Dorosseru

 

Dette var en ungdomsskole i Nord Norge. Nå begynner jeg på Eikelund vgs for psykisk syke. De skal ha litt strengere regler på det når det kommer til mobbing og sånt, men det kan jo fortsatt være dårlige mennesker der..

 

Ja, men sett at noen er dårlige for deg der, du vil vel få bedre oppfølgning i forhold til å håndtere det? Vet ikke helt hvordan opplegget er der...

 

De skal ha det, men jeg er desverre en som driver med katastrofetenkning. Jeg er vant til at alt i livet går meg imot så det at ting plutselig skal gå bra klarer jeg ikke å ta innover meg. Etter å hatt skolevegring hele livet som har vært så ille at jeg har grått hver eneste hverdag gjennom ungdomsskolen så sitter den frykten veldig i.

 

Jeg vil ha utdannelse ja. Henger jo 7 år etter de andre som starter videregående. Bare gruer meg i tilfelle ingen vil like meg og at det blir sånn som på ungdomsskolen der jeg måtte gjøre gruppeprosjekter alene fordi ingen ville være med meg, eller når lærerne tvang andre til å ta meg med inn og de alle satt der og var frekke og stygge mot meg som hadde våget å trenge meg på..

 

Hva slags skole er dette? Skulle vel tro de andre var mer modne enn som dette...

 

Dette var en ungdomsskole i Nord Norge. Nå begynner jeg på Eikelund vgs for psykisk syke. De skal ha litt strengere regler på det når det kommer til mobbing og sånt, men det kan jo fortsatt være dårlige mennesker der..

 

Jeg har det, men nå er det skikkelig ille. Imorgen begynner jeg på skolen og plutselig skal jeg være omringet av folk i flere timer. Jeg gruer meg..

Ser den... du får tenke at det på tross av ubehaget er noe du vil selv, da. Hvis det er sånn... hm ja.

 

Jeg vil ha utdannelse ja. Henger jo 7 år etter de andre som starter videregående. Bare gruer meg i tilfelle ingen vil like meg og at det blir sånn som på ungdomsskolen der jeg måtte gjøre gruppeprosjekter alene fordi ingen ville være med meg, eller når lærerne tvang andre til å ta meg med inn og de alle satt der og var frekke og stygge mot meg som hadde våget å trenge meg på..

 

Trenger å drikke meg dritings. Vet det ikke er bra for noe men jeg er så leeeeeei

 

Hvorfor det?? : /

 

Har mye angst, og det å være skikkelig full er det eneste jeg synes hjelper....

 

Trenger å drikke meg dritings. Vet det ikke er bra for noe men jeg er så leeeeeei

Du har sikkert følt akkurat det samme gjennom uker da...

 

Jeg har det, men nå er det skikkelig ille. Imorgen begynner jeg på skolen og plutselig skal jeg være omringet av folk i flere timer. Jeg gruer meg..

Vet det, spilte meg halvt ihjel på Zelda men nå har jeg så mye angst at jeg ikke klarer å distrahere meg med noe spill eller film.

 

Men da burde jeg vært ute nå for å si det sånn.

 

Du burde strengt tatt vært inne.. på Gaustad... i tvangstrøye.

 

Hvorfor burde hun det?

Trenger å drikke meg dritings. Vet det ikke er bra for noe men jeg er så leeeeeei

Mener man kan være utestengt i så mye som 6 måneder, men da skal man ha vært utestengt ett par ganger.

Baaah, har så lite spennende liv at jeg ikke har noe bedre å gjøre enn å sitte og kjedespise.....

Føler meg som verdens verste angstbolle. HAr første skoledag imorgen på Gaustad og jeg er så nervøs at jeg rett og slett blir kvalm. Tenk om alt går til helvete.....

Jeg er drittlei livet nå. Jeg vil jo egentlig ikke mer.

 

Har så lyst til å kutte meg, fy faen. Har ikke vært hos psykologen på lenge og det vil enda gå tre uker før jeg kan gå dit igjen. Føler meg forlatt, siden hun skal slutte i september/oktober. Alle forlater meg før eller siden, burde faen meg ikke levd jeg. Den dagen jeg mister min samboer skal jeg endelig ta motet til meg og gjøre slutt på dette livet.

 

Kunne ruset meg på alkohol for å dempe smerten litt, men jeg blir uvel bare av lukten...

 

Jeg tror jeg trenger å grine, men ingenting kommer ut.

Du høres sånn halvveis ut som en eks-kjæreste av meg.

Ikke ta det negativt, jeg var (Og for så vidt er, selv om jeg ikke har noen kontakt) veldig glad i jenta.

Men det var noen misforståelser frem og tilbake som ødela.

Ihvertfall for min del.

(Hadde for øvrig ingen tilknytning til forrige innlegg jeg hadde, sånn, om noen skulle lure.)

 

Neida, tar det overhodet ikke negativt. Tåler å høre såppass. Jeg vet jo at psykisk syke ofte kan være vanskelige å være sammen med.

Kan skjønne det, hvis man knytter seg til dem... noe jeg ikke gjør, jeg blir bare lei av dem og vil gjerne bytte. Hm, mystisk det du sa nå... lurer på om det egentlig finnes noen jeg er glad i... men, det er jo bra med folk som har den evnen, selv om det nok blir mye vondt av det og...

Knytter meg lett til dem hvis de er hyggelige, særlig henne for hun er en engel så jeg kommer til å savne henne når hun slutter. Det er godt å ha evnen til å være glad i noen, men kanskje vondt også fordi før eller siden blir man jo bare forlatt, og da sitter man igjen med sorgen alene.

Jeg har ihvertfall drukket nå og er litt småfull. Det er deilig.

Får du ny psykolog, Dorosseru?

Håper det. :-)

Får selvsagt ny psykolog, men jeg er så lei av å alltid måtte bytte og at alle forlater meg..

 

Jeg tror jeg bare kjeder meg litt jeg...

 

Finnes sikkert online kurs i trolling.

 

Har faktisk startet ett par trolletråder på Kvinneguiden for ett halvt år tids siden, men kanskje jeg skulle meldt meg på kurs for å få finpolert trollingen min litt

 

DIDDELIDO!

 

Likewise... I guess.

 

 

Jeg tror jeg bare kjeder meg litt jeg...

Jeg får plass i kofferten min, men da må jeg krølle meg meget sammen!

 

Tuddeluuuuuuu

 

Tuddeluuu likewise.

 

DIDDELIDO!

Har så lyst til å kutte meg, fy faen. Har ikke vært hos psykologen på lenge og det vil enda gå tre uker før jeg kan gå dit igjen. Føler meg forlatt, siden hun skal slutte i september/oktober. Alle forlater meg før eller siden, burde faen meg ikke levd jeg. Den dagen jeg mister min samboer skal jeg endelig ta motet til meg og gjøre slutt på dette livet.

Kunne ruset meg på alkohol for å dempe smerten litt, men jeg blir uvel bare av lukten...

Jeg tror jeg trenger å grine, men ingenting kommer ut.

Tuddeluuuuuuu

 

Er det NAV som mener det? ISåfall er det litt tåpelig ment. Jeg vet ikke hvor mye du har utbetalt men om man prioriterer pengene sine riktig og kun bruker det på nødvendigheter er det da ikke noe problem å ha bil?

 

Nei, ikke NAV... andre folk...

 

-

 

Ligger sikkert 16 timer hver dag for tiden... møkkadager.

 

Nå trenger jeg forandring i livet mitt... men hva skal jeg gjøre?

 

Folk kan være så fordomsfulle og tåpelige. Vet hvordan det er da jeg har gått på AAP i noen år nå pga psyken, og er man psykisk syk så er man jo bare lat ifølge dem..

En forandring... jeg vet ikke så mye om din situasjon og hva du har prøvd ut. Har du f.eks prøvd terapi mot de sosiale vanskene? Har du noen hobbyer du kan drive med? Selv ligger jeg og drøvser time etter time med anime for å få tiden til å gå og jeg ikke har noe annet å gjøre.

Å tegne kan også være bra. Man trenger ikke å være kunster for å skrible ut følelsene sine på papir. Tegner ofte bilder av det jeg anser som sjelen min når jeg har det vanskelig. Består som regel av unge jenter som tar livet av seg. Andre ganger tar jeg bare fargeblyanter og kludrer hardt og fort over hele papiret i sinne.

 

Slik har jeg det også. Det er fælt..

 

Ja, men likevel så snakker de om at jeg burde hatt mindre utbetalt... er vel ikke noe rart jeg holder meg for meg selv, når det er sånne ting de mener om meg.

 

Men lurer egentlig på om jeg skal selge bilen. Fordi det er vanskelig når de ser at jeg har bil. De mener jeg ikke burde hatt råd til bil...

 

Er det NAV som mener det? ISåfall er det litt tåpelig ment. Jeg vet ikke hvor mye du har utbetalt men om man prioriterer pengene sine riktig og kun bruker det på nødvendigheter er det da ikke noe problem å ha bil?

Huff, siden dette er den deppa tråden vi har her, så velger jeg som medlem av dette forumet å skrive litt i den.

 

Jeg er redd for å prate med folk om mine problemer. Mest fordi at de ikke bryr seg, mest fordi jeg vet at de ikke kan hjelpe meg og fordi noen faktisk er glad for at jeg har slike problemer.

 

Har prøvd å løse problemene mine, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Ting har blitt verre.

 

Jeg sitter her og tenker at det hele virker meningsløst å fortsette.

 

Jeg har lyst til å begynne livet på nytt igjen. Få en frisk start. Lære av mine erfaringer. Men nå virker det som om ting har gått forbi meg. Det er for sent nå, tenker jeg.

 

Vel, det var hyggelig å skrive i denne seksjonen. Få renset tankene sine litt. Håper alle i denne tråden har funnet løsninger på sine problemet og kommet seg videre i livet.

Den følelsen har jeg selv kjent på. At folk trekker seg unna og ikke vet hvordan de skal reagere når man forteller om noe som er vanskelig. Om du har lyst så må du veldig gjerne prate med meg. JEg kan jo ikke gjøre noe annet enn å lytte, men ofte kan det være greit å få tømt det man har på hjertet til en som bryr seg

 

Hvilke ting sliter du med?

 

Sliter med å være sosial. Har endel problemer med selvbildet. Slik at jeg ender opp med å isolere meg.

 

Det er vel sånn det er per dags dato...

 

Slik har jeg det også. Det er fælt..

 

Mener du hva som hjalp meg bort fra den hverdagen? Jeg flyttet til Oslo og inn til kjæresten min. Følte meg mye friere her enn jeg gjorde på fødestedet mitt. Slapp unna angsten for å møte på gamle kjente fra skolen som hadde gjort meg vondt.

 

 

Tror jeg hadde hatt "nytte" av å flytte til en kjæreste i Oslo jeg og... er ikke så veldig deprimert for tiden, men sliter med andre ting.

 

Hvilke ting sliter du med?

:-/

 

Hva var det som hjalp?

Mener du hva som hjalp meg bort fra den hverdagen? Jeg flyttet til Oslo og inn til kjæresten min. Følte meg mye friere her enn jeg gjorde på fødestedet mitt. Slapp unna angsten for å møte på gamle kjente fra skolen som hadde gjort meg vondt.

 

Er ikke kjempebegeistret for alkohol sånn egentlig. Drikker også kun noen få ganger i året, men det er som regel i de periodene jeg er for deprimert til å være edru.

 

Tror jeg vet hva du mener. Når det er så ille at man så gjerne vil gjøre noe for å få det bedre, men når man ikke vet hva det er, eller at noe virker. Blir helt desperat. Men det er i alle fall ingen tvil om at alkohol gjør det verre.

 

Selv har jeg prøvd å "sove" meg gjennom slikt... ikke at det gjør det noe bedre heller.

 

Jeg lå og sov omtrent fra 2012-2013. Sto kun opp av sengen for å gå på do eller spise. Drømmeverdenen ble en flukt og jeg var mye lykkeligere der enn i den virkelige verden. En periode stjal jeg også min fars sterke Tramadoltabletter og lignende og overdoset på. Ble ruset og slapp av de. Savner det egentlig, men jeg vet jo at å holde på sånn med piller er dumt..