osveen

Tror den forholdsvis lave representasjonsgraden til dels skyldes at Norge er det eneste av CERNs medlemsland som har en kjøpekraft tilsvarende Sveits, hvilket gjør at kompensasjonspakkene i seg selv ikke lokker like mye som for en person fra Italia, Spania, Hellas eller Romania. Og selvfølgelig som Ingvild sier, at folk tror alt handler om fysikk, siden det er det som skrives mest om. Det hadde selvfølgelig vært kult med flere nordmenn, men folk får nå gjøre som de vil

Burde ikkje vi også ha lastebilar med missil, i staden for kryssarskip utanfor kysten vår? Dei viktigaste forsvarsinstallasjonane vi treng i dag på grunn av Russland er luftvern i Finnmark.

 

Vi er jo allerede ganske godt utrustet med NASAMS, som kan utplasseres etter behov for å dekke det du etterlyser. Landbasert sjøforsvar, derimot, er nok ikke like effektivt i Norge som f.eks. i Polen. Tror alle som har kjørt bil langs kysten i nordnorge eller på vestlandet forstår hvorfor.

"Du får værtetting (IP52)." - Kanskje verdt å nevne at IP52 betyr beskyttet mot støv (ikke støvtett) og tåler vanndrypp i 15 graders vinkel (ikke sprutsikker og absolutt ikke vanntett). Dette er vel omtrent den laveste klassen man fortsatt kan kalle en form for værbeskyttelse.

Utrolig at ikke noen har kommet med en unskyldning for hvorfor vi ikke kan gjøre det samme i Norge ennå.

Kunne f.eks. kjøpt 900 elektriske bybusser istedenfor å skifte navn fra NSB til Vy...

https://www.alibaba.com/product-detail/8-1-m-New-Energy-Pure_60838272695.html?spm=a2700.7724838.2017115.17.29b84014oKa0bD&s=p

Nå er jo ikke Komfort-vognene noe mer komfortable enn de vanlige, så den kaffekoppen til 100 kr kan de godt få beholde...

Hvor sarbær er datasysteme ombord for hacking?

 

Styrings- og alarmsystemer kommuniserer normalt over (dobbel) CAN-bus, og jeg ser ingen umiddelbar mulighet for å kunne overkjøre disse signalene fra en LAN-tilkoblet enhet.

Vil tørre å påstå at de er så hacker-sikre som det er hensiktsmessig å gjøre dem.

Det er jo ingen nyhet at uansvarlig bruk av naturressurser fører til problemer. Uansett hva som er grunnen til avskoging, er det et stort problem som må bekjempes.

Disse ensidige angrepene på palmeolje støtter jeg imidlertid ikke. Man kan ikke overse at det er den planten som gir mest olje pr. hektar dyrket mark, og den nest mest effektive kilden til olje etter alger.

Hvis vi virkelig ønsker mindre miljøskadelig biodrivstoff, bør vi ikke forby palmeolje. Vi må heller få på plass effektive reguleringer på verdensbasis som forbyr avskoging, og som overvåker, oppdager, stopper og straffer denne uforsvarlige praksisen umiddelbart.