Gå til innhold

TQT Hagenissen

Medlemmer
  • Innlegg

    116
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av TQT Hagenissen

  1. Adapt or die.

     

    Til slutt og sist så er de australske Netflix brukere som sitter med krav og penger.

     

    Om en dinosaur (NewsCorp) som har hatt monopol på innhold i Australia i en evighet ikke klarer å ta til seg hva brukere önsker, så kan de ta en stille tur i den Australske örken och dö.

     

    Folk önsker ikke sitte og laste ned via torrents eller bruke vpn for at få innhold som de vill ha. Det har vi bevist 100 ganger.

     

    Svorsk?

  2.  

     

     

    Hva med å lage en NRK betaltjeneste, akkurat som alle andre TV-kanaler har laget? Alt annet foreslått syns jeg virker helt på trynet.

    Saken er vel at NRK er rikskanalen. De har en forpliktet nøytralitet som ikke andre har. De blir det riksdekkende mediet i unntakstilstander om Norge skulle rammes av krig eller lignende. Jeg er ikke helt oppdatert åå pliktene til NRK men jeg vil tro de har en del

    Nå tenkte jeg hovedsakelig på nettbrett, PC o.l. Om jeg har en gammel Nokia med WAP som har en enkel nettleser ser ikke jeg noen grunn til å bli belastet med en tjeneste som jeg ikke får brukt. Om jeg sitter på et svært lukket nettverk unten internett-tilgang med et operativsystem som ikke støtter for en nettleser, men har potensielt kraft nok til å gjøre om de digitale bitene som blir levert (uten å kunne gjøre dem om), hvor skal grensen gå?

    En ting er sikkert, dette blir ikke bestemt av "IT-folk" det blir bestemt av økonomer.

  3. Selv gikk jeg IKT før den nye læreplanen, jeg fullførte IKT-Driftsfag.

     

    Dette var 1. år med hovedsaklig teori, og hvor de mer praktiske fagene omhandlet å kunne bruke Microsoft Office pakken. Vi hadde et fag kalt Programvare, hvor vi brukte store deler av året (nesten 6 måneder) på å lage dummy databaser i Microsoft Access.

     

    Vi hadde et fag som het Nettverk, hvor faglærer ble sykmeldt 1 måned etter vi startet, hvor vi endte opp uten vikar i faget (store deler av året), og fikk en ekstra fritime istedenfor.

     

    Vi hadde en hjelpelærer som tok en høyere utdanning innen Java-programmering, noe som gav oss hele 2 skole timer med Java programmering.

     

    På serversiden fikk vi en halv dag igjennom hele året hvor vi fikk lov til å installere Server OS, om vi ønsker Linux eller Windows hadde ikke noe å si, deretter måtte vi rapportere hva vi hadde gjort (disse timene ble avbrudt av at en av lærerne koblet en nettverkskabel fra en DHCP server inn i Skole-nettverket og at skolen hadde 24 timers lease-time på IP-adresser).

     

    På den positive siden hadde vi valgfag (2 timer i uken?), hvor i allefall noen laget seg nettsider.

     

    Etter å ha fullført dette skoleløpet, valgte jeg å gå for lærlinge-kontrakt, og fullførte 2 år som lærling, hvor jeg lærte mye mer en jeg hadde på IKT-Driftsfag på ett par måneder.

     

    Nå, ser jeg at jeg trenger 1 år til med videregående opplæring før jeg kan søke om å komme inn på Høgskole/Universitet for å høyne min IKT-utdanning. Dette ønsker jeg fordi svært få er villige til å se etter en IKT-medarbeider med fagbrev, men stort sett setter krav om Bachelor(eller høyere) grad eller annen lisensiering.

     

    Jeg vet hva du mener, jeg fullførte IKT-servicefag i fjor, og har vært lærling i omtrent 1/2 år nå, og jeg har fått mye mer ut av dette halv året enn det hele året på skolen, men jeg fikk oppfrisket basis kunnskapen min på skolen, som er fint.

  4. Bransjen har ikke egne incentiver for nettnøytralitet, derfør bør det sikres ved lov.

     

    Nettnøytralitet er også viktig i forbindelse med lukkede app-systemer. De er i praksis en lukket del av internett. Aktørene har heller ikke her egne incentiver til å være nøytrale, å det bør også sikres av våre folkevalgte samfunnsrepresentanter.

     

    Problemet er at de selger seg selv til å spre et søtt budskap og løfter om gull og grønne skoger, men egentlig tar de penger under bordet.

×
×
  • Opprett ny...