kollolll

Jeg hadde avsluttet forholdet om noen jeg gikk ut med reelt flørtet med andre eller hadde backups. For min del er det ingen prinsipiell forskjell på fysisk og "verbalt" utroskap. Det handler ikke om at hun er min og bare min, men enten er man i et forhold, eller så er man ikke.

Samtidig kjenner jeg ikke til hva du har gjennomgått før, om du har noen ubehagelige erfaringer eller om det er eventuelle usikkerheter som ligger bak, så det er ikke fair å dømme. Det er din sak, men jeg synes det er illojalt og ufint.

Ikke velg en "coach". Om du sliter så tungt som du beskriver her skal du gå til en psykiater eller psykolog. Du bør bli kartlagt grundig av en profesjonell.

Vet ikke om noen behandlere i Oslo, men ønsker deg all mulig lykke.

Spør fastlegen din.

Det kan stemme, det, at dekningen kun er lav fordi den ikke trenger mer. Den går opp til tre eller fire søyler når jeg ringer noen, så da skal vel alt være som normalt. Da er det heller ikke noe problem at den er nede på null søyler av og til? Eller?

Ang. punkt to. "Den prøver kontinuerlig å øke ytelsen, og kobler seg på de raskeste nettverkene. Og disse er oftere dårlig dekning på, da de har typisk høyere frekvenser som følgelig gir dårligere rekkevidde og gjennomtregning." Hva betyr dette, rent konkret? Dårligere rekkevidde og gjennomtrengning? Betyr det at det er større sjanse for at tekstmeldinger går tapt i ingenting?

Altså, jeg skal ikke si at jeg kan dette bedre enn folk som har peiling, men at to telefoner helt uavhengig av hverandre skal få samme tekniske feil virker tynt. Da må det nesten være noe med akkurat den mobilen? Eller innstillingene? Om simkortet er utelukket som den skyldige?

Kan man sende SMS med Hangouts til folk som ikke bruker samme program? Det er i praksis ingen forskjell?

Ja, jeg tenkte også det, men han i telenorbutikken mente visst det var ganske klart enten/eller med simkort. Enten funket de, eller så funket de ikke. Kan noen bekrefte eller avkrefte at det er såpass svart/hvitt?

Kan simkort påvirke dekningen også? Nå har jeg to relativte nye S4-er, uten fysiske feil, som ble resettet i dag, som spretter mellom null og én strek på dekningsbarometeret, mens min nabo, som har en ikke-smart mobil fra 2006, får dekning på fullt ti meter opp i gata. Det skal vel ikke være slik?

Så synes jeg som sagt også det er ekstremt usannsynlig at to mobiltelefoner, uavhengig av hverandre, plutselig skulle få den samme relativt obskure softwarefeilen samtidig.

Nei, altså, de strekene var nok bare kosmetiske. De stod der, men de kan jo umulig ha fått kontakt med noe uten simkort.

4G fra Telenor. Meldingen står ikke som usendt. Det gjør den heller ikke når andre sender til meg som jeg ikke mottar. Alt ser normalt ut.

Jeg var innom Telenor. De mente det var en softwarefeil, så han rådet meg til en factory reset først. Nå har jeg gjort det med min egen mobil, og har fått alle meldinger fra i alle fall én av dem jeg slet med å motta fra.

Får se om det holder seg. Hvis ikke kan det vel bare være simkortet det er noe feil med?

Riktignok litt underlig at akkurat det samme problemet skulle ramme to separate mobiler nokså samtidig, men.

Ja. På begge telefonene.

Jeg har merket meg en ting til. Måleren som skal vise dekningsnivå ligger konsekvent på én av fire streker, men om jeg tar ut simkortet og skrur på mobilen fyker den rett opp til enten tre eller fire. Dette også på begge telefonene. Kan det ha noe med simkortet å gjøre?

Jeg går innom en telenorbutikk i morgen og kjøper et nytt, men lurte på om noen andre har slitt med det samme, eller vet om grunnen kan være noe annet enn simkortet.

Hei,

Veldig, veldig mange av meldingene mine blir ikke sendt. Det så først ut til å kun gjelde en person i Canada, så jeg tenkte det lå noe i at de ble sendt til utlandet, men nå er det flere i Norge som ringer og spør hvorfor jeg ikke svarer på meldinger.

Jeg trodde kanskje det var noe galt med mobilen, så tidligere i kveld flyttet jeg simkortet over til en annen mobil jeg fikk låne av min far. Begge er Samsung Galaxy S4.

Problemet er fortsatt det samme. For noen uker siden var det gjerne bare en melding i ny og ne som ikke kom frem, men nå har det vært minst to den siste halvtimen.

Da er det vel kanskje simkortet det er noe galt med, da? Og at det er derfor problemet blir verre og verre? At det blir mer og mer slitt?

Hei,

Jeg SMS-er med en venn i Canada. Ni av ti kommer frem, men det er likevel en del som aldri blir mottatt. Det går begge veger. Noen få kommer frem alt fra 20 minutter til ti timer forsinket.

Noen som vet hva det kan skyldes? Jeg har ringt Telenor, men de kunne ikke finne noe feil. Det ble foreslått at feilen kunne ligge i mobiltelefonen.

Begge bruker Samsung Galaxy S4.

Hei,

Min PS3 låste seg på 5 % under en systemoppdatering. Jeg lot den stå slik i veldig lang tid, men til slutt gikk den varm. Nå får jeg beskjed om at den ikke finner systemminnet når jeg forsøker å slå den på, og jeg får samme beskjed når jeg forsøker å gå inn i safe mode.

Er det noe jeg kan gjøre for å fikse dette hjemme?

Takk.

Hei,

Jeg har lånt noens Samsung Galaxy S4 en stund. Min egen var egentlig i stykker, men har nå blitt fikset. Også den S4.

Hvilket program er best og tryggest for komplett backup? Jeg vil overføre alt jeg har på lånemobilen.

Går det an å lappe sammen f eks tekstmeldinger fra to forskjellige telefoner? Dvs. at det fint lar seg gjøre å overføre tekstmeldeldingene fra lånetelefonen, samtidig som jeg beholder de som allerede er på min egen mobil? Samme simkort/nummer.

Hei,

Jeg har Windows 8.1.

Jeg bruker konsekvent skrivebordet. Om jeg trykker på windows-knappen på tastaturet når jeg bruker fullskjermsprogram leder den meg til rutegrensesnittet.

Går det an å gjøre slik at jeg blir tatt rett til skrivebordet i stedet?

Vet ikke om jeg har root-tilgang. Jeg har ikke modifisert den, den er kjøpt i Norge og jeg lastet nylig ned en offisiell systemoppdatering, så jeg antar den er straight.

Browser-versjonen av Sumo krever dessverre Silverlight, så jeg hadde ikke kommet noen veg uansett.

Hei,

Mikrofonen fungerer ikke under telefonsamtaler. Om jeg snakker høyt kan stemmen vagt høres i bakgrunnen.

Den funker helt fint når jeg filmer video eller tar opp lydklipp.

Oppdatering av Android hjalp ikke.

Det er en Samsung Galaxy S4, kjøpt i august i fjor. Problemet har vært der siden jeg kjøpte den, men det var da langt sjeldnere. Hver 20. samtale da, kontra hver eneste gang nå.

Tips?

Hei,

Jeg har en android mini-pc. Noen apper funker ikke, ettersom de feilaktig gjenkjenner enheten som rootet. Dette gjelder f eks TV2 Sumo.

Sumo har også en browser-versjon for vanlige PC-er. Finnes det noen browsere for Android som kan lure disse til å tro at jeg surfer fra en PC?

Er det enkelt gjort?

Takk for all hjelp.

Hører ikke stemmer rent utover at jeg snakker meg selv ned. Snakker gibberish med meg selv av og til om jeg er ekstremt sliten, men det stopper der. Har gått til psykiater, men aldri fått noen indikasjon på schizofreni eller andre brudd med virkeligheten. Har ADD og tvangslidelse. Sistnevnte spiller definitivt inn.

Forventningen er nok at jeg "er" der, slik jeg stort sett alltid har vært. En genuin forbauselse fra en ekskjæreste over at jeg faktisk hadde venner som jeg møtte ukentlig er nok et godt eksempel her. Det er også en viss grad av at jeg tenker at akkurat den skypesamtalen, akkurat det møtet eller akkurat den SMS-utvekslingen kan være den gangen det oppstår en konkret kjemi eller en begynnende etablerting av noe mer enn bare et vennskap. Da er det kort veg til å logge på Skype/FB "i tilfelle", i stedet for å faktisk gjøre noe annet.

Problemet blir når den andre personen plutselig går fra å være like tilgjengelig som meg til å bli mindre aktiv. Skal man da kontre ved å være like tilgjengelig som før eller kanskje til og med mer, som en tilpasning? Eller svare med samme mynt, siden men tross alt har annet å ta seg til enn å stå på vent? Svaret bør være sistnevnte, men jeg har nok tidligere tippet mot førstnevnte. Da sitter jeg der og forsøker å unnskylde at jeg i praksis kaster bort tid på en person som kanskje har tid til et møte eller kanskje logger på den kvelden der. "Jeg har ingen andre konkrete planer, så da kan jeg like gjerne logge på nå i tilfelle".

Oppsummert er vel tankegangen min at hvis person X er pålogget (eller i alle fall sjekker hvem som er pålogget) uten at jeg er der, og dette skjer flere dager på rad, eller over tid, tenker denne at det ikke er vits å komme på lenger, eller at interessen beveger seg over til andre. Kanskje ikke så dumt rasjonalisert i seg selv, men i realiteten har det vel neppe den effekten. Kanskje heller motsatt, ut fra hva jeg har skjønt.

Jeg har egentlig aldri vært spesielt bevisst på dette før nå. Først når jeg nå har skrevet det ned ser jeg hvilken bjørnetjeneste det er jeg gjør meg selv her, hvor underbevisst det enn er. Det gjelder både det virkelige, fysiske liv og tilgjengelighet gjennom diverse kanaler i internettet, men det er nok sistnevnte spesielt som spiser tid.

Det er ikke mange ukene siden jeg lastet ned Skype på mobilen for å kunne være pålogget selv når jeg ikke er hjemme, liksom. Kom og ta meg, jenter! Går et lys opp for meg her.

Du har nok ikke vært forelsket engang. Hele åpningsinnlegget handler om at du omtrent aldri har snakket med jenter før dette. Sier seg selv at du lurer deg selv til å tro at dette var den eneste sjansen du ville fått om hun bokstavelig talt er den første du virkelig har snakket med siden du nådde puberteten. Nå som tårene er erstattet med sinne bruker du opplevelsen som motivasjon til å gå ut og snakke med flere jenter. Når du har mer erfaring med jenter (om det så bare er i form av å snakke med dem) vil de irrasjonelle tankene til en viss grad forsvinne.

Nå har jeg vært en utilgjengelig badass i en uke. Jeg har en stemme i bakhodet som konstant ber meg vokse opp, og jeg føler meg ganske stusselig når jeg sitter her og bevisst vurderer hvordan jeg kan gjøre meg minst mulig "lett" og "tilgjengelig". Dette er ikke noe for meg.

Likevel interessant å se hvilke tanker jeg har om meg selv og tilgjengelighet. Et ubehagelig antall ganger i løpet av min uke som player tenkte jeg ting som "Du må jo være pålogget i tilfelle" og "Hva om ikke du er der akkurat når det trengs". Vet ikke om det er noe mindre stusselig. Samtidig var både den kvelden jeg var sosial uten å i det hele tatt ha med meg mobilen og den aftenen jeg satt og så på filmer alene, uten mobil eller PC i nærheten, oppriktig avslappende. Kanskje ikke banebrytende nyheter at det ligger en usikkerhet bak det å være for tilgjengelig, men det var ganske behagelig å tenke at det ikke er mitt ansvar å være tilgjengelig hele tiden, "i tilfelle".

Jeg skal nå prøve en mellomting.

Vet ikke om jeg har noe jeg kan hjelpe med, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. En forelskelse er aldri en spesielt hyggelig eller romantisk følelse for min del heller, selv om jeg i alle fall noen ganger klarer å få date og enda litt til. Angst og tvangstanker koblet til angsten er tungt, og det kan være enda verre når de i tillegg er knyttet opp mot noe så uforutsigbart som en annen person. Jeg pleier å roe meg selv ned ved å forsøke å tenke rasjonelt, men ofte kan det på sikt bare gjøre det verre.

Ang. dårlig selvtillit: du må bare hoppe i det. Tror du hadde blitt overrasket om du så statistikk på hvor mange ganger de selvsikre/attraktive blir avvist. Jeg satt også og lurte på om utseendet mitt begrenset mine muligheter hos det motsatte kjønn, men til syvende og sist var det bare selvtilliten og passiviteten som var det største hinderet.

Det beste forsvaret jeg har hatt mot tankekjøret er å slutte å anerkjenne kampen. Jeg tror det heter "gi faen" på folkemunne. Gjør noe du synes er jævlig ubehagelig, og så driter du i å analysere hva du kunne gjort annerledes i etterkant. For meg har det vært den mest effektive slakteren av usikkerheter.

Jeg er også så "dum" at jeg "svarer så fort jeg kan" og ikke later som jeg er opptatt hvis jeg faktisk ikke er det. Dog tenker jeg også som så at om folk ikke liker meg for den jeg er, så kan de dra åt skogen.

Hadde vært deilig om det var så enkelt. Hvor mye seg "selv" man enn er eller sier man er, tilpasser vi oss alle normene uansett. Om jeg må tilpasse meg litt mer på dette enn jeg gjør nå er ikke nødvendigvis det å selge sjelen, synes jeg; tross alt en viss avstand mellom det å gjøre seg litt kostbar og å bevisst spille en karakter fra første stund. Men jeg er enig med deg.

Vanvittige sky: Ordlegger meg nok heller litt uklart. Jeg har aldri vært i noe langvarig forhold. Kan kanskje tyde på at feilen ligger hos meg. Det at flere av de jeg har gått ut med senere har villet beholde meg som nær venn de møter regelmessig taler nok også for det. Klart forhold eller potensielle forhold kan dø ut om spenningen og utfordringen forsvinner allerede første uke. Akkurat det synes jeg er appellerende selv, men jeg gir dem nok lite av det samme tilbake.

Mine to øre er for øvrig helt enig med Tvillingsjel her.

Tvillingsjel: Vi er tydeligvis like der. Samtidig er det vel slik at menn som fremstår veldig tilgjengelige kanskje mister noe av appellen? Jeg ser at det er en viss logikk bak påstanden.

Nitro: Godt eksempel på biten jeg ikke tar helt uten videre. Jeg er enig i at jeg som mann kan svare når det passer meg, men hva legger man i dette? I likhet med de andre har jeg mobilen i lomma stort sett døgnet rundt, så jeg ser gjerne øyeblikkelig meldinger jeg mottar. Passer det da meg å svare umiddelbart? Eller "passer det" å svare når jeg gidder? Hva om jeg gidder å svare øyeblikkelig? Jeg synes ikke det er mindre stusselig å sitte med stoppeklokke og vente med å svare som del av et spill, i alle fall.

I utgangspunktet er jeg trygg nok til å ikke drive noe spill, men jeg må etter hvert kanskje innse at jeg gjør noe feil også. Første-, andre-, tredje og fjerdeinntrykket mitt er tydeligvis godt nok, men den flammen der slukner fort, ass.

For øvrig er jeg og dine 50 øre helt på bølgelengde.

Jeg må innrømme jeg sliter noe med denne.

Av prinsipp er jeg ganske klar på at jeg ikke vil gjøre meg mer utilgjengelig og opptatt enn jeg i realiteten er, men det er mulig jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste her. Det gjelder både kort responstid på tekstmeldinger/FB og det at jeg sier ja til spontane møter om jeg faktisk ikke er opptatt.

I fjor hadde jeg regelmessig kontakt med en lokal ungmøy. Selv da jeg spilte fotball svarte jeg som oftest i løpet av rundt 15 minutter under drikkepauser og andre naturlige avbrudd i spillet. Selv følte jeg meg aldri spesielt desperat eller trengende, men det gikk et lite lys opp for meg da jeg ble oppringt to ganger og fikk tre tekstmeldinger med forskjellige varianter av "Hva gjør du"/"Hvor er du"/"Hvorfor svarer du ikke" en gang jeg ikke hadde anledning til å svare på et par timer.

Det er for så vidt ikke store nyheter for meg, det her; en kjæreste for noen år siden svarte med "Har du venner?" da jeg måtte takke nei til date fordi jeg hadde andre planer, og det fulgte en shitstorm av sjalu spørsmål da det senere kom frem at jeg hadde vært ute på byen. Jeg hadde for all del vært både sosial og ute tidligere i forholdet, men jeg hadde alltid svart på meldinger ganske kjapt uansett, så det passerte under radaren.

Med både de to nevnte frøknene og tidligere jenter har jeg hatt et klart inntrykk av at interessen har vært veldig stor innledningsvis, men luften har en tendens til å gå ut av ballongen. Er åpen for at det er en sammenheng her mellom å (tilsynelatende) ikke ha et liv utenom og det at interessen deres dør ut. Jeg har fortsatt regelmessig kontakt - som venn - med flere jenter jeg har datet/hatt sex med/som definitivt har vist interesse da vi først ble kjent. Det kan nok også være en indikasjon.

Jeg har en snikende mistanke om at noe lignende har skjedd igjen nå. Tidligere har jeg i grunnen ikke tatt det så tungt, men akkurat hun her har jeg ikke lyst til å bare gi opp uten videre. Det har gått fra veldig intens kontakt og ganske klare antydninger til en veldig halvhjertet mellomgreie. Jeg vet at jeg har gjort meg mer tilgjengelig og tilpasset meg mer enn flere andre sikkert hadde gjort. I går kveld hadde jeg egentlig tenkt å se en film, men så dukket hun plutselig opp på Skype, og da valgte jeg å heller logge på der. Det endte med at hun svarte at hun var straks tilbake, før hun sa hun måtte stikke da hun kom tilbake igjen. Jeg klarer ikke helt å la være å tenke at det var en liten test for å sjekke at jeg fortsatt var tilgjengelig ved behov.

Spørsmålet er hva man egentlig har for retningslinjer. Jeg føler meg klam om jeg bevisst velger å ikke svare på en tekstmelding jeg har sett, men det er mulig jeg må skifte strategi. Helt ærlig har jeg aldri hatt noen "strategi" i det hele tatt. Det har funket veldig greit uten, men aldri på sikt.

Ja, jeg er eldre enn 17.

Det er noen helt ålreite bilder her.

Edit: Beklager at jeg okkuperte det første innlegget på siden med dette. Jeg skal finne et brystfagert bilde.