Oval

Hei Har fått noen nye spørsmål til kjemi1 (vgs):

1. Lurer på tankemåten når man skal lage en elektronprikkmodell. F.eks. om jeg skal tegne en elektronprikkmodell for oksygengass, tenker jeg følgende: Oksygen har 6 elektroner i det ytterste skallet. To oksygenatomer har dermed 12 elektroner hvorav 4 deles for å oppnå oktettregelen (beregning: 12 elektroner – 8 elektroner = 4 elektroner). Men dette er kanskje feil tankemåte? For N₂ f.eks. får jeg en elektronprikkmodell som ikke stemmer med fasiten.

2. Lurer på hvordan jeg kan forutsi fordeling av elektroner i skallene. Hvordan tenker man seg fram til at strontium f.eks. har 2, 8, 18, 8, 2 som fordeling? Fra periodesystemet kan jeg skjønne hvorfor det siste skallet har 2 elektroner siden strontium står i gruppe 2. Men ikke noe mer.

3. i kjemi1-boka presiserer de at konsentrasjonen i en løsning i mol/L gjelder for stoffmengden i 1 liter ferdig løsning, og ikke stoffmengden i 1 liter vann. Dette skjønte jeg ikke. Vil ikke en løsning med for eksempel 0,10 mol/L NaCL være en løsning der 0,10 mol NaCL er løst i 1 liter vann?

Hei!

Jeg trenger hjelp til å forstå kjemi1 (vg2).

Holder på med entalpi-endringer og er litt forvirret over hva som skiller en eksoterm og en endoterm reaksjon.

I boka står det at vi har en eksoterm reaksjon når deltaH er negativ hvor H er varmeinnholdet. Systemet ved en eksoterm reaksjon avgir varme til omgivelsene. F.eks. forbrenningsreaksjoner. Det kan jeg forstå. Men jeg forstår ikke hvorfor oppløsning av ammoniumnitrat i vann i et lukket isoporbeger er en endoterm reaksjon når temperaturen i vannet etter tilsetting av ammoniumnitrat er lavere enn før tilsetting av ammoniumnitrat. Betyr ikke en lavere slutt-temperatur at systemet har avgitt varme til omgivelsene og dermed er en eksoterm prosess?

I samme kapittel har de også en graf som viser hvordan entropien i et fast stoff øker med økt temperatur slik at det går over til væske og tilslutt til gass. I grafen er henholdsvis smeltepunktet og kokepunktet vist med "hopp" i grafen: en entropiendring uten temperaturendring. Hvordan kan dette være tilfelle når boka forklarer disse hoppene med at "stoffet tilføres varme slik at det smelter eller fordamper. Da øker entropien uten at temperaturen øker". Vil ikke nettopp en tilførsel av varme være det samme som en økning i temperaturen?

Hei!

Jeg er nesten helt grønn på politikk og skulle gjerne visst mer om hvordan Norge styres. Såvidt jeg skjønner det kommer Regjeringen med forslag om vedtak, som Stortinget så vedtar. (Stemmer dette?). Hvilken betydning har det at dette vedtas i statsråd av Kongen, har han noen makt i dag?

Jeg har også mange spørsmål rundt valget. Ett spørsmål er om antallet plasser på Stortinget (mandat?) et parti har bestemmes av prosentandelen av stemmer partiet fikk under valget? Er antallet plasser proporsjonalt med antall stemmer?

Hvordan blir det med Regjeringen? Hva bestemmer hvilket parti som kommer i regjering? Er det her partiet med flertallet av stemmer som kan danne regjering så lenge stemmene tilsammen er over en viss prosentscore? Hvis ikke, må det være en kolliasjonsregjering?

Gjerne utdyp mer om noen av dere har tid til det Takk!

Føler med deg TS, høres ut som en vanskelig situasjon å være i. Jeg synes personlig at mannen din ikke respekterer deg nok om han presser deg til å gå imot din egen samvittighet. Tror det er flere som angrer på at de tok abort, men hittil har jeg ikke hørt om noen som angrer på at de fullførte svangerskapet. Det å få unge skal visst være fantastisk. Det var en digresjon, jeg antar at det ikke bare er en evt. framtid, men også følelsen av at det er et liv du bærer på, som gjør at du vil fortsette svangerskapet?

Jeg vet ikke selv når livet begynner, men synes du skal følge din samvittighet om du føler det begynner før fødselen. Synes hvertfall ikke du skal la dine synspunkter avfeie med argumenter som "det er bare en celleklump" Vi er jo alle celleklumper sett fra et biologisk perspektiv. Man kan jo diskutere til man blir blå om det er bevisstheten eller andre aspekter som avgjør om det er et liv eller ikke, men hvem kan bestemme dette og si at "det der er et liv, men det er ikke et liv"?

Om du tror det er et liv tror jeg det kan bli ganske vanskelig å leve med tanken på å ha tatt et liv. Det er din kropp og om du føler du taler for to stk skal det være lov til det! Lykke til med valget. Jeg heier på deg!

Takk, operg

Ja, men da er det vel nesten litt for seint? Vil jo ikke stryke heller.

Jeg har kanskje (kanskje!) anlegg for realfagene skulle man tro karakterene, men har jo glemt masse fra vgs føler jeg!? Så veit ikke om jeg kan regnes å være "flink fra før av" desverre

Takk for svar. Betryggende å vite at det kan gå bra tross pause Tror dere det er gjennomførbart med en repetisjon/innlæring 10 timer per dag over 4 uker? Noen som har gått gjennom det samme? Er det noen tema innen matematikk og fysikk jeg bør legge spesielt vekt på? Er opptatt halve sommerferien og er ikke sikkert jeg er i Norge når forkursene holdes. Ja, var innom matematikk.net på vgs Nebuchadneszzar, fantastisk bra forum det der

Hei!

Har flytta til et sted med hardere underlag og merker jeg får vondt i leggen etter joggeturer her - det liksom strammer seg på baksiden av leggen etter løpeturen. Har kjøpt nye sko med bedre demping, men det hjalp ikke noe særlig. Har noen av dere erfaring med hvordan man unngår å få det jeg antar er beinhinnebetennelse? Annet enn oppvarming og bedre sko?

Er det noen spesielle muskler jeg kan trene for å forebygge? Eller løpeteknikk? Barfot?

Hilsen en som har lyst til å jogge igjen

ulike folk har jo ulik personlighet da det er jo ikke sånn at personlige egenskaper er koblet til hudfargen uansett - det er jo bare fargestoff!

Hei!

Jeg er en student som vurderer å begynne på siv.ing.fysmat NTNU til høsten. Har alle formelle krav i orden, men begynner å bli en del år siden jeg holdt på med realfag (over to år). Fikk gode karakterer i det på videregående, men har glemt en god del - iallfall føles det sånn ut og føler jeg må ha en grundig oppfriskning før jeg gir meg ut på noe så hardt som fysmat.

Er det noen som har erfaring med å begynne på siv.ing. etter et lengre avbrekk fra realfag?

Det jeg tenker er å bruke ett år på å gjennomgå all matematikk og fysikk på grunnskolen og vgs, og kanskje litt naturvitenskap. Er dette overambisiøst tror dere? Noen som har vært gjennom det samme som har tips til hvordan man kan gjøre dette mest effektivt og læringsrikt? Selvstudium med Khan?

Jeg tror jeg har nok disiplin til å lære meg rammeverket hjemme på hybelen, men føler jeg har best faglig utbytte når jeg har andre å diskutere med. Er det noen miljøer i Trondheim med mulighet for å diskutere matematikk, fysikk og naturvitenskap for de formål jeg beskriver her? Evt. noen engelskspråklige program i utlandet? Føler jeg har glemt alt!!

Savner matte og fysikk inderlig og lengter etter å begi meg innpå dette igjen, så setter svært stor pris på all hjelp/råd som kan hjelpe meg å legge grunnlaget som er nødvendig:)

Har laget en tråd om dette tidligere, men har skjønt etter noen dager på forumet at det er i denne tråden NTNU.folka skriver

Tusen takk!

- A.L.

Husk at du kan få opptil 4 realfagspoeng Tror nok du greier fint kan greie å skaffe de 6'erne du trenger ekstra om du er innstilt på det - lykke til!

Du kan kanskje peile deg inn på interessene dine med en siviløkonomutdanning? Har forstått det slik at en siviløkonomutdanning er veldig allsidig

Synes ikke du skal stresse! Jeg er i 20-åra og har fått inntrykk av at mange i min aldersgruppe ser tilbake og angrer på at de hadde sex for tidlig med noen de ikke kjente så godt eller ikke ville hatt sex med den dag i dag. Første gangen husker du trolig livet ut - la det øyeblikket være spesielt med ei spesiell for deg som du også ønsker å være spesiell for, og ikke hast sånn Skal gå mange mange år før man så gammel at man ikke har evnen til å gjennomføre et samleie lengre.

Takk for det:)

Jeg synes du burde høre med en lege.

Jeg synes det er tøft om folk tør å være seg selv. Er det verdt å ofre ens identitet din for å gli inn i mengden? Selvfølgelig kan man snakke om tilpasning, men det er ikke det samme som at alle er like og har samme sosiale kode. Jeg tror ikke det norske samfunnet har en felles sosial kode, så synes ikke du bør søke å bli "etnisk norsk i tankemåte og oppførsel", for jeg tror ikke den felles tankemåten eksisterer.

Det er jo veldig mange ulike subkulturer i Norge, og innenfor der er ikke alle menneskene like heller.

Min oppfordring til deg: Vit hva du står for og vær samtidig åpen for nye perspektiv. Om du velger å endre identiteten din, spør deg selv om du gjør det fordi du føler du må det for å bli akseptert eller om endringen er noe du faktisk ønsker i seg selv?

Og om du gjør det for aksept, synes du det er en god grunn og hvorfor?

Det vil være mennesker som ikke liker en og mennesker som liker en. Det går ikke an å matche alle i personlighet og meninger, og om du gjør det, er det noe du står for selv da egentlig? Dessuten, "død fisk følger strømmen". Lykke til

Takk for tipsene. Får låne de bøkene og satse på å repetere litt om jeg ikke må lese på fag relatert til studiet jeg går nå. Godt å høre at det kan gå bra, selv om jeg fortsatt er litt nervøs for å ha glemt for mye. Jeg merker jeg fortsatt tviler på om litt matematikk og fysikk i sommeren vil være nok, siv.ing. skal jo være et ganske tøft studium.

"Man ser det man tror" er det noen som har fortalt meg. Er det for eksempel mulig for oss å se godhet i en handling uten å tro at det er godhet? Jfr. religion, om man tror på at Gud er kjærlighet, og kjærlighet er lik Gud, kan man erkjenne dette uten at man tror? En tidligere klassekamerat av meg sa hun ser Guds godhet i hverdagen stadig vekk, hadde hun kunne gjort dette uten å tro at Gud er god? Og hva skaper troen i utgangspunktet? Tankespinn.

Jeg hadde selv et avbrekk på ett år før jeg begynte. Du kommer uansett til å lære derivasjon, integrasjon, vektorregning etc fra grunnen av i matte 1-3, så det går nok fint. Mekanisk fysikk (første fysikkfaget) starter med de samme enkle greiene som i fysikken på videregående. Den store forskjellen er at man gjør det mer skikkelig og holder et høyere tempo.

Føler du det går mest på arbeidsevne og anlegg for realfag enn på hva man husker av det man har lært tidligere? Synes det virker litt rart at man kan begynne siv.ing. selv om man har glemt så mye - jeg føler jeg har glemt mye av fysikken blant annet, vil jeg da likevel virkelig kunne greie fysikken med gode karakterer på siv.ing. når jeg ikke husker noe av det elementære fra vgs? Jeg vet ikke helt om jeg tør tro det! Men takk for svar:)

Det blir gjennomført oppfriskningskurs i matematikk før studiestart ved NTNU, og det er flere som har hatt litt mellom vgs og høyere studie.

Her finner du oppgaver/øvinger/prøver fra dette kurset i fjor.

Hei!

Tusen takk for link

Har visst om forkurset NTNU tilbyr i matematikk og kjemi, men er bortreist i sommer og synes for å være ærlig de to forkursene høres lite ut for å kunne ha repetert nok til å begynne på siv.ing.?

Er det noen som har erfaring med å begynne på siv.ing. etter et lengre avbrekk fra realfag? Hvordan synes dere forkurset hjalp dere? Synes dere det var nok repetisjon?

Jeg er redd for at jeg har glemt for mye av realfagene til å hente meg inn ved disse forkursene. Noen tips? Har ikke lyst til å stryke i alle fagene førsteåret heller ...

Hei!

Jeg er en student som vurderer å begynne på siv.ing.fysmat NTNU til høsten. Har alle formelle krav i orden, men begynner å bli en del år siden jeg holdt på med realfag (over to år). Fikk gode karakterer i det på videregående, men har glemt en god del - iallfall føles det sånn ut og føler jeg må ha en grundig oppfriskning før jeg gir meg ut på noe så hardt som fysmat.

Er det noen som har erfaring med å begynne på siv.ing. etter et lengre avbrekk fra realfag?

Det jeg tenker er å bruke ett år på å gjennomgå all matematikk og fysikk på grunnskolen og vgs, og kanskje litt naturvitenskap. Er dette overambisiøst tror dere? Noen som har vært gjennom det samme som har tips til hvordan man kan gjøre dette mest effektivt og læringsrikt? Selvstudium med Khan?

Jeg tror jeg har nok disiplin til å lære meg rammeverket hjemme på hybelen, men føler jeg har best faglig utbytte når jeg har andre å diskutere med. Er det noen miljøer i Trondheim med mulighet for å diskutere matematikk, fysikk og naturvitenskap for de formål jeg beskriver her? Evt. noen engelskspråklige program i utlandet?

Savner matte og fysikk inderlig og lengter etter å begi meg innpå dette igjen, så setter svært stor pris på all hjelp/råd som kan hjelpe meg å legge grunnlaget som er nødvendig:)

Tusen takk!

- A.L.

Haha, herligt!

Kanskje en digresjon, men jeg kom med en gang på en sang som også stiller spørsmålet. "The Real Jesus" av gruppa Downhere - om noen her liker Queen - vokalistens stemme her ligner sykt --> balsam for ørene Link:

Hei!

Så flott at du ønsker å hjelpe andre mennesker! Lege høres ut som et bra yrkesvalg, men husk at det også finnes mange andre muligheter med tanke på etterspørsel. Kanskje er det ikke alltid etterspørsel for akkurat ditt yrke, men det er iallfall nok behov for mennesker som bryr seg.

Er det viktig for deg at ditt ønske om å hjelpe andre må ha grunnlag i å være ønsket som arbeidstager? Har du tenkt over hvorfor? Jeg tror at hvis man bryr seg nok så vil faktisk det meste ordne seg, også kost og losj, hvertfall i de mer gjestfrie deler av "den tredje verden". Men hvis du ønsker høy jobbsikkerhet tror jeg ikke du skal ha noen problemer med å få deg jobb som helsepersonell - uansett om du er lege eller sykepleier.

Uansett hva du velger tror jeg det er viktig å ha en faglig dyktighet i det - det er fint at man bryr seg - men hvis du f.eks. skal jobbe som lege tror jeg det er en fordel at du er interessert i medisin som fagfelt. Det er litt vanskelig å se for seg at man kan være flink som lege uten å være flink innenfor legevitenskapen, om du skjønner Og du vil jo faktisk hjelpe andre som lege - og da tenker jeg det er greit å være en flink lege som er interessert

Hva er du interessert i da? Hvilke fag får tiden til å fly?

Jeg vil råde deg til å velge etter dine interesser og evner. Det er kanskje også her du kan gi akkkurat DITT beste til omgivelsene dine.

Også er det lurt å tenke på "på hvilket nivå" du vil jobbe med mennesker. Vil du hjelpe dem med deres fysiske helse? Psykiske - ift. vonde opplevelser, andre ting? Begge? Med deres bosituasjon? Infrastruktur? Midlertidige løsninger på eks. vanntilgang, utdanning? Osv...

Det er få jobber som er helt sikre. HVertfall ikke bare legeyrket. Feks er det etterspørsel etter sykepleiere, superviktige, og (her i Norge ihvertfall) med gode spesialiseringsmuligheter. Og samtidig kanskje ikke så faglig krevende som medisinstudiet.

Andre yrkesvalg med tanke på katastrofe: psykologer, terapeuter, ingeniører, transportere...

Håper dette er til hjelp for deg!

Hilsen medisinstudent