Skaptrollet

For å komme inn på Siviløkonomi-studiet høsten 2012 tror jeg det trengtes rundt 4,4 i snitt i primærkvoten.

Som blir/ble ca 50 poeng.. Det heter vel ikke studiepoeng uansett? det er ihvertfall de poengene man bruker for å søke høyere utdanning med..

Sivøk er som nevnt tidligere mer dyptgående enn økad, derav et vanskeligere studie som igjen betyr at det har mer "tyngde" på CV'en din etterpå. Ettersom du ikke får "spesialkompetanse" i et fagfelt som du ikke får i sivøk og det enkle faktum at sivøk er mer dyptgående, kan det forsvares at økad anses som sivøk "light". De som går økad er sannsynligvis uenig i dette, men på BI er det faktisk slik. Du kan jo selv se på fagene på økad vs sivøk og se at det er tilsvarende fag, men ikke de samme. Kort fortalt så betyr et fagnavn ala "x for økonomer" at det er et enklere og mindre dyptgående fag enn "x". I tillegg så må du se på fagkoden da flere fag kan ha samme navn, men være helt ulike.

Når det er sagt så er jeg av den oppfatning at du bør velge sivøk forran økad hvis du kan. Med det snittet ditt burde det ikke være noe problem å komme inn på sivøk og da er du garantert en master hvis du består. Må da være bedre å komme seg forbi karakterkrav så tidlig som mulig hvis man har mulighet? I tillegg så er det en grunn til at sivøk (og ikke økad) er "flaggskipet" til BI. Siviløkonom tittelen bærer også noe tyngde ute i næringslivet, selv om det ikke nødvendigvis trenger å være sant om noen år.

Det er mange case/prosjektoppgaver i løpet av studiet på BI, men de aller fleste fag (sivøk) har også en avsluttende individuell eksamen. Dette kan man selv sjekke ved å gå inn på fagbeskrivelsen til hvert fag.

1. Hvilke ulemper er det ved å studere Økad, for så å bygge på med en toårig master for å bli siviløkonom? Vil det redusere sjansene mine mtp. internships og videre jobbsøking?

Se over og det korte svaret er ja (du kan få internship på timeplanen på sivøk bachelor.. Det er GULL verdt). Det lange svaret er at det kommer anpå. Det er lite sannsynlig at du blir diskvalifisert i jobbsøknader av at det står økad bachelor og ikke sivøk bachelor på cv'en din. Det som er mer sannsynlig er at du vil få høyere karakter på master ved å ha gått sivøk (grunnet dybde) og dermed får et fortrinn der. Hvis du benytter deg av muligheten til å få internship på bachelor vil du få et enormt fortrinn. Sivøk gjør også at du kommer i et miljø som rett og slett er sterkere akademisk som også kan gi deg en fordel i forhold til karakterer og nettverk.

2. Hvilke fordeler er det ved å velge ØKONOMI OG LEDELSE / SIVILØKONOM? Hvor høyt snitt kreves det sånn ca.?

Se over og kravet før reformen var 50 studiepoeng og det ligger sannsynligvis på det samme nivået i dag.

3. Forskjeller mellom studiene? Store forskjeller med tanke på vanskelighetsgrad?

Se hva jeg skriver om fag over.

4. Bruker begge linjene de samme foreleserne? Er det noen forskjeller i klassestørrelsene?

Det er helt tilfeldig hvilken foreleser du får og klassestørrelse er nok ganske lik.

EDIT: *svare på spørsmål*

Enig i det du skriver her, tror vi er noenlunde på bølgelengde - forskjellen er vel primært at du snakker i mer absoutte termer, mens jeg i større grad peker på hva som er normen. Du mener B-snitt er godt nok for å bli vurdert, mens jeg peker på at den vurderingen i de fleste tilfeller vil være negativ for kandidater med meget svakt b-snitt, er ikke det en grei oppsummering?

 

Av ren nysgjerrighet:

-Hvor ligger du selv på skalaen?

-Hvor stor andel av BI-studentene på sivøk vil du anslå at har A-snitt?

Er en grei oppsummering det ja, men det er på ingen måte slik at du må være supermenneske om du har svakt B-snitt.

Jeg har vel det du vil klassifisere som et svakt B-snitt.

Hvor mange som har A-snitt vet jeg ikke, men har inntrykk av at overraskende mange har det. Vil tippe 10-15%.

Som et lite tips til andre som vil søke på disse selskapene; Interesse/kunnskap (bevisbar) for teknologi er (min erfaring) veldig positivt for en kandidat

- Det er veldig mange som gjerne vil, men ikke evner å få A-snitt. Å påstå at alle som vil kan få gode karakterer er langt på vei feil; intelligens er en vesentlig faktor man ikke får gjort så mye med. Ser poenget ditt, men det har lite praktisk relevans.

 

-Caset du skisserer er synonymt med innvendingen mot karakterer jeg selv dro frem, og jeg er helt enig at gitt info så er kandidat b å foretrekke. Problemet er bare at arbeidsgiver som skal ansette ikke har slik info, og i gjennomsnitt vil en a-kandidat være både mer produktiv og mer intelligent enn en b-kandidat.

Mener ikke bokstavlig at 100% kan få A-snitt, men de fleste kan det om de virkelig går inn for det. Om det betyr å leie inn eksperter for 1-til-1 undervisning eller studere 18 timer i døgnet vil ikke være informasjon som en arbeidsgiver har, i likhet med caset. Derfor mener jeg at det er naturlig at karakterer ikke er eneste vurderingskriterie, noe jeg også tror arbeidsgivere er enig i.

For å ta det siste først så er det definitivt mer enn en svak korrelasjon mellom karakterer og IQ, særlig ved mer kvantitative studier. Det er dermed ikke sagt at en enkelt person med gode karakterer nødvendigvis er lynende intelligent, eller at en enkelt intelligent person må få gode karakterer, men på populasjonsnivå er det ingen tvil om sammenhengen.

Er egentlig helt enig i at karakter og intelligens gjerne har en sammenheng når jeg tenker over det. Vet om mange eksempler som støtter det, selv om det finnes unntak.

Jeg skjønner også at ikke alle har over 4.0, selv i de mest prestisjefyllte konsulentselskapene. De ansetter jo tross alt også folk med mye erfaring, og da betyr naturligvis karakterer langt mindre. Men av folk jeg vet om som har kommet rett fra skolebenken, har alle hatt over 4.0 (fullt klar over at det er B-snitt, det jeg reagerer på er at du mener et hvert b-snitt er godt nok), og det mener jeg gir en grei pekepinn på hvor listen ligger i praksis.

Tenkte på nyutdannede. Jeg mener fortsatt at ethvert B-snitt er godt nok. Det betyr selvfølgelig ikke at hvis du bare har et B-snitt så får du jobb. Jeg mener bare at det ikke er en 100% strict cutoff grense. At bare en av 1000 får jobb med 3.5 i snitt kan være mulig, men om CV, søknad og intervju tilsier at du er en usedvanlig sterk kandidat så vil de ikke si "sorry du har 0.05 for dårlig snitt, selv om du er uten tvil den sterkeste kandidaten på alle andre mulige måter".

Du sier at de ikke regner ut eksakte tallverdier, men hvis du tror disse selskapene er likegyldige til hvorvidt du har 3.50 eller 4.49 så tar du nok feil. Trenger bare ta en rask titt på vitnemål og se på ratioen mellom ant A og C for å finne ut om B-snittet er svakt eller sterkt.

 

De aller fleste har jo typisk "meget gode akademiske resultater" / "strong/excellent academic record" med som et krav til søkere, men de vil naturligvis ikke sette absolutt cutoff for høyt. Jeg har aldri ment at 4.0++ er et absolutt krav, bare at det er der listen normalt ligger for å bli oppfattet som en interessant kandidat, med mindre du kan vise til noe annet som virkelig skiller deg ut (e.g. drevet toppidrett ved siden av, erfaring fra elitestyrker i forsvaret etc.)

Selvfølgelig ser man enkelt forskjell på 4.49 og 3.5. Det var ikke poenget. Poenget er at de ikke sitter med to relativt like kandidater (karaktermessig) og finregner på snittet for å se om du har 3.79 eller 3.86. Da er min påstand at om karakterer blir vurdert da, så teller gode karakterer i relevante fag mer enn den lille forskjellen i snitt.

Karakterer og "fit" er jo ikke gjensidig utelukkende...

Så attraktive som disse konsulentselskapene er, så kan de f.eks. velge blant en rekke kandidater med god fit, og da velges de mest intelligente/best karakterer. Eller motsatt; de kan sile ut alle som ikke er meget intelligente/meget gode karakterer, og fortsatt finne personer med god fit i den resterende gruppen.

 

 

Ellers er det nok litt mer ønsketenking enn fakta i den andre tråden ja:p

Selvfølgelig er det ikke utelukkende, og "fit" blir alltid vurdert til en viss grad. Du kan sjeldent oppføre deg som en dust på intervjuet og få jobben. Poenget var om hva som faktisk vektlegges mest og hvordan man blir vurdert.

Det jeg skal frem til er uansett at det ikke er en hard cut-off grense hvor man aldri blir vurdert, men om man hadde hatt +0.01 høyere snitt ville man blitt vurdert. Det er en helhetlig vurdering. Kanskje har de en automatisk cut-off grense (man fyller jo ut om du har A/B/C/D-snitt, evt i McKinsey så gir du poengsnitt), men om du skulle være uheldig å ha et C-snitt fordi du har startet 4-5 bedrifter og ledet dem til milliardomsetning i løpet av studietiden vil du garantert bli vurdert, selv med C-snitt (Du er jo fortsatt nytudannet...).

Det hender jo også titt og ofte at det gjøres feilvurderinger i rekrutteringsprosesser fra arbeidsgivers side, det kan naturligvis være en alternativ forklaring på at vedkommende ikke fikk jobb. Hovedpoenget mitt var at "de beste av de aller beste" sjelden ender opp i de 4 store, så akkurat det utsagnet var feil. Det var nok heller andre årsaker enn at de er så ekstremt selektive som lå til grunn for avslag.

Nøyaktig hva som ligger til grunn for at denne personen ikke fikk jobb der vet jeg ikke, men det var ikke mangel på motivasjon.

Poenget mitt er at karakterer er absolutt ikke alt. Det er gammeldags å ansette på karakterer. Det er studier som viser at å ansette de riktige personene (personlighet, indre motivasjon, tilpasningsdyktig etc) er bedre enn å ansette på meritter (prestasjoner/karakterer). Bedre er definert som produktivitet/lønnsomhet på organisasjonsnivå. Det er selvfølgelig unntak til dette, men en konsulentstilling vil normalt sett ikke være et unntak. Dette betyr riktignok ikke at en slik rekrutteringsmodell brukes i særlig grad i disse selskapene.

Jeg snakket med en av topplederne i et av de fire store selskapene før valg av major og ble rådet til å velge finans. Begrunnelsen var at tall er enten noe man forstår eller noe man ikke forstår. Det er visstnok svært vanskelig å lære seg å tallforståelse. Skulle man få bruk for kunnskap fra de andre majorene kan man enkelt lese seg opp på det senere.

Sett i lys av påstanden fra studiene nevnt ovenfor kan man si at personlige attributter er noe man enten har, eller ikke har, i likhet med tallforståelse. Gode karakterer kan alle få. Noen får det lettere enn andre, men hvis du bruker hver eneste time i våken tilstand av ditt studentliv på pugging bør man klare å få et A-snitt.

Liten case;

Person A har et A-snitt. Person B har et B-snitt. All annen informasjon du får som rekrutteringsansvarlig tilsier at disse personene er identiske.

Hvem ville du ansatt med tanke på størst mulig lønnsomhet for bedriften?

Du får så vite at person A er på skolen fra 8-22 hver eneste dag og pugger, mens person B er på skolen mindre enn 5 timer i uka, og da bare i noen få forelesninger.

Du kan selvfølgelig tolke dette mot at person B ikke er motivert og at person A er veldig motivert, eller så kan du tolke det slik at person B lærer ting ekstremt mye fortere og dermed vil bruke en brøkdel av tiden på samme arbeidsoppgaver. Riktignok med et marginalt dårligere resultat, men B er fortsatt "Meget God".

Hvem ville du ansatt nå med tanke på størst mulig lønnsomhet for bedriften?

Mener du oppriktig at et snitt på 3.6 er godt nok? Har du evt. noe empiri til å underbygge en slik påstand? De nordmenn jeg vet om i de 11 øverste selskapene/avdelingene rangert her har alle hatt et snitt over 4.0, som regel rundt 4.5 (for MBB >4.5). Ikke noe voldsomt med empiri jeg sitter på, men bildet jeg har dannet meg er i hvert fall at under 4.0 er for svakt, og nærmere 4.5 er normen.

 

Det sagt, så ingen regel uten unntak. Og det er farlig å trekke for mange slutninger knyttet til kausale forhold mellom krakterer og jobbtilbud; typisk korrellerer intelligens og karakterer i stor grad, så det er mulig intelligens er den reelle forklaringsvariabelen, og at samvariasjonen mellom karakterer og jobbtilbud kan forklares slik. Mangelen på kausale konklusjoner vil alltid være et problem ved slike observasjons"studier." Mange av selskapene praktiserer imidlertid relativt harde cutoff-grenser mtp snitt, slik at du med 3.6 de fleste steder ikke engang vil få sjansen til å vise deg frem.

*offtopic*

http://www.diskusjon...post&p=19900681

Kan du titte innom der og se hvordan noen påstår de fikk 2 stk internship og jobbtilbud beregnet på 4. klassinger når personen selv gikk i 2. klasse uten noen andre ting enn karakterer å stille opp med? Og spesielt at snittet bare er 3.8 noe som ikke er høyt overhodet? My guess er selvfølgelig at det er et troll..

*/offtopic*

Kan med en eneste gang si at alle i de selskapene IKKE har over 4.0 i snitt (norsk skala) og at 3.6 er godt nok, men 3.49 er sannsynligvis ikke det.

Det er ikke slik at tallverdien av snittet ditt er oppgitt på vitnemålet så et B-snitt er alt fra 3.5 til 4.49. Jeg stiller meg også tvilende til at selskapene selv regner ut tallverdien hvis du ikke oppgir den selv (McKinsey krever jo selvfølgelig at du oppgir den riktignok). Du sier jo selv at alle du vet om har over 4.0 noe som er et middels B-snitt. A-snitt er først på 4.5..

Det er nok viktigere at du har gode karakterer i relevante fag enn om du har 4.0 eller 3.8 i snitt.

Som jeg beviste ovenfor så forteller ikke karakterer veldig mye om en kandidat. Kanskje den sier noe om motivasjon, og et minimum av potensiale over mange fagområder, men stort mer enn det sier ikke snitt-karakteren din noe om.

Som sagt så vet jeg ikke spesifikk hva som blir vurdert i hvert enkelt selskap, men hvis det hadde vært slik at du MÅTTE ha A-snitt så hadde det veldig enkelt stått det i stillingsbeskrivelsen, evt. når du må huke av for hvilket snitt du har. Hvorfor skulle de bruke tid på å gå igjennom søknader som de med 100% sannsynlighet aldri vil vurdere å ansette?

Det kan selvfølgelig være at en med A-snitt ikke trenger å bevise så mye i forhold til tidligere erfaring som en med B-snitt må gjøre, men B-snitt er på ingen måte ekskluderende. Og da mener jeg B-snitt fra 3.5.

EDIT:

Stiller meg også svært tvilende til at karakterer kan brukes til å si noe om intelligens (målt ved IQ) annet enn å kunne vise en tendens/svak korrelasjon.

Kremen av kremen drar nok til andre selskaper enn de 4 store, så det var nok heller mangel på intelligens og/eller sunn fornuft som gjorde at ditt bekjentskap ikke fikk jobbtilbud (evt at vedkommende var fra BI:)

Dette var kremen av kremen til kremen og endte i et annet (bedre?) selskap enn i de fire store.

At man konkurrerer mot e.g. siving er korrekt. At B-snitt er godt nok er feil; du undervurderer karakterenes betydning. Du har minimale sjanser med f.eks. 3.6 i snitt, og 4.0 er i de fleste tilfeller også for lavt. Man bør ligge godt over 4. Ellers er vel ikke de andre faktorene akkurat ukjente...

At B-snitt er godt nok er feil? Hva baserer du det på?

Du tar jo opp en gitt eksamenskode right? Så nei det skal normalt sett ikke være forandringer i pensum.

Ble ikke tilbudt fulltidsjobb men internship hos begge!

 

 

 

Det stemmer, de tar inn folk hele året,men skal ikke sluke hele stillingsbeskrivelsen. Selvfølgelig er det kanskje den ideele kandidat en tredjeårsstudent etc. men det er ikke alltid at de vil fungere bedre i praksis

Så nå ble du plutselig ikke tilbudt jobb hos begge? og du svarer heller ikke på spørsmålet om SEB, eller er det et annet internship der også, som du hadde?

Det jeg kan fortelle deg er jeg har har et høyt snitt på rundt 3,8 og har hatt to tidligere

internships! Seb Enskilda og Accenture - Boom!

Jeg går i 3 klasse ja,og en annen ting jeg kan fortelle deg, er at jeg basert på min egen erfaring

vet at man kommer seg på intervju basert kun på karakterer. Fikk også jobb oss begge

og har virkelig ikke gjort mye for å bygge opp cvn min annet en å konse på skolen og det burde

holde for hvermannsen

Vel,ingenting ekstraordinært bortsett fra selvsagt gode intervjuer og case!

Du får typisk tildelt et case tidlig i søknadsprosessen via e-post når de fleste er blitt luket bort.

Deretter vil dette avgjøre om du går videre til neste runde på intervju.

Dette gjelder SEB, og der hadde jeg summer-internship.. Her er du innom alt mulig

hvor jeg hovedsakelig satt på Bank/finans..i tilegg får du opplæring innen alle ulike sektorer

via forelesninger med andre interns..

 

Accenture ringte jeg direkte til etter å ha drøftet en mulig bacheloroppgave med

problemstilling knyttet opp mot IT og teknologibransjen. Sendte inn søknad med papirer

CV og midlertidige karakterer. Etter lite respons og mye mas endte jeg med og søke internship

i samme slengen..Går over 6 uker og er mer praktisk rettet mot IT-løsninger og elementer som

kan skape verdi for deres kunder etc.

Trodde du sa du fikk internship bare basert på karakterer.. Og om du fikk et accenture internship som ingen noen gang har hørt om så er det kanskje en fordel å oppgi det, og ikke late som du fikk det internshippet som faktisk er prestisjefylt med 1300+ søkere.

Kan du for eksempel oppgi hvor i SEB du hadde internship? For ingen av de som var summer interns i SEB passer med det du skriver her..

Bare for å tilføye til debatten mtp studier i utlandet. Det vil være vesentlig enklere å søke på sommerjobber i landet du studerer i, samtidig som du søker på plasser i Norge, enn det er å søke på sommerjobber i utlandet når du går i Norge. Jo mer man har å velge mellom jo bedre.

 

Hva gjelder FT-rankingen, så er det kun de to årene som man studerer MSc-delen av "siv.øk" som er vurdert. Så det er ikke noe poeng å bruke denne for å vurdere valg av bachelor-utdanning.

http://www.ft.com/in...l#axzz2CKc9gLOE

Der ser du hva rankingen er basert på og rankingen kan overhodet ikke brukes til å si at sivøk er bedre på en av skolene. Det er tross alt en ranking basert på en haug med kriterier som er irrelevante, eller har ulik vekting hos kandidater som vurderer skolene opp mot hverandre. Skal du jobbe i norge så er NHH === BI i verdien av at det står NHH/BI på CVen din. Bruk heller argumentet om at NHH er gratis.

Det er vel heller ikke bare MSc in Business and Economics som ligger til gunn for rankingen...

Jeg tenkte egentlig å gå fra CBS til en norsk skole.

Hvis jeg eventuelt klarer å komme inn på CBS.

Det kan kanskje være vanskelig å få godkjent alle fagene fra CBS, men det må du nesten høre med den skolen der du planlegger å ta master.

Jeg synes derimot penger og økonomi virker svært spennende, men det er ett spørsmål som jeg stadig kommer til å tenke på når det kommer til en økonomiutdannelse: "Er jeg virkelig interessert i å jobbe med penger og tall hele livet, eller er det bare når det dreier seg om mine egne penger jeg er interessert?" En annen måte å si det på er: Er det bare muligheten for å tjene store penger som gir meg lyst til å ta en økonomiutdannelse, eller har jeg en genuin interesse for dette fagfeltet?

Ikke tenk sånn. Økonomi er så mye mer enn tall og penger.

Eksempler på problemstillinger i økonomi (alle har omtrent hver sin stillingsbeskrivelse)

1. Hvordan optimere vareflyt i forhold til lager og logistikk

2. Alt mulig finans; f.eks Hvordan sikre en investering så jeg får 1M EUR om 2 år uansett hva som skjer med markedet?

3. Hvordan kan vi forbedre prosesser og rutiner i en organisasjon?

4. Hvilket produkt eller marked burde vi gå inn i?

5. Hvor mye er dette selskapet verdt?

6. Hvilken strategi skal vi ha fremover?

7. Skal vi ta i bruk den nye teknologien som har kommet?

Det er som du ser veldig mange fagområder du kan jobbe med hvis du har økonomiutdannelse. Eks; Logistikk, Markedsføring, Ledelse, Strategi, Finans, HR osv osv..

Det naturlige valget er selvfølgelig siviløkonom innenfor økonomi, men det ultimate for "ingen-begrensning utdannelse" er sannsynligvis indøk på NTNU. Det er en sivilingeniør linje som kombinerer sivilingeniør med økonomi. Du kvalifiserer til de samme jobbene, men også sivilingeniør jobber.

Jeg vil si at siviløkonom eller indøk er helt klart de frieste utdannelsene i forhold til hva du kan gjøre etter studier, men det er relativt harde studier så du bør være motivert for det om du fullføre med gode karakterer.

Stemmer bra det med min erfaring. KPMG/Deloitte virket mye mer interessert i hvem du er og din personlighet. Husker vi hadde mye om dette i Org.Psyk på BI hvor essensen var at det er viktigere å finne den riktige personligheten som passer inn enn det er å finne den som nødvendigvis har best karakterer. Det var morsomt å se det i praksis, og jeg må innrømme at det gjør at man føler seg mer velkommen og ønsket. Aldri feil å føle seg velkommen

Går det an å gå direkte i sivøk (bach.) og hoppe av etter tredje året for å studere de resterende 2 årene på en annen skole, og likevel få gyldig tittel som siviløkonom etter endt studie?

Gitt at du bytter fra norsk skole til norsk skole skal det være smertefritt

Det jeg kan fortelle deg er jeg har har et høyt snitt på rundt 3,8 og har hatt to tidligere

internships! Seb Enskilda og Accenture - Boom!

Jeg går i 3 klasse ja,og en annen ting jeg kan fortelle deg, er at jeg basert på min egen erfaring

vet at man kommer seg på intervju basert kun på karakterer. Fikk også jobb oss begge

og har virkelig ikke gjort mye for å bygge opp cvn min annet en å konse på skolen og det burde

holde for hvermannsen

3.8 og du mener du konkurrerer kun på karakter? Sorry men 3.8 er ikke høyt. Det er bra, men det er absolutt ikke i toppskiktet, og du hadde internship der i 2. klasse? Er naturlig nok skeptisk til at du lander internship i accenture med bare 3.8 i karakter i 2. klasse og ingenting annet nyttig. Ser det som lite sannsynlig at du utkonkurrerer 1300 stk med 3.8 i snitt og det som det eneste du kan stille opp med. Spesielt med tanke på at jeg kjenner studenter som var med der med A-snitt og veldig mye annen tyngde.

Hvis det er sant så gratulerer, men så vidt jeg ser er det to intervjuprosesser, noe du selv mente ikke var nok for å kunne si noe som helst.

Jeg har aldri skrevet at det er lett å få jobb i de 4-store, men det er heller ikke så umulig som noen skal ha det til. Du siterer selv ansettelsestall som tilsier at det er relativt mange som får jobb der hvert år, selv om det er mange flinke søker som ikke får jobb.

 

Internship stillingene er hovedsakelig basert rundt rådgivning. Om det er så få siviløkonomer som får jobb innen rådgivning, hvorfor satser de så tungt på rekrutering av siviløkonomer?

 

Når det gjelder mine intervjuer kom jeg ikke gjennom hos PWC. Jeg fikk en "brainteaser" som jeg ikke svarte optimalt på, og når det gjelder internship må alt være tilnærmet perfekt. Ettersom det er så ekstremt mange dyktige kandidater per stilling. Den ene intervjueren ringte og ga meg tilbakemelding på intervjuet, og det var det han sa jeg kunne forbedret. Han sa derimot at jeg trolig ville fått tilbud om jobb om det var intervju for en fulltidstilling.

 

Jeg venter fortsatt på svar fra KPMG, som jeg forventer skal komme i neste uke.

Internship er som regel rådgivning ja, og internship plassene er veldig mye vanskeligere å få enn en fulltidsstilling så gratulerer med at du kom inn på intervju der, det betyr at du bør kunne forvente å få en jobb i en av de fire store etter studier, selv uten internshippet.

(Husket du å være interessert og motivert når du snakket med de PwC ansatte som satt i venterommet med dere? De er også med og vurderer dere )

Jeg vet faktisk ikke hvorfor de satser så mye på rekruttering av sivøk når de ikke ansetter så mange.

Eksempelvis så har Deloitte vært hovedsponsor av mange utvalg på BI og Deloitte logoen er overalt. De betaler sannsynligvis mye penger for all promoteringen de har på BI, men i fjor ansatte de 0 personer fra BI og i år har de ansatt 2.

Det er ikke det at ingen søker for jeg vet om flere eksepsjonelt dyktige studenter (på alle mulige måter) som har søkt og de blir enten avvist før intervju, eller på 1. gangsintervju. Flere av disse har fått jobb i PwC eller et av de andre selskapene. Av de to som har blitt ansatt fra BI var den ene med på summerinternship der.

Poenget mitt er ikke at man ikke får jobb der som sivøk, men at før var det utelukkende sivøk som fikk jobb der og nå må vi konkurrere mot siving. Det er også slik at B-snitt eller bedre er godt nok og du må konkurrere på andre (ukjente) faktorer.

Jeg snakker ikke om norsken, men hvordan han trekker sammenhenger og kommer med grinebittre innlegg om Matematikken på BI.. denne tråden blir helt meningsløs nå, foreslår at både du og Skaptrollet legger mer tid ned i studier en å henge på forumer!

Grinebittre? Jeg kom med en konkret eksempel fra når jeg gikk i 1. klasse. Vil si det er et godt eksempel når dere diskuterte mattekravene i forkant. Jeg påpeker også at jeg har tatt faget i en annen reform og at min erfaring derfor ikke nødvendigvis gjenspeiler dagens virkelighet.

At du har vært gjennom en søknadsprosess eller to betyr ikke at den stilen du kommer med her er fasitsvar, faktisk langt ifra.. Du sier videre at karakterer ikke er det som får deg jobb,vel det skal godt gjøres å få et intervju basert på noe annet!

Eh... Intervju er ikke det samme som jobb... Legg også merke til at jeg KUN snakker om A eller B snitt.

"Det skal godt gjøres å få et intervju basert på noe annet! (enn karakterer)"

Prøv å søk jobb med vitnemålet ditt, uten å legge ved noe annet. Normalt legger man ved søknaden og en cv. Det er en helhetsvurdering som gjør at du får intervju, og det er også en helhetsvurdering om du får jobbtilbud. Om du har 4.0 eller 4.2 i snitt fra BI/NHH/CBS er normalt sett helt irrelevant.

"(...) faktisk langt ifra.."

Har du vært igjennom søknadsprosesser med toppselskapene for full jobb etter master? Har du vært igjennom alle intervjuene og fått tilbud? I den andre tråden skriver du at du går 3. år økad så jeg vil gjette på nei på begge spørsmålene. Kan du i såfall, basert på din erfaring opplyse oss om hvordan det er siden man ikke skriver søknad eller har en cv og min erfaring tydeligvis ikke er virkeligheten?

Hvis du er like dårlig til å argumentere for deg på eksamen så tviler jeg på at du har greid deg over 5 år!

Jeg begynner på masteren neste høst og kommer sansynligvis til å gjøre det med glans pga grunnlaget jeg har fra øk/ad og tiden jeg har lagt ned i det.. Dette med strategi og makro osv som du påpeker er på trynet, om du ser fagene man har på master så er det mikro,matte og statistik som går igjen, og spesialiseringen din avgjør resten av fagene. tror du Bi hadde lagt opp studieløpet sånn at noen må slite som faen? nei, da hadde de aldri gjort det mulig å gå fra økad til sivøk.

 

Og igjen dette med karakterene dine tror jeg er no bullshit! Du bude ha relativt høy nok IQ til å skjønne at alle får ikke et B-snitt. Da ville alle ha fått jobber i Mckinsey,BCG, Pareto og andre steder. Etter normalfordeling så vil gjennomsnittet være C,ergo bra jobba om du har B, da ligger du over snittet.

Derfor får du også større muligheter etter endte studier, og du er mer attraktiv!

Du legger frem argumentene her på en måte hvor du virker som du prøver å få bekreftelse på at

du har pesa deg gjennom 5 år. Du kan umulig ha høyere en C/D i snitt, det ser jeg utifra måten du skriver på - og ikke prøv å fortell meg noe annet.

Det er mulig det har blitt vanskeligere med den ny reformen, ikke vet jeg, men jeg baserer mine erfaringer på den gamle reformen.

Nå skal ikke karakterer normalfordeles per kull så alle kan faktisk få B i et kull. Det er flere eksempler på fag hvor snittet er både A og B (Det ser man jo tydelig i eksamensstatistikken). Så jeg mener fortsatt at de aller fleste klarer B-snitt på bachelor hvis de virkelig prøver.

B-snitt er nok til å få toppjobbene ja, men karakterer er tilnærmet ingenting i forhold til å få seg en toppjobb. Karakterer fungerer mer som kvalifiserende/diskvalifiserende, med mindre du har et usedvanlig sterkt snitt.

Det ser ikke ut til at vi kommer noen vei når ikke forskjeller i faglisten er nok dokumentasjon på at linjene er forskjellige. Jeg mener fortsatt at trådstarter burde begynne på økad, gitt at han er innstilt på å gjøre det som trengs for å komme inn på sivøk master. Eventuelt burde TS ringe BI i morgen og høre hva de anbefaler.

For øvrig har de andre masterne også B i snitt etter nye endringer!

Endret siden du svarte:

"Det er rimelig store forskjeller i fagene... For de som ikke går på BI, eller som tydeligvis ikke har satt seg noe inn i systemet; Flere fag kan ha samme eller tilsvarende navn (eks: Matematikk vs Matematikk for økonomer, Strategi I vs Strategi, Makroøkonomi I vs Makroøkonomi for økonomer, Statistikk vs Statistikk for økonomer), men forskjellige fagkoder. Det betyr at fagene er forskjellige og da gjerne vesentlig forskjellig (hvis ikke hadde det vært samme fag...) både i hva som en pensum og eksamensformer etc.."

Det at de har endret til B krav på de andre masterene er tatt hensyn til i "hvorfor det har vært slik at sivøk masteren har høyere opptakskrav".

Har dessverre (?) aldri strøket og jeg har heller aldri tatt opp et fag, men alikevel har jeg ikke hatt et år med et snitt lavere enn B, over 5 år, så jeg tror jeg vet hvor mye man må jobbe for å klare det... så jo det er svakt å ikke klare B-snitt på bachelor. en time om dagen og du bør klare det.

Du må gjerne fortsette å tro at økad === sivøk, men det er nok ikke det. Kjør en diff på fagbeskrivelsene i økad vs sivøk, eller se hvordan det blir på master når sivøk er kjent med mye av det som kommer, og du ikke vil være like kjent med det.

Du få nok ikke et vanskelighetshopp nei, du må ha B i snitt for å komme inn og det er for å være på lik linje med de som har gått sivøk fra første runde. Man må da på ingen måte "ta igjen" det som sivøk har gått. Både sivøk og økad har de samme fagene, det er inngen markante forskjeller bortsett fra at sivøk tar mer Mikro og Makro. Det er dette som gjør at man har mulighet til å få siviløkonomtittel med Bachelor i ØK/administrasjon, en utrolig undervurdert Bachelorgrad!

 

Et viktig poeng å påpeke er at sivøkstudentene har garantert plass 5 år, det har ikke Økad. Netopp derfor (og jeg kjenner mange som går på sivøk) tar de det relativt rolig til de kommer på master, mens økad-studentene som vil på denne masteren jobber mye hardere for å nå inntakskravene. Det jevner ut, og vi stiller på ingen måte dårligere det er bare piss.. Nå skal det sies at å få B i snitt krever mye arbeid, og sansynligvis vil bare rundt 20% av kullet ditt få det, tatt i betraktning eksamenstatistikkene som årlig publiseres.

Sivøk

http://www.bi.no/bac...er/sivilokonom/

Økad

http://www.bi.no/bac...administrasjon/

Det er rimelig store forskjeller i fagene... For de som ikke går på BI, eller som tydeligvis ikke har satt seg noe inn i systemet; Flere fag kan ha samme eller tilsvarende navn (eks: Matematikk vs Matematikk for økonomer, Strategi I vs Strategi, Makroøkonomi I vs Makroøkonomi for økonomer, Statistikk vs Statistikk for økonomer), men forskjellige fagkoder. Det betyr at fagene er forskjellige og da gjerne vesentlig forskjellig (hvis ikke hadde det vært samme fag...) både i hva som en pensum og eksamensformer etc.. I tillegg så betyr "... for økonomer" det samme som "vesentlig enklere enn det fulle faget". Det kommer fra siviløkonom vs økonom.. Det er nok også store forskjeller på de fagene som har samme navn, men fagkodene lå ikke der og jeg gidder ikke gå inn i studiehåndboken for å sjekke.. Poenget mitt er allerede bevist

Kan du kanskje fortelle hvorfor det har vært slik at sivøk masteren har høyere opptakskrav enn andre mastere? Hvorfor tror du de satt et krav om B for å komme inn der? Kan det være fordi dere må være relativt mye flinkere på deres linje for å stille likt med sivøk? Betyr ikke det da per definisjon at dere har det lettere på bachelor? Hvis sivøk og økad er like vanskelig, hvorfor kommer alle inn på økad og ikke sivøk? hvorfor stilles det krav til å ha matte på sivøk og ikke økad?

Sorry, men det blir for dumt å påstå at økad === sivøk. Det kan godt hende dere klarer å velge valgfag som tilsvarer mye av sivøk fagene, men det er IKKE to identiske bachelor linjer med forskjellige navn.

Sorry, men du det er svakt å ikke klare et B-snitt på bachelor.

EDIT: svar mens jeg skrev

Da er det litt spesielt at flere av personene i kullet over meg på NHH, ingen av dem med A i snitt eller noen spesiell efaring etc, har fått jobb der? Jeg har selv vært på summer internship intervju hos PWC og KPMG. Av 60 studenter på førstegangsintervju hos PWC (internship) var ca 30 fra NHH i følge intervjueren. Når de selv sier på bedriftspresentasjon at en stor andel av de nyansatte er siviløkonomer fra NHH/BI, dette har representanter fra samtlige av de 4-store sagt, så velger jeg å tro på dem. Eller mener du at det ikke stemmer?

 

 

Et eksempel: Kamp om talentene, selskapene som skal ha fatt i en god siviløkonom starter tidlig.

 

E&Y rekrutterer rundt 150 ferske siviløkonomer hvert år, mange fra NHH, og møter ofte spørsmål om lønn hos studenter.

 

http://www.dn.no/tal...icle2329856.ece

Vennligst legg merke til at denne tråden handler om konsulentstilling. Det er vesentlig færre konsulentstillinger enn det er revisjon/ers/annet i disse selskapene...

Jeg snakker heller ikke om internship som nesten utelukkende alltid er indøk eller sivøk fra BI/NHH. Husk at det er færre internship plasser enn fulltidsstillinger så selv om de fleste får (og aksepterer) jobbtilbud derfra, er det bare en liten brøkdel av de som blir ansatt til slutt og en enda lavere brøkdel av det totale antall sivøk studenter.

Hvem sa at karakterer er fasiten på hvem som er "best av de beste?" Hvem sa at erfaring gjør deg best? Det er også forskjeller på hvor trangt nåløyet er i de forskjellige selskapene... som du selv viser til så ansetter E&Y 150 nyutdannede... PwC ansetter 120, KPMG ansetter 100 og Deloitte ansetter 100.

Så du sier det er lett å få jobb der fordi du fikk intervju som en av 60 ut av >1000 søkere? Kanskje du er flink da? Men du skriver ikke at du fikk internshipet så veldig lett kan det tydeligvis ikke være?

Det er da ikke veldig rart at noen i kullet over deg har fått jobb der? Det vil alltid være noen som får jobb der... Og som du ser fra mitt forrige svar; "du bør ihvertfall skille deg ut på andre måter enn karakterer og verv". Du må ha B-snitt og utover det er det motivasjonen din, erfaringer, søknaden(!!), personlighet etc som bestemmer om blir kalt inn til intervju/får jobb.

Uenig i det svaret over her...Var i samme situasjon som deg på vgs, gikk ut med et snitt på 2,8. Etter ett år med fulltidsjobb og litt modning søkte jeg meg på årstudium i Bedriftsøkonomi ved BI Oslo. Derfra kan du påbegynne 2 året på Økonomi & Administrasjon og den Bacheloren er klin lik Siviløkonom linjen. Jeg er nå på tredje året, og har mulighet til å søke meg inn på Master i Økonomi & Ledelse, da har du 5 år gjennomgående økonomifag som fyller NRØA-kravene for å få en Siviløkonomtittel. Det skal sies at du må ha et snitt på 3.5 hvor 5=A for å bli tatt opp på Master. Matten er tøff, om du har grunnlag fra p-matte( slik som meg) men den er i aller høyeste grad overkommelig. Du utvikler også en bedre analytisk forståelse etterhvert som du går inn i studie-løpet. Så jeg syns det er bortkastet tid å begynne å ta opp fag, når du heller kan ta noen snarveier! Legg av 7-9 timer dagen så burde du greie deg godt;)

Det er feil. Økad bachelor er på ingen måte klin lik sivøk bachelor. Om du går økad bachelor og så går på sivøk master vil du få et stort hopp i vanskelighetsgrad som du ikke får hvis du går sivøkløpet. I tillegg risikerer du å ikke komme inn på master ettersom det er karakterkrav. Går du sivøk fra 1. år vil du få det tyngre på bachelor, men du er garantert å komme inn på master (gitt at du består) og du vil ikke få et stort hopp i vanskelighetsgrad.

Sivøk matten er også vesentlig mye vanskeligere i 1. året enn økad matten, men fortsatt lett overkommelig. Nå har det vært en reform siden jeg gikk i 1. klasse, men eksempelvis begynte sivøk matte på kap 3/4 og gikk gjennom hele boken mens de andre bachelor linjene kun hadde kap 1-3 som pensum. Hvis du tror du klarer å holde et B-snitt på bachelor (det bør gå lett) er det ingen grunn til å ta et friår. Kjør på!

Først av alt, wow for en tråd... Vet ikke hvor mye faktisk erfaring mange av dere har med de forskjellige skolene eller selskapene og deres rekrutteringsprosesser, men jeg vil påstå at jeg kjenner de ganske godt da jeg har vært igjennom det selv.

Angående BI/NHH/CBS så har det INGEN ting å si hvilken skole du kommer fra og du vil IKKE bli vurdert annerledes om du har B-snitt fra BI, NHH eller CBS. Med forbehold om at noen arbeidsgivere foretrekker søkere fra den skolen de kjenner best til.

Nå er det riktignok en omregning fra CBS karakterene som kan vippe karakterene opp i norsk målestokk så det kan være en minimal fordel.

Når det er sagt så er det heller ikke noe vesentlig vanskeligere på NHH enn det er på BI, men det er annerledes. BI er privat og er mye tettere på næringslivet og er derfor raskere til å tilpasse sin undervisning til det som ønskes av næringslivet. Det er også en av grunnene til at det er vesentlig mye mer caseundervisning på BI enn det er på NHH, noe som kan være en fordel.

Tror dere arbeidsgivere som ikke driver med masserekruttering sitter med oversikt over hvilke skoler i verden som er bra og bruker dette som kriterier? Vet 99% av alle arbeidsgivere hva NHH/BI er? Om skole skulle være en avgjørende faktor for om du kommer på intervju eller ikke vil det helt klart være bedre å komme fra NHH/BI i Norske selskaper, med mindre det står Harvard eller lignende skoler på CVen din. Dette er nok derimot ikke sant når det kommer til de prestisjefylte selskapene som BCG, McK og de fire store eller andre store internasjonale selskaper.

Det virker som de fleste her ikke har vært igjennom søknadsprosessen enda, men tror virkelig dere de manuelt leser hver eneste søknad som kommer inn? Hvis dere har søkt på noen av de store selskapene har dere kanskje lagt merke til at du må oppgi snittkarakter i et eget felt. Det blir filtrert ut en del søknader bare på det punktet, AUTOMATISK, og det ligger garantert ikke inne en haug med unntak som f.eks at den skal filtrere fra 3.5 fra BI, men først på 3.2 for NHH og kanskje 1.2 på CBS...

Når det gjelder internship ("sommerjobb") så er det GULL verdt. Får du internship i et av de store selskapene får du automatisk jobb om du ikke er ubrukelig. Det er også gull verdt å ha på CVen om du velger å søke på et annet selskap enn det du hadde internship i og det vil telle vesentlig høyere enn om du har A eller B snitt, eller om du var på utveksling eller ikke. Det er mye vanskeligere å få internship enn det er å få fast jobb og har du vært gjennom utsiling i et selskap og blitt godtatt der vil dette være et positivt signal til neste selskap du søker på.

Utveksling er ikke viktig om du skal jobbe i Norge. På BI 5. år sivøk kan du ha valgfag med 8 uker fulltids internship fra og med skolestart ELLER et semester utveksling. Gjett hva som har høyest avkastning i forhold til å få jobb senere...

Det er også slik at du får ikke jobb fordi du har A-snitt og gikk på NHH. Så enkelt er det. Du får jobb fordi du er flink, skiller deg ut og klarer å vise det i søknaden samtidig som du passer inn i bedriften som person. Det spiller ingen rolle om du har A eller B snitt, med mindre det er det eneste du kan stille med. Veldig mange skriver også forferdelige søknader og da hjelper det ikke om du har rent A-snitt. Internship gir deg en gratis søknad hvor du kan mer eller mindre skrive direkte hva du gjorde der og søknaden vil bli bra. Hva skal du skrive i forhold til utveksling? Du hadde det gøy? Lærte mye? Ble kjent med mange nye mennesker? Tenk så litt på hvor mange som er på utveksling og hvor mange kommer til å skrive det. Er søknaden din da bedre enn de andre kandidatene?

Husk at utveksling er SKOLE i utlandet. Du tar fag slik som du ville gjort i Norge og du får i utgangspunktet ingenting annet enn at du har opplevd et nytt miljø. Selvfølgelig er utveksling bedre enn å være hjemme og kan i noen få tilfeller være usedvanlig nyttig på søknaden. Du tar jo heller ikke utveksling i sommerferien hvor du kunne hatt internship? Gjør begge deler og du begynner å skille deg ut. (Ulempen med utveksling er at du sannsynligvis går ned i karakter...)

Så for å oppsummere. Det er ikke slik at hvilken skole du gikk på har innvirkning på om du får jobbintervju eller ikke. Om noe kan BI (evt. kjente skoler i utlandet) ha en superliten fordel med alt casefokuset som du kan bruke i intervju og søknad som begrunnelse for erfaring og motivasjon, men da er det ikke skolenavnet på CVen som avgjør. Internship er det lureste du kan gjøre. Utveksling har noe verdi, men den er i utgangspunktet lav i forhold til om du får jobb eller ikke. Karakterer er ikke det som får deg jobb. Med mindre du er ekstremt unik er det et minimumskrav på B-snitt i de populære selskapene. Er du god nok (personlighet, ferdigheter, erfaring, motivasjon etc) får du jobb i de fire store.

Hvem er det som får jobb der da? I følge bedriftspresentasjoner med de 4-store er det en veldig stor andel av de nyansatte som er siviløkonomer.

 

Edit: Eller mente du det er svert få ut av total andel siviløkonomer som jobber der? Da missforstod jeg bare hva du skrev.

I rådgivning (konsulent) er det faktisk overraskende mange som kommer fra NTNU eller andre random skoler (ikke NHH/BI). Det er svært få av alle uteksaminerte sivøk studenter som får jobb i noen av disse selskapene. I tillegg er det en relativt lav andel av sivøk i disse stillingene, og veldig lav andel fra BI.

Hvem får jobb der?

For å sitere en i klassen min som sitter med et tilnærmet perfekt A-snitt, og mange verv som ikke fikk jobb der; "De ansetter jo bare de beste av de aller aller beste".

Hva de ser etter varierer nok litt mellom selskapene, men du bør ihvertfall skille deg ut på andre måter enn karakterer og verv .

Om du er indøk fra ntnu, sivøk eller har master i strategi/logistikk/finans/markedsføring e.l. er ikke relevant i forhold til konsulent. Det kan faktisk være en fordel å ikke komme fra rene økonomistudier i noen av stillingene.