Visn!ngsnavn

Det var spørsmålet mitt, kan jeg få matematikk R1 hvis jeg tar ikt-servicefag eller data og elektronikk på vgs2 og påbygging til generell studiekompetanse på vgs3? Eller må jeg ta 3-årig elektrofag/data og elektronikk med studiekompetanse for å få R1?

Det er avhengig av skolen du går på. Noen VGS tilbyr T1, og videre R1/R2 for de som går yrkesfag, mens andre skolen gjør ikke det. Da jeg gikk yrkesfag hadde ikke skolen mulighet til å tilby disse fagene til oss, men andre jeg møtte på samme alder som gikk på andre skolen fikk tilbud om dette.

Hvis målet ditt er å bli programmerer, så vil jeg tro, uten å påstå, at den "mest naturlige veien" vil være å gå stud. spes. med realfag. Noen skolen tilbyr også fag i programmering, IT1 og IT2.

Når det er sagt, så blir du ikke låst inn i noe hjørne selv om du måtte ønske å heller å yrkesfag på VGS. For enkelthets skyld burde du jo selvfølgelig sjekke om skolen kan tilby deg de fagene du trenger for å nå opptakskravene på høyskolen/universitetet du ønsker å gå på. Dersom skolen ikke kan tilby dette (minimum R1), så er det ingen bomtur det heller. Du kan ta påbygg, og ta opp fagene du trenger på siden.

Eventuelt kan du gå forkurs ingeniør etter fullført VG2 yrkesfag. Da får du kompetanse tilsvarende R1/R1 og Fysikk 1.

Forkurs ingeniør tar 1 år dersom du har minimum fullført VG2 yrkesfag, evt. kan du ta det på et halvt år dersom du har studiekompetanse, men mangler kravene i fysikk og matematikk.

Merk: Dersom du går forkurs uten å også ha studiekompetanse, har du kun godkjent opptaksgrunnlag til "teknologiske fag", som ingeniørfag. Du bør sjekke ut presist hva som ligger i denne betegnelsen, før du gjør det opp et valg.

Se forøvrig http://www.forkurset.no/.

Hei.

Jeg har også fagbrev, men valgte å gå videre på høyere utdanning. Jeg hadde først tenkt å gå Y-veien, men valget falt på forkurs for ingeniør ved NTNU Trondheim. Jeg angrer ikke ett sekund (har riktignok ikke noe sammenlikningsgrunnlag ifht. Y-veien). Forkurset var rett og slett råbra; fantastiske forelesere, bra opplegg, og følte at jeg fikk et stort utbytte av kurset.

Overgangen fra jobb til studielivet gikk greit, men jeg måtte jobbe mye hardere på forkurs enn jeg måtte på jobb. Spesielt etter at jeg tok sikte på sivilingeniørutdanning ved NTNU, og måtte få minimum AABB i karakterer, ble det mye jobb. Men hvis du tenker å ta en utdanning uten alt for høyt snitt, og er noe anlagt for skole og realfag, så trenger det ikke å bli like slitsomt.

Fra yrkesfagutdanningen hadde jeg bare matematikk 1P. Det gikk helt greit, da forkurset begynte helt grunnleggende. Men progresjonen i pensumet går fort, så man må henge med!

En tidligere kollega gikk derimot for Y-veien ved UiS, og han var veldig fornøyd med det.

Utover det er det gull å ha fagbrev når du går høyere utdanning, spesielt hvis du går en utdanning som er relevant til fagbrevet ditt. Da er det en del ting man lærer om som man allerede kan praktisk, så det er bare å hekte på teorien

Lykke til med studievalg!

Hei.

Jeg skal fjerne en Windowsinstallasjon fra en annen harddisk, da jeg har gått over til SSD og installert et nytt system her.

Spørsmålet er rimelig konkret. I msconfig, hvis jeg velger det tidligere systemet under Boot-tabben og velger "Delete"; stemmer det at det kun er boot option som slettes fra Windows Boot Manager?

Ønsker altså ikke å slette noe fra den tidligere installasjonen, bare fjerne den slik at den booter direkte til den nye installasjonen.

Har søkt litt rundt, og finner litt tvetydigheter i ymse forumer, og andre fikse løsninger som å sette wait time til 0 s. Ønsket derfor å forhøre meg her før jeg gjør noe dumt.

På forhånd takk for hjelpen!

Enig med Salvesen. her. Husk at på eksamen testes det om læringsmålene i det aktuelle faget er nådd. Det viser man ved å anvende relevant pensumstoff.

Mitt heteste tips er å regne alle (evt. alle anbefalte) oppgaver i boka. Deretter begynner man med eksamenssett, og sørger for å forstå alle oppgaver og alt man gjør. Det gir toppkarakterer hver gang.

Du kan prøve selv først og legge det ut, så kan du få kommentarer på det. Det er ingen som kommer til å gjøre oppgaven for deg.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med læreren din, evt. studieadministrajsonen på skolen din for å sikre at du får helt korrekt informasjon vedrørende dette.

PyCharm fra JetBrains, som Enthroner over her nevner, bruker jeg selv. De har en gratis community-utgave.

Hvis du velger PyCharm, kommer du i gang som følgende;

1. Installer nyeste Python (som du allerede har).
   Du kan nå prøve å skrive enkel kode i IDLE (bare søk på IDLE i startmeyen (Windows)). Prøv f. eks. å skrive "print(5)", så skal du få tilbake "5" med blå skrift under.
2. Last ned og installer PyCharm. Jeg tror programmet automatisk skal finne Python-interpreteren automatisk dersom du gjorde steg 1 før steg 2. Dersom den ikke finner den selv, må du skrive den inn.
   
   Velg interpreter i PyCharm: Gå på Run -> Edit Configurations og du vil se en rullgardinmeny, hvor du må sette inn interpreteren. Denne følger med Python som du installerte i steg 1. Default sti tror jeg er "C:\Python36\python.exe".

Da er du egentlig klar. Lag et nytt prosjekt, og add en ny Python-fil.

Prøv å kopiere inn koden jeg skrev i innlegget over, og sjekk om det virker (den gjør ikke noe mer enn å printe ut det tallet du skriver inn, hvis tallet ligger i riktig område).

Så gjelder det å komme igang med selve kodingen. Sjekk gjerne ut en app som heter "Learn Python" fra SoloLearn, så kommer du raskt igang med den enkleste syntaksen osv. Ellers så har jeg nå lagt til link til NTNU's øvingsopplegg i Python, som er svært relevant til det du ønsker å lage. Der ligger det ute oppgaver, veiledninger samt løsningsforslag.

Det neste steget vil være å lage en funksjon eller et eller annet opplegg som tar tallene som kommer fra inputNumber() og putte de i en liste. Det finnes automatiske funksjoner for å sortere lister i f. eks. stigende rekkefølge. Videre trenger du en funksjon for å finne de de mest frekvente tallene, og sette disse i en ny liste.

Du trenger også funksjoner for å skrive listene inn i en fil slik at tallene blir lagret, samt å hente frem denne filen igjen. Det er ikke så alt for vanskelig. Bare spør her i tråden når du nærmer deg. Men uansett trenger du å ha grunnfunksjonaliteten på plass før du trenger å tenke på filbehandling.

Du må egentlig bare starte et sted. Finn et språk som passer. Python kan være et språk som kan egne seg for denne oppgaven. Det du beskriver av funksjonalitet er også mulig å gjennomføre med relativt begrenset Python-kunnskap, da det hele baserer seg på enkel større enn > og mindre enn < logikk.

Så må du bare bryte ned programmet i små biter, kalt funksjoner, som gjør en ting hver.

I IT Grunnkurs faget til NTNU finnes det en del øvingsoppgaver offentlig tilgjengelig. Du vil ganske tidlig se at oppgavene som ligger der er svært relevante til den funksjonaliteten du beskriver.

Jeg har laget første bit i programmet ditt for deg.

def inputNumber():
    while True:                                         # while-løkken vil kjøre helt til et tall kommer på riktig format
        num = int(input("Skriv inn et tall [1-50]: "))  # Her tar vi input via konsoll og konverterer til int
        if (num < 1) or (num > 50):                     # Sjekker at tallet ligger innenfor riktig område
            print("Input utenfor definert område")
        else:
            return num                                  # her returneres input

def main():
    num = inputNumber()                                 # det som ble returnert over, havner i num her
    print(num)                                          # printer ut num bare for å se alt alt fungerte

    return

main()

Lykke til!

Edit: La til en link jeg glemte.

Hei! Jeg leste noe om dette på NTNU sine nettsider for en stund siden, hvor nettopp denne problematikken ble tatt opp. De linker til denne siden https://www.ntnu.no/international/studentweb/recommendations.html, som jeg mener er en "Letter of Recommendation" "guide" skrevet av Stanford University. Håper det er til nytte.

For å svare helt konkret på ett av delspørsmålene dine her:

Ja, du kan begynne rett på forkurs etter VG2 yrkesfag. Da snakker jeg om ettårig forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning, som du blant annet kan lese mer om her (NTNU sine sider).

Dette forkurset, gjerne betegnet "fullt forkurs", gir deg rett til å søke på høyere utdanning innenfor teknologiemner. Du vil da normalt søke opptak på ordinær kvote, og kun de fire karakterene du får på forkurset blir brukt på opptaket. For noen bachlorstudier kan man også søke på en egen "forkurskvote", som kan gi et litt lavere snitt for å komme inn.

På fullt forkurs har du fire fag,

• Matematikk
• Fysikk
• Kommunikasjon og norsk
• Teknologi og samfunn

Matematikken starter fra det helt grunnleggende, med elementær aritmetikk og algebra. Deretter beveger pensumet seg gjennom T, R1 og R2 matematikk fra stud. spes., men det dekker ikke fullt ut absolutt alle emnene. Det foreleses 1-2 delkapitler daglig. Det betyr at man må stå på og ikke henge bak, men så lenge man gjør det man skal hver dag går det bra. Du kan se en oversikt over kapitlene her (Cappelen sine sider).

Fysikken er i stor grad basert på fysikk 1, med enkelte elementer av fysikk 2, samt at de går litt videre på noen emner som er mer "ingeniørrelevante". F. eks. er ikke astrofysikk og kvantefysikk en del av fysikk på forkurs.

Kommunikasjon og norsk skal være en "mer ingeniørrelevant norskundervisning", som fokuserer en del på møteteknikk, kommunikasjon, argumentasjon o.l. Det er også elementer temaer som språkhistorie, litteraturhistorie o.l., men i mindre grad enn på studiespesialisering på videregående.

Teknologi og samfunn handler om hvordan teknologien påvirker samfunnet, hvordan samfunnet påvirker teknologien, filosofi, vitenskapelig metode osv. I tillegg er det en del mer standard "samfunnsfagtemaer" som politikk, hvordan landet styres osv.

Fullt forkurs på NTNU er et relativt arbeidskrevende studium, dog en del mindre arbeidskrevende enn de faktiske ingeniørstudiene du skal begynne på i etterkant. 

Jeg gikk selv forkurs på NTNU, og kan bekrefte at de har fantastiske forelesere, som engasjerer i alle fag. Det er god undervisning og oppfølging. Det er en del prøver og innleveringer som gjør at du hele tiden har oversikt over hvordan du ligger an. I løpet av året har du to prøveeksamener i alle fag (dvs. 8 tilsammen) som gjennomføres helt som en ekte eksamen, slik at man skal være godt forberedt til en kanskje noe uvant eksamenssituasjon. Du blir ikke karaktervurdert underveis, det er kun eksamen som teller.

Når det er sagt er jeg enig med smarties1 over her. Hvis du synes VG2 stud. spes. er vanskelig, så må du ikke tro at forkurs og ingeniørstudier vil bli så mye lettere. Det kan være lurt å gå yrkesfag og ta fagbrev. Om noen år når du er ferdig med det, er du kanskje mer klar for å gå løs på hardere og mer teoretiske studier innen høyere utdanning.

Jeg har selv gått yrkesfag, tatt fagbrev, gått forkurs, og studerer nå til sivilingeniør på NTNU. I noen fag har jeg god fordel av dette, da fagbrevet mitt i tillegg er relevant til studiet, noe som gjør at jeg veldig lett kan knytte teorien vi lærer nå til det praktiske jeg drev med før. Mens i andre fag tror jeg det hadde vært en fordel å ha gått stud. spes., fordi de har mye mer mengdetrening i løsing av oppgaver, spesielt innenfor matematikk. Dette merket jeg mest til helt i begynnelsen av studiet.

Har ikke erfaring med nettbasert kurs, men gikk ifjor forkurs ingeniør på NTNU Trondheim. Det var fantastisk bra, dyktige forelesere og god oppfølging. Vi hadde mer eller mindre obligatoriske "prøver" ca hver uke, samt innleveringer, noe jeg vet at forkurset på NTNU bruker mer av enn enkelte av de andre skolene som også tilbyr forkurs. Men ingen fare; det hjelper deg bare til å bli bedre!

Nå studerer jeg siv.ing. på NTNU, og føler jeg at kom hit godt forberedt etter forkurset. Stortrives

Du har jo hatt pensumet i hele år, så da trenger du bare å lese på de emnene du er usikker på. Ellers er helheten viktig.

PCSchematic Automation, gratis skoleversjon. Kan hende skolen må skaffe innstallasjonsfilene.

Leste gjennom posten min igjen, og ser nå at den ble litt rotete og uoversiktlig. Prøver igjen:

Jeg skal sammenlikne en målt verdi mot en verdi jeg selv setter inn, og lage en av/på regulering.

Verdien jeg skal sammenlikne mot ønsker jeg å velge på skjermen.

Fordi jeg skal ha flere verdier, så passer det seg dårlig å bruke potmeter. Jeg skal undersøke mulighet for å velge verdien med digitale input slik arne22 beskriver.

Logo har også innebygd webserver og en app som kan kobles til, og finner en blokk som heter "Network analog input". Skal sjekke om jeg kan bruke denne, isåfall kan jeg bare legge inn verdiene med telefonen.

Hva du jobber som: Automatiker

Hvor gammel du er: 21 år

Hva du tjener du i timen/månedslønn: 36500 mnd

Hvor mye betaler du i skatt? Tab 7120

Utdanning: Fagbrev

.Goder: Forsikringer, opptjening bonuspoeng ved reise, div rabatter på trening og detaljhandel, hytter/leiligheter innenlands og utenlands, 30 kvm prosjektrom delt med en person (!!!).

Hei.

Dette er riktignok ikke et skoleprosjekt, men jeg vet vi har noen automasjonsfolk som følger med i denne kategorien, så poster her.

Jeg jobber vanligvis med Step 7, men har nå begitt meg over på et lite privat prosjekt som involverer bruk av en Logo 8, den nye serien til Siemens.

Jeg valgte denne plattformen da jeg ble noe kjent med LOGO gjennom skolen. I tillegg har jeg software og alt som trengs bak. Jeg var også ute etter en liten kompakt PLS med analoge innganger.

Oppgavebeskrivelse:

Jeg ønsker å måle en temperatur, og sammenlikne denne verdien mot en verdi i programmet (med en Analog Comperator). Tenkte dette skulle være en easy job, men støtte på et lite problem jeg ikke trodde ville oppstå: Hvordan i all verden kan jeg skrive en analog verdi via feks det integrerte displayet på LOGO modulen (evt fra et LOGO display) slik at jeg får brukt dette som et sammenlikningsgrunnlag i programmet?

Jeg har nå lest opp og ned i hjelpefilene i Logo Soft Comfort og lett litt rundt på nettet. Det virker nesten som at det ikke er mulig. Jeg kan heller ikke finne noen åpenbare funksjoner i Logo Soft kan hjelpe meg med dette.

Jeg er åpen for å bruke andre PLS systemer, men det er avgjørende at det ligger i det nedre prissjiktet.

Spec:

Minimum 2 DI, 1 AI, 2 DO.

Må kunne lage en form for sekvensstyring med timerfunksjoner. Timertid må jeg også kunne endre fra display.

Anyone? På forhånd takk.

Hvis det dreier seg om et elektrisk anlegg på en "maskin" eller et automatisert anlegg, eller ombord på et skip så er det helt andre formelle regler som gjelder. (Men de bakenforliggende tekniske prinsipper er nok mye de samme, eller i alle fall "tilsvarende")

Stemmer, eksempler på disse kan være "Maskindirektivet" NEK EN 60204-1 eller "Tavlenormen" NEK EN 61439.

I tillegg kommer tilleggsnormer for hvor anleggene befinner seg, feks anlegg i eksplosjonsfarlig område som reguleres av NEK 420.

Også kommer det en haug andre, det spørs hvor omfattende skoleoppgaven skal være. Litt irrelevant i forhold til "bygging av elektriske anlegg", men det fins jo normer som regulerer hvordan forskjellig elektrisk utstyr som skal brukes i de forskjellige systemene skal være. Eksempler på dette kan være normer som sier noe om hvordan sikkerhetstransformatorer som skal brukes i SELV/PELV kretser skal være laget, eller hvordan elektromekanisk bryteutstyr skal være utført (mener dette er regulert i IEC 60947-2).

Du trenger sannsynligvis ikke henge deg opp i siste avsnittet der, men det er jo greit å ha et forhold til det og vite at det er normer som regulerer stort sett alle aspekter vedr de forskjellige elementene i en installasjon.

Lite spørsmål til arne22 (eller andre):

Det er vel FEL som er forskriften bak disse andre normene også? Altså at f. eks. Maskindirektivet veileder til hvordan du skal oppfylle kravene i FEL.

Bytt ut brytersymbolene dine med slike som du ser her http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b6/Ladder_1.PNG.

"NOT" kan brukes på en input om du i ditt program lager med et NC brytersymbol.

"IN" symbolet kan du erstatte med NO bryterne dine.
"OUT" er outputten, denne bytter du ut med alt du har under "Coil".

Ja, veldig kort og simpelt forklart så kan du si at et network er *alle kriterier for at denne output skal settes høy*. Når det er gjort, og du skal lage en ny funksjon i programmet, eller et nytt steg i en sekvensstyring, så begynner du på et nytt network.

I tillegg til LAD diagram må du ha med I/O liste. På I/O-lista (Input/Output) skal du skrive hvilket utstyr fra anlegget som kobles på hvilke innganger og utganger på PLS. Feks:

S1          I0.0          Pallestopper fotocelle S1

S2          I0.1          Pallestopperfotocelle S2

Q1         Q0.0        Kontaktor for kjøring av samlebånd

Her er det til venstre symbolnavnet på komponenten, i midten er det adressen på PLS og til høyre en kommentar.

Og husk å skriv gode kommentarer i programmet ditt slik at både du selv og lærer forstår hva det gjør, det er ikke alltid selvsagt. Dessuten er det en god ting å ha som vane, spesielt når du skal begynne å lage større og mer kompliserte programmer.

Edit: Også må du jo ha komplett el-dokumentasjon og alt det andre da

Du skal ta utgangspunkt i de opplyseningene du får utlevert i oppgaven din. Sammen med kravene som defineres i NEK400 må du redegjøre for om du har høyde for de aktuelle problemstillingene. Med "arbeidsgiver" i risikovurderingsskjemaet menes den som har gitt deg oppgaven.

Vedrørende siste post her så skal du svare på om du har hensynstatt den aktuelle problemstillingen i forhold til det du skal gjøre. Det er ingen spørsmål her som spør om noe du allerede har gjort av fysisk arbeid. Dette skal redegjøres for i dokumentasjonen din, sluttkontroll og samsvarseklæring.

Oppsummert er hele poenget at du skal tenke gjennom hva du skal gjøre før du begynner å gjøre det, tenke over spesielle hensyn og farer som kan oppstå. Først når du har gjort dette kan du på bakgrunn av de risikoene du har vurdert planlegge resten av jobben.

Jeg har sett litt på oppgaven og programmet ditt. Her er mine observasjoner.

Tatt i betraktning at jeg aldri har brukt akkurat dette programmet.

Contact 1:

Startbryter 1, 2 og timer 30s starter båndet, så lenge stoppbryter 1 og 2 ligger inne. Dette fungerer bra, da du har NO kontakter i paralell som gir deg en "eller" funksjon: Startbryter 1 ELLER startbryter 2 ELLER timer = Send signal videre til "Contact 2".

Startkriteriene her er derfor OK.

Contact 2:

Mottar signal fra Contact 1.

Stoppbryter 1 ligger inne = signal videre til "Contact 3".

Contact 3:

Mottar signal fra Contact 2.

Stoppbryter 2 ligger inne = signal videre til "Contact 4".

Contact 4:

Mottar signal fra Contact 3.

Her har du igjen en "eller" funksjon.

S1 ELLER S2 ELLER S3 = stopp signal fra Contact 4 til Coil (Q1).

Det vil si at når det er totalt 3 pakker på hver sin plass, vil båndet stoppe.

Alt dette er OK.

I7, fotocelle for auto start av samlebåndet starter timer og båndet begynner å gå så lenge de øvrige kriteriene er OK.

S3 gir en puls til CC1 som teller antall pulser. OK.

Når vi kommer til linje 012 i Contact 1 har jeg noen spørsmål. Her ser vi en input merket Q1, det samme som utgangen din i linje 001: Coil. Bruker du kriteriet at utgangen som starter kontaktoren er høy, eller er dette en ny input fra kontaktoren? Ellers så blir virkemåten korrekt uansett.

Linje 012: Contact 1 finner vi en input "q1". Er dette også en input, eller er det bare en kriterie fra output Q1 som du setter i linje 001: Coil? Uansett, virkemåten blir riktig, men det er viktig å vite hvor inputs kommer fra.

Linje 014

Her ser jeg at lyset til lager på Q2 vil lyse opp hver gang en pall passerer denne fotocellen. Jeg ville nok heller lagd en OG funksjon og lager kriteriene "S1 OG S2 OG S3 = Q2 lys til lager" slik at den kun gir lys når det er helt fullt.

Evt kan du jo bruke S1 eller "S1 OG S2" slik at lageret får beskjed straks det er noe ledig slik at de kan komme å hente pallene før du har fyllt opp hele båndet og produksjonen stopper.

Vedlegg 1 er en standard risikovurdering for skal gjennomføres før alle jobber. Du skal svare "Ja", "Nei" eller "Ikke aktuelt" i forhold til spørsmålene som stilles ved hvert sjekkpunkt. Feks.:

• Skal oppdraget planlegges og utføres i henhold til NEK400?
  Her må du spørre deg selv det samme spørsmålet. Skal det det?
  
  Hvilke installasjoner skal utføres i hht NEK400? Fordi det er en boliginstallasjon du skal jobbe på, reguleres dette normalt av NEK400. Dermed kan du besvare spørsmålet med "ja". Hvis det f. eks. hadde vært en industriell installasjon, kan det hende at denne skulle fulgt et annet direktiv, f. eks. NEK EN 60204-1 eller en offshorenorm som spesifiserer installasjoner i oljevirksomheten.

Det er egentlig så lett som det. Det er egentlig bare å svare blant de tre alternativene du har til hvert spørsmål. Spør gjerne her hvis du er usikker på et spesifikt spørsmål, men det blir litt for dumt om vi skal sitte her og fylle ut din risikovurdering på din eksamensoppgave.

De fleste spørsmålene som stilles kan du finne informasjon om i NEK400 som viser hvilke krav som gjelder for de forskjellige punktene. Ut fra kravene som står her kan du svare på spørsmålene. Hvis du ikke er vant til å bruke forskriften så kan det være litt tungt å lese, men det kommer seg.

Vedrørende elektroinstallatør, oppdragsgiver osv så ville jeg bare skrevet opp meg selv om installatør, og skolen/institusjonen du gjennomfører eksamenen ved som oppdragsgiver.

Lykke til

Du skal ikke gjøre ferdig den forrige oppgaven din først (https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1664270) 

Uansett, du må beregne alle kurser mtp kabeltverrsnitt, korrigere for evt temperatur og kurser i parallell. Du må ta høyde for kortslutningsstrømmer. Hvis du har 3 fase inntak så må du fordele lasten over de 3 fasene ut på 1/2 fase kursene dine.

Du må regne med samtidsfaktor og tenke over hvordan du fordeler lasten. Tenkt feks på at du kommer til å ha på varme i en del rom til enhver tid, derfor ønsker du å fordele disse kursene jevnt, og unngå å sette kokeplate, stekeovn, kjøleskap, fryser, vaskemaskin, tørketrommel og varmtvannsbereder på samme fase.

Du kan f. eks. sette opp et rele som ligger inne hvis alle nødstoppbrytere ligger inne (NC) og at man deretter trykker på en "resetknapp" (NO) for å legge inn releet. Så lager du bare en holdekrets. Deretter legger du inn ett NO kontaktsett fra nødstoppreleet som ett av startkriteriene for å starte kontaktoren som styrer motoren.

Skal det kunne stoppe, eller skal det stoppe automatisk? Skal du laget det som en relestyring eller skal det styres av PLS? Vedrørende hvilke sikkerhetstiltak som kreves er det vel spesifisert i IEC 60204-1 eller henvist til de gjeldende normer som gjelder. Generelt om sikkerhet kan man vel tenke seg at operatørene må ha fjernet hendene fra båndet før det starter, evt en form for tohåndsbetjening som sikrer at begge hender går klar fra arbeidsområdet før båndet starter. Isåfall ville jeg tenkt meg at man kunne brukt dette som startkriterie, aka *når alle hender er fjerner fra arbeidsområdet og operatør kvitterer for at jobb er utført skal båndet starte*. Isåfall bortfaller jo poenget med akustisk varsling og autostart.

Uansett, oppgaven spesifiserer vel at det skal starte automatisk, så da må du vel bruke fotoceller. For å oppnå god nok sikring må du benytte godkjente sikkerhetsanordninger type slike (http://leuze.com/en/deutschland/produkte/produkte_fuer_die_arbeitssicherheit/optoelektronische_sicherheits_sensoren/index.php) eller tilsvarende. Disse må benyttes mot godkjente sikkerhetsreleer eller sikkerhets PLS som er godkjente til bruk sammen med fotocellene og alt utstyret skal være tilpasset den aktuelle arbeidsoppgave og de farer som måtte oppstå.

På hvilket nivå skal oppgaven utføres? VG1, 2 eller 3? Det utgjør stor forskjell hva som kreves for å få oppgaven godkjent. Er det en VG1 oppgave kan jeg tenke meg at det er godt nok at du setter opp en enkel fotocelle som ser på tvers i forkant av båndet, mens er det en VG3 oppgave kan det kreves at du tenker grundigere gjennom sikkerhetstiltakene.

For å få båndet til å gå sakte kan du enten gire ned motoren og kjøre den på kontaktor, eller bruke frekvensomformer. Sistnevnte er nødvendig hvis du har behov for soft-start og soft-stopp.

Tenkt grundig igjennom oppgaven og bestem deg for hvordan du vil at resultatet skal bli i detalj. Dermed er det bare å begynne fra start: prosjekter og tegn motordriften, alle styresignaler, osv. Deretter kan du laste opp tegningene dine her så vi kan se på dem, rette dem og veilede deg. Men det er generelt dårlig stemning her på forumet for å gjøre ferdig komplette oppgaver basert på en løs funksjonsbeskrivelse.

Lykke til!