Gå til innhold

Bluehorse

Medlemmer
  • Innlegg

    217
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Bluehorse

  1. Jeg har snart en mastergrad i business og har begynt å se litt på shipping.

    Finner svært lite konkret info om hva skipsmeglere egentlig gjør.

    Noen som vet mer om dette? Er det veldig "peoples-jobb", tallknusing, skaffe last/avtaler ?, setter pris på om noen har direkte erfaring i bransjen. Må si jeg kvier meg litt for matematikk og finans, og har sett på dette som et alternativ. Har basice skills selvfølgelig, men ønsker litt mer varierte arbeidsoppgaver.

  2. Hei!

     

    Er nysgjerrig på hvordan hjernen fungerer. Kan en være analytisk,men dårlig i hoderegning? Og hva definerer en person som alltid kan forutse hendelser i ulike settinger? Folk som bare skjønner hva som skal skje, eller svaret på et mattestykke uten å tenke i sekvenser. Tenker denne personen bare logisk? Akkurat mattestykket er kanskje et dårlig eksempel..

     

    Hadde også vært interessant å høre hva dere definerer som kritisk tenking. Slik jeg har skjønt det,er dette å distansere seg subjektivt for å evaluere svake/sterke sider og fakta vs hva man ikke vet, kan dette stemme?

     

     

  3. Alternativkostnad,eller strengt tatt: alternativavkastning. Når rentenivået går opp, vil nye obligasjoner utstedes med høyere rente (og dermed høyere yield/avkastning) enn eksisterende obligasjoner. Eksisterende obligasjoner synker dermed i verdi. Det er lettest å forstå om du ser for deg en obligasjon med pålydende 1000 som ikke er rentebærende. Den forfaller om et år. I dag er markedsverdien 900, hvilket gir deg en avkastning på 11%. Hvis markedsrenten i dag er 11%, men i morgen synker til 10%, så blir obligasjonen din mer verd fordi nye obligasjoner har lavere avkastning enn din har.

     

    (Fritt etter hukommelsen, er en stund siden jeg leste om dette og er ingen ekspert)

    Takk for svar! Det stemmer nok,har lest om litt av mye det samme men var mye dårligere eksempler så nå fortstår jeg litt bedre

  4. Sentralbanken bestemmer styringsrenten, og dermed også indirekte bankenes utlånsrente, som er renta som direkte fører til at bedrifter og individers lånekostnader blir lavere.

     

    Et logisk resonnement som kan gjøre det enklere å forstå hvordan en redusert rente vil redusere arbeidsledigheten; Sentralbanken reduserer rente grunnet lavkonjunktur, og bankene vil også kunne redusere deres utlånsrente. Jeg må betale mindre på lånet mitt, og kan samtidig låne mer penger. Disse pengene jeg nå har "til overs" vil jeg delvis bruke på konsum, f.eks spise mer på restaurant. Restauranten opplever at flere spiser hos dem, og må ansatte flere for å møte etterspørselen. Samtidig kan du tenke på ringvirkningene, f.eks i at den ekstra maten som bestilles fører til økt bemanning hos matprodusenten, transportøren osv. De som nå har gått fra arbeidsledighetstrygd til å jobbe har en langt større inntekt, og vil konsumere mer som på tilsvarende måte vil føre til at flere bedrifter må bemanne flere, arbeidsledigheten går altså ned.

     

    Samtidig som arbeidsledigheten reduseres øker konkurransen om arbeidskraft, dvs. at det er færre å ansette, og bedriftene må tilby høyere lønning for å få arbeidskraft. Samtidig som høyere lønninger gjør igjen øker konsumet, vil bedriftene øke prisene både pga de økte lønnskostnadene, og fordi betalingsevnen har økt (flere har nå jobb, og lønningene har økt). Dette er altså det kortsiktige bytteforholdet mellom inflasjon og arbeidsledighet (Phillips-kurven). Som du ser økte inflasjonen (prisene), samtidig som arbeidsledigheten sank, et "bytte" sentralbanken kan gjøre ved å endre renten. Minner til slutt om at dette kun er et kortsiktig bytteforhold, noe flere land smertelig fikk erfare da de lot inflasjonen stige ukontrollert over lengre tid for å holde arbeidsledigheten lav, helt til inflasjonen var så høy at de måtte igjen øke renta og dermed også arbeidsledigheten, for å få inflasjonen ned igjen.

     

     

    Takk veldig bra forklart. Noe som fortsatt er litt uklart er valutakurs ift hverandre.Kan du utdype litt om appresiering/deappresiering. La oss si jeg skal få mest mulig ut av Dollaren jeg skal veksle til. Er det da en fordel at den Norske kronen er svak/sterk eller kommer dette helt an på hvilken valuta man sammenligner med? Igjen takk for svar

     

  5. Ok dette var veldig innviklet, men er dette resonnementet riktig grovt sett?

     

    Kutte renten

    Senke renten, gir mindre kostnader på lån og mere penger til konsum.

    Arbeidsledigheten synker da bedriftene ser at individet har mer penger

    å bruke, og etterspørselen stiger; trenger flere folk.

    Den høye etterspørselen driver prisene opp til en høy inflasjon.

    Sette opp renten:

    Ved å sette opp renten blir det dyrt å betjene lånene, og folk

    vil ikke konsumere like mye. Etterspørselen faller og

    det blir lavere inflasjon pga for mye tilbud. Vanskelig å drive lønnsomt å

    bedriftene må kutte folk. Ergo, høyere arbeidsledighet

  6. Hei. Dette er tross alt spørsmål du må lese flere bøker for å få god innsikt i, men jeg kan ta det kort:

     

    1. Norske kroner styrkes først og fremst når valutainvestorer mener det er gunstig å eie denne valutaen sammenliknet med andre valutaer. Dette kan for eksempel være tilfellet når renta er høy i Norge eller lav i utlandet. Høy rente i Norge relativt til utlandet er styrkende for den norske krona fordi man da får høyere avkastning på pengene sine her i landet enn utenfor. Det er også mye annet som spiller inn, for eksempel pleier investorer å være forsiktige med å investere i små valutaer som NOK under globale økonomiske kriser. Det så vi noen eksempler på etter subprime-krisen i 2008, da NOK ble svakere selv om den sannsynligvis hadde "fortjent" en høyere kurs med tanke på avkastning og sikkerhet.

     

    2. Veldig mange. De mest betydningsfulle variablene er kanskje inflasjon, valutakurs og arbeidsledighet, i tillegg til lånetakernes evne til å håndtere lånene sine. Lavere styringsrente i Norge henger sammen med høyere inflasjon og lavere arbeidsledighet, samt en svakere krone.

     

    3. Hvis du snakker om uttrykket "å trykke penger" betyr det det samme som en ekspansiv pengepolitikk. Nøyaktig hva Norges Bank gjør er relativt teknisk og komplisert, men det betyr omtrent det samme som å sette ned styringsrenten. Altså å få fart på økonomien, som regel enten fordi de vil holde arbeidsledigheten nede eller inflasjonen høy nok.

     

    4. Ja, lavere rente er korrelert med høyere inflasjon og motsatt. Jo lavere renten er, jo mer har bedrifter og størstedelen av befolkningen å rutte med, og konsum og investeringer ligger på et høyt nivå. Da blir det lønnspress og prispress i økonomien, og økende priser betyr det samme som inflasjon.

     

    5. Styringsrenten. Kan anbefale hjemmesiden til Norges Bank, den er meget god og pedagogisk. :)

     

    Veldig bra svar, hjalp meg masse og sparte meg for utrolig mye tid!

     

    Det eneste jeg ikke forsto helt er hvordan pengepolitikk kan ha noe

    å si på arbeidsledigheten i praksis? Har du et konkret eksempel?

     

    Takk

  7. hei!

     

    Holder på med en oppgave og trenger svar på noen fundamentale spørsmål

    om norsk økonomi.

     

    1. Hva får den norske kronene til å styrkes/svekkes?

    :får jeg mer dollar for pengene om kronen styrker seg mot denne?

     

    2. Hvilke konsekvenser har rentekutt og renteøkning for økonomien?

     

    3. Når og hvorfor velger Norges Bank og trykke opp penger?

     

    4. Er renten korrelert med inflasjon/deflasjon?

     

    5. Hva kalles denne "renten", og har den betydning for bankenes utlånsrenter eller er det kun NIBOR som er referansen her?

  8. Hei

     

    Kan noen forklare enkelt forskjellen mellom disse pr. idag?

     

    1.Ortodokse kirken

     

    2.Protestantiske kirken

     

    3.Romersk-katolske kirken

     

    4.Luterhanske kirken

     

     

    Er f.eks protestantiske/luterske kirke det samme?

    Er ortodokse en del av katolske? hva med angliganske?

     

    Kan ikke så mye om dette, og det er så mye akademisk stoff og gripe over

    via artikler på nett, så fint hvis noen kan hjelpe til.

  9. Hei!

     

    Jeg har nå en Iphone 5 men skal flytte til Frankrike.

    Hva burde jeg gjøre ift abbonement? Går det an å overføre dette, har Tele2 og ingen ide om dette går. Kjøpe bare et simkort og putte inn i iphone eller er denne "låst" for norge? Kan lite om dette så fint hvis noen har no innspill=)

  10. sliter med sosial angst,noe foreldrene mine også gjør. Jeg har bare bitt det i meg og hele tiden prøvd å motbevise at jeg kan være "normal".Men angsten blir jeg ikke kvitt. Jeg har god selvtillit og har ingen spesifikke grunner til å ha disse tankene men jeg overanalyserer alt og begynner å grue meg.

    Jeg gruer meg til å gå på skolen i morgen,jeg tenker over at det blir rar stemning mellom meg og han jeg skal lese med. hva skal vi snakke om? blir det ukomfortabelt med for mye øyenkontakt?Jeg må ta på en "rolle" og hele tiden dra spøker for å ikke virke kjedelig. Jeg er veldig opptatt av å kunne være på bølgelengde. helt urasjonelle tanker og føler jeg er alene om dette. Jeg er veldig introvert,men regner med at jeg kan bedres på noen sentrale områder for å få bedre flyt i samvær med andre mennesker. Problemet er størst med de som ikke kjenner meg godt,men det gjelder egentlig 24/7 og jeg tørr ikke ta kontakt med psykologer med mindre jeg kan gjøre det via nett. Har noen hatt tilsvarende angst og blitt bedre? eller kommer det snikende i ny og ne.medisin er jeg lite fan av,men åpen for å teste ut!

  11. TOEFL er bare tulle og tøys.

    Klarer du mer enn 2 på engelsk så klarer du essayen

    Klarer du å forstå Big bang theory klarer du nok forståelses delen.

    Det er bare basis forståelse av språket, man må være nokså evneveik for å stryke.

     

    Det du akkurat skrev nå er det noe av det tåpeligste jeg har sett på lenge og gir meg null

×
×
  • Opprett ny...