frza

En mann sitter i sitt lille værelse…
for den normale samfunnsborger vil dette værelse tilsynelatende se ut som kaos uten orden.

Bøker overalt,
skrevne notater overalt,
småprosjekter overalt..

Ingen visste hva denne mannen drev de.
De hadde hørt litt hva han drev med, men svært få forsto hva han egentlig gjorde..
Han hadde prøvd å forklare i de midler som kunne forklares i..

noen kalte han en mystiker,
men kun fordi man forbandt en mystiker med en man ikke selv forsto.

Hvem denne mannen var forsto vel svært få.
Svært få kom inn i hans indre skall,.
Ikke pga han var kald og kynisk ,
men mer fordi skulle man komme inn i denne manns skall,så måttte man i være samme mental tilstand som han selv.

Med mennesker generelt så forholdt han seg med avstand og likegladhet,-dog med en observerende nestekjærlighet.
Han gikk rundt med noe avstand til de fleste mennesker, dog tilstedeværende til den psykologisken og åndelige fordypnings betingelser som enhver hadde lagt som betingelse for sitt liv.

Spontan ærlig av natur,
nøktern,
fordypende filosofisk,
en betrakter i sine betraktninger,
alltid overvåken på menneskers motiver…
alltid søkende mot noe som er uforgjengelig…
en mann som på sin uforutsette måte ingen visste hva tenkte.
Den ene dagen totalt hensynket i stillhet,
andre dagen snakket som om ordene kom uten anstrengelse…
visse dager sarkastisk og intellektuell men dog pakket inn i masse lag av tvetydige konvensjoner,
Andre dager totalt borte i et nærvær som kun kan føles med det åndelige øye.
De svært få mennesker møter denne mann som en vanlig borger med vanlige interesser,-konform i sin snakk…

sosiologisk ,metafysisk og psykologisk komplekt av natur,-dvs kompliserte sammensatte mønstre bevegede seg i hans sjel.
Rytmer som samlet seg i kaos og ble til orden.
Alltid analyserende og betraktende..
En blendverk av kompliserte betraktninger som kom ut i stillhet og sammensatte begreper og aforismer.
En asketisk mann med forståelse for de mest kompliserte mentale kausale hendelser dog fremdeles søkende etter alts første begynnelse,-det uforgjengelige evige.

Den kreative sjel som anså den intuitive kreativitet som den mest opphøyde av de alle jordiske kunster.
Man tegner,skriver,snakker,går,sover osv av 1 eneste grunn: intuitiv kreativitet.

Til tross for en slik personlighet, fremdeles velegnet til praktiske oppgaver av håndverk og atletiske oppgaver….


hans hjem er som et stort prosjekt,
rotete men orden i kaos.

Men til tross for det kaoset man finner der,
så ser det likevel naken ut.
Veggene er nakne ,-bortsett fra noen hjemmelagde plakater.

Skulle man gjette noe personlighet i dette hjem så får man en vanskelig oppgave.
Alle slags stiler er samlet i 1 leilighet.
Det intellektuelle er blandet med det åndelige,
det eksperimentelle blandet med det konservative,
det logiske med det ulogiske,
det rette med det skjeve,
motsetninger blander seg fint sammen inntil de oppstår som kaos…

miniatyr pyramider overalt..

En mann som intet har definert noe som bra eller dårlig,
ergo har tatt hele sitt sjels liv i enhver gjenstand.
Enhver gjenstand i den leilighet gjenspeiler noe eksistensielt viktig.
Inget er tilfeldig,
bevisst akt alt.