Gå til innhold

Zteiltez

Medlemmer
  • Innlegg

    46
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Zteiltez

  1. Stor takk til trådstarter, you made my day. Da jeg startet å lese fikk jeg lyst til å diskutere, men klarer dessverre ikke å ta deg seriøst. Jeg er ikke rasist eller anti-hvit. Det beste er at du ikke kan gjøre så mye med det. Jeg er så takknemlig for at jeg ikke omgås med folk som deg, men heller normale folk. Da mener jeg alle typer folk. Har norsk familie, slekt fra Asia og Amerika. Venner fra Afrika og stort sett over hele verden. Er selv hvit, men elsker forskjellige etnisiteter like mye som jeg elsker å være norsk. Siden det virker som du har sterke meninger og virkelig vil gjøre en forskjell, bli politiker. Se hvor mange som støtter deg og din sak. Lykke til..

    • Liker 2
  2. Månedslinser som du kan sove med! Slipper å ta dem av og på og rense dem hver dag. Har brukt dette i over tre år nå. Perfekt syn 24/7, merker ikke at jeg har dem på. Ingen problemer, kan til og med gni meg i øynene. Det er akkurat som jeg ikke bruker linser, merker det 12 ganger i året, altså hver måned når jeg må skifte.

  3. Tenkte jeg skulle dele en morsom, kort fortelling som gir et eksempel på hvordan etterlivet kan være og hva mening med selve livet er.

     

    Kilde: http://www.galactanet.com/oneoff/theegg_mod.html

    Kanskje lettere å lese på linken over.

     

    The Egg

    By: Andy Weir

     

    You were on your way home when you died.

    It was a car accident. Nothing particularly remarkable, but fatal nonetheless. You left behind a wife and two children. It was a painless death. The EMTs tried their best to save you, but to no avail. Your body was so utterly shattered you were better off, trust me.

    And that’s when you met me.

    “What… what happened?” You asked. “Where am I?”

    “You died,” I said, matter-of-factly. No point in mincing words.

    “There was a… a truck and it was skidding…”

    “Yup,” I said.

    “I… I died?”

    “Yup. But don’t feel bad about it. Everyone dies,” I said.

    You looked around. There was nothingness. Just you and me. “What is this place?” You asked. “Is this the afterlife?”

    “More or less,” I said.

    “Are you god?” You asked.

    “Yup,” I replied. “I’m God.”

    “My kids… my wife,” you said.

    “What about them?”

    “Will they be all right?”

    “That’s what I like to see,” I said. “You just died and your main concern is for your family. That’s good stuff right there.”

    You looked at me with fascination. To you, I didn’t look like God. I just looked like some man. Or possibly a woman. Some vague authority figure, maybe. More of a grammar school teacher than the almighty.

    “Don’t worry,” I said. “They’ll be fine. Your kids will remember you as perfect in every way. They didn’t have time to grow contempt for you. Your wife will cry on the outside, but will be secretly relieved. To be fair, your marriage was falling apart. If it’s any consolation, she’ll feel very guilty for feeling relieved.”

    “Oh,” you said. “So what happens now? Do I go to heaven or hell or something?”

    “Neither,” I said. “You’ll be reincarnated.”

    “Ah,” you said. “So the Hindus were right,”

    “All religions are right in their own way,” I said. “Walk with me.”

    You followed along as we strode through the void. “Where are we going?”

    “Nowhere in particular,” I said. “It’s just nice to walk while we talk.”

    “So what’s the point, then?” You asked. “When I get reborn, I’ll just be a blank slate, right? A baby. So all my experiences and everything I did in this life won’t matter.”

    “Not so!” I said. “You have within you all the knowledge and experiences of all your past lives. You just don’t remember them right now.”

    I stopped walking and took you by the shoulders. “Your soul is more magnificent, beautiful, and gigantic than you can possibly imagine. A human mind can only contain a tiny fraction of what you are. It’s like sticking your finger in a glass of water to see if it’s hot or cold. You put a tiny part of yourself into the vessel, and when you bring it back out, you’ve gained all the experiences it had.

    “You’ve been in a human for the last 48 years, so you haven’t stretched out yet and felt the rest of your immense consciousness. If we hung out here for long enough, you’d start remembering everything. But there’s no point to doing that between each life.”

    “How many times have I been reincarnated, then?”

    “Oh lots. Lots and lots. An in to lots of different lives.” I said. “This time around, you’ll be a Chinese peasant girl in 540 AD.”

    “Wait, what?” You stammered. “You’re sending me back in time?”

    “Well, I guess technically. Time, as you know it, only exists in your universe. Things are different where I come from.”

    “Where you come from?” You said.

    “Oh sure,” I explained “I come from somewhere. Somewhere else. And there are others like me. I know you’ll want to know what it’s like there, but honestly you wouldn’t understand.”

    “Oh,” you said, a little let down. “But wait. If I get reincarnated to other places in time, I could have interacted with myself at some point.”

    “Sure. Happens all the time. And with both lives only aware of their own lifespan you don’t even know it’s happening.”

    “So what’s the point of it all?”

    “Seriously?” I asked. “Seriously? You’re asking me for the meaning of life? Isn’t that a little stereotypical?”

    “Well it’s a reasonable question,” you persisted.

    I looked you in the eye. “The meaning of life, the reason I made this whole universe, is for you to mature.”

    “You mean mankind? You want us to mature?”

    “No, just you. I made this whole universe for you. With each new life you grow and mature and become a larger and greater intellect.”

    “Just me? What about everyone else?”

    “There is no one else,” I said. “In this universe, there’s just you and me.”

    You stared blankly at me. “But all the people on earth…”

    “All you. Different incarnations of you.”

    “Wait. I’m everyone!?”

    “Now you’re getting it,” I said, with a congratulatory slap on the back.

    “I’m every human being who ever lived?”

    “Or who will ever live, yes.”

    “I’m Abraham Lincoln?”

    “And you’re John Wilkes Booth, too,” I added.

    “I’m Hitler?” You said, appalled.

    “And you’re the millions he killed.”

    “I’m Jesus?”

    “And you’re everyone who followed him.”

    You fell silent.

    “Every time you victimized someone,” I said, “you were victimizing yourself. Every act of kindness you’ve done, you’ve done to yourself. Every happy and sad moment ever experienced by any human was, or will be, experienced by you.”

    You thought for a long time.

    “Why?” You asked me. “Why do all this?”

    “Because someday, you will become like me. Because that’s what you are. You’re one of my kind. You’re my child.”

    “Whoa,” you said, incredulous. “You mean I’m a god?”

    “No. Not yet. You’re a fetus. You’re still growing. Once you’ve lived every human life throughout all time, you will have grown enough to be born.”

    “So the whole universe,” you said, “it’s just…”

    “An egg.” I answered. “Now it’s time for you to move on to your next life.”

    And I sent you on your way.

    • Liker 1
  4. Sett sammen din egen på komplett.no eller netshop.no?

     

    Ta utgangspunkt i f.eks http://www.komplett.no/k/ci.aspx?sku=10596

    Velg "Konfigurer selv og velg tilbehør"

     

    Ligger akkurat i din prisklasse.

    Den PC'en med f.eks et GTX 670 skjermkort vil spille så og si alle typer spill på max settings.

     

    Nå er jeg ingen ekspert på PC-komponenter, men det tar nok ikke lange stunden før noen andre fra forumet kommer med gode tips! ;)

  5. For meg personlig, måtte jeg runde 30 og noen år, før det gikk opp for meg hva jeg ville gjøre med livet mitt. Det er kanskje litt sent for noen, men jeg lider kanskje litt av Peter Pan-syndrom. Iallfall på noen områder.

    Da jeg var 18 år var det en periode hvor jeg funderte over livets mening hver eneste natt. "Alle kommer til å dø, og det kan vi ikke gjøre så mye med" var ikke godt nok for meg, og da jeg ikke tror på livet etter døden gikk jeg livredd til sengs over for hva som ville skje etter døden - til tross for at jeg bare var 18 år. Det var da jeg begynte å tenke over hva jeg skulle gjøre med mitt liv. Kanskje merkelig for deg, siden jeg var så ung, men for meg på dette tidspunktet var det et uunngåelig spørsmål, som jeg den dag i dag ikke har klart å svare på.

  6. Du er ikke alene.

     

    Jeg liker å tenke at det finnes noe helt uvirkelig utenfor, ja.. denne virkeligheten. Noe helt absurd som mennesker aldri kunne klart å forstå. Noe hjernen min aldri kunne klart å begripe. Noe mer. Kanskje en måte å eksistere på som ikke kan sammenlignes i det hele tatt med det vi er vant til. Noe vi forhåpentligvis får oppleve når vi dør?

    • Liker 1
  7. Det er en mulighet (dette kan du ikke motbevise) for at det ikke finnes noe gud. Og at vi kun lever én gang, og det er nå. Jeg ville ikke sløse den muligheten med å tilbe noen gud som kanskje ikke finnes. Det at Gud snakker til deg, og at du mener du har dine egne bevis skal jeg ikke si noe på. At du synes det er viktig å "returne til Gud og leve som troende" kan du vær så god å mene. Jeg har ikke noe i mot troende. Men jeg skal få lov til å velge å ikke tro, uten at en kaller meg opprørsk og fortvilet. Det er jeg ikke.

     

    Bedre å søke Gud og så se hva som skjer etter det.

     

    Det høres ut som du er redd. Redd for at hvis du ikke søker Gud, så vil det gå galt. Tilber du Gud av frykt? Denne tankegangen virker latterlig. No offense.

    • Liker 2
  8. Har du fylt 15 år kan du ta arbeid som ikke er til skade for helsa di, eller hindrer deg i skolegangen. Du kan for eksempel arbeide

    • på kontor
    • i bibliotek
    • i butikk
    • på restauranter, pensjonater og liknende
    • i parker, gravlunder etc

    • Arbeidstid for personer som er mellom 15-18 og ikke er skolepliktige, skal ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
    • Det skal være arbeidsfri mellom kl. 23 og kl 06.
    • Sammenhengende hvileperiode på minst 12 timer.
    • Overtid og nattarbeid er ikke tillatt.

     

    Kilde: http://www.ung.no/ar...ser_-_jobb.html

     

    Ta en tur innom mange butikker, han gjerne CV og/eller søknad klar. Spør etter sjefen, og hør med dem om de trenger folk til sommeren. Det enkleste er hvis du kjenner folk som har kontakter (foreldre, slektning f.eks.) som kan hooke deg opp med en jobb. Lykke til!

  9. Utover det jeg sa, så tror jeg likevel ikke det jeg sa er den direkte årsaken. Jeg tror at Gud holder på en veldig mye mer solid årsak. Det jeg sa viser bare at det å gjøre verden til en gullhage ikke nødvendigvis blir til en gullhage. Jeg tror Gud har et mye bedre svar.

    Skjønner. Da sitter jeg bare igjen med følgende spørsmål. Uansett hvilken grunn Gud i så fall har, kan det virkelig rettferdiggjøre lidelsen av så mange?

     

    Personlig ville jeg aldri akseptert dette, uansett grunn, og det er en av grunnene til at jeg velger å ikke tilbe noen gud. Jeg er ingen gudsfornekter, men jeg nekter å tilbe en gud som tillater dette.

  10. Om Gud skulle tatt vekk lidelsene til mennesker, la oss kalle denne handlingen for X.

     

    Om Gud gjør dette, så ville alt blitt bra i verden, det kan vi enes om. Men etter han har gjort dette og trekker seg tilbake igjen, så vil vår frie vilje rote ting til igjen. Kapitalisme, ego, krig, mord, konkuranse om ressurser. Det ville sakte men sikkert falle tilbake igjen, dette kan vi enes om, fordi vi har fri vilje.

     

    La oss kalle fri vilje Y.

     

    Så om Gud skulle gjort X, så måtte han sørget for at Y forsvant også for å opprettholde den ryddige verden han skapte.

     

    Problemet er bare at, om han fjerner Y så blir vi til roboter. La oss kalle roboter for Z.

     

    Om mennesker er Z så vil mennesker aldri kunne manifestere sine egne lyster og agendaer og alt det som bor i et menneskes handlevilje. La oss kalle denne handleviljen for P.

     

    Om mennesker ikke får manifestere P, så vil menneskene aldri få gjort noe som stiller de til ansvar. Dvs, vi blir ansvarsløse mennesker fordi vi ikke lengre velger selv hva vi skal gjøre. La oss kalle denne ansvarsløsheten for H.

     

    Om vi mangler H så vil vi ikke lengre ha personlig utvikling, om ingen stilles til ansvar er der ingen konsekvenser og ingen personlig utvikling heller.

     

    Mangel på personlig utvikling gjør at livet mister sin verdi å leve.

    Gratulerer. Du er den eneste som har gitt meg et godt svar på akkurat dette. Jeg ser logikken din. Spørsmålet mitt blir da, hva er poenget? Er det verdt det? Millioner av uskyldige mennesker lider hver eneste dag, slik at vi kan ha fri vilje osv.?

  11. Hør med noen lag om få være med på en trening eller to, se om du liker det. Etter rundt 10 år på samme lag byttet jeg over fra 1'er laget til 2'er laget, for de tok det ikke fullt så seriøst som de andre, og det var akkurat det jeg var ute etter. Etter at jeg sluttet der, gikk det en god stund før jeg kjente lysten for å spille fotball igjen. Hadde en kompis fra en helt annet lag, som spurte om jeg ville være med på en trening. Begynte å trene med dem i noen måneder før jeg flyttet utenbys. Er ikke noe problem og dukke opp på en trening til et helt nytt lag og spørre om å få være med. Lykke til ;) og det er forresten aldri for sent!

×
×
  • Opprett ny...