bianco-pia

Foreldrene mine har ei tispe som er livredd for unger med pinner. Hun ble misshandled hos sine tidligere eiere der ungene i huset fikk gjore hva de ville med henne. Det er naa 4 aar siden hun ble tatt fra dem og foreldrene mine adopterte henne, men hun er fremdeles livredd unger med pinner.

Tid og taalmodighet er nok den beste medisinen. Prov deg litt frem for aa finne grensen hennes. Hvor stor maa pinnen vaere for at hun skal vaere redd den? Aksepterer hun at du har en liten pinne? I saa fall ville jeg had en liten pinne i baklomma og koset med henne lenge til hun ble orntlig avslappet. Naar hun ligger langflat og koser seg, fisk ut pinnen men hold den utenfor synsvinkelen hennes. Stryk henne med den som om den var haanda di. Gaa forsiktig fram, la henne bestemme tempoet. Hun er saapass ung at det skulle ikke vaere noe problem aa kurere henne, men det kan ta tid.

Sier som en over her; hadde du ikke vært så ung... Det er vanskelig med avstandsforhold, og når dere er så unge i tillegg vil det bare bære enda verre.

Jeg var i samme båt som deg for et par år siden, da jeg fant meg en engelsk mann på nettet (ikke spør) og vi fikk en go tone sammen. Jeg reiste ned og traff han ved et par anledninger, men det var ikke avstanden som ødela for oss. Han var bare totalt annerledes da vi omsider møttes, ikke på langt nær den sjarmerende fyren jeg først begynte å snakke med.

Så om du bestemmer deg for å treffe henne, ikke ta det for gitt at det skal bli kjærlighet med første blikk. Folk flest har to personligheter; en i virkeligheten og en på nettet.

Det er vel som du sier "alle kvinners drøm" å en dag få en ring på fingeren og et offisielt 'ja'. Kan ikke påstå jeg ikke er enig med at det er en fin tanke

Det er nok en del som gifter seg av praktiske årsaker. Det kan være for eksempel være for å være sikker på at om de går fra hverandre deles alt fifty fifty. Andre gifter seg av kjærlighet.

Jeg hadde nok ikke forlat samboeren min om han aldri satt en ring på fingeren min, men det ville nok svidd en del. Heldigvis har vi allerede snakket om temaet og han har lyst til å gifte seg på et tidspungt han også. Da er det bare å vente på spørsmålet da! :o)

Kanskje om du forklarer det for han hvor viktig det er for deg (om du virkelig virkelig vil gifte deg) så forstår han kanskje og vil vurdere det på nytt. Å vente til dere er gamle, som du sier han vil, virker som lenge å vente på meg. Er ikke så staselig å bruke rullator opp kirkegulvet