Gå til innhold

trpolar

Medlemmer
  • Innlegg

    18
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av trpolar

  1. - Bare la vær og møt opp?

    Han vil jo ikke møte opp...

    Nei, jeg skjønte det. Derfor var forslaget mitt og først snakke med foreldre/lærer, og om det ikke nytter så bare begynn og skulke.. De er sikkert ikke interessert i og betale korpsavgiften når han ikke er der.
    • Liker 1
  2. Han må gjerne gå hvor han vil for min del, gjerne foran meg, bare ikke dra i båndet til noen av sidene eller bli hengende etter. Problemet er bare at de gangene han drar forstår han ikke hva han skal gjøre. Han blir bare stående og vil fremover.

    Der er poenget med å IKKE gå forran deg. Da er han sjefen, og går på tur med deg, på sine egne premisser.

    Tull, hundens plassering har ikke noe og si for 'rang'. Hunder er heller ikke ute etter og ta over huset, de gjør bare det som lønner seg, skkurat som unger. Lærer de at det lønner seg og gjøre sånn og slik så gjør de det, uansett om de gikk forran eller bak, om de lå i senga eller gangen, og er man konsekvent og lærer de at det lønner seg og høre etter så gjør de det på tross av at de får ligge i senga, gå først ut døra og hoppe på deg ;)

     

    Båndtrening er kjedelig og en stor tolmodighetsprøve, men deres hund er bare ung enda og det er ikke sikkert den forstår helt hva du vil. Jeg ville fortsatt med og snu retning og om den vil andre veien så får du bare få den med deg, enten om du lokker med godbit eller 'drar den med deg' på en snill måte. Og det som er gull værdt mens man bedriver båndtrening er sele og frikomando. Da trener du så lenge du gidder og når du ikke gidder mer så flytter du båndet fra halsbånd til sele og sier fri/versågod etc :)

  3. Vanskelig og si hva du kan gjøre, men det jeg tenker er:

    - Prat med foreldrene dine om hvorfor du ikke vil, og det med alkohol kan være et fint argument.

    - Prat med korpslærern din, kanskje h*n forstår deg og tar en prat med foreldrene dine.

    - Bare la vær og møt opp?

    • Liker 1
  4. Beklager dobbelpost

     

    "Jeg tror psykiske lidelser nesten alltid er den direkte årsaken til selvmord"

     

    Det kan jo være at mann er rett og slett er utslitt av å gå med store smerter og mye smertestillende i kroppen.

    Skal love deg at det tærer på livsgnisten.

     

    Der kan nok være mange grunner tror nå jeg men størstedelen har vel psykiske lidelser.

     

    Men problemet er vell at fysiske eller andre problemer gjerne utvikler seg til og bli et psykisk problem etter hvert, nettopp fordi det tærer på psyken og ha vondt eller være sliten eller ha mye og tenke på.. Det er vell et definisjonsspørsmål :)

  5. Jeg har forsøkt og jeg sliter mye med selvmordstanker. Jeg hadde nok ikke vært her i dag hadde det ikke vært for at jeg får dårlig samvittighet for de som blir igjen. Men hvilket liv er det? Jeg har et liv jeg ikke unner noe andre. Det er helt j***** og det har det vært lenge lenge og jeg ser ingen utvei på det, men man prøver jo.. Folk kan si hva de vil om at selvmord er egoistisk, men jeg synes det er minst like egoistisk av andre som har det fint og la meg sitter her og ha det slik som jeg har det. Men dårlig psykisk helse er fryktelig tungt, som regel både for den det gjelder og de rundt. Det kan være vanskelig og gjøre noe med og ikke minst vanskelig og forstå.

     

    Jeg vet ikke om jeg noen gang blir bra, men en ting er sikkert, vi har et alt for dårlig hjelpeapparat her i norge.

    • Liker 2
  6. I dag har jeg en skikkelig dårlig dag(igjen) og jeg kjenner jeg har behov for og få det ut.. Jeg har slitt med depresjoner i større eller mindre grad siden 4 klasse og i stor grad se siste 8 årene.. Det blir ikke bedre, stort sett så går det gjevnt nedover, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre..

     

    I perioder får jeg slite med selvmordstanker, noe som sliter veldig, og jeg har aldrig overskudd.. Til og med på en god dag orker jeg ikke og gjøre noe når jeg er ferdig på jobb. Hele mitt voksne liv har bestått av og gå på jobb også lade opp til neste arbeidsdag og hele tia ta en dag i gangen. I starten kunne jeg vertfall finne på ting i helgene, men nå er det skjeldnere og skjeldnere at jeg orker det også ettersom jeg trenger helga på og slappe av for og orke og stå opp og gå på jobb.

     

    Nå er jeg drit lei av og være sliten og av og ikke ha noe liv. Det påvirker humøret, det påvirker selvfølelsen og egentlig alt annet i livet mitt. Jeg har dager som i dag hvor jeg står opp og bare har skikkelg vondt i viljen (for og kalle det det) og blir bare sittende fordi jeg klarer ikke og gjøre noen verdens ting, og det føles ikke bra over hodet.

     

    Humøret synker, mye frustrasjon, ting jeg liker og gjøre er ikke gøy lengre, bare slit. Jeg er så ferdig psykisk at det påvirker meg fysisk. Jeg er i relativt god fysisk form, men kroppen klarer ikke prestere ifh. Jeg er syk hele tiden pga ikke eksisterende imunforsvar.

     

    Jeg har to hunder som drar meg ut og opp av sofaen, og jeg kan nok takke de for at jeg har hatt det så bra som jeg har hatt det, men nå er det like før jeg ikke makter over og gå en tur engang.. Og uten de vet jeg virkelig ikke hvordan det blir her.

     

    Jeg har brukt mye tid hos legen, antidepressiva hjalp ikke, psykiater er prøvd tidligere uten hell og skal prøves igjen (venter på plass gjennom nidaros dps) og jeg håper at det hjelper, men hva gjør man i mellomtiden? Jeg har vært på utredning på st.olavs for ME, har ikke det mener de, men jeg fikk snakket med masse flinke folk der og det føltes godt, men så er de borte igjen. Og hva gjør jeg om det ikke hjelper med psykiaterhjelp denne gangen heller? Jeg har bare ikke krefter igjen, jeg klarer ikke kjempe mer. Jeg sliter som f med og komme meg på jobb, og eneste grunnen til at jeg har jjobb enda er at jeg har en veldig grei sjef som vet hva jeg sliter med og som ser mellom fingrene med at jeg kommer sent innimellom, er mye syk, og har mange dårlige dager, noe jeg setter veldig stor pris på.

     

    Det føles håpløst, men er det noen som sitter på noen triks så er de hjertelig velkommen.

    • Liker 1
  7. Et lite spm her. Jeg har akkurat sagt fra meg den stillingen jeg har pr i dag(men fortsetter på arbeidsplassen enn så lenge), men jeg kommer til og være aktivt jobbsøkende pga at jeg ikke orker og jobbe der jeg gjør lengre av div årsaker. Om jeg sier fra til sjefen min at jeg kommer til og se meg om etter noe annet, kan de da si meg opp uten annen grunn? Jeg kommer ikke til og si opp selv før jeg finner noe..

    Stillingsvernet beskytter deg, så du faktisk gjøre noe klandreverdig OG di arbeidsgiver må ha korrigert OG gitt deg muligheten til forbedring før en oppsigelse finner sted, (dette gjøres i praksis at man mottar 1 muntlig advarsel, så en skriftlig deretter mottar man en oppsigelse). Det ansees som god arbeidsetikk å informere arbeidsgiver om at du har intensjoner om å slutte, slik at de kan begynne å leite etter en erstatning. (dette kan og lede til en dialog som resulterer i at det du mistrives med blir fikset).

     

    Å plutselig levere en oppsigelse og fortelle at man har fått en ny jobb er ikke bra hvis du ønsker et godt forhold til og gode referanser fra arbeidsgiveren din.

     

    Så begynn dialogen om at du planlegger å finne deg en nye jobb, fordi at du mistrives og ikke ønsker å ende opp med å bli en byrde for bedriften, da kan ikke en arbeidsgiver klandre deg for noe med at du ser etter en ny jobb da trivsel er et krav under AML ;)

     

    -frank

    Takk for godt svar. Jeg har egentlig en god dialog med både lagersjefen og arbeidslederen min, og jeg har lenge vært en av bedriftens største pådrivere for og få til positive endringer, noe som tydeligvis ikke kommer til og skje. Vertfall ikke under det styre som sitter nå, og han blir nok sittende en stund. Jeg var oppe i går og snakket med han og fortalte både han og arbeidsleder at jeg har begynt og se etter ny jobb. De virket overasket, men ønsket meg lykke til og sa at siden vi nå har en åpen dialog på det så kan det hende jeg slipper oppsigelsestid på det også, om det skulle dukke opp en jobb med snarlig tiltredelse. Så fornøyd med det, bare synd de ikke ser ut til og ta til seg at de mister en ressurs fordi arbeidsplassen suger og de ikke interesserer seg for det. Ja, nå høres jeg selvgod ut, men jeg(og de) vet de mister nøkkelkompetanse som er vanskelig og erstatte, vertfall snarlig, og nå står sommer og høysessong for tur også, men når de bare kommer med masse dumme røl og at jeg er så flink og de vil ha meg der tull så får det bare være. Om de vil ha meg der så får de interessere seg litt for ansattes ve og vell på arbeidsplassen da. Så litt vemodig er det, jeg kommer til og savne masse gode koleger og det er litt skummelt og gå fra det som er trygt til noe nytt, men til syvende og sist så tjener jeg nok bare på det.
  8. Ja, når man ikke har serlig utdanning, hvilke jobber har man og velge i? Jeg har jobbet i 6 år på lager med forskjellige oppgaver, noe som er helt greit, men nå er jeg på leting etter ny jobb siden jeg har gått lei av bedriften jeg jobber på nå. Så en ny lager jobb i en eller annen form er selvfølgelig en mulighet, men hva annet har man? Butikk et jeg, men det er ikke første valget akkurat. Det samme gjelder vell salg..

     

    Jeg liker og jobbe natt så noen jobber som innebærer det hadde vært perfekt, har noe erfaring fra kontor(kundebehandling/data/stress :p ), har gode skussmål der jeg kommer fra, både på ståpåvilje, personlighet og ansvar. Så, noen gode forslag? :)

  9. Ja, de liker det ikke, men kan ikke tvinge meg, så den biten er grei. De legger det uansett ikke på meg, fordi de vet hva som har skjedd og hvordan det har vært, men de synes det er synd fordi jeg gjør en god jobb og fordi de ikke har mange som kan det og det er en 'nøkkelstilling'. Men ingen sure miner ute og går.

  10. Å bumpe tråder fra 2003 er dårlig forumskikk. Splittet ut spørsmålet ditt i en egen tråd.

     

    Til emnet: Nei, det at man leter (aktiv) etter ny jobb er ikke saklig oppsigelsesgrunn. Men du har sagt fra deg stillingen, men fortsetter på arbeidsplassen. Har din arbeidsgiver godtatt dette, og plassert deg i ny stilling? Eller hva er det du har gjort her?

    Okei, skal heller lage ny tråd senere :)

     

    Ja, jeg er ansatt som lageroperatør, men har de siste 2 årene sittet på ordrekontoret. Jeg har sagt fra meg kontorbiten og gått tilbake til 'gulvet' fordi jeg er lei av mas og bråk og fordi det forhåpentligvis tvinger dem til og gjøre noen grep. Men nå er jeg ikke sikker på at det blir bedre og jeg vil ikke trø på lageret resten av livet så da vurderer jeg og si opp helt og finne meg noe annet, men det frister jo ikke og si opp en 100% fast stilling før jeg vet at jeg har noe og gå til, men samtidig så vil jeg gjerne varsle om at jeg søker på andre jobber slik at de er klar over at jeg tenker og flytte på meg.

  11. Et lite spm her. Jeg har akkurat sagt fra meg den stillingen jeg har pr i dag(men fortsetter på arbeidsplassen enn så lenge), men jeg kommer til og være aktivt jobbsøkende pga at jeg ikke orker og jobbe der jeg gjør lengre av div årsaker. Om jeg sier fra til sjefen min at jeg kommer til og se meg om etter noe annet, kan de da si meg opp uten annen grunn? Jeg kommer ikke til og si opp selv før jeg finner noe..

  12. Takk for svar. Ja, jeg har prøvd og regne på det obligatoriske og det blir rundt 20000. Synes det er drøyt og håper kanskje noen har en litt mindre pris på en pakke løsning ;) Vet en i oslo som har pakke pris på 14500. Men det er sikkert litt andre priser der.

     

    Da er jeg påmeldt mc kurs som begynner i juni, og pris på det obligatoriske inkl avgifter kommer på ca 16000, men de fleste trenger noen kjøretimer utenom. :D

×
×
  • Opprett ny...