Lektor

Jeg lurer på hva, helt konkret, er det som skal motivere meg via nettleien til å bruke lavere makseffekt? Effektleddet er nå bare bakt inn i fastleddet i stedet for å bli en "egen post", som om det skulle gjøre ting så veldig mye enklere og bedre.

Jeg hørte noe prat om at det skal være opp til hvert enkelt nettselskap å finne kreative løsninger, f.eks. å bruke størrelsen på hovedsikring som basis for effektleddet. Hvilke andre modeller vil de ha lov til å bruke for å bestemme effektleddet (jada, effektdelen av fastleddet)?

Dette med størrelse på hovedsikringen løser jo lite eller ingenting. Jeg blir ikke motivert til å senke effekttoppene når jeg uansett betaler et statisk gebyr for størrelsen på hovedsikring. Eller er det meningen at halve Norge skal bestille elektriker for å bytte hovedsikring slik at de teoretisk sett kan holde seg på lavere effekter?

Generelt synes jeg det kom ekstremt dårlig frem i podcasten hvordan jeg som forbruker skal motiveres til å begrense effektbruk via nettleie. Timesbaserte strømpriser er jo et reguleringselement som finnes allerede, og som gir meg helt konkrete insentiver til å flytte forbruk fra dag til natt.

Et par ting jeg liker ved Tibber:

- Jeg får god oversikt over strømforbruk i flere boliger. Mye av den samme informasjonen er tilgjengelig fra netteiere, men da må jeg logge inn på nettsider osv.

- Appen gjør det veldig enkelt å styre oppvarming, som er den største posten i energiregnskapet mitt. Varmepumpe og panelovner konfigureres med dag- og natt-temperaturer på ukesprogram. Det er også kjekt å kunne sette huset i "bortreist"-modus når vi drar bort. Det senker temperaturen i huset, og varmer det opp før vi er hjemme igjen. Alt går på Wifi, og jeg slipper ekstra gateways og masse konfigurasjon. Her har jeg spart strøm med ganske liten innsats.

Et par lavthengende frukter for Tibber videre:

- Tibber kan bli et nyttig verktøy i kombinasjon med styrbare laster for å minimere utgifter til effektprising av strøm, som nettselskapene ønsker å påtvinge oss (nettselskapene trenger mer penger fordi store deler av det vi betaler i nettleie går til helt andre ting enn nett). Sanntidsdata fra sensoren til Tibber kan brukes som input til å slå av ovner og elbillading når andre laster "peaker". Dermed kan man holde makseffekten nede uten at det påvirker komfort, og uten at man behøver å løpe rundt som en tulling og justere termostater og flippe brytere.

- Integrasjon mot invertere muliggjør regulering av forbruk slik at mest mulig av den produserte solstrømmen går til eget forbruk (klart mest lønnsomt foreløpig). Tenker da f.eks. på oppvarming av varmtvann og lading av elbiler på dagtid.

Utbytte til eierne (kommuner og stat) har også mye å si her. En god slump av nettleien brukes i praksis til alt mulig annet enn nettlinjer.

Snakker ikke folk i TU sammen?

Testskyting i 2020, mens det dagen før denne artikkelen ble skrevet kan lese at testskytingen har foregått vellykket.

https://www.tu.no/artikler/bakkefyrt-glidebombe-fra-boeing-og-saab-kan-angripe-mal-i-alle-retninger/476457

 

Det er snakk om to forskjellige produkter. Boeng/SAAB sitt produkt er prøveskutt, ikke Nammos eget produkt.

Det er vel logisk at effekttoppene øker når innbyggertallet øker (generell økning i folketall, sentralisering, osv.), men det gjør også inntektene til nettselskapene. De har mer enn nok penger til å bygge et nett som fungerer godt for de aller aller fleste.

Som jeg nevnte tidligere i diskusjonen: Pengene går dessverre ikke alltid til det de burde gått til. Det er ikke effekttopper som er problemet, men at nettleien ikke brukes på nett. Eksempel fra 2017: Oslo kommune tok ut nesten en milliard i utbytte fra Hafslund/E-CO.

Det hadde vært like dumt å overfakturere befolkningen for renovasjon hele året for å betale ut store utbytter, og så klage på at det er litt ekstra søppel ved juletider (løsningen er selvfølgelig en juleavgift som kommer i tillegg!). En slik avgift ville provosert meg på samme måte som effektavgiften gjør nå.

Salvesen: Jeg ser at du gang på gang og i flere diskusjoner forsvarer NVE og nettselskapene. Jobber du innen denne bransjen?

 

Ser du virkelig for deg at nettleien vil bli lavere for noen i det hele tatt? Jeg gjetter på at det som egentlig skulle vært en reduksjon i nettleie vil bli spist opp av utsagn som at "nettleien har vært for lav over tid, så det blir i stedet sånn at vi fortsetter på dagens nivå."

 

Nettselskapene tar ut hundrevis og tusenvis av millioner i utbytte allerede, så jeg kan ikke se at de skal ha behov for mer penger for å drifte et brukbart strømnett.

 

https://enerwe.no/hafslund-nett-dette-gar-nettleien-til/162957

 

Ja, med sist forslag som var ute til høring ville jeg spart penger på mitt forbruk. En god del også. Beregningene gjort av NVE(av virkelige forbrukere) viste at 80% ville ligge innenfor +/- 10% i nettleie kostnad. 20% vill ligge utenfor i begge retninger. 

 

Det beste med det hele er jo at en får kontroll, en kan selv gjøre tiltak for å spare penger uten å redusere energibehovet. Dette er umulig pr idag. 

Ja, det blir solgt inn på den måten. Vi får se hvordan det blir i virkeligheten.

En kilde til på nettselskapenes "sløseri". Nettselskapene trenger ikke mer penger, men å bruke pengene på det de er ment til.

https://www.dinside.no/bolig/penger-fra-nettselskapene-brukes-til-helt-andre-ting-enn-til-vedlikehold-av-nettet/69540034

 

Høres ut som en god deal for nettselskapene, som ønsker å bruke så lite penger på vedlikehold/oppgraderinger som mulig. Ved å innføre effekttariff vil de kunne ta inn mer penger samtidig som de slipper å bygge ut. Store deler av privat forbruk kan ikke flyttes til natta eller skvises inn mellom 11 og 14 på dagtid.

 

Det er langt fra sikkert at effekttariffer vil føre til endret forbruksmønster som monner. Det er 105% sikkert at effekttariffer vil gi mer penger i kassa for nettselskapene. Hva venter vi på?

 

Feil. Som monopolselskap er nettselskapets innteksramme regulert. Den NVE-foreslåtte effekttariffen (for vanlige husholdninger) er for nettselskapene et nullregnestykke. De som fortsetter med topper betaler mer i nettleie og dette beløpet deles ut igjen til de som reduserer toppene sine. Nettselskapet vil belønnes inndirekte i form av reduserte investeringer DERSOM nettet ikke trenger så mye oppgradering. I motsatt fall må investeringene økes pga. elbil lading m.m. og nettleien vil stige for alle.

Ser du virkelig for deg at nettleien vil bli lavere for noen i det hele tatt? Jeg gjetter på at det som egentlig skulle vært en reduksjon i nettleie vil bli spist opp av utsagn som at "nettleien har vært for lav over tid, så det blir i stedet sånn at vi fortsetter på dagens nivå."

Nettselskapene tar ut hundrevis og tusenvis av millioner i utbytte allerede, så jeg kan ikke se at de skal ha behov for mer penger for å drifte et brukbart strømnett.

https://enerwe.no/hafslund-nett-dette-gar-nettleien-til/162957

Høres ut som en god deal for nettselskapene, som ønsker å bruke så lite penger på vedlikehold/oppgraderinger som mulig. Ved å innføre effekttariff vil de kunne ta inn mer penger samtidig som de slipper å bygge ut. Store deler av privat forbruk kan ikke flyttes til natta eller skvises inn mellom 11 og 14 på dagtid.

Det er langt fra sikkert at effekttariffer vil føre til endret forbruksmønster som monner. Det er 105% sikkert at effekttariffer vil gi mer penger i kassa for nettselskapene. Hva venter vi på?

Ring Statens strålevern og spør om punktene du lurer på 67 16 25 00

 

Hehe. Som statens strålevern selv forklarer skriftlig, så har de ikke kunnskap om effekten av mikrobølget, ikke-ioniserende stråling på biologiske organismer. De lener seg på en utenlandsk rapport som høres akkurat ut som forskning finansiert av tobakksindustrien for noen tiår siden (skadepotensialet er ikke tilstrekkelig bevist osv.). Dette er rett og slett skremmende saker.

Oppfordrer alle til å se gjennom foredraget jeg lenket til over. Kom gjerne med innspill på hvor han tar feil.

Det hadde vært interessant med noen kritiske blikk på det denne fyren formidler. Han snakker generelt rundt mikrobølgestråling og spesielt om AMS-målerne i dette foredraget:

Slår meg ikke som en skrulling, og henviser til forskning og bakgrunninformasjon om hvordan grenseverdiene i Norge/Skandinavia er bestemt.

Her var det ikke mye hjelp å få akkurat

Prøv flatpanels.dk sin anbefaling:

http://www.flatpanelshd.com/review.php?subaction=showfull&id=1399283987

Om det er noe slags pumper på clutchen, så kan det være disse som er problemet.

Jeg har ikke mye peiling på bil, men var med onkelen min å byttet 1 av 2 pumper.. vi fikk veldig bra clutch etter at vi fikk pumpet ut det som hadde kommet inn av luft etter dette.

Men viste seg at det ikke var den pumpa som var problemet, for han mistet clutchen igjen etter 20-30 min, og måtte da pumpe med pedalen for å få trykk igjen.

Hadde ikke tid til å bytte den andre pumpa da, men han fikk hjelp av noen andre til å bytte den, og etter det har det vært bra

 

Dette var på VW Caravelle, 94(?) modell.

Er hydraulisk clutch, så det er to "pumper" eller stempler på den. En master rett under pedalen og en slave på kassa. Kan det være de du tenker på?

Det virker som du har en utslitt clutch, muligens også en liten oljelekkasje fra simmeringen på veivakselen. Jeg tviler sterkt på at det er luft i systemet, luft kommer ikke sånn av seg selv, men sjekk væskenivået.

Væskenivåene er fine. Jeg får ta å bytte clutch.

Takk for tips begge to.

Luft i hydraulikken?

 

Den fungerer i prinsippet som en bremse, bare at den slipper når du presser inn pedalen i stedet for å ta tak. Har du luft i systemet vil du få en "svamp"-følelse samtidig som du kanskje ikke får løst ut clutchen fullstendig. Du må da først komprimere lufta før du får overført kraft til clutchen.

Har tenkt på om det kunne være luft, ja. Men burde den ikke da tatt lenger inne også? Jeg ser for meg at man ville fått en "dødgang" på pedalen. Den tar temmelig langt ute..

Jeg har søkt litt rundt i diverse tråder om clutch, men ikke funnet konkret svar på det jeg lurer på. Trenger litt hjelp til å stille en diagnose på en Audi 100 fra 1993

Her er symtpomene så lang:

• Den frir ikke skikkelig, selv om jeg trykker pedalen så langt inn jeg klarer. Det virker som om dette bedrer seg noe etter hvert som bilen blir varm.
• Å få bilen i revers er en utfordring, særlig når bilen er kald og jeg ikke triller litt fremover eller bakover. Den smetter i gir dersom bilen beveger seg litt.
• Clutchen tar langt ute, men fungerer fint. Ingen problemer med å kvele motor (5. gir med bremser og slippe opp clutch).
• Det ser ut til at det hjelper å dobbeltclutche. Den går lettere i gir.

Setter stor pris på om noen har tips til hvordan dette kan utbedres. Jeg er også interessert i å lære meg hvordan en clutch egentlig fungerer. Vet at bilen har hydraulisk clutch, forresten.

E.C: Peiler oljen innimellom, ja. Skifter hver 10k.

Her er et bilde av det ene motorfestet. Det andre er litt mer gjemt. Ser det OK ut?

https://www.dropbox.com/s/ede5e9a4n0ow7lr/IMG_0719.JPG

Da har jeg en jobb å gjøre. Tusen takk for alle innspill! Dere er skikkelig hjelpsomme

Har du sjekket at motorfestene er som de skal?

Nei. Må gå over dem. Kan det stemme at motorfestene er dårlige når det rykker i girspaken når jeg slipper gassen etter akselerasjon? Dårlige motorfester vil vel også kunne produsere vibrasjon. Det rister/vibrerer i hele bilen (rattet, dashbordet osv.).

Kan du åpne panseret og filme? Og med lyd...

Skal se hva jeg får til. Enn så lenge har jeg funnet ut at tomgangsventilen kan være full av møkk. Skal prøve å rense denne og ev. justere litt.

Du er sikker på at den går på alle sylindre?

Temmelig sikker. Har hatt en bil før som gikk på tre av fire sylindre, og det hørtes ekstremt godt. Jeg trodde at motoren hadde skjært seg =)

Kan det være at den går på for lavt turtall på tomgang?

Tror ikke motoren går for lavt på turtall. Den ligger rundt 900+. Turtallet er også ganske stabilt på tomgang. Ingen jaging.

Kan det være at den går på for lavt turtall på tomgang?

Tror ikke den går for lavt. Holder seg over 900 rpm.

Kanskje den går på et ujevnt turtall. Forsvinner vibbene hvis du øker turtallet med bare 50-60 omdreininger?

Hva mener du med ujevnt turtall? Skal lite til før de blir borte. Et lett trykk på gassen.

Men vibrasjonene skal ikke være der i utgangspunktet.

Er det forskjell med motorturtall/vibrasjoner om du trykker kløtsjen inn eller ut?

Det tror jeg ikke, men skal sjekke neste gang bilen er varm. Vibrasjonene er der enten jeg trykker inn kløtsj eller setter bilen i fri. Når choken er på er de borte. Antagelig pga. høyere turtall etc.