, du må vell ha hatt noe du syns er gøy fra fortiden? F.eks hva elsket du å bruke tiden på da du var ung? 

Ser du skriver at du sitter en del på data og TV, samme gjør jeg, kanskje det er der du liker deg best? Eneste man trenger utenom data og tv (for å ikke bli syk og vond i kroppen) er noe mosjon/trening og et ok kosthold, sliter selv med stiv kropp til tider:P Og i noen tilfeller vil ei jente være godt å ha, evt sexleketøy xD 

Men visst du rett og slett bare har mistet lysten til alt uten videre, så er det egentlig vanskelig å si hva det er:S Men kanskje du skal prøve noe nytt? Nye venner? Ny type mind music? Om du absolutt vil, prøv en joint! Sier bare at verden kan by på mye kule ting, og rare for å si det sånn:P Liker du musikk? Prøvd å lage noe feks? Osv.. håper det hjelper;) (jeg sitter btw i fl studio og leker meg med lyder der)

 

-Snip

 

Joda, er forsåvidt enig med deg også , det er ikke om å ha et barn eller å gi videre kunnskapen ditt til ditt eget barn, man kan ha glede av å gi dette videre til andre.

 

Men , genene dine er unike og det som har gjort deg til en helt unik person og som kan kanskje arves videre gir du slipp på ved å velge å ikke ha barn , den som tror på reinkarnasjon vil jo gremmes av slikt.

 

Personlig mener jeg at vi er såpass mange individer nå at det er ikke noe problem om noen finner ut at de ikke ønsker å reprodusere seg , det vil trolig ikke by på noen krise med mindre det er de små "dumme" som reproduserer seg som kaniner mens de smarte får 1 barn per 3 smarte... Da hadde det blitt kaos om noen generasjoner

 

Hehe, ja det er veldig sant:P Håper jo at det er en balanse mellom smarte og ikke-smarte som reproduserer seg:P Men jo mer kunnskap, og jo mer selvstendighet man har, jo mer fare for at man evt. velger bort barn tror jeg. Utenom kommer jo personlige meninger inn i bildet.

Jeg står vertfall med tanken "ingen-barn" per dags dato! Men skal være ærlig å si at den tanken min kan endre seg, ting kan skje, men ser bare ikke for meg at det kan skje med de første årene.  

Jeg syns uansett at folk skal kunne velge og si hva de mener om å få barn uten å bli dømt og misforstått, det er et ganske tabu tema for mange den dagen i dag, og det som er synd

Jeg respekterer begge parter uansett, med mindre den ene parten mener de vet bedre hva jeg burde gjøre, enn meg selv. Samme går for religion i mitt syn, jeg respekterer både ateister og religiøse, så lenge de respekterer meg og ikke sier hva jeg burde tro og ikke tro! (er 95% ateist btw)

Bak alle mennesker går det en ubrudt kjede med individer som alle gjorde det viktigste for din eksistens: De fikk barn!

 

Vil du virkelig være den aller første på ditt familie-tre (din linje bakover), helt tilbake til den første amøbe som kravlet opp av ursuppen, som bryter denne linjen?

Ja, jeg tenker ikke over hva mine eldre generasjoner har håpt på. Min familie regner jeg med støtter meg, om ikke, så er ikke det mitt problem.

Men det er dermed sagt ikke sikkert jeg ikke får barn, mtp at jeg ikke har operert meg. Hvis jeg en dag ikke skulle bruke kondom, eller en feil skulle oppstå under samleie (med kondomen), så kan jo alikvel et barn oppstå. Poenget mitt i denne tråden, er at jeg ikke ønsker noe barn, men det kan alikevel skje (lite sannsynlig for min del).

Skulle det dermed skje, så tar jeg fullt ansvar for det!

 

 

Tenker stadig på hvorfor jeg skal stå opp om morgenen, hvorfor jeg skal leve en dag til, hvorfor jeg bry meg om livet. Finner aldri noen grunn, bare ett spørsmål om hvor lenge jeg skal ha det slik.

 

Merker at jeg ikke bryr meg om noen ting lengre, ingenting interesserer meg, droppet nesten årets sydentur fordi jeg ikke hadde lyst til å bli "tvingt" til å gjøre ting. Har hørt man bør gjøre ting man syntes er gøy, men ingenting er gøy, alt er ett ork og ser bare frem til å bli ferdig med ting som er "gøy"

 

Anonymous poster hash: c76dd...1d7

 

 har det skjedd noe traumatisk som førte deg dit du er nå?

 

 det var en god beskrivelse av det man kaller "tomhetsfølelse", og "gledesløshet", Er nok en depresjon. Søk hjelp.

 

Er nok ikke alle som søker hjelp da de ikke ser noe "grunn" til det... eller de føler ikke at det er vits liksom, slik jeg tenkte før. Så til deg som er anonym med problemet, siden du syns alt virker ork og ingenting er gøy, så skal jeg prøve å gi noen tips siden det virker som du vil noe, ellers hadde du ikke orket å skrive noe her?

Depresjon og annet utvikles i veldig mange tilfeller hvis man;

- Sover lite eller alt for mye (pga lat)

- Bare sitter inne, er lat, legger på seg, spiser usunt osv, feks bare data er ikke bra:P

- Hvis man røyker og drikker mye

- Hvis man har blitt mobbet osv, andre hendelser i familie osv

- Mistet en man elsket/var glad i

- Og mange flere faktorer..

Grunnen til jeg går litt rett på sak er at jeg har vært der, det å komme seg ut var ikke lett, men noe må man bare vri seg til å gjøre hvis man ønsker at man skal kunne føle noe som er gøy igjen. Jeg er sikker på at du syns noe er gøy, så lenge du er i form til det! Bare glem alt presset fra familie, venner og samfunn, og gjør akkurat det du vil! Håper du finner noe verdi ut av innlegget mitt. Jeg vet vertfall at når en kommer i form, så får en et helt annerledes syn på livet.

 

Hva er meningen med livet om man ikke får barn, skal man sitte å råtne helt alene når man blir gammel?

 

Ønsker du at vikingene skal forsvinne for alltid?

 

 

 

Siden jeg ikke fant en annen tråd om dette emnet, og jeg klarte heller ikke plassere denne tråden en annen plass, så bestemte jeg meg for å lage en som jeg plasserte her.

 

Jeg vil at denne tråden skal handle om emnet; Uten barn!

 

Deler også en link som omhandler dette emnet: http://www.singelnett.no/?catid=4&ItemID=201

 

Jeg er forresten en mann på 25år, med bolig og god inntekt.

 

Mange syns barn er viktig, mange lever for barn, men det finnes mange som ikke ønsker eller som ikke har barn, og de har et like lykkelig (om ikke mer) liv uten barn. Jeg personlig ønsker ikke barn, har satt meg skikkelig inn i tankeboksen mange ganger, har til og med meditert om tanken på barn, som kan virke positiv i noen tilfeller, men til slutt og sist blir mye mer negativ for meg og mitt liv, enn positiv.

 

Alle kan ha sine grunner, noen trenger ikke mer grunn enn at de enkelt sagt ikke har lyst på barn.

Jeg har siden jeg var ung, aldri likt tanken på barn, men jeg har ingenting imot barn heller. Jeg besøker familie av og til som har barn, spesielt onkelen min, sønnen hans er 10 år og han elsker å være med meg å fiske, bade eller game:P hehe. Men tanken om egne barn frister ikke i det hele tatt for det om.

 

Siden jeg var liten har aldri min mor eller far holdt seg i lag, og oppveksten min har bestått av ei singel mor som kunne ha flere typer i løpet av kort tid, mens far min drakk seg mer og mer mot alkoholiker.

 

I familien vår har vi også noen dårlige gener som har gitt min bror mye eksem, og allergier. Mens jeg har vært mer heldig, utenom en øresus jeg har utviklet.

 

Jeg vet ikke om nevnte over har så mye å si for at jeg ikke har lyst på barn, men kan jo ramse opp noen positive og negative effekter ved å få barn (som er mine personlige meninger):

 

Positive:

- Du får en etterkommer, du skaper liv

- Du slipper å evt bli alene når man blir gammel

- Du får noen å bli glad i som du kan jobbe for

- Kommer egentlig ikke på mer i farta...

 

Negative:

- Du blir økonomisk ansvarlig (spesielt hvis du og din partner skiller veier)  Hva så? Blir det når man kjøper microfly, båt, atv, bil, hytte og hus osv. også...

- Du får et stort ansvar! Dette er et liv du skal sørge for Det viser seg at når man får et ansvar og man mestrer det så blir man mer selvsikker og lykkeligere. Fungerer veldig godt i arbeidslivet blant annet.

- Denne verden vi lever i har veldig mye negativt som skjer her om dagene (mye positivt og da) Alt som skjer i verden kan være negativt, men det er vel ikke grunn til at man skal ønske seg bort fra denne verden?

- Hva hvis det skjer noe med planeten i fremtiden? Slik at dine etterkommere må slite seg ihjel for å overleve Hva hvis?... Ehh man kommer ikke langt som pessimist.

- Du kan risikere å få et barn som blir en vanskelig plage fordi du ikke klarte å passe på oppveksten til barnet Du kan alltids risikere noe, når man våger ut på nye ting.

- Livet blir ikke det samme som et fritt og selvstendig liv, man blir tvunget til å tenke på barnet i mange år, man kan ikke gjøre det man vil lenge Du blir mer selvstendig da du tar vare på et barn og ikke bare deg selv. Hva slags restriksjoner kommer med et barn? Er det du selv som setter restriksjonene eller barnet?

- Hvis du slår om med partneren fordi dere ikke passer sammen, så går det utover barnet Ja, det er sant. Men verden går ikke under.

- Man kan bli trist og stresset pga det er mye å tenke på (igjen mye ansvar) Deprimert er folk uansett. Tror man mindre trist og stresset når man får barn med tanke på at man tenker mindre på hva alle andre tenker fordi man har nok med å tenke på seg selv og barnet sitt.

- Man kan overføre dårlige gener fra familien til det nye barnet (diabetes, eksem og mye allergier?) Slikt skjer, men det er naturlig. Vasker du for hånd eller bor på en gård så redusere du sannsynligheten for å få allergi betraktelig. Allergi skyldes ofte av at man lever i et for sterilt miljø.

- Si at man får barn i feil tidsrom, der man studerer og ikke har inntekt... Ja okay? Man takler det som alt annet. Kanskje man har litt mindre å rutte med, aldri hørt om noen som går personlig konkurs fordi de har investert penger i barn.

- Masse rot, grining om netter, stress, krangel i forhold pga barnet ikke var planlagt, som fører til mer negativt..  Nå snakker du om et barn som ikke er planlagt. Vil man ha barn, planlegger man først...

- Hvis man har psykiske plager, så vil jeg ikke et barn hjelpe på, og man kan jo da ikke ta skikkelig ansvar for barnet Nei, et barn er tvilsomt en form for medisin. Lindrer nok ikke psykiske plager.

- Og sikkert mange flere som jeg ikke kommer på i farta..

 

 

Ser jo fort det at du kun lever for barn. Så å forklare deg hvorfor for eksempel jeg ikke ønsker barn, går ikke ann. Jeg ønsker ikke at vikingene skal forsvinne, handler om mye mer enn akkurat det... 

De punktene jeg har kommet med kan godt være dårlige, og mindre betydningsfulle, men for noen er de store nok bekymringer til at man dropper barn. Og det er bedre å unngå å få barn hvis man ikke føler man vil takle å gi barnet en god oppvekst, enn å føde barn og la de vokse opp med dårlig miljø rundt seg, som jeg ser mye av den dagen i dag.

Men selvfølgelig, vi trenger at mange lager barn, eller så forsvinner jo nordmenn. Men det er nok av de som starter familier, jeg snakker om oss (som det er mange av, men i undertall av normale familier) som ikke ønsker barn, nettopp fordi vi ikke trenger barn for å føle oss lykkelige osv, vi lever godt og lykkelig uten, og det er det mange ikke forstår, som gjerne denne tråden kan oppklare litt bedre.

Det er jo et veldig bredt tema du drar opp som griper inn i det meste, så da får du tilsvarende mye ulike vinklinger på svarene. Til off-topic å være er denne tråden svært mild i forhold til mye annet. Er det noe spesielle aspekter du ønsker å belyse og debattere ?

Når jeg tenker over det, så har du vell egentlig rett, dette temaet kan diskuteres inn i alle vinklinger. Så hvis folk mener de ikke ønsker barn pga evt dårlig fremtid, så respekterer jeg det.

Ønsker ikke noen spesielle aspekter å debattere, tenkte bare å lage en tråd der folk kan snakke om dette tema med "ingen-barn", da jeg har hørt en del om det på radio i det siste. Det er et interessant tema, der mange folk dømmer dem som ikke ønsker barn, og der mange ikke forstår hvorfor vi velger bort barn. Men som tidligere bruker sa; Debatten kan også pågå i en uendelighet pga folk er rett og slett forskjellige på dette punktet, enten lever man for barn eller ikke.

Men det er interessant og ta opp tema uansett, feks før i tiden var ikke folk så kunnskapsrike og selvstendige som de er idag, så det er mye lettere for mange idag å finne ut hva de kan og vil gjøre. Dessuten forandrer tidene seg, føler barn er mer press og stress nå, enn det gjerne var tidligere. Kanskje mange vurderer å ikke få barn rett og slett pga en økonomisk gjeldsfrykt?

Det blir vell en del offtopic her gutta, prøv å unngå det da dere kan skrive det en annen plass;) Ellers vil folk ikke gidde å lese tråden (ment for de som snakker om fremtiden og dommedag).