jarlemag

xyzæøå skrev (23 timer siden):

Det er vel ikke helt utenkelig at Orano krever en Non Disclosure Agreement for å diskutere tekniske detaljer med Departementet, som vil være relevant for anbudsprosessen.

De kan signere så mange NDA'er de bare vil, det er fullstendig irrelevant for om det kan eller skal gis innsyn. Man kan ikke avtale seg bort fra offentlighetsloven.

Det ser ut til at flere av kommentarene over (blant annet "Norge kan ikke utlevere anbudsdokumentene hvis Orano har valgt å hemmeligholde de") beror på manglende kjennskap til loven.

Orano kan ikke selv bestemme hva som skal hemmeligholdes. Grunnlaget for unntak fra innsyn her er taushetsplikt for "tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår." Departementet kan konsultere med Orano om hva de mener må hemmeligholdes etter denne bestemmelsen, men det er departementet som er ansvarlig for å avgjøre hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter loven.

Orano må selvfølgelig forholde seg til norsk lov, inkludert offentlighetsloven, når de gir anbud.

Lenken til brevet peker til "file:///C:/Users/Mari%20Gisvold%20Solberg/Downloads/Brev%20fra%20Bane%20NOR.pdf"...

eg har som tidligere bruker av OEP i dag prøvd den nye eInnsyn-løsningen, og jeg må dessverre si meg lite imponert over sluttbrukeropplevelsen med hensyn til (de manglende) søkemulighetene.

I OEP var det i menyen for "avansert søk" mulig, i tillegg til sakstittel/dokumenttittel, å angi

Saksnummer

Dokumentnummer

Dokumenttype

Unntaksgrunnlag

Arkivkode

Journaldato

Dokumentdato

Publiseringsdato

For sammenligning, her er søkemulighetene jeg kan se i eInnsyn:

"Datoavgrensning" (som i OEP, pluss "møte/journaldato")

Mulighet til å velge kategoriene Dokument (underkategorier: inngående, utgående, interne) og/eller Sak

Virksomhet (som i OEP)

Jeg noterer at det i søkefeltet står ""Søk i titler, saksnummer og korrespondansepartner", så det er i bredeste forstand mulighet til å "søke på saksnummer", men dette er ikke det samme som å ha mulighet til å søke bare på saksnummer/tittel/korrespondansepartner" eller en spesifikk kombinasjon av disse.

Dersom flere søkemuligheter er tilgjengelige, men ikke åpenbare/lett å finne, kan tilbakemeldingen anses å rette seg mot utforming av brukergrensesnittet/ (manglende) instruksjoner, men det ser ikke ut til å være tilfellet?

At einnsyn gir en dårligere løsning med hensyn til søk enn OEP etter at flere år og X millioner kroner er brukt på utviklingen er skuffende. Jeg håper dette dårlige førsteinntrykket kan bøtes på ved at det snart blir gjort tilgjengelig søkeverktøy minst tilsvarende det som fantes i OEP, og helst mye bedre.

Først på min liste over søkemuligheter som ikke var i OEP men som definitivt bør eksistere i eInnsyn er muligheten til å filtrere med hensyn til om fulltekst er tilgjengelig for dokumentet.

Hva med marinteknikk? Olje, fisk og skip er vel tre ting Norge kan ganske bra og sistnevnte er nødvendig for de to førstnevnte.

Det kan jeg ikke se er tilfellet ut i fra sitatene over - heller tvert i mot. Det vil si, slik jeg oppfatter det kan det tenkes at det er lovlig for utleie- og innleiebedriftene å avtale at innleiebedriften ikke kan ansette den innleide før leie-perioden er utløpt (eventuelt betale et gebyr i så tilfelle), men at det ikke vil være lovlig å avtale at det skal være noen slike begrensninger etter at leieperioden har utløpt.

En ulovlig begrensning av arbeidstakerens «rett» til å ta arbeid hos innleier, vil typisk være et forbud i arbeidsavtalen mot å ta ansettelse hos innleier, som har virkning også etter at arbeidsforholdet hos utleier er lovlig avsluttet. 

 

(min utheving).

Som vist i sitatet over, er departementets vurdering at forbudet også gjelder for begrensninger som oppstår gjennom avtaler mellom utleier og innleier.

Skripis har rett. Manpower har ganske begrenset anledning til å avtale slike ting med deg, men de har tilsvarende stor frihet til å avtale med sine kunder at kunden skal betale hvis kunden ansetter noen som har vært leid ut fra manpower tidligere. Men du finner nok ikke stort om det i din egen arbeidsavtale. 

De har vel ikke det? Jf. Lov om arbeidsmarkedstjenester § 27 (http://lovdata.no/lov/2004-12-10-76/§27):

 

 

1. Virksomhet som har leiet ut en arbeidstaker, kan ikke begrense arbeidstakerens mulighet til å ta arbeid hos innleier etter at ansettelsesforholdet hos utleier er avsluttet.

I Ot.prp. nr. 62 (2003–2004), pkt. 9.4.1, gjengis følgende sitat fra NOU 1998:15:

«Bestemmelsen om at utleievirksomheten ikke har adgang til å begrense arbeidstakerens rett til å kunne ta arbeid hos innleiefirmaet sikrer den utleide samme frihet til å velge nye arbeidsgivere som andre arbeidstakere nyter. Denne bestemmelsen er ikke ment å være til hinder for fast ansettelse av vikarer i vikarbyrået, med de gjensidige oppsigelsesfrister dette medfører. Men utleievirksomheten har ikke adgang til å binde opp arbeidstakerens rett til å begynne hos andre arbeidsgivere utover det som følger av alminnelige oppsigelsesregler.» 

 

Videre står det at

 

En ulovlig begrensning av arbeidstakerens «rett» til å ta arbeid hos innleier, vil typisk være et forbud i arbeidsavtalen mot å ta ansettelse hos innleier, som har virkning også etter at arbeidsforholdet hos utleier er lovlig avsluttet. En klausul i avtalen mellom utleier og innleier om at innleier må betale utleier noe ekstra dersom arbeidstaker ansettes hos innleier etter at «leieforholdet er avsluttet», vil etter departementets mening også innebære en slik begrensning i arbeidstakerens «rett» til å ta ansettelse hos innleier. Gebyret blir etter departementets oppfatning et hinder for arbeidstaker i å skifte arbeidsgiver, noe som i hvert fall indirekte må sies å innebære en begrensning i arbeidstakers «rett». Formålet med bestemmelsen innebærer etter departementets mening at også dette tilfellet må omfattes av bestemmelsen.

Det ble en del diskusjonspunkter her, takk for responsen så langt! Hvis noen også har noen tanker rundt hvilke kriterier som gjelder for at det kan være snakk om å "stanse/avverge en forbrytelse"; jamfør Politiloven, er det supert.

Betydningen av kriteriene "skjellig grunn til mistanke" og "sterk mistanke" vil jo også være viktige. Kan noen gi noen eksempler på forskjellen mellom de to begrepene?

Hei. Gitt et scenario der politiet kontakter en utleier og ønsker dennes bistand til å få adgang til en bolig (dvs, at utleier låser opp boligen for politiet), i hvilke tilfeller vil utleier 

a) Ha adgang/rett til å bistå politiet?

b) Ha plikt til å bistå?

Jeg antar at etter Politiloven §7 og §12, jf. §5, kan utleier pålegges å bistå hvis det er snakk om en ordensforstyrrelse, å stanse/avverge en forbrytelse, eller det er fare for noens liv eller helse.

Hva ligger dog i å stanse/avverge en forbrytelse? Må det være åpenbart at forbrytelsen finner sted, eller holder det med en sterk mistanke?

Hva med andre tilfeller, f.eks hvis politiet ønsker å ransake leiligheten? Hva må/kan utleier gjøre for å undersøke at politiets forespørsel er rettmessig? I hvilken grad kan utleier holdes ansvarlig for å ha fulgt eller etterkommet et urettmessig pålegg eller en urettmessig forespørsel?

Tastatur-snarveien er "Ctrl + D" hvis jeg ikke tar feil.

For å legge til en knapp på verktøylinjen kan du gjøre følgende (Antar at du bruker norsk versjon av Open Office writer.):

Fra menyen, velg Vis -> Verktøylinjer -> Tilpass -> Verktøylinjer (fane øverst i vinduet som dukker opp) -> Verktøylinje: Formatering (drop-down meny øverst i vinduet) -> I "kommandoer" -området, scroll ned og velg "understreking" - > klikk "legg til" på høyre side - > velg kategori "format" -> under "kommandoer", scroll ned og velg "dobbel understreking" - > klikk "legg til" -> klikk "OK". 

Du skal nå ha en knapp for "dobbel understreking"  på verktøylinjen for formatering, ved siden av knappen for enkel understeking.

Se https://forum.openoffice.org/en/forum/viewtopic.php?f=5&t=43607for tilsvarende menyvalg i engelsk versjon.

Har noen erfaring med å få rettet feil i vitnemål/utstedt nytt vitnemål pga. feil? Er det en lang prosess? I mitt tilfelle er det en feil med tittelen på masteroppgaven.

Hei. Etter første behandling i Stortinget i går, ligger det an til at den mye diskuterte bestemmelsen om generell adgang til midlertidige ansettelser i inntil 12 måneder vil bli endelig vedtatt snarlig. Den aktuelle paragrafen er

(§14: "Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:(...)")

 

• "...§14-9 f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker."

 

Lovforslaget spesifiserer også at grunnlaget for en midlertidig ansettelse skal beskrives i arbeidskontrakten. Med tanke på overnevnte bestemmelser lurer jeg på følgende:  Vil arbeidsgiver kunne gjøre en fast stilling om til en midlertidig stilling etter nye §14-9 f ved en endringsoppsigelse, eller vil det kunne regnes som en usaklig oppsigelse gitt at det ikke har forekommet noen faktiske endringer i arbeidskraftsbehovet (det vil si, det må påregnes at arbeidsbehovet fortsatt vil være der om 12 måneder)?

Kan noen gi et eksempel på en ikke-kontinuerlig funksjon med sammenhengende graf?

 

Med referanse til spørsmålet i min forrige post, har jeg lagt inn et spørsmål med mitt forslag til løsning på Stack Exchange: http://math.stackexchange.com/questions/1190848/finding-the-minimum-sample-size-of-an-opinion-poll

 

Hvis noen kan ta en titt og si om de er enige er det supert.

Det ser eksemplarisk ut.

 

Takk! Da tror jeg endelig jeg har klart å overbevise meg om at det er riktig også.

 

Har prøvd substitusjon uten å lykke. Er substitusjon den riktige "formelen" for å løse integralet?

Jeg kjørte uttrykket gjennom Wolfram Alpha. Du kan ta en titt på resultatet her

Med referanse til spørsmålet i min forrige post, har jeg lagt inn et spørsmål med mitt forslag til løsning på Stack Exchange: http://math.stackexchange.com/questions/1190848/finding-the-minimum-sample-size-of-an-opinion-poll

Hvis noen kan ta en titt og si om de er enige er det supert.

Hei. Jeg fyrer av et skudd i natten: Er det noen som har boken Sigma S2 og kan sende meg/poste et bilde av fasiten for opg. C5.101. (hypotestetest, politisk meningsmåling). Jeg har ikke tilgang til boken akkurat nå og vil gjerne kontrollere svaret mitt.

Redigert:

Oppgaven lyder som følger: "Ved et valg stemte 28% på AP. Et år etter valget viste en spørreundersøkelse at 30% nå ville stemme Ap. Hvor mange må minst ha vært med i spørreundersøkelsen for at vi skal konkludere med at oppslutningen om Ap har økt ut fra et signifikansnivå på 5%?"

Jeg behandlet spørreundersøkelsen som et binomisk forsøk (Ap eller ikke Ap) tilnærmet ved en normalfordeling, og kom fram til n >1373. Kan noen bekrefte/avkrefte det?

Takk til dere begge!

Jeg har nå mottatt følgende svar:

"Vi er forsiktige med å gi fra oss søknader, derfor tilbyr vi å komme og se søknadene her. Siden du bor i Oslo, ser vi at det ikke er hensiktsmessig for deg å komme hit og se søknadene.

Vi vil gjøre oppmerksom på at det er partsoffentlighet som ligger bak innsynet og de dokumentene du nå får innsyn i, er kun beregnet på deg som part i saken. Du har ikke har anledning til å bringe dette videre.

Vi sender dokumentene i posten."

Så det løste seg!

Jeg har ikke tenkt å dele det jeg mottar med noen andre, men av ren nysgjerrighet: Stemmer det siste utsagnet? Hva er hjemmelen for det, i så fall?

Godt å vite. Takk for oppklaringen! Får håpe det ikke trenger gå så langt, men hvis det er som du sier at forskjellige etater/organer tolker den samme bestemmelsen helt forskjellig så virker jo det ganske tåpelig, og det hadde vært fint å få en avklaring fra høyere hold, uansett hva de sier.

Fikk mye det samme svaret fra Tekna sin advokat:

"Hei, etter ordlyden i loven gis det rett til å gjøre seg kjent med dokumentene, men angir ikke noe om hvordan du har rett til å gjøre deg kjent med dokumentene. men det vanligste er at man gis innsyn ved at man får kopi av dokumentene, jeg kan ikke se at de kan kreve at du skal møte opp for å se søknadene, det kan jo fort gjøre innsynsretten illusorisk. Vis til fv § 20 og be om en tilbakemelding."

Skal gjøre det, så får vi se om de kan redegjøre nærmere for hva slags vurderinger som ligger i bunn.

Arbeidsgiveren er for øvrig et universitet. Blir det da utdanningsdirektoratet eventuelle henvendelser videre bør gå til?

Takk for svaret, Krikkert. Ryddig og informativt! Jeg kom på at jeg har tilgang til juridisk rådgivning gjennom en fagforening, så jeg har sendt spørsmålet dit også. Jeg kommer tilbake med svaret derfra hvis jeg får et.

I forbindelse med at jeg har søkt på en stilling i det offentlige har jeg bedt om innsyn i søknadene til de innstilte til stillingene, jamfør offentlighetsforskriften forvaltningslovforskriftens §17. Jeg fikk til svar "Vi sender ikke fra oss søknader, men du kan komme hit og se dem." Er dette holdbart?

Edit: Spørsmålet kan presiseres som: Innebærer uttrykket "rett til å gjøre seg kjent med" i forvaltningslovforskriften (http://lovdata.no/forskrift/2006-12-15-1456/§17)at man har rett til å få oversendt kopi av de aktuelle dokumentene, eller kun at man har rett til å gjøre seg kjent med de ved gjennomlesing ved oppmøte?

Det er betryggende. Takk for svarene.