Syter

Det er de färreste av oljeinstallasjoner som bruker combined cycle, og dermed oppnår (aldri) "normale" virkningsgrader. Med enkelt-syklus ender man opp et sted under 34%, spesielt dersom man bare körer gasskraftverket som en jetmotor, dvs gass og luft inn, rotasjon og adiabatiske reaksjonsprodukter rett ut. Det avhenger også av gasstrykket inn. Wikipedia sier at for kombinert syklus så er tallet närmere 64% - noe man kan forvente. Men om det er så vanvittig lurt å bygge et varmekraftverk på stylter i nordsjöen, tror jeg ikke. Bedre å ta gassen på land, bruke den til det gass brukes best til - distribuert oppvarming + som råvare i kjemiske prosesser. For varmekraftverk bör vi brenne söppel og mannskit först, deretter, om det trengs, biobrensel, I nödsfall gass. Uansett löser vi alle disse problemer om vi bare bygger noen helt normale atomkraftverk. Gjerne i min bakgård. Da kan vi også slutte å rasere norske elver og vassdrag, heier og fjelltopper. Ja takk til atomkraft - nei takk til vann&vind.

Dammit. Har lett lenge etter gamingutstyr som ikke ser ut som kunstprosjektet til en fargeblind parkinsonramma ape. Men det må jo fungere.

1: Hevn som straff gjør oss til et samfunn vi (jeg?) ikke ønsker å ha

2: Så uskyldig dømte kan slippes frie og gjenopprettes

3: Fordi ingen i Norge inkludert statsmakten bør ha myndighet til å dømme noen til døden.

4: Fordi ingen burde kunne få sin lønn av å drepe mennesker. Uten bøddel, ingen dødsstraff. 

Som et tillegg, så er det bare skrapnasjoner som henretter via lov, de verste gjør det mest. Kina, Iran, Saudi Arabia... Lista er lang. 

Er dette også bra for de som kanskje ikke helt skjønner greia / ikke elsker japansk spill - stil? Oss som likte FF7 og persona 5 men syntes veldig mye annet var slitsomt pubertalt ræl med overdrevete karakterer og treg plottutvikling?

Hvordan kan de ha satt en pris på sykkelen uten å ha avklart produksjon først?

 

Det er ikke så vanskelig. Materialer, vekt, antall sveiser + et anslag med generøs usikkerhet på "låsebolten".

"Og det er et viktig poeng, for de lett utvinnbare uranressursene i verden kan være i ferd med å bli brukt opp."

Nei, TU, nei nei nei. Vi er overhodet ikke i ferd med å gå tomme for Uran. Bare *påviste* kilder er mer enn nok til å drive alle eksisterende kjernereaktorer + alle prosjekterte + alle foreslåtte i mer enn 5000 år - dersom man gjenvinner det. Selv uten gjenvinning har vi mange hundre år med billig Uran til stede. Skulle det bli fred og ro i Kongo har vi mange hundre år ekstra.

https://en.wikipedia.org/wiki/Uranium#Resources_and_reserves

"Worldwide production of U3O8 (yellowcake) in 2013 amounted to 70,015 tonnes,"

"It is estimated that 5.5 million tonnes of uranium exists in ore reserves that are economically viable at US$59 per lb of uranium"

Du kan holde på en stund. Prisen for uran er per sist jeg sjekket over 100 unaitiske daler per pund, så det er mye mer enn 5.5 mill tonn. Og alt dette er naturligvis uten å gjenvinne brensel, som består av ca 90% helt krute godt uran.

kudos TU for fet oppgave. Er dessverre ingen programmerer så står over søknaden, men det var arti læll.

mvh

kjemiker.

 

 

Skal det bli fart i innovasjonen må de med kapital være villige til å ta større risiko,

Den eneste mekanismen som medfører dette er å sikre høyere avkastning på kapitalen. Det går enten utover de som forfattet ideen, som må gi fra seg mer av framtidig inntekt på ideen eller så må skattesatsene justeres. Jeg tror ikke folk er villige til å ta mer risiko gratis?

 

Det er mer komplekst enn det du gir uttrykk for.

Tyskland subsidierte solindustrien med kr 3,-/kWh og fikk billig strøm og 300 000 nye jobber.

Når en ny jobb i industrien betyr 500 000.- i pluss på statsfinansene, og en industrijobb genererer 3 - 4 andre jobber, da er kapitaltilgangen viktig for velferden vår.

Privat kapital skyr risiko, men når staten tar 90% av risikoen i den norske oljenæringen, da kommer privat kapital og vi har fått oljeeventyret i Nordsjøen.

Hadde de norske geologene på 60-tallet hatt rett og det ikke fantes olje i Nordsjøen ville Norge tapt penger, men det er dette som er å ta risiko.

Kapitalen til en vanlig lønnsmottager strekker ikke til og skal vi få fart i alternativ industri må de med mye kapital ut på banen, og det er i praksis staten(fellesskapet).

 

Privat kapital elsker risiko, men det må selvsagt være i følge med en hårfint større potensiell belønning. Det privat kapital ikke liker så mye, er risiko over for lang tid. Generelt sett vil risikable investeringer som ikke lønner seg de første 10 år være vanskelig å finansiere privat. Skjønner jeg godt - det er vanskelig å kjefte på en 60-åring at han ikke satser alle pengene på noe som kanskje betaler seg når han er 75. Privat kapital vil sjelden ha horisont lenger enn en halv generasjon.

 

 

Blir det en suksess, vil selskapet selges ut av landet.

Og problemet er... ? By på og kjøp selskapet selv da, hvis du setter noen slags egenverdi på norsk eierskap. Eller kjøp noe annet, børsen er der for å brukes.

 

isolert sett er ikke et salg et problem.

Problemet er at straks man lager noe som kan bli stort, blir det solgt ut av landet. Det gjelder de fleste selskapene.

Det gjør at kompetansen over tid forsvinner eller blir svært begrenset, og arbeidsplassene opprettes i utlandet.

Det var liksom IKT som skulle overta etter den siste olje, men det vi ser er utflagging og atter utflagging.

Vi ser også at utenlandsk eierskap medfører at pengene forsvinner ut av landet uten å beskattes. Det gjøres blant annet ved at bedriftene pålegges å kjøpe morselskapets tjenester og produkter til saftige overpriser.

Ser  du ikke problemet med dette, har du et problem.

 

Ser du virkelig ikke det motsatte problemet, har du et problem. Skal norske aksjeeiere være forhindret, ved lov, til å selge sine aksjer til andre eiere med ikke norske statsborgere? Har du tenkt å demontere den norske børs totalt? Er ikke retten til eiendom viktig for deg, skal ingen kunne bestemme selv hva de vil gjøre med sin egen eiendom? Skal staten gripe inn i markedet og automatisk kjøpe aksjer hvis det selges for stor andel ut av landet? Er det dette dine skattepenger skal brukes til? Nøyaktig hvilket brudd på rasjonaliteten er det av disse du foretrekker?

-S

Til hvem enn som laget grafikken: proxima centauri vil være ca 5 ganger "større" enn sola, sett fra den nyoppdagede planeten... Det vil se spektakulært ut, tenker jeg meg. Sola er ca tommelfingerneglen min på armlengde, på proxima centauri I vil derimot sola være ca like stor som håndflata på tvers på armlengdes avstand. Fett. Solbriller er et must!

Men, tilbake til livsdiskusjonen, på en slik avstand vil tidevannskreftene være monumentale, og sannsynligvis er vel planeten "tidally locked". Da spøker det kanskje litt for eventuelt liv.

God mus, ikke horete design som bare prepubertale tosker med selvtillitsproblemer liker, enkle funksjoner, ganske gode specs og *med* kabel? (trådløst er *bare* tull i forhold til fletta kabel) Solgt!

Skal det bli fart i innovasjonen må de med kapital være villige til å ta større risiko,

 

Den eneste mekanismen som medfører dette er å sikre høyere avkastning på kapitalen. Det går enten utover de som forfattet ideen, som må gi fra seg mer av framtidig inntekt på ideen eller så må skattesatsene justeres. Jeg tror ikke folk er villige til å ta mer risiko gratis?

Blir det en suksess, vil selskapet selges ut av landet.

 

Og problemet er... ? By på og kjøp selskapet selv da, hvis du setter noen slags egenverdi på norsk eierskap. Eller kjøp noe annet, børsen er der for å brukes.

Dette behøver en dypere forklaring Tek.no

 

Diamant er et svært hardt materiale, men forsøk å ta en flere hundretusenkroners diamant og slå på den med en hammer. Da knuser den.

 

Diamant har krystallstruktur som har en svakhet i det ene skiktet elns. der, enkelt forklart. Og det gjør at det lett sprekker ved en slik påkjenning som et hammerslag. Med andre ord så er det riktig å kalle det et av de mer slitesterke materialer, men samtidig et ganske så sprøtt materiale.

 

(snip)

 

Man kan vel tryggt konkludere med at diamant er veldig varmebestandig.

 

Diamant er ikke bare veldig hardt. Det er også veldig sterkt. Det er strekkstyrken som gir motstandsdyktighet mot sprekker, hardhet gir fasthet mot riper. Men, som du sier er *bruddseigheten* bare middels - på grunn av at diamant-krystallen kan kløyves relativt lett (mye lettere enn strekkstyrken tilsier) langs spesifikke plan. Det betyr ikke nødvendigvis så mye i dette tilfellet, for de kan umulig ha, med vettet i behold, tenkt å lage en enkrystall flate.

Aluminium, for eksempel, er heller ikke seigt, men man støper det slik at kornstørrelsene blir små, og dermed oppnår man makroegenskaper man ønsker seg - det blir verken kløyving eller glidning hvis du stabler små krystaller i forskjellige retninger.

Dersom jeg skulle lagd beskyttelsesglass av diamant, hadde jeg lagd tynne flak med forskjellige orienteringer i et laminat og lagt det øverste laget slik at smell mot kantene ikke er bruddanvisende - ikke at jeg gidder undersøke hva de spesifikt har tenkt til, men det er altså mulig å engineere bedre makroegenskaper selv om mikroegenskapene er dårlige. Merk at du kan aldri få bedre bruddseighet enn strekkstyrken - men dermed er "taket" for en konstruksjon i diamant himmelhøyt - det har en nesten umålbar høy strekkfasthet.

PS: Diamant brenner helt fint, men det er en fantastisk god varmeleder og har høy varmekapasitet - det gjør det vanskelig å sette fyr på. Diamanter varer heller ikke evig, til tross for alle sangtekstene, de vil sakte men sikkert bli til grafitt.

 

Hmm, interresant faktisk. Men vær så snill å ikke ha .gif'er i artikkler, det er forferdelig.

 

Synes det er bra jeg. Hvorfor er det forferdelig?

Blir så uoversiktlig å printe artiklene for lesing hvis det er gif-animasjoner.

;-)

Det har blitt fokusert en del på uvesentlige tiltak som å skru av lys etc...

 

Og der finner vi hvorfor strøm fint kan bli dyrere, gjerne 2-3 x dyrere. Hadde bensin, som strøm, vært latterlig billig hadde vi sett flere la bilen gå på tomgang natta over. Jeg er ingen absolutt ingen miljøfanatiker (antall flyreiser jeg har kan bekrefte det) men fikk meg selv en oppvåkning av en utenlandsk kjæreste som legger merke til alle mine idiosynkratier. Vannet går når jeg pusser tennene (hvorfor? koster ingenting? Men det skal da pumpes og renses både før og etter jeg har "brukt" det), lyset står på i alle rom, alle duppedingser er på i sleepmode... og så videre.

Alt dette er tegn på at det ikke koster meg nok å overforbruke. Opp med avgiftene, takk.

>>>>>>

2016: Dette er no helt rått.:!!

2017: Utvikla. Yess!

2018: Bestilt og installert hjemme. Funka fætt!

2019: AMS installert. UUuæææ!! Må betale nettleie for 350 Kwh belastning resten av mnd..

 

Tror jaggu du får et problem med hovedsikringa lenge før den tid. Med mindre du har noen saftige 300A'er i skapet.

Det verste i dag er svevestøv og el-biler lager like mye eller mer av det

Bompengene inn til byene må brukes på subsidiering av kollektiv transport og ikke avgiftslettelser for e-biler

 

Selvfølgelig lager ikke el-biler like mye eller mer av noe som blant annet består av sot og uforbrent drivstoff - har det rablet for deg? Elbiler mangler forbrenningsmotor, sist jeg sjekket, ergo produserer de ikke like mye pm 10 og ikke pm 0,1 i det hele tatt.

Hater at alt nytt gaming utstyr skal se så heftig jalla ut. Please, det er masse voksne som gamer.

 

Er. Så. Jævlig. Enig. Kun ved å gjøre alt sjøl kan du få en respektabel rigg uten at den ser ut som et prostituert juletre på LSD. Hjelper lite når alt skal tilbehøret skal lyse, blinke og ha farger som kommuniserer "hjelp jeg er fargeblind". Heldigvis har multicoms kunshan-serie laptoper relativt nedtonet horefaktor, stasjonær kan man bygge selv, og har etterhvert funnet leverandører på utstyrsfronten som er gode og ydmyke i framtoninga.

Hvem kjøper fortsatt ps4 nå når den er utdatert i løpet av noen måneder ?

 

Hvorfor kjøpe noe i det hele tatt? Vi skal jo alle dø likevel.

Det virker som det er forvirring. Dersom noe er økonomisk ulønnsomt, så er det som regel også klimamessig ulønnsomt.

Økonomi er et system som skal plassere resurser der de gjør mest nytte for seg. Hvis noe er økonomisk ulønnsomt så kan det veldig godt være at resursene du investerer ikke gjør nytte for seg, og sløsing bare forverrer problemet.

Kort sagt; en kan sjelden investere seg til et bedre klima. Det beste er som regel å la være. Mindre forbruk = bedre.

Fremtiden i Våre Hender er den eneste fornuftige miljøorganisasjonen. Det er en tragisk men sannsynligvis sann konklusjon at for å redusere global oppvarming og sløse mindre så må man altså bruke mindre, bygge mindre og finne andre måter å måle sitt livs nytte på, enn i antall biler og kvadratmeter hus.

 

En elbil kjører gjerne i kollektivfeltet. I kollektivfeltet kan man kjøre raskere, det er mindre kø. Kjører man raskere, genereres mere svevestøv. Ergo genererer elbiler mer svevestøv.

Fantastisk logikk. Selv etter at det er påvist at privatbiler skaper kun en ørliten andel av svevestøvet. Det er tungtransporten som er nøkkelen her, ikke personbiler. Dessuten handler det fortsatt også om hvordan bilen er utformet (aerodynamikk m.m.).

Leser du ofte bare bruddstykker, er dette et leseproblem eller et skriveproblem? Skal jeg hjelpe deg å lime inn hele avsnittet du klipper fra?

"En elbil kjører gjerne i kollektivfeltet. I kollektivfeltet kan man kjøre raskere, det er mindre kø. Kjører man raskere, genereres mere svevestøv. Ergo genererer elbiler mer svevestøv. Dette argumentet og piggdekkargumentet, er falske argumenter. Vi benytter begge en tilfeldig korrelasjon som en egenskap tilhørende elbilen. Det kalles på fint "en spuriøs sammenheng". Så nei, elbilen genererer ikke mindre støv pga piggdekk, ei heller mer pga kollektivfelt."

 

Etter det folk med kunnskap om reaktorteknologi opplyser for eksempel i radioprogrammer på P2, kan tradisjonelle reaktorer gjøres like sikre som Thorium-reaktorer, og ved å kjøre brenslet gjennom en etterbehandling, slipper man det ekstremt farlige avfallet man har i dag. Thorium har dermed ingen spesiell fordeler.

Men det passer det vel ikke for politikere å kjenne til.

 

Jeg vil vel si at tilgangen på enorme forekomster, er en vesentlig fordel. Det finnes forekomster nok av thorium til å dekke verdens energibehov i mer enn 10000 år. Satser man på uran og tradisjonelle reaktorer har vi forekomster nok til ca. 100 år.

Nei, det er feil. Vi har Uran for ca 8000 år. Det blir aldri helt tomt, men hvis du trekker grensa på 10 ganger prisen for i dag stemmer dette - ikke bare har vi veldig mye reserver gitt den prisen, en stor del av reservene vil være spent fuel. I dag er det dyrere å reprosessere spent fuel (som inneholder 90% fuel fremdeles) enn å grave opp mer yellowcake. Antar du reprosessering så holder uranet i all overskuelig fremtid... Se gjerne https://www.oecd-nea.org/nea-news/2002/20-2-Nuclear_fuel_resources.pdf, der har de over 9000 år for det scenariet... Kaster vi Th og fast breeders inn i miksen snakker vi 250.000 år.

Kostnadene med unødvendige utgifter ender til slutt opp hos den norske staten som reduserte skatteinntekter...

 

Ser ut som det er statnett som må betale, så det ender nok opp på nettleia. Men, det er jo ingen grunn til at de ikke tar forbehold og legger traseene mer tilrettelagt hverandre. Vel, det er èn grunn, statnett er statlig, de trenger ikke tenke på kostnader... =P

Nei, bruker man ikke pigger blir det mindre støv. En gjennomsnittlig elbil generer derfor mindre støv.

 

En elbil kjører gjerne i kollektivfeltet. I kollektivfeltet kan man kjøre raskere, det er mindre kø. Kjører man raskere, genereres mere svevestøv. Ergo genererer elbiler mer svevestøv. Dette argumentet og piggdekkargumentet, er falske argumenter. Vi benytter begge en tilfeldig korrelasjon som en egenskap tilhørende elbilen. Det kalles på fint "en spuriøs sammenheng". Så nei, elbilen genererer ikke mindre støv pga piggdekk, ei heller mer pga kollektivfelt.

Det er også helt feilaktig myte at elbilen brukes i by. Den brukes til pendling til og fra by. Det er vi på landet nær byen som kjører elbil. (uten pigg)

Nå er det påpekt i flere undersøkelser at også bremseklosser generer støv og det er dette støvet man snakker om. Slitasjen på selve dekket er dessuten en komplisert affære. Det er ikke nødvendigvis ved middels belastning det slites mest. Dekk slites også mye når man mister marktrykk. 

En forhjulsdreven bil sliter altså relativt lite på fram dekkene når den regnererer/bremser på motor mens en bakhjulsdreven bil som bremser på gir og bremser fort kan få en del slitasje på bakhjulene.

 

Vekt fremheves ofte som en negativ faktor selv om det også kan diskuteres. Likevel fint at som du påpeker er jo elbilene stort sett mindre biler, selv om de i liten grad fungerer som rene bybiler når det kommer til praktisk bruk. Min elbil veier 400kg mindre enn min forrige bil. Legg til at den har sykkeldekk (155 og 175 dekk) og støvgenereringen er jo nødvendigvis minimal. 

 

 

Vi er enige i vekt, vi er enige i dekkslitasje, vi er uenige i at bremseklossen genererer støv i nærheten av relevant for svevestøvargumentet. Der har jeg postet min kilde, folkehelseinstituttet, du må gjerne backe opp ditt argument før jeg velger kommentere.

Hva angår elbiler til bybruk, størrelse og slik, jeg tok meg den frihet av å teste litt: På Finn.no ses tydelig at av 674 elbiler med to hjulsett til salgs som bruktbil så er 582 i "kombi 5-dørs"-klassen, mens for kombinert bensin og diesel så er den mest solgte klassen "stasjonsvogn" med 13324 av 43570. I tillegg kommer klasser som ikke gjør seg kjent i det hele tatt i el-markedet, f.eks SUV og pickup, men man skal ikke ta denne metaanalysen for langt.

Så ja, elbiler *er* i større grad mindre bybiler enn bensin og diesel.