Jump to content

mmm...

Medlemmer
  • Content Count

    172
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

117 :)
  1. Samsungs dingser er dessverre helt uten interesse før de rydder opp i det søppelet av programvare dingsene er lastet med. Istedenfor å sløse bort utviklingsressursene på alt søppelet folk flest helt vil bli kvitt kunne Samsung satset på effektive rutiner for oppdatering av firmware. Android-enheter trenger minst en eller to oppdateringer av firmware hver måned for å ivareta data/person-sikkerhet på en tilfredsstillende måte. Dingser som kjører programvare stort eldre enn en måned er ikke egnet for bruk på noe offentlig nettverk. Hadde man enda kunnet erstatte søppelet med ett abonnement på et 3parts strippet OS som holdes oppdatert uten å miste funksjonalitet (DRM blokkering) så hadde det enda gått an. Min nåværende telefon som kommer fra Samsung blir den siste av det merket om ikke det skjer store endringer med programvaren. Det spiller ingen rolle om Samsung leverer maskinvare som er aldri så overlegen i forhold til konkurrentene.
  2. Selvfølgelig vil digitalisering av FM kreve nye mottakere. Problemet for Norge er at det er overveiende sannsynlig at det meste av verden forøvrig vil velge andre løsninger enn DAB. Det vil gjøre DAB urimelig kostbart for oss i lengden ved at vi vil representere ett relativt lite marked for utstyr, og fordi mobile nordmenn vil måtte skaffe dobbelt opp av mottakere for å kunne høre radio utenfor våre grenser. Eg ser stadig dette problemet med at nordmenn visstnok hører så mye på radio i utlandet. No har eg ikkje reist så veldig mye, men eg har aldri hatt i tankane at eg skulle høra på radio i landene eg besøkte. Så akkurat det argumentet der er veldig lite egna til å overbevisa meg om noe anna enn at du desperat leiter etter argumenter. Uansett er jo nettradio godt egna til sporadisk lytting, så heilt stille treng det ikkje bli. De som har presset gjennom DAB er nok litt som deg ... ser ikke lenger enn sin egen navle. Jeg har f.eks i perioder vært dagpendler mellom Norge og Sverige, og det krever f.eks nå at man har en mottaker som både håndterer DAB og FM. Mobildekningen er alt for dårlig for å gjøre nettradio til ett realistisk alternativ, og mobilstrømming kan bli kostbar i bruk over lengre tid.
  3. Selvfølgelig vil digitalisering av FM kreve nye mottakere. Problemet for Norge er at det er overveiende sannsynlig at det meste av verden forøvrig vil velge andre løsninger enn DAB. Det vil gjøre DAB urimelig kostbart for oss i lengden ved at vi vil representere ett relativt lite marked for utstyr, og fordi mobile nordmenn vil måtte skaffe dobbelt opp av mottakere for å kunne høre radio utenfor våre grenser.
  4. Slike programmer burde være unødvendige, men med det søppelet av noen operativsystemer forbrukerne må forholde seg til så er det jammen godt at det er noen 3-parts aktører som prøver å bidra til å rydde opp.
  5. Noen land i ferd med å digitalisere FM. Da blir flere kanaler bundla på samme bærebølge der også. Flere land ser på dette som en mer naturlig utvikling enn DAB+. Pga noen sta nisser i NRK og blant politikere står Norge i fare for å bli en særing i internasjonal sammenheng. I beste fall må vi regne med at radio-mottakere må produseres spesielt for det norske markedet og det blir unødig kostbart for forbrukerne. Vi har hatt en aktiv lobby som har jobba febrilsk for å dekke over den lunkne mottakelsen DAB har fått rundt om i verden, men i praksis skal man ikke bevege seg så langt utenfor våre grenser før de mobile DAB-mottakerne blir tause. At en liten gruppe sta nisser skal få kjøre en nasjon ut i ett sånt teknisk uføre er fortvilt.
  6. Datasikkerhet og personvern er flott, og det er stort behov for å bedre folks bevissthet, men samfunnet er på ville veier når det lages regelverk som er så komplekse at gud og hvermann skal presses til å betale slike parasitter som de artikkelforfatteren representerer.
  7. "Kjekt å ha, kjekt å ha. Kanskje får du bruk for det en vakker dag"
  8. Da bør du lett kunne lage en liste med ting du mener du går glipp av ved ikke å ha flere adresser.
  9. Hvilken bruker-funksjonalitet går du glipp av? En IP-adresse alene har ingen funksjonalitet av verdi for en bruker.
  10. Jeg trodde populariteten til IPv6-only-applikasjoner ville bidra til å ville gjøre IPv6 helt dominerende før 2010. I dag burde dermed IPv4 være en ren legacy-sak på linje med de gamle nett-arkitekturene fra IBM, Novelle eller DEC. Det har altså ikke skjedd. Isteden for å henge oss opp i antallet adresser tilgjengelig hadde det vært interessant å høre hva slags bruker-funksjonalitet du mener å gå glipp av. Kan det identifiseres har man i det minste noe å formidle til forbrukerne så de stiller nye krav til nett-selskapene.
  11. IPV6 er svært relevant for brukere, de praktiske konsekvensene av å kun måtte ha en ip ekstern er vesentlige. AtW Tidlig på 2000-tallet trodde jeg også at det ville bli konsekvensen når det ikke var flere v4-adresser å dele ut. Den gang trodde vi jo også at vi skulle gå tom for ipv4 mye tidligere. Jeg var overbevist om at fordelene ved å slippe NAT kombinert med alle IPv6-avhengige applikasjoner som jeg forventet skulle drive frem IPv6 i ett mye høyere tempo. Jeg håper fremdeles det kommer nye populære applikasjoner som krever IPv6 og dermed driver etterspørselen opp, men for den jevne forbruker spiller det dessverre fremdeles liten rolle hvilken protokoll som brukes.
  12. "Aller siste"... Det er over 20 år siden IPv6 ble definert. Er vel rimelig å kunne forvente at dette tas i bruk snart da. Slik tenkte jeg også i jobben som fersk nett-ingeniør på 90-tallet. Har fått mer nyansert perspektiv siden. I det virkelige livet er den ideelle løsningen nesten alltid en illusjon. Det hjelper lite om teknologien er tilgjengelig om man ikke har budsjetter til å implementere løsningene. Det er ikke slik at utstyret til nettleverandørene er 20 år gammelt. Man skal ikke skru tiden mer enn et par år tilbake for å finne svært mangelfulle implementeringer av IPv6, særlig mht aksess-nett. Marginene både hos nettoperatører og utstyrsprodusenter er så presset at det er vanskelig å få fremtidsrettet teknologi ut i markedet. Isteden får man den minimale løsningen som dekker behovene der og da.
  13. For brukerne er transport-protokoller irrelevante. Bare dataene når frem så spiller det ingen rolle om det skjer over IPv4, IPv6 eller en helt annen protokoll for den del. Da er egenskaper som båndbredde og transitt-tid/latency (herunder evnen til å finne korteste vei) langt viktigere attributter for en nettforbindelse. Nettoperatørenes tjenester må bedømmes ut fra hvorvidt de gir tilgang til alle tjenester på nettet og om ytelse/båndbredde er som lovet. Kunne man starte med blanke ark hadde det selvfølgelig vært en fordel å minimere kompleksiteten i nettverkene og dermed benytte bare IPv6, men verden flyter av gamle dingser som ikke er i stand til å kjøre IPv6 og heller ikke kan oppdateres til å gjøre det mulig. Derfor må vi leve med en kombinasjon av begge protokoller i uoverskuelig fremtid. Det er utvilsomt en fordel for de aktørene som ligger i forkant av utviklingen, men det er ingen grunn til å dømme de nettleverandørene som ligger etter før dette går ut over deres evne til å levere tilfredsstillende nett-tilgang. Aksess-leverandørenes evne til å levere IPv6 er begrenset av tilgjengelig funksjonalitet i det utstyret som er tilgjengelig på markedet, og dessuten er inntjening pr kunde så lav at installert utstyr må brukes relativt lenge før investeringen er dekket inn. Det er urealistisk å kunne følge med på det aller siste til enhver tid.
  14. Og enda gjør nettoperatører og dingsefabrikanter sitt ytterste for å sinke og vanskeliggjøre distribusjon av oppdateringer og feilrettinger. Millioner av dingser på nettet har ikke fått oppdatert systemprogramvaren på flere år. Bare linux-kjernen som android baserer seg på får jevnlig rettet til dels alvorlige feil. Dingser med firmware eldre enn et par måneder burde ikke slippe til på nettet i det hele tatt.
  15. IT-bransjen viser ingen tegn til å kunne fø befolkningen slik oljeindustrien har gjort. Verdiskapende IT-virksomhet settes stadig mer bort til andre nasjoner, og panelet inkluderer representanter for selskaper som har gått i front av denne utviklingen. Norsk IT er blitt en av nasjonens grådigste parasitter. Bransjens ledere og talsmenn eier ikke skam. Fysj!
×
×
  • Create New...