Årolilja

Jeg har 4-5 treningsøkter i uka, og jeg syns bare jeg blir værre og værre i psyken

Har du fortalt de ansatte at du tror det kan være en bivirkning av medisinen?

Cipralex ser ut til å ha den effekten på veldig mange kvinner. Men er det ikke bedre å hvertfall ha et sexliv med deg selv, selv om man ikke har partner? Jeg ville uansett vurdert å bytte ut Cipralex hvis jeg var deg.

 

Nei egentlig ikke. Å ha ett eget sexliv er ikke noe viktig for meg. Kommer til å dø om ikke så lenge uansett

 

 

SSRI'er har også ofte seksuelle bivirkninger, men bivirkningen jeg får av Paroxetine er at jeg kan stå på hele natta og få multiple orgasmer

Dette har jeg faktisk merket. Har helt mistet sexlysten etter å ha begynt på Ciraplex. Er egentlig like greit slik at jeg slipper å gå rundt og være seksuelt frustrert

Skjønner hvorfor jeg ble så fucka i hodet nå. Har misforstått psykiateren og gått på tre ganger så høy dose som jeg egentlig skulle-!

Hentet ut flere pakker cipralex igår og satt faktisk og vurderte å overdose på dem, enda overdose alltid er den siste måten jeg har villet dø på. Jeg hater å være så langt nede som jeg er nå. Det eneste jeg tenker på er selvmord, og da må det være bedre å dø enn å lve og ha det så vanvittig vondt.

Har du Netflix eller Viaplay eller laster du ned?

Laster ned. Vurderer å skaffe meg Viapla eller netflix men vet ikke om jeg ønsker å betale for det.

 

Finn deg en TV serie... last ned hele greia eller se den på Netflix eller Viasat. Det kan ta flere dager med konstant titting å komme igjennom en hel serie.

Det har jeg gjort allerede. Har sett ferdig hele futurama de siste dagene, så nå er det bare å lete etter en ny serie. Er bare veldig kresen på serier dessverre

Jeg holdt på å si heldiggris. Jeg sover nesten ikke for tida.

Men heldig og heldig fru blom. Begge deler er like kjipt

Både og, det fine med å sove er at jeg ihvertfall ikke kjenner på hvor vondt jeg har det. I tillegg slår jeg jo ihjel en del tid også

Hvor bor du, om det er lov å spørre? Anonym poster: d48d1c37c03ee0f9594eff8e8d666d7b

Bor i Bodø

våknet akkurat etter å ha sovet 13 timer i strekk. Vurderer å bare legge meg igjen da jeg ikke har noe annet å gjøre.

I høst skremte jeg psykologen min sa hu.

Synes hu var pysete jeg. Trengte jo bare å tømme meg litt.

Hehe, du er nok kanskje mer åpen enn meg. Jeg er ikke så pratsom, selv med ham..

Var hos psykiateren min idag og sa rett ut at jeg nå er veldig suicidal. Var godt å få snakket litt med noen, men så blir det å prøve å overleve helgen helt alene før jeg på mandag får prate igjen.

Sliter med motivasjonen selv. Vanskelig å finne energien. Mest lyst til å krype under dyna med nettbrett og Netflix

 

Ta én dag av gangen. Når du først kommer igang så føles det som regel bra.

Prøvde meg både på mandag og på tirsdag. Endte opp med å jogge ca 10 minutter, så valgte jeg å bar avslutte. Er liksom ikke noe poeng i å trene når man bare ser på det som ett ork istedet for gøy slik man gjorde før.

Det som er litt rart, er at hvis det er psykose, og hun er innlagt på tvang, hvorfor er hun fortsatt psykotisk? Hvis hun er så syk at hun må tvangsinlegges så må de da gi henne noen medisiner for lenge siden? Virker antipsykotisk medisin så dårlig? Kan noen insidere forklare meg dette?

 

 

 

Anonym poster: f4456c608de08d371b4843d02a5bdd3c

Kommer jo ann på om personen tar medisinene sine gjevnlig eller ikke..

Trening var det lille jeg hadde igjen som holdt meg gående, og nå orker jeg ikke det engang..

Kunne trengt å drikke meg drita sånn at jeg faktisk kunne fått noen timers søvn, men kontoen er tom og det er ikke noe alkohol i huset. Faen.

Kanskje et tegn på sjenanse, også?

 

Over internett? for min del så virker det bare som de ikke er noe særlig inntereserte i å beholde kontakten. Har prøvd å snakke med endel folk på kvinneguiden forum og her inne, men de har alltid sluttet å svare meg.

Det er hvertfall jævlig besynderlig å skulle holde en samtale igang med noen som overhodet ikke forstår hvordan det er å være langt nede. Opprett en egen Skype gruppe eller no, da vel

For ikke å snakke om å alltid være den som må ta kontakt og holde samtalen gående, mens motparten svarer i korte stavelser..

Ser den, men det fins jo andre folk som også sitter mye inne, både fordi de vil og ikke har noen anna mulighet som helt sikkert har masser av tid.

Det gjør det nok, men jeg klarer ikke å finne dem som regel.

Har du bestemt deg, altså?

Både ja og nei. Jeg tar ikke livet av meg idag eller imorgen, men å leve så lenge som 10+ år makter jeg ikke.

Jeg står jo strengt tatt i samme situasjon(gått noe mer skole enn deg, dog litt eldre også), men jeg for min del er mer eller mindre bare glad for at jeg ikke har noe å gjøre.

Jeg er vel strengt tatt "redd" for å gå utenfor min egen dør, ingen frykt sånn sett, jeg klarer å gå ut, men ser helst at jeg slipper å vil egentlig ha alt servert, det kalles vel å være lat i de fleste kretser, men jeg trekker meg mye unna pga jeg ikke er komfortabel med ting, noe som igjen ødelegger for alt anna, yay.

 

Men det fins da fult med folk å prate med via nettet, både på norsk og engelsk, eller?

Spill spill og join ventrilo, teamspeak, skype whatever å prat med folk man spiller sammen med, hadde ikke det vært noe?

Nei, jeg veit at ikke alle er interessert i å spille, men det kunne jo vært noe for enkelte personer som liker spill, f.eks.

Jeg har pleid å prate litt med folk over nettet før, men før eller siden så glemmer de meg alltid til slutt. stort sett den eneste sosiale kontakten jeg har hatt med andre gjennom ungdmsstiden min fant jeg på nettet, men ofte var de ikke pålogget mer enn en gang i uka, og de hadde alltid ting å gjøre ( Dra ut med venner, lekser osv ) så le sjeldent mer enn 30 minutters prat uansett.

Om 10-20 år kan vi alle sitte og se film sammen i telepresence/VR... men inntil den tid er vi visst ensomme som faen alle mann...

om 10-20 år lever jeg heldigvis ikke

Kan jeg spørre hvorfor folk på død og liv MÅ ha noe å gjøre hele tiden?

Virker som om folk, med en gang de ikke har noe å gjøre, får panikk.

jeg går ikke på skole og jeg har ikke jobb på grunn av psykiske problemer og angst ( ingen gidder å ansette en 21 år gammel jente uten videregående og med dårlige karakterer og masse fravær på ungdomsskolen ) den eneste sosiale kontakten jeg har med andre mennesker er å gå til psykiater 2 ganger i uka. Ellers så ligger jeg stort sett i senga og ser på filmer og serier til det er tid for å sove. jeg får slettes ikke panikk om jeg ikke har noe å gjøre hele tiden, men det kunne vært fint å hatt en å gjøre ting med av og til. Eventuelt bare en å snakke med via internett

Jeg hater helger. Jeg tenker bare på alle som er ute med venner og har det gøy, mens jeg selv bare ligger her. Får laste ned masse filmer som jeg kan distrahere meg med og håpe jeg overlever natten.

I mange tilfeller er det absolutt en egoistisk handling.Var inne på denne tanken for ca 21 år siden å gjøre slutt på både meg og x-en. Men over å ha tenkt litt på de i min familie som trenger meg/sitte igjen med faenskapet, valgte jeg å la være.

Jeg ønsket bare ikke å la de bli utsatt for mine egne egoistiske handlinger. Hadde og har søsken som trenger meg.

Så jeg valgte å kjempe som f... for å overgå mine psykiske problemer. Det tok et par 3 år og er glad for dette nå i dag.

Er ikke alle som har søsken og en familie som trenger en/vil savne en

At selvmord er en egoistisk handling er faktisk det verste jeg kan høre noen hevde. Det er så vanvittig sneversynt og politisk korrekt at jeg kaster opp.

Enig. Jeg blir så inni helsikes forbanna på sånne folk.