Krisha

Det er veldig uvant å bry seg så mye om det man sier tilfelle det gjør at han backer helt. Jeg har tidligere sagt at jeg ønsker å bare kunne kjenne på det å være forelsket eller hva jeg er bare fordi det gjør at man føler seg mer levende. Det tar jeg tilbake nå, skulle egentlig på en måte ønske jeg aldri hadde møtt han fordi det er så utrolig slitsomt og jeg klarer ikke slappe av i julen, samtidig som at jeg ikke har blitt avvist, så det er teit å gå rundt slik jeg gjør!

Ah, du tøffer deg?

 

Er slitsomt å være usikker og i startfasen av forhold er det så forbaska lett å bli usikker. Og så er man redd for å ville mer enn den andre, for å bli såret etc...

På sett og vis blir det jo en måte å tøffe seg på, men det er nesten så jeg tror på at det er hva jeg vil selv, men det er ikke veldig gjennomførbart. Jeg er så vanvittig feig

Jeg tror ikke jeg klarer å ligge med noen av de heller, selv om jeg gir uttrykk for det, men det er vel en måte å undertrykke følelsene sine på? Føler meg så usikker om dagen at det er slitsomt, selv om alt er tilsynelatende bra.

Darknessl, du er inne på noe. Jeg har aldri vært så betatt av noen også ødelegger jeg bare for meg selv.

Egentlig tror jeg at alt skal få være i fred fram til jeg møter han igjen, så får jeg heller ta det fra der og satse på at alt er i skjønneste orden. Satse på at han er opptatt med familien og at han tenker at alt er i orden med meg, og derfor greit å la ligge litt nå i jula og fram til vi møtes.

Nei, er vel ikke det? Kan spørre hva han tenker om dere eller noe sånt?

Tror jeg ikke tør å spørre, fordi jeg er ganske sikker på at han er "seriøs. Likevel vet jeg strengt tatt ikke før jeg har spurt han rett ut.

De siste dagene har kontakten vært svært begrenset, og det plager meg litt samtidig som jeg vet at alt han har sagt tilsier at alt er okei. Dessuten er det faktisk jul og han er av den typen som klarer å legge fra seg mobilen og chille.

Har lekt med tanken om avslutte hele driten for å spare meg for alle disse plagsomme tankene og slitsomme "vet-ikke-hva-som-skjer"-tiden.

Men det er ikke for tidlig å spørre om? For jeg kommer selvfølgelig til å vinkle det slik at han ikke skjønner at jeg har andre alternativer.

Nå har jeg en ny avtale med han fyren jeg "holder på med", vi har bare ikke bestemt helt når enda. Også har det seg sånn at jeg faktisk har muligheten til å ligge med to stykker i romjulen og jeg har, unnskyld meg, ikke lyst til å droppe det selv om det ikke koster meg noe å la det være. Blir det teit å spørre han jeg holder på med hvor han mener vi står i forhold til sånn enda vi bare har rotet en gang? (For hvis han mener at vi ikke skal holde på med andre, så lar jeg det være).

*klippeklipp*

Noe så vanvittig herlig, har en venninne som nettopp gjorde noe lignende og heldigvis har de fleste gutter en tendens til å kunne glemme det "uheldige" og se framover når jentene tar kontakt igjen. Kanskje det føles enda bedre for deg nå som du er sikker på hva du har og hva du kan komme til å miste?

Haha! Skal love deg at du ikke er den eneste.

Her igjen, du har møtt på riktig fyr!

Ja, sender meldinger hver dag

Men da er det ikke noe å bekymre seg for vettu (selv om jeg forstår at det er mye som foregår av tankevirksomhet).

 

 

 

Takk dere Skal nok både se masse filmer og finne ei bok å lese Får prøve å være ekstra flink til å møte venninner også, problemet er at jeg må prøve å ikke bable hull i hodet på dem om han, haha Jeg lar det ligge over jul i hvert fall, kanskje lenger også, for når vi er med hverandre har jeg det jo veldig, veldig bra Må ikke ødelegge det!

Men har du kontakt med han, og får du noen livstegn som gir deg troen på at det kan funke?

Sant, jeg er nok for pysete til å ta det opp, men kan kanskje prøve å hinte en del når vi ses igjen etter jul. Jeg synes det er litt omvendt nå, har fri hele jula og juleforberedelsene er jeg ferdig med. Får prøve å finne på mye likevel, så jeg ikke rekker å gruble for mye. Problemet er at han surrer rundt i hodet mitt stort sett hele tiden

Jeg tenker som så at det kanskje er greit å la ligge, også får man heller bruke julen på å grubel og ha det litt "fælt", i stedet for å skremme han bort så kan man la han savne deg litt? Skjønner jo kjempegodt at det ikke er lett da

Haha, takk for de tilbakemeldingene, akkurat det jeg trengte. For det er jo sant

Det klikker snart for meg. Sendte han en melding, men han har hverken vært på Facebook eller sett meldingen (det har ikke gått mer enn et par timer, men det er nok til at jeg blir nervøs). Jeg skal hinte så smått til at jeg liker han og at jeg gjerne vil finne på noe igjen, orker ikke gå rundt å ikke vite noe hvis han ikke vil mer.

Har en annen på gress, må trøste meg med han nå før jeg blir gal

Nja, prater dere sammen utenom? På tlf og sms f.eks?

Du trenger jo ikke gå helt ut og si ''JEG ELSKER DEG OG VIL HA DINE BARN'' men kan heller hinte til at du liker han veldig godt og vil ha han helt for deg selv?

Ja, vi gjør jo faktisk det! Det var lurt, jeg skal i hvertfall se om han er interessert i å finne på noe mer med meg, og hvis han er det så føler jeg at jeg ikke trenger å være så usikker igjen. Angrer litt på at jeg ikke spurte om han ville gjenta det når han dro.

Har aldri blitt avvist, men nå skjønner jeg omtrent hvor kjipt det kan føles å bli avvist av noen man liker.

Hvorfor kan du ikke prate om dette med han?

Det har jeg faktisk ikke tenkt over, men nå når jeg tenker over det så synes jeg det er litt tidlig å avklare ting med tanke på at vi bare har vært på 2 dater?

Egentlig har jeg lyst til å bare droppe alt nå, for da kommer jeg ikke til å kjenne på usikkerheten noe mer.

Snakk med foreldrene dine som kan melde i fra til politiet. Da kommer de til å få oppfølging i hjemmet, som flere skriver: jo før jo bedre! Jeg skjønner veldig godt at du synes det er ubehagelig og du burde være stolt av deg selv som har de holdningene du har til narkotika. Du kan også si i fra til helsesøster som kan melde i fra videre!

Til deg som skriver at hasj ikke er avhengighetsskapende: du tar feil.

Ja oki. Nå sprekker jeg snart. Hun har bursdag og Facebook er dekortert med hilsner og bilder. I tillegg finner jeg ut at deler av familiene har kjennskap - noe som hadde vært artig å fortelle. Deeet kan jeg ikke!

Hvis du tror du tjener på det, så kjør på

Krysser fingrene for at det blir noe mer da. Men tror du er litt som meg på det der, at du ser ikke på det som et tap om det ikke fungerer. Eller om det ikke blir noe mer mellom dere. Eller tar jeg feil?

 

At du klarer lett å bevege deg videre.

Ja, om det ikke blir noe mer så legger jeg meg ikke ned å griner (irriterer meg grenseløst over de guttene som gjør det med meg).

Har en intens følelse av at den eneste av oss som kan finne på å avslutte er meg, og bare meg. Og om jeg er den som blir ditchet så hadde jeg i det minste litt gøy på veien. For meg er det jo det livet handler litt om, det å kjenne på følelser man ikke trodde man hadde (både gode og vonde).

Ey, endelig en oppdatering! Har dere hatt andre date, isåfall hvordan gikk det?

Ikke vært noen date nummer 2 enda, men til helgen! Gleder meg veldig, samtidig som at jeg føler på meg at det markerer et veiskille - enten blir det noe mer, eller så kutter jeg det ut. (Og her har jeg nettopp lagt ut om hva jeg føler, men sånn er veldig dagsavhengig ).

Selv om det ikke føles som om jeg er hodestups forelsket, så kjenner jeg at det er noe i gjære

- Humøret avhenger av han

- Tenker på han hele tiden uten å bli kvalm

- Han blir kjekkere for hver dag

Høres ut som det kommer til å bli veldig veldig hyggelig for dere å treffes igjen

 

Vet jo allerede hvor jeg har han og vice versa. Dessuten har vi allerede pratet om folk som forandrer seg bare for å være sammen med noen, eller få den personen. Ingen av oss liker sånt. Om noe så er vel problemet heller at jeg ikke er usikker på han i det heletatt. Det handler mer om spenning og flørt, få kjenne litt på det hele og ikke la alt bli seriøst så fort. Har tross alt ikke vært i et forhold på tre år. Og det forholdet var det mye av og på. Aldri hatt ett ordentlig forhold.

 

Han er ferdig med badboy-tiden sin, og jeg ble ferdig med min på omkring ett års tid siden. Fordi om jeg aldri har hatt sex med flere samtidlig. Bare oppførselen min som har vært ganske på vidda.

 

Jeg er 22, han 25.

 

Utifra den det lille vi har pratet over meldinger siden sist, så har han forstått at det er mellomtingen som er greia ja.

 

 

Whatevz lixm.

Da er det ikke noe stress, hvis dere har funnet ut av hvor "bad" som er lov! Hadde nok ikke orket å "spille" sånn med han jeg er med nå, men jeg skjønner jo at det kan være greia å tilføre litt mer spenning hvis det er hva som må til for at det skal bli noe mer.

Lets hope so! Liker ikke totale douchebags da. Det er digg når noen tar fra deg kontrollen, og du faktisk blir nervøs for om du har har personen eller ikke. Om han begynner med noen andre, så stikker jeg.

Håper han skjønner at han må være mellomtingen. Men du føler ikke at du tvinger han til å være noe han i utgangspunktet ikke er (selv om han har vært det før) for å bli noe du vil ha?

Hvor gammel er du forresten?

Jeg tipper disse kvinnene har like ille grisehistorier selv.

Man er jo to om å ha sex!