auduuun

Alle er jo på en måte en del av det samme, hvis vi ser universet samlet. Jeg er deg og du er meg

Et par kritiske kommentarer fra en skeptiker:

Hvordan kan en vilje være fri hvis valget allerede er kjent? Hvis en kan forutsi fremtiden, så vil det også si at en kan vite hvilke valg alle vil ta til en hver tid. Fri vilje blir jo da bare et meningsløst begrep. Anklagen er at allmektigehet og fri vilje ikke passer sammen.

Dette er et paradoks, men om det velter gudsforestillingen tviler jeg på. Jeg opplever fri vilje, derfor er det subjektivt sett sant at jeg kan velge og gjøre som jeg vil. Hvorfor en eventuell gud gjorde det sånn og hva denne guden kan vite om denne tilsynelatende ufrie "viljen" er spørsmål som er dømt til å stå ubesvart. At vi kan diskutere det er jo interessant, forøvrig.

Så hvorfor griper ikke Gud inn når han vet at det skjer så mye forferdelig her i verden? Er det virkelig bedre å framstå som en kynisk, kald, prinsippfast og ond Gud bare fordi en absolutt skal gi mennesker fri vilje? Hva er poenget? Denne Guden du forsvarer så ivrig virker ikke akuratt så veldig allmektig for meg, med tanke på at dette skal vistnok være en god Gud.

Du velger perspektivet "Gud er ond". Det går an å tenke annerledes, selv om det sikkert er fristende å ville tillegge Gud alt ondt som skjer i verden. Kanskje Gud er annerledes enn det du forestiller deg?

Occams razor burde jo faktisk fortelle deg at Gud er unødvendig, da han ikke gjør noe nytte av seg i det heletatt.

Hvis Occams barberblad kan fortelle meg at verden ikke trenger å forklares med Gud - kan det fortsatt tenkes at Gud likevel finnes og er en forklaring som vi ikke har mulighet til å bevise?

Hva er vitsen med en passiv Gud å dyrke når en ikke får noe tilbake? Det hele vitner i bunn om ren og skjær ondskap.

Jeg synes det passer med bildet av en Gud som ikke overstyrer menneskets handlefrihet. Dette innebærer også at vi må ville ha et forhold til Gud. Dette handler om perspektiv. Og ja, det kan riktig nok oppfattes som en bortforklaring.

Og hvorfor ønsker Gud at vi skal ha sykdom, forfall og død? Igjen kommer vi tilbake til tanken om at Gud egentlig er ren ondskap.

Hvordan vet du hva Gud vil? Kanskje Gud er god og ikke vil det onde som skjer, selv om det ikke ser slik ut.

-----

Og hva angår sannsynlighet: dere som skriver om det viser til eksempler hvor man har materie. Hvorfor er materien? Kommer den fra noe sted? Og hvis alt i universet alltid har vært (evighetsperspektiv her), blir ikke da selve universet sånn det er uendelig usannsynlig? Hvor usannsynlig er det at vi er skapt, når tilværelsen vår i utgangspunktet er så usannsynlig?

-----

Et lite tips (kanskje?) til trådstarter og evt. andre ildsjeler: "...grunner til å ikke være kristen" ser ut til å være et diskusjonstema hvor man har tapt. Kanskje noen burde starte opp en tråd med grunner for å være kristen, for å få fokus på noe mer positivt ladd?

Nei, så enkelt er det ikke. Det vi observerer må være konsistent med andre ting vi observerer. Og energibevaringsloven er omtrent like fundamental som 2+2=4. Hadde man gjort en slik observasjon, som er nødvendig dersom vi skal ha fri vilje som beskrevet, så ville det rokket ved hele vår virkelighetsoppfatning.

Men de bryter ikke med andre observasjoner.

Men om energilovene hadde vært annerledes så hadde de jo bare vært annerledes. See? Det du oppfatter som lovmessig og naturlig og selvsagt - det kan jeg oppfatte som underlig og rart. Hvorfor er ting akkurat sånn som de er, og ikke annerledes? Du har mye mer peiling på energibevaringsloven enn meg, så et annet eksempel ville kanskje spart oss for en evt. misforståelse fra min side?

Hva mener du med at noe bryter med en annen observasjon, om du kan utdype?

Vitenskapen har gitt mengder av forklaringer på massevis av mer eller mindre utrolige fenomen. Og den fortsetter å forklare mer og mer. Hvordan kan du si den ikke gir noen forklaringer og kunnskap?

Jeg har bare sagt at vitenskapen ikke gir forklaringer og kunnskap i henhold til nevnte spørsmål. Eksempel igjen: Hvorfor eksisterer universet? Hvordan går det an at det er uendelig? Finnes det noe utenfor? Kan det i så fall være en skaper, og hvorfor skulle det ikke være det? Jeg skiller dette fra fantasien fordi jeg prøver å forstå virkeligheten ved å stille disse spørsmålene.

Videre kunne vi tatt en essensialistisk diskusjon: Hvorfor er det gravitasjon? Det går alltid an å stille spørsmål som ikke vitenskapen kan svare på. Dermed kan man velge å søke en dypere forklaring enn det jeg oppfatter som overflaten - slik ting er.

Svar som ikke kan begrunnes.. det er å regne som fri fantasi. Du kan like godt tenke deg at en enorm rosinbolle har skapt verden. Det er mer absurd, men det er en akkurat like god eller dårlig forklaringsmodell, i og med at det er ingen forklaring det heller.

Her kommer vi ikke lengre. Ord mot ord. Du er tydeligvis den mest rasjonelle av oss. Jeg mangler fremdeles begrunnelse.

Hvor har jeg sagt noe slikt, og hva har det med saken å gjøre?

Jeg oppfattet utsagnet ditt dithen at ikke folk har behov for en tro. Du mener kanskje at de har et behov, men at troen umulig kan fylle dette? Det var uansett ikke det jeg ville fokusere på. Mitt poeng var at du med ordvalg (vilkårlig påstand/ikke bevis/ikke behov for/ingen svar) ikke brakte diskusjonen framover. Men det gjør neppe jeg heller, skal jeg innrømme.

Hvorfor tro på en vilkårlig fortelling uten fnugg av bevis?

Her kan jeg si som deg: se på tidligere gitte argumenter. Like vanskelig som du gjør det for meg ved å si at alt virkelig må bevises, kan jeg gjøre det for deg ved å si at det finnes ting som ikke kan bevises. Dermed har jeg påstått eksistensen av noe jeg vet jeg ikke kan bevise, og det derfor ville være urimelig å avkreve for bevis.

Dessuten mener jeg tanken er sannsynlig. At det finnes en skaper, altså. Og det mener jeg virkelig. For mange av oss virker det mer sannsynlig at noe(n) står bak, enn at alt har vært til alltid av seg selv, og i tillegg er uendelig.

Men jeg finner det langt bedre å gi begrunnede retningslinjer fremfor dogmatiske.

Klart det. Men de ulike religionenes vektlegging av den gylne regel tror jeg man kommer lengre med, enn å true folks verdensbilde. Folk må få tro det de vil, og man vil bare møte motstand ved å være kjepphøy og påstå at ingen(ting) har skapt verden, at det ikke er noen høyere mening, at etikkens grunnlag er subjektivt osv.

Redigerte en trykkleif.

Apropos meningen med livet og menneskets biologi... Følgende tekst er hentet fra bibelen.no:

Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!»

1. Mosebok 26-28

Litt artig

Da må du lese bedre, for argumentene er gitt flere ganger. Eller er det noe spesielt med argumentene du lurer på?

Beklager hvis jeg ikke leser godt nok. Jeg gjør så godt jeg kan.

Kort oppsumert så er det to ting. 1. Troen i seg selv er ikke rasjonell. 2. Troen fasiliterer irrasjonell tankegang.

 

1. Det finnes ingen konkrete bevis for, indikasjoner på eller nødvendighet av å putte inn en Gud i universet. Å putte inn en Gud gir ingen forklaring, bare et mer komplekst fenomen å forklare.

Begrunnelse for at gudspåstanden er annerledes enn andre påstander gis nedenfor.

2. Tro krever at man godtar en del dogmer som følger med troen. En del 'slik er det bare' sannheter om bl.a etikk, fri vilje, mening med livet, universets opprinnelse. Når sannhetene er gitt, så slutter en del å tenke selv over disse.

Jeg er da en av den delen som ikke slutter å tenke selv over disse. Det er naturlig å stille spørsmål til det en blir fortalt, og som du sier, i stor grad kan være ubegrunnet. Likevel tenker jeg Gud kan finnes. Jeg opplever det heller ikke som irrasjonelt fordi eksistensielle spørsmål gjør at jeg heller mot en slik forklaring. Selv om det tilfører et ubegrunnet ledd av påstått ikke-forklaring. Jeg mener det er en kvalitativ forskjell på en forklaring hvor Gud ikke er med i ligninga og en der denne er skaper.

...det er ganske irrasjonelt å tro på en fantastisk historie om overnaturlige allmektige vesener som har skapt universet.... helt uten bevis for at historien er sann.

Som jeg kommer til etter hvert, så er det annerledes med en påstand om at Gud finnes. Det er ikke like enkelt å avfeie det som umulig, når man snakker om noe som allerede er definert ut av den observerbare verden. Nå snakker vi kun om muligheten for at Gud kan finnes, og ikke at han viser seg over alt.

Riktig. Derfor må et bevis inneholde noe som bryter med det ordnede universet på en eller annen måte. For eksempel å påbevise at energi oppstår spontant i hjernen, noe som vil måtte være tilfelle dersom vi har en 'fri vilje' hevet over naturlovene.

Hadde dette vært tilfelle, hadde det bare vært en annen naturlov du kunne påstått ikke trengte noen videre forklaring. Sånn er det bare. Vi observerer det vi observerer. Enkelte fenomener påstås jo faktisk å være uforutsigbare mtp. årsak-virkning, som f.eks. kvantefysikk og værsystemet som karakteriseres som kaotisk.

Den indre konsistensen i det ateistiske verdensbildet mener jeg kun gjelder dit hvor de store spørsmålene kommer. Derfor mener jeg at når vi kommer til saker som "hvorfor er vi?" og "hva kom først?"/"er universet evig i tid og rom?", så er ikke forklaringen med Gud noe dårligere.

7446318[/snapback]

Gud er ingen forklaring, det er noe av problemet. Hvilken kunnskap har vi fått med å finne på en historien om Gud? Over hodet ingen kunnskap!

 

Å si at Gud er en forklaring er å lure seg selv.

Ikke (absolutt ikke) for å kverulere, men i henhold til spørsmålene jeg stilte: Vitenskapen gir ingen forklaring den heller, og det er et problem for meg. Som du riktig påpeker - overhodet ingen kunnskap.

Men å legge til et element det verken finnes bevis eller indisier for, eller som gir noen svar... det er meningsløst.

Det kommer helt an på hva du mener med svar. Kanskje du mener svar som kan begrunnes. Gud er tydeligvis et svar uten begrunnelse. Jeg er enig i at den ikke fører oss nærmere sannheten, men sidestilt med å tro på ingenting finner jeg ikke at den ene veier lettere enn den andre. Occams razor burde bare gjelde på operasjonaliserte problem, ikke metafysiske spørsmål.

Påstanden om religion og forskning fra min side var drøy. Men jeg har problemer med å se at troende ikke er i stand til å gjøre en like god vitenskapelig jobb som noen andre. Jeg fornekter i alle fall ikke empiri, og synes metoden er glimrende.

Hva er det som ikke er irrasjonelt med å tro på en vilkårlig påstand det verken finnes bevis eller behov for, og som ikke gir noen svar heller.

Joa. Skjønner at det er irrasjonelt "å tro på en vilkårlig påstand det verken finnes bevis eller behov for, og som ikke gir noen svar". Men det er slik du definerer det. Hvor har du det fra at mennesker ikke har behov for en forklaring? Videre mener jeg ikke gudspåstanden er så vilkårlig som du skal ha det til. Selve antagelsen at det finnes en Gud er umulig å etterprøve. I motsetning har vi påstander om andre fantasifostre som f.eks. enhjørninger eller gullfjell, som lett kan etterprøves.

Da kan man kanskje si at på det "området" jeg definerer Gud vil jeg heller ikke kunne avfeie eksistensen av noe som helst annet (som f.eks. enhjørninger og gullfjell). Det er en svakhet ved tenkemåten min. At det hele rakner for det om, er jeg ikke sikker på. Jeg kan tro.

Hvorfor gå omveien om religion?

 

Nestekjærlighet fordi man ser verdien i nestekjærlighet må da være langt bedre og mer ekte enn nestekjærlighet fordi det er en religiøs dyd.

Hvorfor ikke? Kanskje det er bedre å gi mennesker ros for det du mener er riktig, istedet for å påstå at de alle tar grunnleggende feil på en eller annen måte? Her snakker vi uavhengig av hvem som har funnet sannheten. Jeg tror man kommer lengre ved å ikke være nedlatende. Jeg oppfatter ikke deg som nedlatende her, men jeg skal ikke lete lenge for å finne poster av ulike brukere på forumet som ikke akkurat innbyr til videre samarbeid

Jeg tror ikke folk kommer til å tro veldig mye mindre i tida framover. Det er en tendens at folk søker forklaringer som jeg ikke kan se er innenfor vitenskapens domene. Om det er irrasjonelt er sikkert en lang diskusjon. Jeg er i hvert fall ikke redd for at man skal oppfordre sterkt til rasjonell og kritisk tankegang.

Og til siste punkt: Man kan så absolutt se verdien i nestekjærlighet fordi om noen har fortalt deg at du burde følge det prinsippet. Det handler om å ha evne til å reflektere. For de som ikke har det, derimot, er det kanskje like greit å ha noen retningslinjer, forutsatt at du er enig i disse?

Knallbra lesning, Griffin!

Generelt preg av seriøs debatt fra begge kanter, dog.

Jeg stusser fremdeles over den krasse avvisningen av troen som en mulig kombinasjon med rasjonell og fornuftig tankegang. Jeg må ærlig innrømme at universet forklart med "ett uforklarlig ledd mindre" er svært så fantastisk og utrolig i seg selv. For meg er det spesielt nok å reflektere over min egen bevissthet og bare undres over tilværelsen. Kanskje ikke noe slående gudsbevis, men for meg er det naturlig å vurdere muligheten (dermed døra ganske på gløtt).

Til dere som krever beviser for Guds eksistens: Skal man komme med mirakler og brudd med naturlovene som går an å forske på, så har man allerede en slags lovmessighet i virkeligheten. Mirakler blir alltid forklart med at det er en naturlig forklaring, og lovmessigheter er jo bare "slik ting er", uten at det taler for en Gud.

Jeg mener at ting som bevissthet, følelser og andre fysiske størrelser (for å være vitenskapelig korrekt) ikke er noe mindre å undre seg over bare fordi det har en naturlig forklaring.. gitt at det i mitt hode kan tenkes at det er Gud som har skapt naturen og dens lover. Umulig å bevise, men det er mulig å gjøre en slutning av at "verden eksisterer" til at "noe mer eksisterer".

Den indre konsistensen i det ateistiske verdensbildet mener jeg kun gjelder dit hvor de store spørsmålene kommer. Derfor mener jeg at når vi kommer til saker som "hvorfor er vi?" og "hva kom først?"/"er universet evig i tid og rom?", så er ikke forklaringen med Gud noe dårligere. Teisten og ateisten har like mye (eller lite) forklaring på disse mest grunnleggende spørsmålene. Ett ledd mer passer ikke med Occams regel for enkleste teori, men å fatte årsaksforhold bak Gud er ikke det minste mer komplisert enn å fatte at verden ikke har noen grunnleggende årsak. I hvert fall ikke for meg.

Ingenting gir meg grunn til å tro at en kristen vitenskapsmann er uinteressert i å forske på denne verden så langt det er mulig. Det finnes da mange religiøse som klarer å forholde seg til vitenskapens funn, som f.eks. evolusjon.

Det kan se ut som om jeg forsøker å klamre meg til et behagelig gudsbilde her. Jeg erkjenner gjerne at jeg savner klare og tydelige tegn fra en levende Gud. For ikke å snakke om problemene med forfattere og fortolkere av religiøse tradisjoner og tekster.

Likevel mener jeg det er ikke er irrasjonelt av meg å ikke forkaste ideen om Gud bare fordi jeg ikke ser noe til vedkommende.

--

Det er naivt å tro at religioner ikke påvirker menneskers handlinger.

7436580[/snapback]

Helt enig. Derfor er det kanskje best å fremheve det gode i religionene? En kristendom med fokus på nestekjærlighet har mye mer for seg enn å la det skure. Det at vi har lover her i landet burde være bevis nok på at folk trenger etiske forskrifter. Fra ditt ståsted tror jeg en reformasjon av religionene er lettere å få til enn å få alle til å tenke rasjonelt og kritisk. Men det er bare hva jeg tror, for all del.

Jeg vil bare benytte anledningen til å takke "Evig student", som orker å debattere tross at man tydeligvis snakker forbi hverandre. Du er en av de som gjør denne tråden verdt å følge med på..

En klype barmhjertig fortolkning fra enkelte her inne ville heller ikke vært diskusjonen skadelig. For ikke å snakke om sarkasme. Det er verre i en saklig debatt enn et innlegg uten argumentasjon

Vitenskapen skal ikke blande seg inn i ting som ingen kan svare på. Som del av urverket (universet) kan vi se, beskrive og måle det som er innen vår rekkevidde. Det som kanskje er utenfor, f.eks. en urmaker (Gud), som mange finner sannsynlig, er noe vi ikke kan bruke den vitenskapelige metoden på.

Den som er religiøs blir kun provosert av slike påstander som dere kommer med. Dessuten går det fint an å studere verden ved hjelp av den vitenskapelige metode, samtidig som man tror på en skaper. Det å avkreve mennesker deres tro på en skaper er i overkant arrogant, en tendens som sikkert mange tenkende religiøse viser sitt fornuftige motstykke til. Åpenhet og undring skal ikke slaktes.

Hvilken etikk innebærer ikke straff på en eller annen måte for de som ikke følger denne? (sosial straff eller formelle straffemetoder)

Hvordan skal vi argumentere for menneskerettighetene? "Because I said so" blir enden på visa uansett.

Og, hvilken etikk kan begrunnes bedre enn at den er gudegitt? At flertallet er for menneskerettigheter? Premisset blir da flertallet, som jo kan endre synspunkt.

Mitt poeng er at en ateist faktisk farer med en ubegrunnet påstand om at verden ble til av seg selv, evt. ikke ble til men alltid har vært til. Vitenskapsmenn er ikke bundet til denne tanken for å kunne drive ekte vitenskap, siden den handler om det vi tross alt kan utforske fra vårt ståsted. En kan like godt påstå at Gud har skapt verden, selv om det tilfører et ledd med ubegrunnet påstand. Synspunktene er likeverdige i mine øyne.

Vitenskapen er ikke på den ikke-religiøses side. Det ville være fanatisk ateistisk fundamentalisme, i reduksjonismens "hellige" navn. Jeg sparer meg for karakteristikker av lavere diskusjonsnivå.

"hadde mennesket vært lært opp til å tenke rasjonelt og kritisk, hadde det vært vanskeligere å få det til"

Du setter likhetstegn mellom rasjonell og kritisk tankegang og ateisme. Det er fryktelig enkelt, og like galt.

Spør du meg, er det like mye egoistiske motiver bak menneskenes handlinger, enten de identifiserer seg som religiøse [ledere] eller ateister. Begge typene kan inneha rasjonell og kritisk tankegang. Begge kan fatte kortslutninger og gjøre mye gæærnt.

Dessuten er den kristne begrunnede etikken (gitt av Gud), like godt begrunnet som noen som helst annen etikk. Det være seg FNs menneskerettskonvensjon, eller Crowleys "gjør som du vil" (egoisme). Etikk begrunnes alltid på diskutabelt grunnlag. Vitenskapen gir oss ikke svar på sånt.

-

For å snu om på en problemstilling som dukker ofte opp (tekopp rundt Mars-argumentet, Dawkins og co):

Den troende påstår at Gud[er] har skapt verden. Selvfølgelig må vedkommende påstå det, hvis troen skal ha noen verdi. Det ligger i selve begrepet at det er snakk om en overbevisning. Videre er det utrolig hvor enkelt det blir å sammenligne gudstro med å tro på f.eks. Harry Potter. Nok om det. For:

Ateisten påstår faktisk at verden eksisterer kun av seg selv, og at ikke eksistensen selv har noen årsak. Er dette på noen som helst måte begrunnet? Hørte vi Dawkins ropende stemme møte seg selv i døra? Eller kan man bare avfeie slike spørsmål like lett som de blir stilt?

Selv om ateisten ikke har bevisbyrden på sin side når det gjelder den troendes påstand om at Gud finnes, påstår man implisitt det ovennevnte.

For meg blir da disse to betraktningene likeverdige. Å tro på Gud blir ikke noe mindre rasjonelt enn å tro på en verden som bare er der.

-

Ellers får jeg vel bare konstatere at tråden preges av lite gjensidig respekt, noe som nok temaet hadde hatt godt av. Men, folk er kanskje ikke så opptatt av meningsutveksling som å vinne med sitt standpunkt?

Selvfølgelig har kristendommen gjort folk mer opptatt av å leve for noe mer enn seg selv og sitt eget. At det blant kristne er maktmennesker og de som misbruker alle muligheter det ligger i å manipulere, er ikke til å undres over. Og det er IKKE noe motbevis på at det finnes svært mange som har et annerledes forhold til troen.

God kveld, folkens!

Og du har absolutt aldri åpnet en bibel, om du påstår at den hellige treenighet ikke står nevnt der.

Det står det faktisk ingenting om i Bibelen. Det er noe kirkens menn har blitt enige om å tolke ut fra den (det har jeg fra teologistudenter)

mvh,

Audun.

Starten, midten og slutten er lik på alle strekkoder. De betyr bare at "her begynner koden" osv. Sjekk følgende link for en oppklaring omkring myten:

Snopes.com: Barcodes

6-tallet i strekkodesystemet inneholder en hvit linje/mellomrom som ikke finnes i de tre strekene som liksom skal forestille dyrets tall.

Jeg er i samme situasjon som de to første, bortsett fra at jeg tilhører baptistsamfunnet. Det har ikke akkurat fått meg til å tenke mindre på trosgrunnlaget mitt.

Jo mer jeg tenker over det, jo vanskeligere blir det å tro. Men jeg kommer ikke lengre noen "sannhet" heller, selv om jeg tviler på den troen jeg ble opplært. Det er vanskelig å finne troen på egen hånd.

En interessant synsvinkel, vil kanskje være at bibelen kan ses på som Guds "stemme"/tegn fra Gud. Jeg har i alle fall større tiltro til at historien beskrevet i evangeliene er korrekt, enn til all verdens ånder og typen uttalelser som "Gud snakker gjennom meg NÅ!!" Det er egentlig det eneste vi har, når åndseliten virker splittet.

Så kommer problemet med teologi. Også her er man uenige, faktisk om hva bibelen sier. Det kan jeg ikke gå inn på nå, men jeg mener det sentrale i bibelen står i klartekst (kjærlighet osv.).

Hodet mitt fungerer sånn at verden virker umulig om ikke Gud står bak som skaper av universet og lovene som styrer det. Alt blir umulig om jeg trekker det langt. F.eks. tyngdekraft: Den er der. Vi kan måle den. Vi kaller den tyngdekraft. Ting oppfører seg sånn og sånn fordi tyngdekrafta er der. Men hvorfor er tyngdekrafta der?

Hvordan kan du se deg selv i speilet, og hvordan kan du reflektere over din egen eksistens mens du gjør det? Hvilke tanker gjør du deg, særlig når du innser at for noen år siden var alt dette helt ukjent og nytt for deg..?

Verden i seg selv, uten overnaturlige hendelser, er spesielt nok for at jeg skal kunne tro på en Gud. Riktignok har jeg en merkelig tro (som jeg ikke ønsker å stå til rette for her på forumet, blir bare en bisarr diskusjon), men den er der og påvirker hvordan jeg tenker og lever livet mitt.

Hmm.. Ja. Det var vel det jeg ville si. Jeg skjønner (i alle fall på mitt vis) hvordan du har det, og jeg tenker mye på det selv.

Joh. 14:11 - "Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

Tygg på den. Det gjør jeg for tida.

http://www.ultimatebootcd.com/

Denne er ikke dum. Inneholder en drøss med oppstartssystemer, -disketter, dosversjoner, linux.

Finnes det noen kabel som har vanlig skjermutgang i den ene enden (til den bærbare), med composite-/s-video-/scartutgang i den andre (til TV)?

Jeg har kikket på diverse databutikker, men finner letinga komplisert og listene uoversiktlige, da jeg ikke vet hva denne typen kabler heter. Har noen kjennskap til om noen slik kabel finnes, og evt. hvor man får tak i denne?

mvh,

Audun Løvdahl

Har samme probs som alle andre her, testet masse, men bare lurer på hvor jeg kan laste ned den gamle driveren?

Eigil L.

*flaupåseg*

Jeg ser at USB-kontaktene på I/O-panelet er 1.1, mens 2.0 kontaktene skal gå fra en kabel til expansion-plassene (noe jeg ikke har benyttet meg av...) Sorry for unødvendig tankekraftsløsing

mvh,

Audun Løvdahl

Jeg er med på teamet, og har en WU ferdig, men står visst ikke på lista..

Spørsmål (høyst) sannsynlig grunnet uvitenhet:

Skal ikke en USB2-disk gå raskere enn ~1MB/s? Kjøpte en slik av typen TwinMOS Mobile Disk III USB 2.0 (128MB), men hastigheten var lavere enn jeg hadde trodd og håpet på. Ikke at det er noe problem, siden den skal brukes som et slags substitutt for disketter, men jeg lurer bare på om det er riktig hastighet for USB2, eller om det er noe ved minnet selv som gjør at den går tregere. HK'et støtter USB2 (Epox EP-8k5a2+).

mvh,

Audun Løvdahl

Jeg har Nero 5.5.9.2 som fulgte med den forrige brenneren min. Denne DVD-brenneren blir ikke funnet når jeg starter opp programmet.

Blir jeg nødt til å laste ned en demoversjon av Nero fra internett (med modemet mitt)? Eller finnes det alternativer.. ?

mvh,

Audun Løvdahl

Jeg har en Seagate som er 2 år gammel om en måned. Den sluttet å starte opp for en uke siden (nå bare "hakker" den, uten å spinne opp). Kan noen hjelpe meg med å tolke kjøpsloven som gjelder for denne tingen? Jeg lurer på reklamasjon, siden Databutikken kun gir meg ett års garanti.

Fra siden om kjøpsvilkår:

" Det er ved reklamasjon etter garantitidens utgang kjøperen som skal påvise at feil man anmerker fantes ved leveringstidspunktet."

Kan noen forklare meg kort hva som menes med denne setningen? Er det noe problem for meg å sende denne inn selv om den ikke var ødelagt når den ble levert?

Jeg vet jeg spør som en som ikke har erfaring, men det er jo nettopp sånn det er

mvh,

Audun Løvdahl

Takker og bukker!

Den hjelper absolutt i mitt tilfelle, da harddisken om to måneder er blitt to år gammel.

Forresten påfallende at DatorButiken "gjemmer" regelen om reklamasjonsrett blant linker som man vanligvis ikke sjekker...

mvh,

Audun Løvdahl

Hva mener du nå? Garanti hos butikken etter ett år?

Jeg er i samme situasjon. Min 60GB er like under 2 år gammel, og kaputt. Hvis du kikker på toll?-tråden i Annet om hardware, ser du en lettere forvirra diskusjon.

Hva var de forskjellige tingene du måtte betale? Frakt til Nederland ??? kr, toll ut-inn ??? kr - hva måtte du betale?

Jeg kjøpte min på DataButikken, og de sier selv at de gir ett års garanti, så de har jeg ikke engang prata med. Er det en mulighet?

mvh,

Audun Løvdahl

Takker for alle tips så langt! Skal ringe Seagate og se hva som skjer.

Men jeg lurer fremdeles på om det er noe spesielt _jeg_ må gjøre i forhold til tollvesenet, og hvor mye det vil koste vet jeg jo ikke.

mvh,

Audun Løvdahl

(joggi:) Tenker du i EU/EØS-sammenheng? Det kan godt hende det stemmer, men det er visse måter å unngå å ta garantijobben selv. Ta f.eks. retur av monitor, noe jeg har gjort før. En skjerm jeg klagde på, kjøpt på PCUtstyr.no, _måtte_ klages på gjennom et servicefirma som driver kun med sånne garantisaker. Det er mulig at dette er et slags "smutthull" som gjør at butikken kan frasi seg dette ansvaret. Jeg vet ikke.

Det er databutikken du har et kundeforhold til, så det send den inn til dem. Uansett så ville du ikke hatt et tollproblem siden disken har blitt tollklarert en gang før, siden de ikke lages i Norge.

DatorButiken sier at det ikke er deres ansvar. Jeg finner et telefonnummer det går an å ringe, men uansett må den ut av landet for å bli erstattet.

Jeg lurer på to ting:

1) Hva må jeg selv gjøre i forhold til tollmyndighetene?

2) Hvor mye vil det koste å sende den dit (Storbritannia(?)), sammenlagt med andre evt. utgifter (toll??)

mvh,

Audun Løvdahl