Gå til innhold

e.hansen

Medlemmer
  • Innlegg

    176
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av e.hansen

  1.  

    Dersom du skal studere medisin og maksimere inntekten så burde du heller satse på kosmetisk kirurgi hos en privat klinikk.
    Hvis du er opptatt av å tjene penger så er det bedre å satse på noe som genererer penger til deg selv framfor å slave for en arbeidsgiver.
    Videre så er det ikke sikkert lønningene i oljebransjen blir så lukrative framover. Investeringene i oljebransjen er på vei nedover:
    Oljeproduksjonen toppet seg ca 2000:
    Stavanger og Sandnes ligger på bunn når det gjelder boligprisutvikling i Norge:

     

     

    Mandag informerte Statoil de ansatte om at det kan bli kuttet mellom 1.100 og 1.400 stillinger

     

     

    http://e24.no/energi/statoil/statoil-kan-kutte-1400-stillinger/23232497

  2. Dersom du skal studere medisin og maksimere inntekten så burde du heller satse på kosmetisk kirurgi hos en privat klinikk.


    Hvis du er opptatt av å tjene penger så er det bedre å satse på noe som genererer penger til deg selv framfor å slave for en arbeidsgiver.


    Videre så er det ikke sikkert lønningene i oljebransjen blir så lukrative framover. Investeringene i oljebransjen er på vei nedover:



    Oljeproduksjonen toppet seg ca 2000:



    Stavanger og Sandnes ligger på bunn når det gjelder boligprisutvikling i Norge:



  3. Spørsmålet er hvor sannsynlig det er at en utlending du møter på er en kriminell. I 2007 var det 667 varetektsfengslet i Norge, hvorav 67% av de er innvandrere, så hvor mange er det av 13% av befolkningen?

     

     

    Dersom du mener andelen av vartektsfanger representerer fordelingen av andelen av kriminelle i befolkningen så vil forholdet være 67/13 i mot 33/87 eller 1258%.

  4.  

    For all del, unngå innvandrere pga statistikk. Jeg regner med du også unngår menn og ungdommer.

     

     

    Dersom jeg fryktet å bli ranet og hadde valget å gå gjennom et smug hvor jeg ser det oppholder seg unge menn og et annet hvor det oppholder seg gamle damer ville jeg helt klart valgt smuget med gamle damer.

     

     

  5. Takk for beklagelsen. Jeg var litt overrasket. Min spådom tidlig i fjor var optimistisk. Jeg tippet at prisveksten for 2013 ville ende på 2%, men fasiten ble -0,6%.


    Personlig så er jeg en av de som vil tape på et boligprisfall da jeg sannsynligivs kommer til å nedgradere neste gang jeg bytter bolig.


    Slik jeg ser det er det ikke noe som tyder på at svekkelsen har avtatt. Det at veksten i 12-månders prisindeks har flatet ut (dog på en negativ verdi) tror jeg kommer av at denne er vektet så den fanger ikke opp at salget av de dyreste boligene har stoppet opp. Endringen 12-måneders kvadratmeterpris derimot fanger opp dette som fallende kvadratmeterpriser. Tallene som ble lagt fram i dag viser at nyboligsalget fortsatt er labert.


    Jeg vil se at begge disse tar seg opp i et par måneder og blir liggende over null før jeg ville evt konkludere at svekkelsen er over.



    Vi har også hatt en økning i ledigheten i løpet av 2013: http://tinyurl.com/o7pun4r

    Dette er noe jeg tror kommer av at vi forbruker mindre. Vi har er ikke så optimistiske som tidligere og låner i mindre grad. Låneveksten har flatet ut og sparingen har økt. Det blir spennende å se hvordan boligpris, arbeidsledighet og andre indikatorer utvikler seg utover våren.
  6. Man bør ikke stole på noen.


    Men det man kan gjøre er å laste ned prisstatistikkene fra januar 2012 til februar 2014 i fra eff.no, hente ut gjennomsnitt nominelle kvadratmeterpriser for Norge fra tabell V1 i disse og lage en kurve som viser endringen i 12 måneders prisvekst. Da vil du få samme kurve som meg ovenfor.


    Schwarzwald gjør samme feil som meg, eller feilen han ikke forstår jeg forsøker å forklare i innlegget ovenfor: Jeg fikk ikke tallene jeg hadde regnet ut til å stemme og undersøkte dette nærmere. Da fant jeg ut av at meglerstatistikken nå bruker en veiet indeks for å beregne prisveksten. Det går ikke å sammenligne denne med gjennomsnitt kvadratmeterpris som står i den samme statistikken. Uten tallmaterialet og beskrivelse av veiefunksjonen kan man ikke regne seg til den heller.


    Ser man på veiet prisindeks så flater 12 måneders prisvekst ut i januar/februar selv om den fortsatt er negativ. Det jeg har sett på i denne tråden er endringen i 12 måneders prisvekst. Denne har gått i fra over 8% til -1,6% for kvadratmeterpriser og ca 8% til -1,1% for prisindeksen.


    At det er forskjell mellom indeks og kvadratmeterpris ser man også tydelig hvis man laster ned statistikken for februar 2014. Her står det at prisene har steget 0,9% i løpet av februar. Men hvis man ser på kvadratmeterprisen så har den falt 0,6% i løpet av februar. Dette er pga. bruken av veiet indeks og ikke kvadratmeterpriser i beregning av prisveksten.


    Det har vært endringer i statistikken for 2014. I fjor var det en tabell som viste hva sesongjusteringene ville bli for hele året. Nå står det bare «Sesongkorrigeringen er gjort ved hjelp av et X-12-ARIMA-program». I år er det innført en glattefunksjon (se fotnote til tabell V1). EFF tok over etter NEF ved et tidspunkt. Det ble byttet fra kvadratmeterpriser til prisindekser. Det er ikke gjort noen endringer i metoden fra januar til februar som jeg er kjent med. Eneste forskjell er at de ikke de ikke har fått konsistens på filnavnene enda.


    Hvor har jeg sagt at det er et nært forstestående boligkrakk? Andre har sagt det i denne tråden, men ikke jeg. Jeg påpekte i fjor at veksten i boligprisene begynte å svekke seg. Enkelte blåste og sa at de ikke trodde prisene ville falle og i alle fall ikke i de store byene. Så viste det seg at gjennomsnitt kvadratmeterpris i Norge ved utgangen av desember 2013 lavere enn ved inngangen til januar 2013. Videre så opplevde mange av de store byene prisfall: Oslo, Stavanger og Kristiansand. Jeg mener trenden til prisveksten fortsatt er negativ. Tiden vil vise om prisveksten tar seg opp igjen eller ikke.



    Median boligpris har sannsynligvis økt fordi det er solgt flere eneboliger e.l. (som har høyere totalpris men lavere kvadratmeterpris), derfor har også kvadratmeterprisen gått ned. Boligene med høyest kvadratmeterpris er vanskeligst å selge, spesielt nye boliger. Det er kjent at utbyggerene sliter med å selge nye boliger (kun 10% solgt de siste måneder http://e24.no/eiendom/bare-ti-prosent-av-nyboliger-solgt-de-siste-maanedene/22781623).


    Men hva er agendaen din for ditt personangrep på meg? Hvem eller hva er det du mener har hjernevasket meg? Hvorfor påstår du at jeg ser for meg et nært forestående boligkrakk, noe jeg aldri har sagt?


    • Liker 1
  7. Prisoppgangen i januar var under 3%, noe som skulle ha gitt fortsatt samme økning i 12 måneders prisfall. Men i følge EFF så flatet 12 måneders prisfall ut.




    Grunnen er at EFF har gått over til å bruke en annen metode. De beregner nå en indeks som er vektet. Hvis man derimot ser på endring i 12 måneders prisvekst på nominelle kvadratmeterpriser så finner man at prisveksten svekkes som før:


    post-309153-0-33721800-1394619565_thumb.jpg


    Hvis du henter ned disse to statistikkene og går til tabell V1:




    så finner du nominelle kvadratmerpriser som i januar var 31070 og i februar var 30897, dvs. en nedgang på 0,6% selv om statistikken sier på første side: «0,9 prosent høyere enn forrige måned.». Dette kommer av at de bruker en indeks som beregnes på en ikke fullstendig dokumentert måte, dvs. man kan ikke etterprøve beregningene i statistikken lenger. Man må bare stole på meglerene.
  8. Men i følge deg så har svekkelsen avtatt om kvadratmeterprisen ikke har gått mye ned,

     

     

    Nei. Jeg tror ikke du har forstått innlegget mitt.

    Svekkelsen fortsetter i samme takt som gjennom hele 2013 dersom prisveksten i EFF statistikken er +3% i januar 2014 (i forhold til desember 2013).
    Er prisveksten mer enn +3% så tyder det på at svekkelsen har avtatt. Er prisveksten lavere enn 3+% så har svekkelsen styrket seg.
    Til sammenligning så har boligprisene i EFF/NEF statistikken steget rundt 4% i januar de siste 11 årene med unntak av finanskrisen.
  9. Det er en del diskusjoner om prisveksten i januar i media og at ting går bedre enn forventet osv. Men hva er det de fleste forventer? Fullstendig krakk?

    I denne tråden har jeg henvist mye til 12 måneders prisvekst siden den filterer bort en del støy i form av sesongvariasjoner og at det er enklere å se på stigningstallet framfor det absolutte nivået.
    12 måneders prisvekst har svekket seg nærmest lineært med 0,7 prosentpoeng HVER ENESTE måned gjennom HELE 2013. Her i fra EFF statistikken: http://tinyurl.com/ndomzuz som jeg har vært innom flere ganger i denne tråden.
    Hvis man antar at dette fallet fortsetter så burde man forvente en 12 måneders prisvekst på -1,3% i januar 2014. Prisene i januar 2013 var 31.300/kvm. Dette tilsvarer et prisfall på 406/kvm. Hvis prisene er over 30.894/kvm i januar 2014 så er jeg positivt overrasket for da har svekkelsen avtatt.
    I desember 2013 var prisene 30.000/kvm. En januarpris på 30.894/kvm tilsvarer ca 3% prisøkning siden desember. Dersom boligprisene stiger mye mer enn 3% i januar 2014 så er jeg positivt overrasket. Stiger prisene 3% så er det en fortsettelse av svekkelsen i 12 månedersveksten. Er prisveksten på mindre enn 3% er svekkelsen blitt enda brattere.
    De fleste meglere osv. vil selvsagt si at 3% er bedre enn ventet osv. og sannsynligvis avblåse prissvekkelsen til tross for at det er en bekreftelse på at denne fortetter i samme takt som i hele 2013.
    Fasiten på prisveksten i januar får vi sannsynligvis på Onsdag da EFF legger fram sin prisstatistikk.
  10.  

    Det er kun hvis du velger serielån. Det er en ganske uvanlig låneform og etter min mening ugunstig. Det vanlige er annuitetslån og da får du større renteutgifter i starten og mindre etter hvert. Du kan regne mer nøye på det via laanekalkulator.no

    Det får du også ved serielån. Det er avdragene som er konstante, ikke rentene - de faller også ved serielån. Grunnen til at serielån oppfattes som ugunstige er at betalingsprofilen er motsatt av det man vanligvis har i lønnsutvikling.

     

    Et annuitetslån er med dagens rente nesten på nivå med et avdragsfritt lån i starten siden du bare betaler ned noen hundrelapper på lånet. Kostnaden på annuitetslån over lånets løpetid er høyere enn for serielån. Sett slik er serielån mer gunstig.
    Jeg mener det kan også være mer gunstig å betale så mye avdrag som mulig nå som renta er lav så man er bedre rustet i mot en evt. renteøkning i framtiden. Men man selvsagt betale ned ekstra på et annuitetslån også.
  11. Nå vet jeg ikke hvor i Norge du bor, men i min erfaring har Norge egentlig ganske bra nett! Og ifølge netindex.com (statistikk fra speedtest.net) er gjennomsnittet i EU 21.85Mbps, og det norske gjennomsnittet er 24.22Mbps.

     

    Personlig bor jeg i en studenthybel i Oslo og har 100/100 fibernett, og det samme har foreldrene mine tilgang til der de bor (tettsted med ca 6k innbyggere).. Såå.. I min erfaring - med mindre man bor veldig isolert har man stort sett tilgang på relativt godt nett her i Norge :-)

     

    Jeg bor i Oslo, men får bare ca 5/0,6Mbps ADSL.

     

    Jeg kjørte testen nå så nå gikk sikkert snittet for Norge ned :hrm: Jeg vil også tro at de som bruker speedtest.net osv. er de som har fått raskt nett og vil teste hva dette duger. For meg blir det for deprimerende å kjøre en slik test...
  12. Antatt at man får trygge selvkjørende autonome biler som har masser av sensorer og kjøres via høyoppløslig GPS o.l. så vil det ha en del interessante implikasjoner (uten å gå inn på når og hvordan slike biler skal bli tilgjengelig):


    Q-Park og Europark vil slite :) . Når du drar til Gardemoen så instruerer du bare bilen kjøre seg selv hjem og parkere seg i garasjen og hente deg når du ankommer. Du slipper dyr parkering eller transport.


    Mer Car-pool. I tilfellet ovenfor er det ikke så viktig om det er akkurat din egen bil som kjører eller henter deg. Det blir enklere å dele bil siden bilen kan kjøre seg selv fra et medlem til et annet. Din bil kunne ta med noen andre på veien fra Gardemoen og hjem.


    Taxinæringen vil også slite, noen vil sannsynligvis tilpasse seg og bli car-pool eiere.


    Dette vil kunne resultere i mer kjøring, men man kunne dele inn kjøringen i trafikk-klasser. F.eks. så kunne bilen din få lav prioritet og kjøre i en hastighet som er mest optimal i henhold til forurensing/svevestøv/energiforbruk på veien fra Gardemoen.


    Du slipper å lete etter parkeringsplass selv. Du bare går av der du skal så finner bilen selv parkeringsplass, evt. bare opplyser at den er klar for neste medlem av car-poolen.
    • Liker 1
  13. Den gjør jo det, hvis du skal betale eiendomsskatt så må du enten justere skattetrekket ditt som da trekkes fra inntekten, eller få det som en baksmell på selvangivelsen.

     

    Hvilken kommune er dette og hvordan trekker de eiendomsskatten fra skattetrekket ditt?
    Man betaler eiendomsskatt på samme måte som kommunale avgifter og kringkastingsavgift. F.eks.
    «Tromsø kommune har sendt ut faktura for betaling av eiendomsskatt og kommunale avgifter, første halvår 2012. Denne har for de aller fleste forfall 1. april. Eiendomsskatt er utliknet på alle eiendommer i hele kommunen.»
    «Fra og med 2008 er det innført 3 terminer for betaling av kommunale eiendomsgebyrer og eiendomsskatt, jfr kommunestyrevedtak av 19.12.2007.
    De nye forfallsdatoene er 31.03., 30.06. og 31.10.»
    «Eiendomsskatten kommer to ganger i året, med forfall 20. mars og 20. september»
    Det er like riktig å kalle det fjernsynsmottager-skatt som eiendomsskatt. Skatt og avgifter (og tildels gebyrer) er samme ulla. Det er bare forskjellige navn stat og kommune bruker til å kreve inn penger. Ved å bruke forskjellige begrep så blir de vanskeligere å holde oversikten. Man kunne like gjerne ha kalt alt for skatt etter min mening.
  14. Poenget er å kalle en spade en spade. F.eks.

    • kringastingsavgift -> fjernsynsmottaker-skatt: skatt for de som eier fjernsynsmottaker
    • dokumentavgift -> boligkjøper-skatt: skatt for de som kjøper bolig (i borettslag er man juridisk ikke eier av boligen)
    • arveavgift -> døds-skatt: arvingene betaler skatt på pengene som den avdøde allerede har betalt skatt på
    osv.
    Det å kalle det en avgift virker mye snillere og ser selvsagt bedre ut på papiret når man skal beregne totalt skattenivå.
×
×
  • Opprett ny...