06855885447

Tråden var mer behjelpelig for et par år tilbake må jeg si…

Noen som har anledning til å snakke i pm?

Noen som har tid til å snakke?

Noen som har anledning til å snakke litt? Hadde trengt det.

Det er vell mange flinke leger som gjør en veldig god jobb, også er det dem som heller burde ha funnet seg et annet yrke der dem gjør mindre skade.

 

Får inntrykk av at dem som bruker religion til å dempe psykiske plager ofte ikke kommer seg noen vei. Det blir en patologisk form for tro når folk vier livet sitt til religion etter min mening, isteden for å få god psykologisk behandling. Først er det best å bruke det som vi vet kan ha god effekt.

Det kommer til å bli mye lettere å snakke om problemene dine når du blir kjent med terapeuten, det kommer nok til å gå bra. Synes du har god grunn til å gå til psykolog og jeg tror du kan ha god nytte av det.

 

Ikke utelukk noe som helst, du vet ikke hva som kan være til hjelp for den andre. Noen går til psykologen, andre går til presten, mens noen går inn i seg selv og finner lykken. Poenget er at man vil hjelpes, og det er det viktigste.

 

Jeg foreslår den metoden jeg kjenner best og vet virker best (altså da VET jeg fordi jeg har personlig erfaring, og ikke fordi jeg tror på andres erfaringer og ord, eller misjonerer egen religion), som er å lære seg helt basic meditasjon, og øve litt på den typen egenbehandling. Kan jo alltids bryte av hvis virkningene ikke møter behovet

Det er sant det. Buddhisme tror jeg nok er den beste religionen med tanke på angst, stress og andre plager. Det er bare litt synn hvis noen tror at gud kan løse alt og går glipp av annen behandling som kan funke, også er det synn hvis folk tror psykolog kan hjelpe med alt og går glipp av metoder du nevner som kan hjelpe. Men så er det lagt en del forskning i psykologien, og er derfor lurt å prioritere.

Får inntrykk av at dem som bruker religion til å dempe psykiske plager ofte ikke kommer seg noen vei. Det blir en patologisk form for tro når folk vier livet sitt til religion etter min mening, isteden for å få god psykologisk behandling. Først er det best å bruke det som vi vet kan ha god effekt.

Ja, er sikkert mye vi ikke vet og som er komplisert.

Type 1 betyr at bukspyttkjertelen ikke produserer insulinet, på grunn av gener (kanskje flere faktorer) som gjør at det blir autoimmunitet som ødelegger celler som produserer insulin. http://en.wikipedia.org/wiki/Diabetes_mellitus_type_1

 

Type 2 er at cellen ikke responderer på insulinet som gjør at den ikke åpner porten slik at blodsukkeret ikke går inn i cellen, http://en.wikipedia.org/wiki/Insulin_resistance

Det er et spennende tema. For forskningen sin del er det viktig å se hvordan tilstander hos noen responderer i forskjellige situasjoner. Hos bipolare er det gjerne stabilitet, unngå rusmidler, rutiner når det kommer til døgnrytme etc. som er viktig å følge. Forelskelse er ikke akkurat noe som kan betraktes som stabilt. Slik som rusmidler forandrer nevrokjemi og trigger, så gjelder prinsippet for forelskelse også antageligvis.

 

Hos deprimerte ser man at søvndeprivasjon har en midlertidig antidepressiv effekt, men hos bipolare trigger det mani. Litt slik som antidepressive midler kan trigge mani. Forelskelse er en ganske antidepressiv tilstand. Men under forelskelse så økes mye dopamin, men serotoninivået er sett som lavt så vidt jeg vet og sammenlignes med OCD, fraværet av det signalstoffer gjør at det trigger en tvang som øker sjansen for å jobbe for å få den man er forelsket i kanskje.

Kan ligne litt på depersonalisering?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Depersonalization

Siden du har hatt det tøft, har du fått hjelp av psykolog eller noe slikt før?

Noe merkelig med tråden her.

 

Men håper det blir bedre likevel :-)

 

Edit: noe som ble skrevet før.

Litt for sent sikkert, men fant disse.

 

http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=10717

 

http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=10713

Jeg tror det du liker er adrenalinkick. Da kan ekstremsport være bra :-)

 

Finnes måter å få mye mareritt på, men det er ofte usunt det som må til.

Jeg har 13. Liker ikke å lese annet enn om ting som er interessant, får ikke til å konsentrere meg ellers. Burde vell trene mere på å lese selv om det ikke er så spennende. Liker best bøker i hånd, men det går fint på skjerm om nødvendig.

Det beste er jo å gå til lærer, for å få med seg det grunnleggende. Hvis du øver inn feil teknikker i starten er det værre å venne seg av det. Noter er veldig viktig, men det er også fint å ikke bruke noter i blant for å øve seg på å ta sanger på øret.

Kampsport

Klatring

Kanskje dem ble lurt av at det ikke var tilgjengelig nok. Mye halvsannheter og annen manipulering ute å går tenker jeg, synes ikke det er latterlig å konkret avsløre noe. Det er kanskje det som må til.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10121482 Bruker du neurontin som behandling mot migrene ser det ut til at du (i samråd med lege) bør avslutte "behandlingen"

 

Nok en gang kommer det fram grov juksing av forskningsresultater.

Det å si at man er psykisk syk på grunn av fravær av aktivitet blir som å si at man brakk foten fordi den var i gips. Du blander helt årsak og virkning.

 

Først og fremst var det for å poengtere noe. Det er viktig å være fysisk aktiv i alle fall.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23798298

 

edit: Men så kan det være veldig vanskelig når man er psykisk syk, eller at det blir for mye.

 

Tenker på det med det å faktisk redusere stress. Hvis det som skal til for å bli bedre er å dempe stress, vil det jo også være ganske opplagt at verktøy som reduserer det vil gjøre en bedre.

Det vil vel være en forskjell her om det er stress i seg selv som er problemet, eller om stress er et varsel/symptom/resultat av et underliggende problem. I det siste tilfellet vil aktiv reduksjon av stress bare kamuflere problemet, enten det er via piller, aktivitet eller mindfulness. Jeg tenker at det å "føle seg bedre" er i samme kategori. Det er gjerne ikke følelsene som er problemet i seg selv, de bare varsler om noe annet som er galt. Da hjelper det ikke i lengden å be budbringeren dempe seg.

 

Det er flere som er psykisk syke grunnet fravær av aktivitet, enn fravær av piller.

Det er det vanskelig å være uenig i.

 

 

Ja, enig der Men å redusere stress riktig, som også går under kamuflering, kan kanskje være litt det samme som å nedtrappe på rusmidler. Hvis noe ubehag kamufleres og dempes, kan personen nyttuggjøre seg av annen terapi. Det er kanskje litt av grunnen til at medisiner og psykoterapi fungerer bedre sammen.

 

Noe tyder faktisk på det

Artig vinkling. Men den rapporten viser at ved å redusere smerten, så minker faren for mén etter smerteopplevelsen. Ganske så opplagt.

 

 

Tenker på det med det å faktisk redusere stress. Hvis det som skal til for å bli bedre er å dempe stress, vil det jo også være ganske opplagt at verktøy som reduserer det vil gjøre en bedre. Det er også forskjell på det å ta piller og det å trene, sånn evolusjonært sett: Det er flere som er psykisk syke grunnet fravær av aktivitet, enn fravær av piller.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1538350

Du blir ikke friskere av å ta smertestillende tabletter.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11501691 Noe tyder faktisk på det

Det var et godt svar! Og er ganske enig, tenkte særlig på borderline-pasienter når du skrev den første posten, som jeg har fått inntrykk av å bli stigmatisert. Ligner litt på det med motstand, at den ikke skal bekjempes, men mere respekteres.