Meslith

I 1994 utgjorde produksjon og distribusjon en stor andel av prisen på spill. Det gjør det ikke lenger. Å bare bruke en inflasjonskalkulator for å forsvare en pris, vitner om uvitenhet. En del spill koster nå betydelig mer å utvikle, men en stor andel av spillene som slippes i dag har langt mindre budsjetter. Og spillene med store budsjetter vil oftest beregnes til å selge langt flere eksemplarer enn spill som ble sluppet tidlig i 90 tall. Det er markedet(kundene) som bestemmer om noe er for dyrt. Om en høy andel mennesker mener at prisen er for drøy og ikke kjøper produktet. Da er prisen for høy, uansett hva en gjestekommentator har som personlig mening. Det er ikke ett tegn på uvitenhet. Inflasjon er en realitet, og vi kan for ordens skyld heller gå 11 år frem i tid til 2005, et langt større og modent marked hvor også spillbudsjettene begynte å vokse i takt med høyere oppløsning og langt mer komplekse spill ble utviklet. Det var også da prisen gikk opp fra 500 til 600 kroner spillet for å reflektere dette. Etter utregning fra Norges Bank sin nettside er det 972,88 i 2024 kroner. Du har rett at markedet bestemmer om noe er overpriset eller ikke. Men bunnlinjen eksisterer fortsatt. Hvis det ikke går an å sette en pris som reflekterer kostnaden av å utvikle og selge ett produkt, så vil produktene opphøre. Spillmarkedet burde for lengst ha operert med langt mer dynamisk priset spill. Noen spill har vært overpriset som bare det for 600 kroner, mens andre spill har vært underpriset for samme prisen. At gamere skal forvente at pristaket på et nytt 'base'-spill skal være 600 eller kanskje til nøden 699 kroner til evig tid tross inflasjon, er ren galskap og nokså bortskjemt forestilling å ha. Det er heller ikke bærekraftig.