Gå til innhold

The Little Lucid Moments

Medlemmer
  • Innlegg

    922
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av The Little Lucid Moments

  1. I dag var jeg på Kiwi, og jeg så en veldig vakker dame der. Hun hadde et veldig karakteristisk ansikt. Blikkene våre møttes, jeg vet ikke hvorfor. Men når jeg hilste på noen andre som var der, som jeg kjenner, så virket det som hun med ett trodde jeg sa hei til henne. For det var like i nærheten.

     

    Det er rart dette samspillet mellom mennesker. Det er jo ikke akkurat som det er tømmerstokker som vandrer forbi deg på Kiwi, vi påvirkes mye av hverandre.

     

    Men det er litt rart. For ofte virker de supervakre litt arrogante, liksom, går liksom i sin egen verden. Men denne dama her så seg rundt. Jeg har absolutt ingen mistanker om at hun likte meg, men det var en OK opplevelse. For jeg lurer liksom på hva som foregikk i hodet hennes. Hun smilte ikke, men så litt forundret ut. Kanskje det var noen jeg har møtt tidligere, som jeg har glemt, og at hun kjente meg igjen?

     

    Ikke godt å si.

     

    Men egentlig så er det mest "modellskjønne" damer som virker arrogante. De som har veldig spesielle ansikt virker å være mer opptatt av omverdenen...

     

    Nei, jeg bare surrer. Håper noen har glede av å lese dette.

×
×
  • Opprett ny...