TeddyTheodor

Jeg kjenner at jeg ikke helt har en bombastisk mening ift denne saken. 

Det er fullt mulig å ha for mye lover og regler samt også ha for lite.

Når det gjelder nettopp denne saken med for mye brus så er jeg enig med rasjonale bak lovendringen, men kjenner likevel at selve utførelsen og å nekte gratis påfyll blir å overregulere selv om hensikten er god. 

Når det er sagt så må man regulere litt som omhandler helse når staten betaler for helse. 

Alternativt må staten slutte å betale for helse og privat helseforsikring være tingen, men smaken i munnen jeg da får av å tenke på gruppen som da faller utenom og å la disse seile sin egen sjø byr meg litt imot.

Hvis vi tenker på røyking f.eks så synes jeg det er helt ok å ta inn i skatt på helsekostnaden som staten betaler for røyking.

Faktisk tror jeg ikke vi tar inn nok ekstraskatt på røykpakken for å dekke helseutgiftene som røykere forårsaker seg selv (men dette sier jeg uten å ha dekning/statistikk å komme med).

Hele 13% av norges befolkning røyker hver dag og jeg tror røykere undervurderer de helsemessige konsekvensene av det.

Jeg har selv røyket i en periode (da festrøyking) fra sen ungdom til midten av tyveårene og det var kun når jeg var på fest, så og si aldri ellers (totalt max ca en 20-pakning annenhver helg, egentlig kanskje så lite som i snitt ca 5 sigaretter i uka over en 10-årsperiode. Konsekvensene i dag for meg nå som jeg er i 30-årene (etter å ha tatt en lungekapasitetssjekk hos legen), er at jeg har lungekapasitet som er godt over 10 år eldre enn min egentlige alder. Jeg sluttet å røyke helt for 7 år siden. Likevel har jeg nå lungekapasitet nesten som en 50 åring allerede før jeg er halvveis til 40, pga festrøyking. Kostnaden for dette får trolig staten. 

Jeg som mange andre undervurderte skadene med røyking og selv om man visste at det var helseskadelig så visste man ikke hvor helseskadelig da som man vet i dag. 

Les bare her:

https://www.nrk.no/norge/to-av-tre-roykere-dor-av-royking-1.12251041

Så at vi hadde en stat som kom med en røykelov var bra for meg og mange andre. Jeg hadde trolig røyket den dag i dag hvis det ikke var for røykeloven når den kom i sin tid. Folk da var jo i harnisk og mente staten blandet seg for mye inn i folks liv og frihet. 

At staten også blander seg inn med reguleringer når det gjelder helse og sukker er dermed mer enn ok synes jeg på et generelt grunnlag.

For å gå tilbake til eksemplet ditt med påfyll av sukkervann (brus):

Mener forsøk med mus har vist at mus som fikk valget mellom daglige forsyninger av mat og kokain valgte kokain og sultet i hjel. 

Et annet (ikke tilknyttet forsøk) der mus fikk valget mellom kokain og sukkervann, så valgte musene sukkervann.

At mus ble mer avhengig av sukkervann enn kokain får meg i tenke at alle vi som får i oss mye sukker på en måte blir avhengig og får en kropp (hjerne) som skriker etter mer sukker, fett, koffein, nikotin osv og når det gir helsemessige sykdommer som staten tar på seg regningen for, så bør de også ha muligheten til å regulere.

Det er generelt i verden (i hvert fall i USA) også de fattigste som røyker og spiser mest usunn mat (fordi sukker og fetthjernene deres på en måte har gjort dem noenlunde avhengig samt det er billig og dårlige matvaner som regel går i generasjoner ut ifra hva man lærte av sine foreldre i oppveksten og samfunnet rundt). Ikke alle får med seg kampanjer og alt nytt som kommer og er man fattig så ser man nok mer kortsiktig på slike ting. Regulering for å hjelpe en gruppe befolkning mot seg selv er ikke ille, men det kan selvfølgelig gå over en grense.  

Sukkerindustrien er også en mektig industri slik som mange industrier og siden folk blir avhengig så er det greit med noe regulering av den selv om nettopp trådstarter sitt eksempel ikke helt falt i smak hos meg som en regulering jeg synes var helt ok, men jeg som alle elsker jo sukker. Likevel var det ikke direkte inntrengende eller en skandale heller og trolig et positivt tiltak for helsa til mange/de fleste.

Jeg er en typisk svingvelger. I utgangspunktet har jeg vekslet mellom Arbeiderpartiet og Høyre hver periode. 

Neste gang og trolig fra nå av blir det MDG.

Jeg ser som regel noen positive saker hos alle partier, er litt enig i enkeltsaker innenfor hvert parti, men når man stemme på et parti så stemmer man jo på en pakke og da må man jo velge seg en fanesak eller en gruppe saker som klinger best innenfor et parti.

For meg er det nå MDG da det kan trekke både AP og Høyre i en litt mer miljøvennlig retning.

Frp er det partiet jeg tror jeg er lengst unna. Vil aldri stemme Høyre så lenge de kan havne i regjering med Frp. 

Kun noen tanker (putting it out there):

Ser at emnet kanskje blir litt for stort og generelt, men at man får ta tak i områdene som engasjerer. 

Kommunale bygg:

• At kommuner bygger bygg som de ikke klarer å forvalte (generelt på landsbasis trengs 9% mer til å vedlikeholde), bør jo ikke automatisk gi kommunene mer penger fra statskassa. Er kanskje tvungen kommunesammenslåing og mer stordriftsfordel løsningen der kommuner ikke klarer å forvalte/vedlikeholde de offentlige bygningene de har som de må ha og ikke kan selges ut?

Helsebygg:

• Hvis forvaltning innenfor Statsbygg og Forsvarbygg er en syksess, kan ikke noen modeller eller kompetanse herifra inkorporeres med suksess i Helsebygg?

Andre statlige bygninger:

• Siden det var fengler det var dårlig track på under dette punktet, der fensler er angrepet av sopp og generelt trenger vedlikehold (før verdiene forvitrer helt). Så bør man vel kaste 4 milliarder på dette hvis et program der man kunne få flere av de arbeidsledige i Norge i arbeid? Ref gammel artikkel fra 2014: http://www.dagbladet.no/2014/01/22/nyheter/fengsel/soning/innenriks/kriminalomsorg/31419928/

Jernbane:

• Felles transportkorridorer er vel meg bekjent ikke noe som er så veldig utbredt eller tenkt på. Staten er vel generelt ganske silobasert der hvert departement og statlige organisasjoner kjemper mot hverandre og å få penger snarere en å se departement og utfordringer på tvers (slik som å planlegge felles korridorer). NSB og Statens veivesen er vel ikke akkuratt kjent for å komme med felles planer og jobbe samlet om felles mål.
  Egen ministerpost for å se tiltak på tvers uten å være låst i en silo og se ting i et mer helhetlig perspektiv enn perspektiv av egeninteresse?  
• Intercityplan virker jo lurt her å sette av penger til på sikt (øremerke ekstra pris på togbillett til direkte oppgradering av bane på strekning - utover drift)?

Lufthavner:

• Hvis en stor del av bygningsmassen er uhensiktsmessig, noen som vet eller kjenner artikler som beskriver dette?

Riksveier, Fylkesveier, Kommunale veier:

• Jeg slår disse tre sammen og lurer på følgende: kan GPS prising være en mulighet? Hvilket mulighetsrom har vi der? Det må vel være fair at bruk av vei betales i større grad av de som bruker veien, lik bruk av jernbane betales i større grad av de som bruker jernbanen(som et generelt prinsipp). På veikostnad for vedlikehold av vei kontra bruk som man bruker og pris på jernbane på billetten?
• Om man ikke ønsker umiddelbar prising av alle veier, så i hvert fall GPS prising på riksveier ift faktisk bruk (og kartlegging av hvor opphopninger i trafikken er på både riks, fylke og kommunale veier. Ville gitt mer effektiv (i form av at kartleggingen av opphopning og planlegging av ny vei samt sanering/fjerning av gammel vei ville vært enklere).
  Ikke sant?
• Kommuner burde generelt ikke bygge nye veier, men fjerne gamle kommuneveier (hvis det koster et par millioner å vedlikeholde og brøyte vei der det så og si ikke bor noen som kan forsvare utgiftsposten, kan ikke kommunene ta tøffe valg ift det (og nedleggelse)? 
• Generelt er det ikke privatbilder som "ødelegger"/er ansvarlig for nedbryting av vei (pga vekt), privatbiler har etter hva jeg har lest så og si 0% å si for nedbryting av vei. Det er tungtransporten som har skyld i dette. Å utregne denne kostnaden og forskyve det på tungtransporten, ville ikke det vært mer hensiktsmessig? Så ville jo sikkert denne kosten bli lagt på varene igjen, men bedriftene ville hatt større grunn til å ha hatt mer kortreiste varer og bedrifter i Norge (og ikke planlegge fabrikkutflagging til Sverige - som idun ketchup og lignende - for deretter å transportere det via lengre veier til Norge - og mer ødeleggelse av vei - som gjengs skattebetaler betaler for. 
• Å ha med pris for ødeleggelse av vei som tungtransporten står for ville vise særdeles annerledes business case enn hva vi opererer med i dag når vi vurderer tiltak som å overføre mer transport av varer over på båt eller bane/tog. 

Vannforsyningsanlegg/Avløpsanlegg:

• Som en person tidligere har nevnt ovenfor så er ikke anlegg og rør akkuratt noe som vinner valg, men drikkevannet er jo ekstremt viktig og med et oljefond (som jeg ikke liker at man bruker av utover handlingsregelen), så må man kanskje i en kort periode bruke mer unntaksvis kanskje innenfor å effektivisere, modernisere, digitalisere og fjerne byråkrati i dagens stat. Jeg tror dette er en særdeles undervurdert post ift hva som er mulig. Masse jobber folk gjør i staten er eldgammelt byråkrativelde (slik det blir på så stort makronivå), likevel, selv om jeg gjerne ser at man bruker penger på rør for å fjerne lekkasjer og oppretter signaliseringsmekanismer for lekkasjer på nye rør f.eks, så burde kanskje penger blitt kastet på en generell "effektiviseringsminister" før man åpner pengesekken for mye til å fikse problemer som vi egentlig ikke kan vente med?

Energiproduksjon/Energidistribusjon:

• Slik det er i dag kan energi bare sendes en vei i ledningsnettet, men med implmentering av nye signaleringsanlegg burde det vel være mulig slik jeg forstår det å sende strøm begge veier, ref overstyre strømprodusentene litt slik at de MÅ tilby å motta overskuddsstrøm fra både offentlige og private organisasjoner og privatpersoner som investerer i anlegg eller bygg som er plusshus (produserer mer strøm enn de bruker). Typiske bygg med solcellepaneler, varmepumper, vindkraft osv. 

Er ikke dette noen tiltak som burde vært satt i gang allerede nå?

Er nok slik at det faktisk lønner seg å love mer enn man kan holde noe alle partier har vist, noen mer andre etter min mening, men ja: 

Å love mer en man klarer å holde og etterpå komme med avviksforklaringer er generelt sett nok en lur, om dog trolig kortsiktig (hvis 4 år er kortsiktig) vei til makta. 

For å nevne noen forslag i selve rapporten da som nødvendig man kan ta tak i (ved diskusjon), så kan jeg nevne:

Kommunale bygg

• Å lage en strategisk nasjonal oppgraderingsplan som forankres på alle nivåer + heve kompetanse
  = investering opp 9%

Helsebygg

• Å lage en strategisk nasjonal oppgraderingsplan som forankres på alle nivåer + heve kompetanse
  = investering opp 20%

Andre statlige bygninger

• Forsvarsbygg og Statsbygg har god status på sin bygningsmasse med unntak av fengslene
  = gode forbilder innen eiendomsforvaltning
• Gjennomføre et utviklingsprosjekt for arealbruk, innovasjon i alle prosjekter og satsing på FoU-aktører
  = forankret i politiske vedtak
• Intensivere oppgradering av fengsler

Jernbane

• Teknisk levetid for store deler av anleggene er utløpt, eller i ferd med å løpe ut de neste årene
• Anbefalte satsingsområder er full dobbeltsporutbygging i InterCity-området til Halden, Skien og Lillehammer, økt kapasitet i Oslo-området, tilrettelegging for økt godstrafikk med flere kryssingsspor og terminalutbygginger, utbygging av nytt signalsystem (ERTMS), samt stasjonstiltak rundt de større byene med fokus på god tilgjengelighet
• Det bør vurderes felles transportkorridorer for vei og bane og slik at miljøpåvirkningene får fokus ved planlegging av vedlikehold, oppgradering og investeringer.

Lufthavner

• En stor del av bygningsmassen for terminaler og driftsbygg er uhensiktsmessig.
• Vi anbefaler videre effektivisering av driften, fremtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen og systematisk miljøarbeid

Riksveier

• Det er store utfordringer knyttet til riksveinettet. Det er et stort vedlikeholdsetterslep og store deler av riksveinettet har en veistandard som ikke tilfredsstiller veinormalenes krav.
• Hovedkorridorene bør fortsatt prioriteres, og gjennomføringen konsentreres på lengre, sammenhengende strekninger

Fylkesveier

• Tilstanden på fylkesveinettet vurderes som dårlig og tendensen er negativ. Det er store variasjoner fra fylke til fylke. Selv om det brukes mer penger på fylkesveinettet enn tidligere, er det ikke nok til å forhindre ytterligere forfall.
• Det er behov for økte rammetilskudd slik at fylkeskommunene er i stand til å forvalte og utvikle veinettet
• I tillegg er det viktig at fylkeskommunene legger stor vekt på å ivareta eksisterende fylkesveinett
• RIF anbefaler at Statens vegvesen tar et ansvar for en samlet utviklingsstrategi for fylkesveinettet, med særlig vekt på flaskehalser for næringslivet.

Kommunale veier

• Det har vært en positiv utvikling i midler til drift og vedlikehold de siste fire årene, men tilstanden på det kommunale veinettet vurderes som dårlig og tendensen er negativ
• Kommunesektoren må prioritere betydelig økte midler til dette feltet dersom vedlikeholdsetterslepet skal reduseres.
• Klimaendringene med mer ekstremvær skaper ytterligere utfordringer for veinettet som blant annet må håndtere mer vann
• RIF anbefaler å gjennomføre en systematisk tilstandsanalyse for å få oversikt over situasjonen som grunnlag for prioriteringer
• Kommunene må prioritere å ta vare på eksisterende veinett framfor å bygge nytt.
• I byområder bør nyinvesteringer rettes mot miljøvennlige transportformer; tilrettelegge for gang- og sykkelveier samt kollektivtransport.

Vannforsyningsanlegg

• Utskiftingstakten av ledningsnettet er for lav og det er mye lekkasjer på nettet.
• Klimaendringer, befolkningsvekst og sentralisering gir økt risiko for forurensning av vannkilder og ledningsnett, og knapphet på vann til befolkningen. Dette kan kompenseres ved å redusere antall lekkasjer, men nybygging er også nødvendig
• Dette innebærer også økt satsning på reservevannforsyning.
• Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser vil være viktig i dette arbeidet
• Vi foreslår at vannbransjen får nasjonale planer hvor en synliggjør behovene på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I dette ligger også tiltak for hvordan en skal styrke utdanning og rekruttering til bransjen.

Avløpsanlegg

• Dagens avløpsledninger har for dårlig tilstand og kapasitet til å ivareta økt vannføring som følge av klimaforandringene.
• Når rørsystemet ikke kan ta imot mer, finner vannet en egen vei på overflaten.
• Befolkningsvekst og urbanisering medfører økt fortetting og flere tette flater. Dette forverrer situasjonen og det blir derfor et økende behov for å redusere fremmedvannstilførseler til ledningsnett og renseanlegg slik at dagens anlegg kan oppgraderes uten behov for å håndtere de økte avløpsmengdene
• Nye metoder for å håndtere regnvann lokalt må tas i bruk i større grad for å sikre at dette ikke havner i avløpsnettet. For å bedre avløpsanleggene foreslår vi nasjonale planer og økt rekruttering

Energiproduksjon

• Omtrent halvparten av Norges energiforbruk (inkludert offshore) kommer fra fossile kilder. En utfasing av disse krever en satsning på produksjon av fornybar energi. De fornybare ressursene ligger tilgjengelige, og nasjonen må ha en samlet nasjonal satsning for å få en samfunnsnyttig utnyttelse av disse.
• RIF mener Norge bør satse sterkt på en nasjonal og langsiktig energi- og klimapolitikk, som bør fremgå i den nye energimeldingen i 2015.

Energidistribusjon

• Elektrisitetsnettet er i hovedsak tilfredsstillende. Sentralnettet holder god standard, mens regionalnett og distribusjonsnett har en noe lavere standard
• Statnett har gjennom sin nettutviklingsplan klare og langsiktige planer for både vedlikehold og oppgradering av sentralnettet. Statnett legger stor vekt på leveringssikkerhet, samt sterkere integrering til utlandet.
• Det er behov for løpende vedlikehold for å opprettholde akseptabel standard i regional- og distribusjonsnettet og det er økende behov for nyinvesteringer og rehabiliteringer
• Det er behov for en helhetlig energimelding for å møte de teknologiske og adferdsmessige endringene i energisystemet.
• Det er også behov for en langsiktig planlegging med mål om å ligge foran etterspørselen av kraft.

Poenget mitt var at det loven anser som rettferdig ikke stemmer overens med mine ganske uhøytidelige polling og undersøkelser av hva hvermansen/mannen i gata anser som rettferdig. Altså jeg har spurt over 20 ulike personer på jobb ift hva de mener (hvis de ikke bor i sameie) eller hvordan de har det der de bor (hvis de bor i et sameie/borettslag), da uten å fortelle mitt ståsted eller situasjon: kun ift hvordan bør eller er TV og internett fordelt hos dem, etter brøk eller etter nytte (lik pris for alle). 20 av 20 som jeg da har hørt med har da svart lik pris for alle. Samtidig skal det liksom være etter loven å ha TV-pakke og internett betalt etter sameiebrøk og ikke nytte i sameiet der jeg bor (fordi et styre og et flertall som består av 12 mindre seksjoner lemper kostnadene over på 4 store). 

I tillegg vil jeg bare si at ift branntekniske utbedringer som nå de neste fem årene blir et veldig fokus på i så og si hele Oslo-regionen (og ellers sikkert), der flertallet av bygg må ha nye dører for å bestå branntekniske krav. Dørene der jeg bor måtte spesialbestilles og kostet 80.000 kr, i tillegg måtte jeg betale ca 40.000 kr for andre sine dører. Dette fordi de mindre leilighetene støttet seg nettopp på heisdommen fra 2013 der i allefall tolkningen fra huseiernes landsforbund slik jeg forsto det så på dommen som en innsnevring av hva som kunne tas etter nytte. 

Igjen dører til hver leilighet er noe som hvermansen hvis man spør 10 vilkårlige personer om har nytte for andre enn hver seksjon og om er noe som bør betales etter nytte eller sameiebrøk, så har jeg hatt uhøytidelig polling av det også blandt folk uten å nevne mitt ståsted. 9 av 10 som jeg har spurt da igjen blandt ca 20 har ment at dører er noe hver seksjon betaler for selv (mens felles fasade, vinduer osv er andre regler på. Tas etter brøk). 

• OG kom ikke til meg og fortell at ikke nytteprinsippet er redusert. Dette har jeg erfart på kroppen at det er:

Tolkningen av nytteprinsippet er nemlig helt anerledes nå enn det var før 2013 og heisdommen. Hvis vi hadde utbedret dørene før 2013 hadde jeg sluppet å betale 40.000 kr for noen andres dør og de små leilighetene og samerierne som nettopp gjemmer seg bak heisdommen.

• Denne dommen har vært kilde til store konflikter i sameiet der jeg bor:

Alle trodde dører skulle betales etter nytte, før en fyr i en av de minste leilighetene dro opp denne heisdommen. Tok det opp med huseiernes landsforbund og fikk støtte der.

Og at dører til en seksjon skal betales etter sameiebrøk med støtte i loven lik at bredbånd og TV skal betales etter sameiebrøk og ikke nytte, er noe som kanskje teknisk lovmessig er riktig og "rettferdig" basert på forarbeider som er gjort og argumentasjonen som ligger til grunn for beslutningen, likevel blant folk flest er helt urimelig.

• Lovverket virker ikke for meg, når jeg forhører meg med folk, som noe som harmonerer med hva folk flest tror og mener det burde være, er ikke det litt spesielt?

De små leilighetene har flertallet i alt der jeg bor og kostnaden er dobbelt for de store leilighetene og min opplevelse er at alle kostnader legges på sameiebrøk. Det er spesielt at jeg må operere med 6000 kr i månedlige utgifter i husleie, mens tilsvarende leiligheter på min størrelse ligger på 4000 kr pr mnd. I tillegg til ekstrautgiftene jeg får på utskiftning av dører, som jeg mener burde vært etter nytte. Hadde det vært før 2013 hadde dørene blitt tatt etter nytte. 

• Den heisdommen fra 2013 var en elendig dom av høyesterett som ikke er i tråd med folk flest sin rettssans og at man overforenkler bredbånd og TV pakker (en sameiekontrakt som kan velges separat så lenge den ikke har estetiske avvik i/på fellesareal, noe det ikke har da ekstra kabler legges i samme eksisterende kabelgater/rør som ikke er synlig) til å være det samme som en lekeplass, heis og eller parkeringsplass er etter min mening like elendig lovgivning basert på overforenkling av sakens art.
  
  En tjenestepris som leveres innenfor hver enkelts privatareal er ikke det samme som fysisk fellesareal, det er/bør/burde ha vært et distinkt skille og loven som har tillatt dette har kun bidratt til å holde tilbake teknologiforandring i samfunnet i tillegg til å motvirke prispress (ja, et sameie kan få en tilsynelatende billigere avtale på kort sikt, men 3 ganger dyrere avtale på lang sikt, og loven legger opp til at slik må det være. Det er helt klart feil etter min mening.)
  
  Loven her er feil, og det gjør som sagt at min tillit til lovgivningen og dets funksjon er kraftig svekket. Den er i allefall ikke ufeilbarlig hvis noen tror det.
  
  For meg oppleves det som gjentatte overgrep der jeg bor pga flertall (som er sameiets art), men også dårlig lovgivning av høyesterett (som gjør overgrepene mulig etter heisdommen 2013 og lovgivning rundt kabel-tv). Eller, overgrepet mot meg der sameiekontrakten (som forbrukerombudet mener er ulovlig) ble gjort av et styre på 3 personer fra små leiligheter (og nå som det er på plass må det tolkes snevert og nytte ikke kunne anvendes virker det som, med mindre flertallet i små leiligheter får "change of heart"), som er not very likely.

Tolkningen huseiernes landsforbund tidligere hadde ute på sine sider illustrerte denne innsnevringen veldig bra der de hadde skrevet svart på hvitt at det er ganske mange forhold som må være til stede for at noe skal tas etter nytte-prinsippet og at etter heisdommen så måtte man tolke det snevert. Det ble sjekket også med andre advokater, men i bunn og grunn ble f.eks dører (som i utgangspunktet ikke er nytte for andre selv om det er fellesansvar å kjøpe inn som ekstraordinær kostnad), noe som nå tolkes som noe som skal tas etter brøk. Helt håpløst!

Dette da en dør etter loven er fellesansvar (og siden heisdommen (eller tolkning av heisdommen) regulerer flere forhold som må være på plass, er utskiftning av dører nå ikke lengre (ut ifra hva advokater har fortalt meg), noe som skal tas etter nytte, det skal tas etter sameiebrøk. Eller, det kunne gå begge veier, 50-50 hvis man gikk til sak. Men teologene i huseiernes landsforbund mente bestemt at kostnader etter nytte heretter skulle tolkes snevert og at det var mange forhold som måtte være til stede til at jeg gikk til sak på det med dørene. Hadde det vært over 50.000 kr i overgrep hadde jeg gått til sak, på prinsippet, selv kun med marginal prosentmulighet på å vinne frem, så urettferdig er denne tolkningen som nå er på plass basert på eldgamle forarbeider med feil konklusjoner basert på overforenklinger (etter min mening).

Dør er fellesansvar pga dette slik jeg forstår det:

I Stadheim (2009) på s. 243 står det vedrørende seksjonseiernes vedlikeholdsplikt:

«Plikten til vedlikehold omfatter blant annet:

Ytterdører tilknyttet leiligheten, men likevel ikke utskifting av hele ytterdøren»

Uansett, håpløs heisdom som innskrenker at dører kan tas etter nytte og like håpløst at bedrifter hatt fått lov til å lure sameier inn i kontrakter som hemmer prispress og teknologiforandring, og individs rett til å bestemme hva digitalt som skal komme ut kabelen innenfor sitt private areal i et boligsameie. 

Hva blir det neste, hvis for eksempel http://www.kolonial.no kommer med et minimumstilbud om sameieavtaler for hjemlevering av matkasser, presenterer dette for sameier og flertallet i de små leilighetene (eller bare hvis styre finner det for godt) da slår til, så må jeg vel betale for maten til de også på sameiebrøken...? Uten rettsvern..annet enn i teorien. Høyesterett differensierer jo tydeligvis ikke på epler og pærer? Alt i en sameieavtale er jo tydeligvis det samme som et lekestativ?

På stedet jeg bor nå finnes det to borettslag og fem forskjellige sameier. Jeg vet hvordan alle disse har løst tilsvarende sak, da jeg var styremedlem i det lokale kabelselskapet da avtaler om TV/internett ble inngått.

 

Ingen av disse har splittet TV og internett, da det ikke var tema. Men alle sameiene og borettslaga - og her snakker vi leiligheter fra 40 og opp til 160 kvadratmeter - har samme pris ut til beboerne. Å bruke sameiebrøken til å fastsette prisen på TV/nettilgang virker fulstendig urimelig og ulogisk for meg.

Takk for at du forteller om det. 

Dette er også hva alle jeg kjenner som jeg har spurt som bor i både selveiersameier og borettslag/andelsleiligheter i byen sier de har hos seg.

På visninger jeg har gått på forteller også meglere og selgere meg om for eksempel borettslag på over 100 enheter har gått bort fra betaling etter brøk og der hver enkelt betaler for sin egen internett og TV (eller lik pris for alle prinsipp i avtaler som angår internett og kabel-tv). 

Det virker som generell praksis ut fra min opplevelse andre steder i byen der jeg bor opererer annerledes enn mitt eget sameie der praksis ut ifra tolkning av norsk lov ikke samsvarer med rettferdighetsopplevelsen til "hvermansen". 

Takk for godt svar. 

Jeg får forsøke til april 2017 å få gjennomslag på sameiemøte.

Å ha et ha forslag til vedtak som følges opp av sak mot sameiet hvis ikke gjennomslag er noe som virker veldig tiltalende for meg i øyeblikket ser det ut til og tydeligvis eneste mulighet. 

Rettferdighetssansen min synes at det er feil på lov eller tolkning av lov for å tillate sameieavtaler av denne typen, det burde vært ulovlig.

Bredbånd og TV er ikke det samme som et lekeområde utenfor på fellesareal, heis eller parkeringsplass. Sakens art som muliggjør ulike tilbydere og generelt prispress i samfunnet ved å gi hver enkelt individs rett til valg av leverandør bør overstyre generell tolkning om felles pakketering når det faktisk er mulig å differensiere bruk og valg av leverandør for hver enkelt sameier. 

Denne loven har i hvert fall skuffet meg kraftig ift hvor bra lovene vi har i Norge er. For meg har det vært en tankevekker ift at lovene i Norge ikke er ufeilbarlige og det er ikke den første loven jeg ikke forstår meg på.

Jo flere lover jeg opplever selv på kroppen ift sameiet og betaling etter nytte kontra brøk så virker lovene vi har i Norge mer som teologi der man baserer seg på forarbeider og dommer der loven ofte ikke gjenspeiler hva "mannen i gata" opplever som rettferdig og at sameiebrøkens integritet feilaktig trumfer og undertrykker individets rett (i stedet for å se om en 100 år gammel sameiebrøkfordeling som vi ikke lenger bruker i dag på nybygg heller burde vært endret for eksempel). Eller at individets valgmulighet og konkurranse for prispress og teknologiforandring i samfunnet er mer nyttig enn sameiebrøkens integritet. 

Jeg har rett og slett mistet litt av tilliten min til rettsvesenet og norges lover basert på hvordan nyttefordelingsprinsippet er i norge i dag etter en, etter min mening, feilaktig dom i 2013 (heisdom). 

Men mulig jeg som du sier kan gå til sak hvis jeg ikke får gjennomslag i sameiemøte, selv om nytteprinsippet har vært kraftig redusert de siste 2 årene etter en høyesterettsdom som er meget urettferdig og basert på å gjøre feil av en feil. Rettferdighetssansen min føler at det er et grovt overtramp slik ordningen er i dag slik at jeg gjerne skulle ha prøvd dette for retten, men har skjønt på høyesterettsdommen fra 2014 rundt nyttefordelingsprinsippet at man ikke nødvendigvis får rettferdighet ved å gå til sak i Norge, man får kun en dom.

Vi får se, takk for informasjonen og godt og presise svar. De var meget opplysende. 

State of the Nation er slik jeg forstår det en rapport over Norges tilstand når det gjelder etterslep.

En rapport som kommer ut hvert 5 år fra RIF (Rådgivende ingeniørers Forening). 

Første rapport kom i 2010 og har hentet følgende sitat fra www.rif.no:

"I 2010 ga Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ut den første "State of the Nation"-rapporten. Den avdekket et 800 milliarder stort vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på sentrale områder innen offentlige bygg og infrastruktur, og påviste store variasjoner mellom de kritiske samfunnsområdene.

Nå vet vi mer og har bedre datagrunnlag, derfor er tallet vesentlig høyere."

I 2015 rapporten var det totale vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet er beregnet til 2600 milliarder, nesten et halvt oljefond.

2010-rapporten her: http://rif.no/media/1419/state-of-the-nation_2010.pdf

2015-rapporten her: http://www.rif.no/media/5486/rif_stateofthenation_2015_lavopploeselig.pdf

Tilbake i 2010 husker jeg at det var store oppslag i media om at Norge hadde et etterslep på både offentlige bygg, anlegg og infrastruktur på ca 4000 milliarder norske kroner, selv om ikke eksakt det var hva som ble sagt da, men poenget kom allerede da:

• Norge tjente ikke nok penger til å kunne vedlikeholde landet og det som ble bygd (evt også/eller ikke er modellert/har effektiv nok utnyttelse av ressursene de tar inn).

Med en 2015-rapport som grovt anslår på s.12 at ca halvparten av områdene har dårlige fremtidsutsikter, uansett 2600 milliarder i etterslep, et statsbudsjett i år som gikk en god del i underskudd (uten at jeg er uenig i det mtp Stavanger-situasjonen) og et land som pr nå ser ut til å måtte basere seg på trolig mindre inntekter i fremtiden og en eldrebølge.....

i have to say it:

..burde ikke noe av eksisterende infrastruktur som enkelte veier i større grad saneres/fjernes og man i større grad være kritisk til hvilken infrastruktur man bygger og hvor mye nytt man bygger?

Eventuelt kostnader i større grad forskyves over til de som bruker infratrukturen og mer betaling for nytte enn et generelt pengesluk der man ikke ser hvor mye f.eks vedlikehold av veier koster. 

Det virker for meg som nesten alle krangler om skatt og hvem som skal betale, mens ingen er villige til å betale skatten som trengs for å vedlikeholde AS Norge. Ref f.eks "krangling" om bompenger og elbiler og hvem som er unnasluntrere på skatten.

Videre sitat fra RIF sine sider:

"Kommunalt forfall

På enkelte områder er tilstanden svært alvorlig. Funksjonaliteten og påliteligheten er truet. Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. De har oppnådd karakteren to, som betyr at anlegget er i en dårlig forfatning. Også helsebygg er preget av forfall. Vannforsyningsanleggene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann. Oppsummert er Staten rik, mens kommunene forfaller.

Til tross for økte midler på flere områder og at veksten i vedlikeholdsetterslepet på riksveier og jernbane har stanset, er det totale behovet enormt. Forklaringen ligger delvis i at vi nå vet mer om den reelle tilstanden til anleggene. Dels ligger også forklaringen i økte behov og krav knyttet til kapasitet og sikkerhet, samt endringer i klima og bosetning. "

Jeg antar at folk flest er skeptisk til skatt da det går inn i et så stort sluk der den gjennomsnittlige skattebetaler ikke har tiltro til at pengene verken forvaltes effektivt eller på en slik måte man ville gjort med sine egne penger. I forbindelse med etterslep og morgendagens utfordringer må trolig staten ta inn mer skatt flatt eller skyve kostnader inn på andre skatteposter (luksusskatt, miljøskatt, bompenger osv)

Så til spørsmålene mine/ diskusjonstema:

• Hvilke tiltak synes du AS Norge burde gjort for å møte etterslepet (hvis reelt) på 2600 milliarder mtp fremtidsutsikter med mindre penger inn og mer penger ut for fremtidens statsbudsjett?
• Hvis man skal utbedre dagens infrastruktur i tillegg til å bygge mer vei og bygg, hvor skal pengene hentes fra? Hvis som ny/ekstra skatt, på hvilken måte/hvilken modell?

Det står heller ikke noen ting om hvor selve serveren for lagring står!  Slike skytjenester kan driftes fra hvor som helst i hele verden, det betyr bare at selve data kan ligge i et annet land.  Det kan også være utenlandske driftere av tjenesten, selv om selve lagringen skjer i Norge.  F.eks kan et selskap fra India være driftsansvarlig for selve løsningen.  Det betyr at driftspersonell fra ett annet land har tilgang til din helseinformasjon.   Desverre så ser man oftere og oftere at slike helseopplysninger er en slagsvare, derfor bør man unngå at data lagres i land hvor f.eks terskelen for korrupsjon og utro tjenere er lagt lavere enn i Norge.  Det står heller ingen ting om hvor backup ligger - samme forhold her. 

Enig. Vi har vel en ekom-lov i Norge og slik info og servere kan vel ikke ligge utenfor Norges definerte grenser, men usikker om de er pålagt å informere om at de følger ekom-loven, men hvis de ikke gjorde det ville det være bekymringsverdig. 

Tror det der med at leietaker får mulighet til å kjøpe bolig billigere i noen tilfeller må ha vært noen OBOS regler eller noe slikt der et utleiesameie blir solgt og leietakere har hatt forkjøpsrett (der det har vært noe rabatt for oppkjøp tror jeg).  

Men at dette gjelder for privatperson er tull. Har aldri hørt om noe sånt. 

Men er vel en regel om at hvis man ikke har bodd i en bolig siste 12 måneder og selger boligen så må man skatte av gevinsten (28% eller noe slikt). Noe man slipper når man har bodd der siste år. Så jeg håper ikke planen for din mor er å leie ut boligen der hun har bodd, i ett år, for deretter å selge. Da går vel 1/3 bort i skatt av salgssummen...

Hun må skatte av leieinntektene ja, det må regnes som inntekt i tillegg til det hun får inn fra før og skattes ut fra totalinntekten (når hun ikke bor der selv på over 50% av arealet). 

Hei. 

Bakgrunn:

I gården der jeg bor fikk jeg for ca 5 år siden en mail fra styre i gården der de informerte om at styret hadde signert en avtale med GET om TV og bredbånd, en såkalt minimumspakke. 

Der sa de at siden dette lønnte seg for alle hadde styret tatt denne beslutningen. Ung og dum som jeg var så signerte jeg på papirene til GET når de kom på døren (slik vi hadde fått beskjed om) i stedet for å stille spørsmålstegn om styret kunne beslutte å pålegge personer i sameiet en kostnad uten at dette var stemt på i et sameiemøte. 

Noe som ikke kom godt frem var at kostnadene ble lagt på sameiebrøken i gården (som er ganske skjev der jeg og en minioritet har betydelig større brøk og kostnad enn flertallet. 

I så måte betaler jeg for mitt eget bredbånd og deler av andres bredbånd siden dette er en sameiavtale som betales etter sameiebrøk. 

For meg ble det en ekstrautgift jeg har hatt i mange år, uten at jeg har sett på "lineær-tv", jeg har vært mer interessert i å se TV via nett-TV slik som TV2 sumo og nrk.no (selv om jeg har hatt denne pakken med leie av dekodere osv prakken på meg mot min vilje via sameiet. 

Så viser det seg at forbrukerombudet mener at det koblingssalget som styret i sin tid tredde over huet på meg uten avstemming er ulovlig. I hvert fall mener forbrukerombudet det,

ref:

http://www.aftenposten.no/digital/Get-gir-opp-koblingssalget---vil-la-kundene-kjope-bredband-uten-a-kreve-TV-pakker-618947_1.snd

GET skulle allerede ha kommet med en løsning/alternativ for dette koblingssalget, men har ennå ikke kommet med noe tilbud selv om det bare er 2 måneder igjen for å få på plass løsningen de lovde i fjor, men de skal komme med noe. 

Min mening rundt dette:

• Pga skjev og urettferdig sameiebrøk (som vi ikke finner i leiligheter som oppføres i dag) ønsker jeg å gå ut av denne avtalen.
• Jeg vil kutte kostnad med nesten 1000 kr måneden fra å gå fra GET til 419 kr med riks-TV (hvis jeg vil ha TV i det hele tatt) - med 4 TVer (til andre i leiligheten som bor der, men også fint kunne klart seg uten TV da de egentlig som meg ikke ser TV, i allefall ikke lineær-TV. Så skal jeg se TV vil jeg heller velge det. 
• Jeg er misfornøyd med GET og ønsker å velge en leverandør selv som jeg har tiltro til. 
• Jeg har egen internettlinje hjem betalt av jobben så internettet som ble innført i koblingssalget har aldri vært brukt av meg. 
• Jeg mener at koblingssalg generelt har bidratt til å holde både internett og TV prisene høye i norge i og med at sameieavtalene har ført til at det ikke ble noe prispress siden leverandørene startet med dette + hvis noen enkeltseksjoner er misfornøyd med leverandøren sin så er de bundet til leverandøren uansett og velger enkeltseksjoner andre så må de fortsatt betale på sin eksisterende. 
• I Sverige er bredbåndsprisen for internett mye lavere, oftest 3 ganger så lav, noe jeg mener er fordi hver enkelt har mulighet til å velge sin egen leverandør selv. 
• Koblingssalget til sameier har bidratt til å begrense utviklingen fra lineær-tv til tv-kanaler via internett (slik at man er bundet til å betale ekstra både for dekodere, tv-pakker i stedet for enkeltkanaler og internett i tillegg selv om man har det fra før eller foretrekker andre leverandører)

Ift min personlige situasjon så mener/tror jeg at:

• Styret i gården ikke hadde myndighet til å tegne en slik avtale som påførte folk i gården en kostnad uten at det ble tatt opp på et sameiemøte og stemt på enten ved et flertall eller kvalifisert flertall. Tror det er andre regler ift hva som kreves når nye kostnader innføres ift når de skal fjernes, endres eller opphøre.
  Så koblingssalget er vel ulovlig ift måten det ble innført på selv om ingen motsatte seg mailen da?
   
• Koblingssalget er ulovlig fra GET sin side og kan annuleres ut ifra det?

Mine spørsmål:

1. Kan jeg si at jeg ikke vedkjenner meg avtalen som er opprettet av styret pga saksbehandlingsfeil og nå nekte å betale mer på dette (anse avtalen som ulovlig opprettet fra styrets side)?
2. Kan jeg få avtalen annulert fra nå av (årsskiftet) fordi GET ennå ikke har kommet med en løsning der TV pakken og bredbånd er fraskilt?
3. Bredbånd er aldri stemt på i sameiet der jeg bor som en fellesavtale og er en ny kostnad som skal inn, krever det kvalifisert flertall (2/3) for å opprette det (hvis man ønsker sameieavtale på bredbånd etter at bredbånd er adskilt fra koblingssalget?
4. Generelt, hvilket mulighetsrom og forbrukerrettighet har jeg for å kunne velge min egen bredbåndsleverandør og TV-leverandør selv uten å få det prakket ned i halsen i en sameieavtale der jeg må betale for andres bruk over en sameiebrøk i tillegg til å være tvunget til en avtale som motvirker konkurranse og prispress?
5. Sist, men viktigst av alt: Hva kan jeg gjøre nå for å komme meg ut av denne sameieavtalen, hvis det er noen mulighet?

Hei. 

Litt sent svar her. 

Det ordnet seg for min del til slutt med infocare, men iflg en oversiktsinfo på komplett.no over hvilke pc-merker som ble reparert av hvem, så var det infocare på samtlige, også lenovo og HP som nevnt ovenfor. Jeg finner ikke lengre denne oversikten og nå er det utsalgssted som selv tydeligvis oppretter servicerequest (mot pc-leverandør som igjen går mot infocare) og ikke pc-leverandøren. 

Komplett.no hadde en fin oversikt som viste at alle pcene de solgte hadde infocare som leverandør, men etter at de endret sidene sine så er det ikke så transparent lengre. Man kan se det ved å søke på hver pc-produsent (at infocare er pc-verkstedet) og etter å ha hørt med kundeservice der så er det klart at infocare er verksted for absolutt alle pcer som selges der. 

Hvis man ville unngå monopolet til infocare ift valg av pc slik jeg tenkte på når jeg hadde en meget ubehagelig opplevelse med infocare, så var faktisk det å gå for mac, det var eneste alternativ :-(

Nei til monopol!

Hei. 

Med en feil på PCen min er jeg mildt sagt ikke imponert over Infocare som pc-verksted, vurderer å kjøpe ny, men mange store PC-produsenter samt Elkjøp, (siden de eier Infocare), bruker dem som PC tekniker.

I den forbindelse ønsker jeg å finne ut hvilke PC produsenter som ikke bruker dem, slik at hvis/når jeg kjøper ny PC, så risikerer jeg ikke å ende opp med dem igjen hvis noe ikke fungerer som det skal.

Noen som vet hvilke PC-leverandører som IKKE bruker dem?

Takk for presiseringen at kollektiv ikke omfattes av denne bestemmelsen.

Da jeg leier ut rom i et kollektiv med felles kjøkken og bad, så da er det altså hovedregelen som gjelder.

Som The Avatar sier:

"Her må du derfor vise til enten punkt c, at leigetaker har missligholdt leigeavtalen ved å ikkje gjere sin del av husstellet. Eller så må du vise til d og oppgi ein anna saklig grunn".

Jeg vil at alt skal være riktig og er bare veldig usikker om jeg har ryggdekning og føler det blir ord mot ord ift vaskingen. Når personen også nå har begynt å delvis gjøre de mest tydelige arbeidsoppgavene (tømme søpla og oveflatevaske benker), men samtidig sluntrer unna på å f.eks unnlate å vaske gulv og større overflater slik at det ved første øyekast ser ut som det er gjort som det skal, så er jeg igjen mildt sagt usikker om ryggdekning her. Hun har jo gjentatte ganger ikke gjort alminnelig husstell og på den måten misligholdt husets vaskeregler, også etter skriftlig advarsel, men kan det være nok?

Takk for den tilleggsopplysningen The Avatar.

Den malen var bra å bruke. Da ordner det seg.

For å svare på første tilbakemelding angående type kontrakt så er dette tidsubestemt med gjensidig oppsigelsestid på 3 måneder.

Er ikke avtalt noe spesifikt angående oppsigelse annet enn standard avkrysning for oppsigelsestid på 3 mnd i standard kontrakt fra huseiernes landsforbund.

Det er helt ok at oppsigelsestiden er 3 måneder. Da får jeg også tid til å finne en ny leietaker.

Veldig klar tilbakemelding fra deg Svinks, da trenger jeg ikke å begrunne oppsigelsen og trenger kun å melde om dette skriftlig (siden hun har adgang til min bolig og kun leier et rom i leiligheten med adgang til fellesarealer som mitt bad og kjøkken).

Takk :-)

Dersom ho har særlige behov ved eit forsikringsoppgjer så er vell det forhold som ein skal fortelle forsikringsselskapet slik at dei kan tilby ei forsikring til rett pris.

 

Ein kan ikkje f.eks tegne billegaste husforsikringa og etter ei lita tørrkoking kreve at forsikringsselskapet skal rive og bygge nytt hus fordi forsikringstakaren i ettertid hevder å ha hypersensitiv allergi.

 

 

Men når det er sagt så er takstmanns løysning med å berre vaske klærne litt vell lettvindt. Eg vil tru at alt som tåler kokvask heilt fint kan vaskast og reddast på den måten, men plagg som ikkje toler høge temperaturer vil det være vanskeligare å redde med ein vask. Har kleda låge ei stund så vil det også kunne være flekkar som enten ikkje er mulig å fjerne eller som må fjernast på renseri, det er også mulig at enkelte plagg kan ha påbegynt ein forråtningsprosess slik at dei må kastast.

Men no tar eg forbehold om at takstmannes utsagn var basert på ein lettvindt vurdering utan å sjå over alle plagga.

Ja, vel. Man antok uansett at forsikringen dekket de uhell man kunne komme ut for på innbo og ikke at klær ikke var definert som noe man ikke vil beregne med i erstatningsoppgjør. Ser likevel det du sier med at særlige behov nok bør defineres på forhånd. I forhold til overnattingen så fikk man jo grønt lys der, så at takstmann plutselig også er saksbehandler er litt vel rart som nevnt her tidligere, men det får hun ta med forsikringsselskapet.

Når det gjelder klærne så synes jeg det er veldig lettvint prosess ja, det er blant annet lærjakker og masse klær av silke (over 30 prosent av klærne). Takstmannen sier bare at alle klær er bare å hive til vask uten å ville gå inn på hva slags typer klær det er. Jeg synes det er veldig lettvint. Som du sier så vil man jo heller ikke snakke om forråtnelsesprosess på noe selv om det her ligget minst 14 dager i vann.

Mitt hovedproblem med dette er egentlig mest dette med at klærne ikke engang er oppe til diskusjon og også det at hun ikke får noen saksbehandler fra banken, bare en takstmann som sier "sånn er det" og som behandler hele saken uten at hun får si noe. Hun har nå fått 20.000 kr ubetalt minus egenandelen 3500 kr og et annet beløp på 8000 kr som vi ikke vet hva er og takstmannen har dratt på ferie. Noen saksbehandler eller person å snakke med hos selve banken fikk hun aldri. :-(

Hva med å vaske det, tørke det og lukte på det da?

Som et forsøk før det kastes.

 

Lå det i plastsekker eller lå det i vann?

Ift spørsmålet ditt om å vaske det, tørke det og lukte på det er et alternativ, så hadde det nok vært et alternativ for meg personlig som har helt normal helse.

For henne som har levd med skal vi si noe skrantende helse hele livet og som blir dårlig av de minste ting og tåler blant annet mugg mye dårligere enn gjennomsnittspersonen, så er det dessverre ikke noe alternativ. Hvis det blir til at man må godta vaskede og tørkede klær som har ligget i skittent grunnvann og masse mugg i luften så er kun risiko for et ørlite spor av mugg eller kjemikalier nok til at hun aldri vil ta det på seg igjen og kaste disse klærne. Hun ble dårlig bare av å være i bygget 10 minutter, jeg merket ingenting.

Det er vel neppe takstmannen sin oppgave å vurdere om hun kan bo på hotell eller ikke? Takstmannen skal da kun vurdere skadens omfang og beregne verdien av den, ikke bry seg med andre deler av forholdet. Om forsikringsselskapets kundeservice har sagt at hotellopphold var ok, så kan de ikke i etterkant påstå noe annet. (Så sant kjæresten din presenterte saken på en korrekt måte)

Forsikringsselskapet ønsker naturlig nok å holde sine utgifter på et minimum, så at de påstår at klærne kan vaskes og brukes videre er slik sett ikke overraskende. Jeg regner for øvrig med at de vil dekke full rens av klærne på et vaskeri?

Ok. Det må nok stemme. Da får hun ta selve spørsmålet om oppholdet med noen i forsikringsselskapet uavhengig hva takstmannen sier.

Ja, antar at de vil dekke full rens av klærne på et vaskeri. Det tar jeg som en selvfølge.

Hva med å vaske det, tørke det og lukte på det da?

Som et forsøk før det kastes.

 

Lå det i plastsekker eller lå det i vann?

Lå i plastsekker med vann. Dvs vann hadde rent inn i de åpne plastsekkene så lå og delvis fløt i vannet.

Dette gjelder tvist vedrørende innboforsikring hos et forsikringsselskap.

Bakgrunn:

Kjæresten min fikk oversvømmelse i boden sin i kjelleren mens hun var bortreist. Årsak var en vannpumpe som skulle pumpe bort grunnvann fra en brønn i kjelleren som var defekt.

Da hun drev og flyttet inn i dette nyopprettede nybygget/sameiet når vannoversvømmelsen skjedde så hadde hun blant annet alt hun eide og hadde av klær i boden.

Det er usikkert hvor lenge klærne lå i plastsekker i vann da hun ikke hadde vært i leiligheten på nesten en måned, men vi antar at det var minst 14 dager. I allefall lenge nok til at metallskruer i trappen ned il kjelleren hadde rustet helt.

Her er teksten over hvilken forsikring det gjelder og hva den skal dekke ift hjemmesiden til forsikringsselskapet/banken:

• Dekker skader som oppstår tilfeldig og plutselig som følge av brann, vann, bruddskader på bygningsglass og sanitærporselen, naturskader, snøtyngde eller takras, tyveri eller hærverk, ran og temperaturstigning i fryser/kjøleskap.
• Utgifter til rekonstruksjon av manuskripter, fotografier, datafiler o.l. dekkes.
• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet etter skade dekkes.
• Først etter fem år beregnes det aldersfradrag på kjøleskap, TV, vaskemaskin o.l.
• Ansvarsforsikring, rettshjelp og yrkesskadeforsikring er inkludert.

Har ikke vilkårstekst, men kan sikkert skaffe det hvis ønskelig.

Det er 2 uenigheter mellom forsikringstaker og takstmannen fra forsikringsselskapet i denne saken.

1. Primært problem.

Forsikringstaker vil ha dekket skader på klær og mener at alle klærne som har blitt liggende i vann skal dekkes. Takstmann mener de bare er å vaske klærne så er de like god som ny og vil ikke dekke noen skader på klær uavhengig av hvor lenge klærne har ligget i vann, hvilken type vann (skittent industrivann) det var og hennes allergi og helse.

2. Sekundært problem.

Forsikringstaker vil ha dekket 3 dager på hotel i forbindelse at hun mente det ikke var værende for henne i mugglukten i bygget da dette gjorde henne dårlig. Takstmann mener forsikringen ikke dekker dette selv om merutgifter til opphold utenfor hjemmet skal dekkes slik vi forstår det.

For å gi mer informasjon her på hvorfor kjæresten min her mener at hun må få dekket klærne, så er dette pga at de trolig har ligget veldig lenge i vann og det luktet mugg i hele bygget når vi kom dit. Hun er sikker på at det er spor av mugg i klærne og hun har ikke den beste helsen i verden. Hun er hyperallergisk mot det meste av mat, støv og mugg. Hun har også spurt takstmann om legerærklæring på dette faktum ville gjøre saken bedre. Da fikk hun tilbakemelding fra takstmann om at det ikke spilte noen rolle.

Vannet som klærne har ligget i er også etter hennes syn skittent idustrivann da hun bor i umiddelbar nærhet av et industriområde ved en kai og dette er skittent grunnvann i området. Takstmann vil ikke snakke om hva slags type vann det er klærne har ligget i, en vask av klærne skal fikse alt uansett.

Uansett hva som skjer så er det 100% sikkert at hun vil kaste de klærne i søpla uavhengig om hun får dekt det eller ikke, dette er ødelagte og tapte klær for hennes del. Hun vil aldri tørre å ta på seg disse klærne igjen.

Da hun som sagt ble dårlig bare av å være 10 minutter i bygget der det var mugglukt mens det ble uttørket, så tok hun inn på hotel da hun regnet dette som merutgift til opphold utenfor hjemmet. Hun hadde rett og slett ikke helse til å være og sove i bygget. Dette mener takstmann ikke er dekket av forsikringen. I første omgang nevnte takstmann også at innboforsikringen ikke dekket skader i boden, men dette har han gått bort fra nå.

- Kjæresten min har regnet skader på innboet som et tap på 80 000 kr + 3 dager på hotell.

- Takstmann har regnet skadene som 20 000 kr da han ikke vil dekke klær, heller ikke hotellovernattingene.

I tillegg kommer en egenandel på 3500 kr + noe som heter leverandørrabatt på 8000 kr (antar dette er et firmaet som forsikringsselskapet sendte ut for å begrense skaden). Dvs a det ut av vannet (henge dett opp) og senere hente det inn. Hun regner altså med skader og utgifter på over 80 000 kr, men får bare tilbake 8500 kr på innboforsikringen sin hvis takstmannen får det slik han vil.

Har takstmannen rett? Er det ingen parameter som kan spille inn for at klær som har ligget i vann kan defineres som skadet og gir henne krav på erstatning?

Er de riktig at innboforsikringen i dette tilfellet ikke dekker overnatting på hotell når helsen hennes tilsa at hun ikke kunne sove i hjemmet sitt?

Hun varslet for øvrig forsikringsselskapet pr telefon før hun overnattet på hotell og fikk da grønt lys, men det var kundeservicen. Takstmannen sier noe annet.

Hva kan hun gjøre videre her når hun ikke kommer noen vei med takstmannen? Hun er helt fortvilt og vet ikke hva hun skal gjøre nå.

Har allerede donert noen kroner og gleder meg til det ferdige produktet. Har ventet på en oppfølger siden jeg runna Drømmefall Den Lengste Reisen i 2007

Jeg skal også donere litt, har bare ennå ikke bestemt meg for hvor mye.

Ser for øvrig ut til at de skal nå målet sitt ganske greit.

Kom over denne artikkelen i dag:

http://www.itavisen.no/911222/har-du-savnet-henne

Syntes dette er meget spennende og har selv ventet på denne oppfølgeren i denne serien i mange år.

Det beste med de to foregående spillene var jo en helt fantastisk historie.

Noen andre som gleder seg til dette (hvis Red Thread Games når kickstarter-målet sitt) og som kommer til å backe en produksjon av spillet?

Dette gjelder egentlig kun min far.

Når jeg sist var hjemme på besøk hos foreldrene mine i julen så jeg en svært redusert far. Var skremmende hvor dårlig han var blitt på så kort tid. Han har vært syk og deprimert lengre, men nå har det virkelig eskalert i feil retning.

Problemet er at han er veldig syk (har mange forskjellige sykdommer) og har vært ganske syk i mange år siden han ble pensjonert. Han er litt over 70 år nå.

Når jeg nå var hjemme så jeg at han var blitt veldig tynn. Min mor fortalte at han nå bare var 69 kilo med klær på! Han er 1,86 m høy.

Han klarer så vidt å gå lengre og er veldig deprimert. Det virker som om han har mistet lysten for alt og ser ut til å tenke mye på seg selv og egen helse, men som sagt har han ikke noen gnist i seg lengre.

Han prøver ikke gjøre noe selv for å bli bedre heller.

Etter at han pensjonerte seg var han ikke lengre noe spesielt aktiv, men han hadde i hvert fall interesse av å lese alt han kom over av aviser, se på tv, besøke naboer og delta på møter i en hjelpeorganisasjon.

Nå har han mistet interessen for alt, sover hele dagen og klager over at han ikke får sove om natten. Er nesten kun våken for å spise. Han snakker nesten ikke ved middagsbordet og har ikke matlyst.

Selv å høre barnebarna på telefon ser ikke ut til å interessere han. I stedet vil han heller sove enn å snakke med barnebarna. Før så lyste han opp når barnebarna var til stede enten fysisk eller på telefon.

Min mor er rake motsetningen. Hun har masse hobbyer, leser bøker, koser seg med å prøve seg på teknologiske utfordringer som PC og iPad. Besøker venner, sladrer og sender tekstmeldinger i alle retninger og ser ut til å storkose seg i pensjonisttilværelsen selv om hun ikke er helt frisk hun heller.

Jeg føler meg rådvill.

Er det noen som har noen råd til hva man kan gjøre for å hjelpe min far ut av depresjonen, ta et tak selv og å få han til å spise?

Ja, har sjekket vedtektene og finner ingen særskilte bestemmelser som angår planene mine. :-)

Da ser det ut til at dette kan gå.

Hadde liten tro på at planene ble realisert hvis det var nødvendig med enstemmig vedtak slik styreleder forespeilet meg.

Da er neste steg få en uforpliktende stemningsrapport på neste sameiemøte ift hvem som i utgangspunktet stiller seg positiv/negativ til et eventuelt salg.

Deretter møte med plan og bygningsetaten (hvis flertallet er positive). Lurer svært på om utbyggingsplanene (blant annet med terrasse og karnapp) er mulig mot bakgård i vernet gård.