D.S.

La oss si at ett treningssenter har 500 medlemmer og du har 1 medlemskap.

 

Hvem anser du det som mest sannsynlig at har oppfølgningsansvar og kontroll over sitt eget medlemskap?

Tja. Det er de som har det som jobb, og lettere å lage rutiner når man forholder seg til flere. En liten notis når man har satt i gang et medlemsskap, hvor vanskelig, med dagens teknologi. Men whatever.

Frosset medlemsskap - jeg hadde ikke bindingstid lenger, jeg regner med at fordelen for meg bare var at hvis jeg skulle begynne igjen ville jeg slippe å melde meg opp for et helt år igjen.

Det hele ble litt dårlig forklart tror jeg - jeg ville si opp, men av en eller annen grunn var det 'så vanskelig over telefonen', men 'hei, jeg kan fryse medlemsskapet for deg'. Meg: ææh, høres stress ut, jeg er ikke så veldig organisert, kommer til å glemme', han: 'null ulemper forbundet med det, bare noe vi gjør for å være greie mot old timers'. What the heck, hvis alt skal være så jævlig vanskelig får jeg bare ta det. Eller hvem vet hvordan samtalen gikk, det er mer enn et halvt år siden.

Lite senter som ellers virka avslappa og greie, jeg var vel naiv da.

Jeg var ikke aldeles klar over at de var mine 'kreditorer' lenger. Var en litt slumsete, muntlig avtale. Hvis man aktiverer et medlemsskap etter et halvt år, skulle tro man hadde noen rutiner med å varsle. Og at man har litt i bakhodet at folk kan ha glemt og flyttet. Og som sagt, det finnes telefon.

Heisann.

Beklager hvis dette er gærnt sted, flytt hvis.

Men er det noen som tror/vet om det går an å sende sms med betalingsinfo og 'tilbakestille' datoen slik at det ser ut som man fikk varsel i bedre tid enn egentlig?

Ellers lurer jeg på. Jeg hadde 'frosset' medlemskap på et treningssenter. Fikk ikke så innmari god forklaring på hva det gikk ut på, trodde jeg kanskje var utmeldt. Når medlemsskapet ble aktivert igjen (uten at noe hint kom frem til meg) har jeg tydeligvis fått regninger til et sted jeg bodde før, deretter fikk jeg purring på sms, ganske rett etterpå fikk jeg inkasso. Har betalt regningene mine til treningssenteret og meldt meg ut, men har tydeligvis noe purregebyr utestående med inkassobyrået. Jeg regnet med at treningssenteret ville ta seg av det fordi det ikke akkurat er klart min skyld at jeg ikke fikk betalt i tide. Dessuten syntes jeg at jeg var litt grei som betalte jeg for en mnd der jeg ikke hadde vært klar over at jeg kunne trene. Det irriterer meg at jeg må forholde meg til inkassobyrået, og at jeg må betale purregebyr. Synes senteret har vært slappe med å informere, og å prøve å komme i kontakt med meg, og for ivrige på å overlate det til inkasso. Kunne bare tatt en tlf liksom?

Her kommer tipset:

 

Si opp og finn deg et annet sted å bo. Det virker ikke som du vil være noe tjent på å utfordre dette mennesket.

åh, følg med da.

Selvtillit er ikke alltid sexy. Noen ville kledd mer ydmykhet. Ganske irriterende når folk som skårer lavt på andre av mine normative standarder går rundt som om ingenting er galt med dem.

Jeg har også prøvd å finne ut hva problemet er.

Hvis det er slik at du i utgangspunktet mente du hadde ordnet deg et lån du ikke trengte å betale tilbake, men så hopper kausjonisten ubedt inn og sørger for at du holder deg på den smale sti, med penger som du ellers ville fått for deg selv.

Da kan jeg kanskje skjønne at du stiller spørsmål ved om loven godtar innblanding fra en privatperson i dine private schemes. Det burde være en sak mellom deg og långiver og loven.

(Selv om det er så dårlig stemning mellom dere at han heller ville brukt alle pengene på sukkerspinn enn å overlate noe til deg, så ville dette gå ut over mer verdsatte arvinger. Siden man ikke kan testamentere akkurat som man vil. Så kanskje du har kontroll på situasjonen selv om dere har etiske uenigheter.)

Men jeg kan ikke tenke meg at det er slik kausjonering foregår? Helt over hodet på deg.

Men da ser jeg ikke saken. Da er det jo ikke snakk om utimelig innblanding, da godtok du selv at sikkerhet i arven var en forutsetning for lånet.

Hilsen for mye fritid.

Folk her forstår ikke hvor vanskelig situasjonen er,dere får det til å høres ut som; Fuck your parents. For en kultur som er blant pakistanere er dette vanskelig,vi sender ikke foreldre på gamlehjem, vi driter ikke i familien og lever våre egne liv. sier ikke at alle nordmenn er sånn,men folk får ting til å høres så enkelt ut.........

 

Det virker som om ingen forstår vanskeligheten av situasjonen. Nordmenn har det lettere fordi de driter i hvem unga er med fordi det ikke angår dem,mens pakkiser er mer opptatt av at personen skal bli en del av familien.

 

Igjen,generalizerer ikke

 

Ugh. Dette er RÆVA!

Men altså. Hvis du er veldig opptatt av at foreldrene dine ikke skal på gamlehjem, så kan du kanskje ta vare på dem selv. Ikke så innmari mye å sette seg på sin høye hest for overfor nordmenn, hvis planen er å overlate det til kona di.

Hei, jeg har ikke lest hele tråden, men litt, og fikk en tanke.

Hvis du fikk en relasjon til ham, tenk om du i hans hode ville endt opp i samme kategori som moren hans? Hun virket også som hun var uinteressert i idéene hans og overbærende i forhold til usosiale trekk og vaner, 'kjærlig' og føyelig uansett. Og glad for at han ikke var elskelig for andre.