vaarblomst

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

Du har helt rett, det er ikke "bare" å fikse opp i problemene, det vet jeg da godt, men det hjelper heller ikke å poste her på forumet (som andre før meg har påpekt). Du burde oppsøke ordentlig hjelp, men du vil jo ikke det heller, samtidig som du ikke later til å være videre interessert i å ta i mot hjelpen folk prøver å gi deg her. Hvis du føler at det bare er sure folk her på forumet, så skjønner jeg igjen ikke hvorfor du gidder å opprette tråder her.

De fleste kvinner er utsatt så de blir egentlig lært opp til å bruke kropp og utseende så derfor er det veldig mange kvinner som aldri får gjort noe i livet annet enn å ha sex og få barn eller gjerne misbrukt. Det er veldig vanlig i Norge og jeg kan nesten garantere at du blir utsatt for noe slikt. Det er sånn virkeligheten er selv om vi bor i Norge. Virkeligheten er skjult og derfor vanskelig å se.

Drøyt, jeg tror ikke en gang du er klar over hvor patetisk provoserende dette er. Hvis du virkelig tror at mange kvinner ikke får gjort noe annet i livet enn det, så må du se til å få deg en "reality check". Jeg tror det er ganske mange kvinner som vil være uenig i deg på dette, og føle seg ganske fornærmet/nedverdiget (med god grunn).

~

Grunnen til at jeg sikkert fokuserte/brydde meg mest om kritikken du kom med (og antakeligvis gjør det nå også), er fordi jeg syns de var uberettiget og ganske enkelt feil. På samme måte som du føler at noen av de kommentarene vi kommer med er feil og motsier dem. Derfor velger jeg å stoppe her, siden jeg vet at jeg har latt meg irritere av kommentarene og tatt det personlig. (Det er nok også derfor jeg kan ha virket spydig, fordi jeg følte meg litt angrepet, og jeg beklager i så fall det.) Jeg vil ikke bryte noen regler, og jeg vil heller ikke kapre tråden, for det meste av det er urelevant for tråden uansett. Hvis du virkelig syns at jeg har oppført meg ufint, prøvd å skape problemer for deg (noe jeg altså ikke har, men det hjelper jo ikke hvis du oppfatter det som det), og at jeg er for ignorant til å gi bra kommentarer, så beklager jeg virkelig det.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg syns det var ganske ufint av deg å bruke det at jeg er jente/kvinne til å avfeie intelligensen min/evnen min til å "bruke hodet" og indikere at jeg bruker/spiller på kroppen min. (Her inne er det jo ingen som har sett meg en gang, så akkurat den påstanden virket ganske merkelig.) Det sier faktisk mer om deg enn det gjør om meg.

Takk for meg.

Siden du er sikker på hva som er galt (og det er jo kjempebra), så er det jo ingenting som hindrer deg i å begynne å fikse på det. Og siden du mener det er miljøet rundt deg som er problemet, så er det vel best å flytte hvis du ikke klarer å få de du bor hos til å samarbeide. Jeg er helt enig i at samarbeid er det beste, men det hender at noen rett og slett ikke er villig til det, og da hjelper det ikke å bli værende der.

Jeg sa forøvrig ikke at du ikke fortjener å få støtte fra NAV, nå er det du som legger ord i munnen min. Det jeg sa var at jeg ikke ser noe galt i at de krever en viss grad/form av samarbeid fra din side for å gi deg støtten din. (Det er ikke bare deg de krever dette av, men de fleste andre også, så vidt jeg vet.) Det kan godt hende at de kravene NAV stiller til deg for øyeblikket er for vanskelige, og derfor sa jeg også at da må du jo få avtalt et nytt opplegg som passer bedre til din nåværende situasjon, slik at du kan følge opplegget og motta støtten du trenger.

Men du har uansett helt rett, jeg vet ikke alltid hva jeg snakker om, men jeg har opplevd og opplever en god del problemer i livet mitt selv, spesielt i forhold til hvordan de jeg bor med og omgir meg med, i likhet med deg (virker det som), påvirker hvordan jeg har det. Bare fordi jeg (eller andre) ikke sier ordrett det du vil høre, betyr ikke det at vi ikke vet hva vi snakker om. Det betyr bare at vi har en annen oppfatning, og våre svar vil bli formet ut av det. Hvis du ikke ønsker å høre andres meninger, skjønner jeg ikke hvorfor du opprettet denne tråden.

Selvfølgelig går vår forståelse kun til et visst punkt, fordi vi kjenner deg ikke i virkeligheten, og vår eneste oppfatning av deg er den vi har fått gjennom forumet, du kan ikke klandre noen for det. Det kan godt hende at jeg velger å fokusere mer på noen ting mer enn andre, og det hender så visst også at jeg overser noen punkter folk nevner (det er overhode ikke med vilje, jeg er fult klar over at jeg har mange feil, og det er en av de; at jeg blir lett opptatt av detaljer og dermed glemmer eller misforstår helheten eller det andre som har blitt sagt), men det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Men det er greit. Hvis du mener at det jeg har kommentert på er ting du har tatt opp før og at jeg overhode ikke vet hva jeg snakker om, så beklager jeg det, da har jeg dessverre (ufrivillig) oversett de punktene, og jeg skal herfra stoppe å poste i tråden hvis det er sånn du føler det (for dette kommer jo ingen vei).

Forøvrig så oppsøker ikke jeg folk for å lage bråk eller kvalme uten grunn. Det er heller du som oppsøker meg og du får en respons.

Konklusjon om deg: Du er redd for å vise dine dårlige sider, du er redd for å si noe som er feil. Du er redd for å vise dårlige sider av deg selv i frykt for andre. Du liker å være kynisk. Du kan ha potensiale til kverulering. Du prater om ting du ikke vet noe om. Det er mye du rett og slett ikke forstår deg på. Men du skulle gjerne ønske at du fikk det til.

Ja, jeg er redd for å vise mine dårlige sider (hvem er ikke det?), ja, jeg er redd for å si noe feil (hvorfor er det galt? det meste som blir postet i denne delen av forumet er sensitivt, selvfølgelig vil jeg ikke si noe som kan være veldig feil for den personen det gjelder). Nei, jeg liker ikke å være kynisk, og jeg mener heller ikke å fremstå som kynisk. Mulig jeg har tendenser til å kverulere litt, og så klart er det mye jeg ikke forstår meg på, men samme kan sikkert sies om deg også, jeg tviler på at du forstår alt om alt ting. Hvorfor påpeker du egentlig alt dette? Hvorfor er en konklusjon om meg relevant i denne tråden? Fordi du er bedre enn meg? Hva vil du ha, et diplom?

Du virker ganske selvsikker i din bedømmelse av meg, mens meg på min side, jeg skjønner visst ingenting. Morsomt det der. Jeg liker også hvordan du indikerer at siden jeg "bare er en jente", så bruker jeg kjønn, kropp og utseende i stedet for hodet mitt. Er det bare fordi jeg har sagt ting du er uenig i eller ikke vil høre? Skikkelig modent av deg.

Neeeei... jeg trenger ikke psykolog... Det er miljøet mitt som jeg ikke takler. Jeg vet hva som gjør meg syk.

 

Jeg trenger bare hjelp til å takle problemene her hos meg. Det blir jo ikke bedre med psykolog eller lege.

 

Hvorfor skal jeg endre meg når det er miljøet rundt meg som er sykt?

 

Hvorfor skal jeg lære å forholde meg og tilpasse meg etter folk som selv er syke?

 

Største grunnen til psykisk sykdom hos enkeltpersoner er på grunn av andre og tredje personer samt fysisk miljø. Jeg er kanskje ikke så god til å tilpasse meg men jeg dritlei av at det bare er "mitt problem". Mentaliteten min er i utgangspunktet svært god men jeg som alle andre kan bli psykisk syke om man blir utsatt med for mye dritt.

Men det er akkurat det det blir! (Så sant du finner den rette psykologen for deg.) Psykologer er utdannet til å hjelpe mennesker å takle problemene sine, men det hjelper selvfølgelig veldig lite hvis personer ikke er mottakelig for den hjelpen de får. Og noen psykologer er selvfølgelig regelrett dårlige til å gjøre jobben sin, men det finnes fortsatt mange som egentlig er flinke. Jeg vet ikke hvilken erfaringer du har med psykologer, men problemet er ofte noen ganger at personene/pasienten ikke er åpen for hjelpen, og da er dessverre også psykologen hjelpeløs. Akkurat som oss andre, er heller ikke psykologer supermennesker. De er heller ingen mirakelkurer, og det krever hardt arbeid, både fra psykologen og pasienten (men nok mest fra pasienten), for at det skal ha noen effekt.

Jeg tror det som er greia er at det hele koker ned til hva som er mest sannsynlig; at samfunnet endrer seg, eller at du endrer deg og/eller lærer å takle ting på en annen måte. Nei, det er nok så visst ikke bare du som er problemet, men stort sett er det sammensatt. (Det er ikke bare miljøet, eller bare den enkelte personen, det er begge, noen ganger like mye, andre ganger mer fra den ene siden enn den andre. Om det gir mening.) Men samfunnet kommer uansett ikke til å endre seg med det første, det tror jeg du også vet. Derfor må enten du endre deg/måten du takler/håndterer den motgangen du møter, eller så må du fjerne deg fra det du mener skader deg/gjør deg syk. Det er ikke fordi noen (eller jeg, i hvert fall) nødvendigvis vil legge skylden på deg, jeg håper du skjønner det. Alle mennesker bør lære seg å takle motgang på en fornuftig måte, fordi vi kommer alle til å møte det i større eller mindre grad, og det fungerer sjeldent å forsøke å endre på det som kommer utenfra (samfunnet/miljøet), det kan ikke vi kontrollere, men vi kan derimot kontrollere oss selv, hva vi vil utsette oss for (til en viss grad, hvis en f.eks. velger å flytte eller holde seg unna visse situasjoner/miljøer) og hvordan vi lar oss påvirke av utsiden (samfunnet).

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-

Hvis du føler at kravene NAV stiller til deg er urimelige, må du jo som sagt få snakket med dem og få avtalt et nytt opplegg som passer bedre til din nåværende situasjon. Ellers er det dessverre slik at man ikke alltid kan leve hundre prosent i de omgivelsene man vil (både sosialt og geografisk), så man må lære å takle de utfordringene man møter i hverdagen sånn sett og gjøre det beste ut av det. Det hjelper uansett ikke akkurat at du ikke vet hvor du vil flytte, hvis ikke du selv vet det, kan heller ikke NAV eller noen andre hjelpe deg på det området. Og som sagt er jeg enig i det Cakenommy sa. Vær egoistisk, kutt ut venner (og eventuelt familie) du føler har dårlig innflytelse på deg og finn et miljø du trives i. Jeg vet du syns det er vanskelig, men det er ikke umulig. Du må bare lete og jobbe for å komme deg dit.

-Innhold fjernet av bruker-

Ganske enig med Cakenommy! Det er gode råd, du burde lytte til dem.

Generelt sett vil jeg råde deg til å få orden på problemene dine og deg selv før alt annet, og å jobbe med å skape balansen mellom å finne styrke og glede i deg selv, og å søke det hos andre mennesker. Jeg vil ikke virke kynisk eller noe, men det er dumt å være avhengig av andre for å ha det bra hele tiden (det er selvfølgelig helt normalt å søke etter andre mennesker for sosial omgang og støtte, og å finne glede i det, men jeg håper du skjønner hva jeg mener), og det er uansett ikke andres oppgave/ansvar å gjøre deg frisk/mindre deprimert. Det er din egen oppgave, du kan ikke vente på å finne venner og kjærester som skal fikse det.

Forøvrig vil jeg si at jeg ikke syns det er urimelig av NAV å kreve at du skal følge opp for å få støtte, det er bare rett og rimelig. (Jeg skjønner dog at det kan være vanskelig, og du bør eventuelt få laget en ny avtale med NAV om hvilket opplegg du skal følge for å få støtten din.) Det er slik at dere må møtes på halvveien for at det skal fungere. Ikke sant?

-Innhold fjernet av bruker-

-Innhold fjernet av bruker-