Krisha

Jeg må få meg kjæreste eller et eller annet i den gata. Har en kompis som i det siste har flørtet ved enhver anledning og jeg har avvist han. I og med at vi bor sammen så vil jeg virkelig beholde vennskapet også har vi en god kjemi (som han mistolker på en eller annen måte). For meg er han en venn, ikke en jeg vil noe mer med. Nå i det siste har han vært veldig opptatt av hvem jeg ligger med og hva som skjer på den fronten, tidligere har han ikke brydd seg. Det verste er at han har dame, som stoler på han. Ikke at jeg bryr meg om henne, men det skulle liksom sikret meg mot sånn. Så løsningen blir at jeg må finne en type eller har noen noe forslag som bevarer freden? Luksusproblem eller noe

Hah, jeg er så dum. Møtte en fyr som virket interessant, men med han kjente jeg at singellivet er alt jeg vil ha for tiden.

Han ble seff gira, og kysset meg. Det var nok litt dumt, for der ødela han alle sjanser for seg selv framover. Lite som dreper mer av spenningen enn et kjedelig kyss og forventninger om kjærlighet.

Virker som om våren er tiden mennene kryper ut av skallet sitt. Siden tirsdag har det vært fire forskjellige som har sjekket meg opp, og jeg har nesten ikke gått ut av huset. Jeg funderer på å bytte ut han jeg har for tiden, han begynner å bli kjedelig, så det passer jo fint sånn sett. Men det er kanskje greit å vente med å finne nytt til høsten?

SKAÐI: Enten vil hun ha deg så sinnsykt, eller så var du aldri aktuell. Tipper det første siden hun faktisk ble med deg hjem!

Åja, var det bare i starten av denne uken. For meg begynte dem å kjøle for ganske mange måneder siden egentlig. Så vi er vel ikke helt i den samme båten da gjerne.

 

Men hvordan ser du for deg han skal ta kontakt med deg og spørre deg om å finne på noe da? Her på forumet liksom?

 

 

Forøvrig, er på fest i kveld og måtte nylig avvise en jente som jeg har snakket med en liten stund som tydeligvis hadde store forhåpninger for oss to. Var litt kjipt å skuffe henne, når jeg så reaksjonen hennes. Kjempehyggelig og oppegående jente, men ikke helt min kopp te dessverre.

 

Edit; En 24 år gammel jente som jobber i en barnehage. Og jeg hadde nok ikke så veldig mye til felles med henne, selv om hun mente og tror det da. Så ble det for mye hinting og forhåpninger fra hennes side at jeg måtte nesten prate litt om dette med henne etterhvert, men kan innrømme at jeg likte jo oppmerksomheten da.

 

Nå hadde ikke vi holdt på lenger enn et par uker, og da må man jobbe litt for å være sammen ofte nok til at man rekker å utvikle mer enn bare gode følelser for den andre parten.

Nei, han tar daglig kontakt på facebook, så kontakt tar han jo, men ikke med spørsmål om å finne på noe. Jeg har ikke spurt på grunn av mangel på tid, og dessuten gidder jeg ikke være en han henger med i mangel på andre å være sammen med.

Krisha, det er vel vanlig at følelser kjølner når det er ingen som gjør noe for å holde dem varm. Og da bryr man seg jo mindre og mindre jo lengre tid det går for hvordan det går videre.

 

Edit; Hvor lenge er det siden dine følelser begynte å kjølne?

 

Og hvorfor har dere ikke funnet på noe da? Vil tro mye kunne ha blitt annerledes da, men hvordan er jo sjeldent godt å forutsi på forhånd.

De begynte vel å kjøle i starten av denne uken. Jeg avventer litt og gir han litt rom til å kontakte meg og til slutt ta initiativ til å finne på noe. Jeg har egentlig ikke tid til å finne på noe for tiden, men jeg gjør rom til han hvis han spør

Aaah. Men om du tror det er en sjanse for at interessen stiger om dere finner på noe igjen, så synes jeg du burde gi det en sjanse. Du er jo interessert. Bedre å ta en sjanse, og se hvor det går. Enn å sitte å tenke i ettertid, på at man skulle gjort sånn og sånn.

Jeg skal prøve å opprettholde interessen hans ved å prøve å bry meg litt.

Normalt er et begrep jeg vanligvis ikke ville brukt, da jeg er enig med deg i at det er vagt. La oss heller si at briller hjelper brukeren å fungere bedre enn han ville gjort uten.

Poenget mitt var å gi TS et annet perspektiv på dette med funksjonshemning. Stort sett alle vil måtte leve med en eller annen funksjonshemning i løpet av livet (da er det ikke snakk om midlertidige funksjonsnedsettelser som ikke er en funksjonshemning, eks. graviditet) og det å skulle eliminere avvikende mennesker for å skape et bedre/perfekt samfunn er dermed et håpløst og idiotisk prosjekt.

Når det er snakk om de brutalitetene mennesker med funksjonshemnng og utviklingshemning har blitt utsatt for helt opp til dags dato, så blir jeg sint. Er det ikke mulig å akseptere mangfoldet? Det skal så lite til for å gjøre livet deres bedre og man får så mye igjen for det.

 

 

 

 

Det var han jeg hadde i tankene når jeg skrev at jeg antakeligvis ikke kom til å være singel særlig lenge, og senere han som jeg trodde droppet meg. Jeg vet ikke hva det blir til nå da, men det er vel en del av greia. Må innrømme at jeg egentlig ikke bryr meg så mye lenger, og det er rart. Tipper det blir annerledes hvis vi finner på noe da...

Du mener han du møtte gjennom en felles hobby, den ekstremsport hunken eller han du fant en interesse for likevel, som egentlig skulle være fuckfriend? Litt forvirret.

Skjønner godt at du blir forvirret, mener han sistnevnte (fuckfriend-potensialet).

For å si sette det litt på spissen, dårlig syn er en funksjonshemning (men briller og lignende gjør at man kan kan leve som normalt likevel). Det ville blitt vanvittig få mennesker igjen dersom man skulle eliminert alle med en eller annen form for funksjonshemning.

Krisha: Hvordan fyr var det? Har kommet litt ut av det, ettersom du har fortalt litt kort om flere. Om du er interessert. Sats!

Det var han jeg hadde i tankene når jeg skrev at jeg antakeligvis ikke kom til å være singel særlig lenge, og senere han som jeg trodde droppet meg. Jeg vet ikke hva det blir til nå da, men det er vel en del av greia. Må innrømme at jeg egentlig ikke bryr meg så mye lenger, og det er rart. Tipper det blir annerledes hvis vi finner på noe da...

Her er det upresis begrepsbruk som provoserer meg litt.

Funksjonshemning er en samlebetegnelse om mennesker som har en fysisk (eks. muskelsykdom), psykisk (eks. bipolar) eller sosial (asberger) begrensning som krever tilrettelegging av omgivelsene for at de skal fungere optimalt.

St.m. nr.8 (1998-99): Om handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001:

"Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse. Definisjonen som er valgt, medfører at funksjonshemningen sees i forhold til det samfunnet som omgir en. Det legges vekt på at oppmerksomheten skal rettes mer mot faktorer i samfunnet enn mot personens funksjonstap."

Utviklingshemming er en betegnelse man bruker om mennesker som har en IQ på under 70. Den deles i lett, moderat (35-49) og alvorlig (20-34). Down syndrom er en utviklingshemming.

Alle mennesker har like stor rett på livet uavhengig FUNKSJONSNEDSETTELSE.

1. For man vil jo bare videre helst og late som det aldri har skjedd, muligens?

 

2. Du ville vel aldri ha klart å jobbe for noe slikt uansett vel. Enten liker noen deg som regel, eller ikke. Er det der skoen trykker altså? At den du er ikke er godt nok likt eller at interessen for deg ikke er stor nok? Virkelig? I så fall burde du jo ha bestemt deg for dette for kjempelenge siden.

 

3. Hørtes nesten like rart ut som å forvente helt blanke ark uten å ha noe ønske om å snakke ut og skvære opp først.

 

 

(Snurreleif, den er jo ikke falsk. Den er like reell som den andre siden av mynten. Og det er ikke falskt når noen blir stengt ute og tatt avstand fra heller.)

1. Ja, men man vil alltid ha tidligere erfaringer i bakhodet og mest sannsynligvis handle ut i fra de erfaringene.

2. Det handler vel mer om at man ikke kjemper for noe som aldri har vært noe annet enn en flørt. Den dagen jeg treffer noen som jeg virkelig liker, så vil jeg nok kjempe.Ikke trekk konklusjoner når du ikke kjenner meg. Jeg er ikke så patetisk at jeg presser en annen person til å gi meg en sjanse til å vise hvem jeg er når motparten åpenbart ikke har noen interesse i meg uansett.

3. Hva faen? Skvære opp med en jeg ikke trenger å skvære opp med?

Unnskyld meg, men nå synes jeg du har gjort mange rare antakelser på mine og andres vegne i denne tråden og jeg skjønner ikke at noen ikke har påpekt det.

Dette er jo kjedelig og slemme ting å lyve om. Hender jeg er profesjonell panfløytespiller eller lignende med litt for mye innabords.

Stort sett går det vel heller i å spille med hvis noen tror de kjenner meg. De legger jo svarene i munnen på meg. Når jeg har viklet meg inn i et litt for stort nett av løgner så skåler jeg alltid for gammelt vennskap

Det er veldig hyggelig med noen fine ord, men jeg er ikke vanskeligere enn at jeg tenker at det ikke var min tur denne gangen, og at det garantert dukker opp noen før eller senere som liker meg akkurat for den jeg er uten at jeg må jobbe for det. En fin erfaring rikere, og fremdeles fri til å gjøre det jeg vil.

Synd det ikke finnes noen klemmesmiley, men hadde det vært en så skulle den gått til deg @Skallekos! (holdt på å skrive Skallebank, men sjekket i siste liten)

Når jeg er sur så liker jeg å si i fra til folk om ting som andre ikke tør å si i fra om (eks. ubehagelig kroppslukt, teit oppførsel eller lignende) fordi de blir lei seg eller sinte.

Er så sliten, og prøver å dra ut tiden så klokken kan bli 21 (og jeg kan få en normal natts søvn, sånn cirka) så jeg bladde meg gjennom denne tråden og fant selvfølgelig noe gammelt jeg også vil svare på

Er det ikke fra barn og fulle folk man får høre sannheten da?

Jeg lyver så sykt mye når jeg drikker, og jeg kommer alltid unna med det fordi folk tror at de som har litt innabords er ærlige. "Du er så pen på håret" Herrejesusbanan har du tørka det i tørketrommelen eller? "Jeg bare digger deg, du er så kul og snill og best og alt det der" Til og med mammaen din angrer at du ble født.

Hvorfor prøve å være noen du ikke er?

Ting er som de er, og jeg har det best alene

Krisha, jeg mener, hvilket mas er det du opplever?

Det oppleves som masete fordi jeg mister kontrollen når jeg viser interesse. Hver gang jeg lar den tøffe fasaden falle og viser interesse, så taper jeg på det.

Da kan jeg egentlig belage meg på å være singel resten av året eller noe sånn. Orker ikke det der maset ass

I dag har jeg bare koblet meg av alt av sosiale medier. Orker ikke forholde meg til han jeg holder på med. Det er ikke det at han maser, men vi har vært sammen hver dag i det siste, og jeg tror begge har godt av en pause til å tenke igjennom dette.

Egentlig føler jeg at jeg har tatt initiativ til alt en stund, så jeg tenkte jeg skulle roe ned på "masingen" og få litt tid til meg selv. Det var så utrolig deilig å sove alene i natt!

Hvor lenge er det OK å gå uten å prates?

Har spist sjokolade, og nå er jeg trøtt. Burde egentlig dratt på trening i løpet av ettermiddagen, men jeg kan liksom komme på så mye annet jeg heller vil

Når man er i et forhold skal man gi av seg selv, og det betyr ikke at du skylder han å holde ut i et forhold som tydeligvis ikke er godt for noen av dere. Ser du for deg en lykkelig framtid med han? Hvis ja, kjemp for det. Hvis nei, gå nå.

Unnskyld meg, Mai, men for meg tyder det på manglende respekt for deg når han gjør ting som går på akkord med det som er ok for deg. Selv om dere er sammen (or whatever) så betyr ikke det at han får gjøre hva han vil med deg og kroppen din, som om du skulle vært en gjenstand han besitter.

wiiii, gratulerer da! Da ble det jeg som ble sittende igjen som singel. Følte ikke helt det var slik det skulle bli, hehe. Har en søndagsdate da, gleder meg!

Selv om jeg nektet å tro på det, så var visst "han kommer når du minst venter det" en greie. Nå er vi ikke kjærester, da - så jeg er jo egentlig singel

Gratulerer!

Oiiii? Du må forklare

Nei, altså, jeg ga han som var interessert en sjanse og nå liker jeg han mye bedre enn jeg skulle trodd