Jon F

Panasonic-pumpne våre ble skiftet ut for hhv. tre og fire år siden. Så vidt jeg husker var det elektronikkfeil som tok dem begge. Den ene ble 13 og den andre 14 år. I løpet av den tiden fikk de stell i form av støvsuging og et par ganger dusjing med rensemiddel.

De var stillegående og fine i forhold til Toshiba-pumpen vi har i dag, men selvfølgelig langt fra like effektive når det er tosifrete minusgrader.

Alle varmepumper går til luft ad radiator.

Luft til luft-varmepumper har ikke vann i varmeavledninsgsdelen. Mitt spørsmål er om det finnes væske til luft-varmepumper? 

Vi har i dag en Toshiba luft til luft-varmepumpe som fungerer godt, men når borebrønnen blir erstattet med offentlig vannforsyning, blir denne ledig. Tanken er at denne kunne brukes til å hente varme fra. Å bygge et komplett vannbårent system med radiatorer vil ikke bli lønnsomt, og det vil heller ikke kunne brukes til kjøling.

https://www.tu.no/artikler/for-boligeiere-er-bergvarme-en-radyr-losning-br/445134

 

Noe sånt?

Dette er væske til vann-anlegg som krever store installasjoner med rør og tanker. 

En varmepumpe med utedelen i borehullet og innedelen i stua er det vi ønsker. Men som kanskje ikke finnes?

Bruke 300000 for å spare 5000 i året, I tillegg er service og reparasjonutigifter ofte ikke tatt med i regnestykket.

Luft til luft varmepumpe kombinert med å fyre ivedovn på de kaldeste dagene er en enklere og mye billigere løsning.

Luft til luft-varmepumpe og ved er en fin løsning, som dessuten er billig.

Men vi har en borebrønn som kommer til å bli overflødig når vi kopler oss til vannverk, og vi ser etter en mulighet til å bruke den til noe nyttig.

Finnes det vann til luft-varmepumper som ikke går veien om vann til vann? 

Tilknytning til offentlig avløp krever vannmåler. Derfor velger vi kople til offentlig vann samtidig med avløpet. Ingen optimal løsning, men slik er det å bo i den kommunen vi bor.

Et alternativ er å beholde borebrønnen i tillegg til den offentlige vannforsyningen og bruke begge parallelt. 

Mitt spørsmål gjaldt egentlig om det finnes tekniske løsninger for vann til luft-varmepumper som virker på samme måten som en luft til luft?  Det er viktig at anlegget kan brukes til både oppvarming og kjøling av luften.

Borebrønnen blir snart overflødig når vi kobler oss til det offentlige vannverket.  Den er 70 meter dyp og 6 tommer i diameter.  Hva er den beste måten til å hente ut varme og kulde fra fra denne?

Det er ikke vannbåren varme i huset fra før, bare luft til luft-varmepumpe og vedovn.

Åtte grunneiere eier en vannledning sammen som er knyttet til et offentlig vannverk. De ønsker å utforme en gjensidig forpliktende avtale om plikter og rettigheter angående drift og vedlikehold av denne inkl. fordeling av utgifter. 

Hvordan gjøres dette juridisk riktig? Er det nødvendig å danne en forening eller samvirkeforetak og registrere dette i Brønnøysund?

Huset er fullt møblert og ligger i Østfold. Det er antakelig lett å finne leietakere, men det er viktig at de flytter ut når andre skal bruke huset. Jeg har forstått det slik at det ikke bare er å skrive en kontrakt som gjelder fra en dato til en annen når denne perioden er kortere enn tre år. Hvis korteste oppsigelsestid er tre måneder, vil det si at kontrakten vil kunne måtte sies opp samtidig med innflytting.

Finnes det regler for utforming av kontrakt til utleie av bolig for en kort periode?

Vi har et hus som vi bruker til våre gjester i ferie- og høytidsperioder. Noen måneder om høsten og vinteren står det ubenyttet, og da kunne det være aktuelt å leie ut i tre eller fire måneders perioder.

Den nye grunneieren krever betaling for at vi parkerer på hans grunn ved siden av hyttetomten vi leier av ham.

Hytta har vært i familiens eie i nesten femti år. Vi og våre gjester har alltid parkert der uten at den tidligere grunneieren krevde betaling. Parkeringsplassen er avgrenset av vår hyttetomt, en naboeiendom og en offentlig vei. Området benyttes ikke til noe annet formål, og det er heller ikke brukbart til noe annet.

Kan vi påberope oss hevdvunnen rett til å parkere der?

Hvis fullmaktinnhaveren selv fylte kravet til medlemskap, ville spørsmålet ikke vært aktuelt.

Takk for raske, gode og opplysende svar

I dette tilfellet er det grunneierens bror som har fullmakten. Han er ikke husstandsmedlem, men hans familietilknytning til grunneieren er kvalifiserende til å representere eiendommen som jaktutøver.

Et verv (herunder styreverv) er personlig, og kan som rettslig utgangspunkt ikke utøves via fullmektig. Det følger av det foreningsrettslige prinsippet om at det er valgorganet som velger styremedlemmer, og ikke styret/styremedlemmene selv. Hvis du er valgt inn i styret kan du dermed ikke overlate dette vervet til noen andre, heller ikke på dine vegne. Har du forfall er det din valgte varamann som må tre inn.

 

Andre rettigheter (som f.eks. retten til å delta på årsmøtet i grunneierorganisasjonen) kan utøves via fullmektig.

 

Hvem som kan velges til styremedlem reguleres vanligvis i vedtektene. Norges Skogeierforbund har publisert normalvedtekter for utmarkslag, og i disse er det ikke angitt begrensninger i valgbarhet.

 

 

 

TS er litt uklar - er det her snakk om et medlem som ønsker sitt familiemedlem valgt inn i styret, eller et medlem som er valgt inn men som ønsker at familiemedlemmet skal opptre? Disse situasjonene reguleres forskjellig, jfr. mitt første og tredje avsnitt.

Spørsmålet gjelder hvorvidt en fullmakthaver kan velges i et årsmøte. Grunneieren ønsker at familiemedlemmet skal ivareta hans interesser i organisasjonen.

Valgkomiteen ønsker å avklare spørsmålet foran kandidatinnhentingsprosessen.

Finnes det juridiske hindringer mot at en fullmakthaver kan representere et medlem i et foreningsstyre?

I dette tilfelle gjelder det en grunneierorganisasjon der et medlem ønsker at et familiemedlem skal representere ham, men der andre medlemmer mener at det kun er medlemmet selv som kan velges.

Foreningens vedtekter har ingen bestemmelser om fullmakter.