Akinakes

Det er vel utfra dette at vi kan argumentere for at ateisme er en "default" posisjon og at f.eks alle babyer er ateister.

 

Hvordan du tar stilling til problemet om bevis kommer vel an på hvordan du ser på verden. Påstander som ikke er mulig å bevise eller å demonstrere kan du like godt si er meningsløse og ignorere.

Det er vel heller ikke der vi er uenig. Spørsmålet er om påstanden om at gud(er) ikke finnes også bør bli behandlet som en påstand på lik linje med påstanden om at gud(er) finnes.

Hehe, nei, det er ikke lett. Men jeg sa streng tatt ikke noe om tro, jeg bare sa det er en mulighet at Gud kan eksistere. Det er mulig, men det er ingen gode grunner til å hverken tro eller ikke tro. Det er vel denne posisjonen Akinakes argumenterer for?

Det stemmer. Det var mye fornuftig i ditt forrige innlegg også. Problemet er at med den definisjonen er vi alle dermed ateister, og i forhold til trådens problemstilling er det derfor ikke feil å være ateist siden vi må nødvendigvis må være det. Dette er å skyve problemstillingen under teppet, da kjernen i problemstillingen er hvordan man tar stilling til et problem hvor ingen av sidene er bevislige.

Fordi definisjonen gjør det mulig for teisme å være en delmengde av ateisme. Hvilket gjør begrepet ateisme intetsigende.

Det er fullstendig umulig for teisme å være en delmengde av ateisme. På ingen måter kan teisme og ateisme være delmengde av hverandre.

 

Teisme er gudetro.

Ateisme er fravær av gudetro.

Men siden du tilsynelatende ikke utelukker gud(er). Er det riktig å si at du holder alle mulighetene jeg skisserte åpne og likestiller de, og at du med definisjonen som jeg ga tidligere derfor både er ateist og teist? I såfall er vi bare uenig om definisjonene, hvilket jeg egentlig ikke bryr meg om. Jeg ønsker bare å fremheve at mulighetene bør likestilles så lenge det ikke finnes bevis.

Hvis man tror på guder og gudinner er man teist.

 

Hvis man velger å ikke tro er man ateist.

Hvis man aldri har hørt eller opplevd guder og gudinner er man ateist.

Hvis man velger å ikke konkludere er man ateist.

Hvis nekter for at guder og gudinner kan eksistere er man ateist.

 

Alt med den enkle og inkluderende definisjonen. Din definisjon gjør at tusenvis av ateister må skape seg et nytt begrept. Det er unødvendig og urealistisk å forvente.

Hvis teisme er gudetro. Ateisme er fravær av gudetro. Og fravær av gudetro ikke utelukker muligheter som inkluderer gud(er), og dermed gudetro. Så følger det at teisme er en delmengde av ateisme. Jeg skjønner ikke hvordan du ikke kan se dette.

Eller sagt på en annen måte. Hvis man velger å ikke konkludere (ateisme), men allikevel tror på gud(er) (teisme) i tillegg til at det ikke finnes guder så er teisme en del av ateisme.

Om problemet ikke er den opprinnelige definisjonen. Så er problemet at du mener at fravær av gudetro ikke utelukker muligheter. Jeg har hele tiden hevdet at fravær av gudetro er en antagelse som utelukker muligheter og at dette er basert på tro, siden det ikke finnes beviser.

Jeg forstår ikke hvorfor du insisterer på å utelukke så mange ateister fra begrepet «ateisme».

Fordi definisjonen gjør det mulig for teisme å være en delmengde av ateisme. Hvilket gjør begrepet ateisme intetsigende.

Hva er det nøytrale?

Jeg mener det nøytrale er å likestille alle mulighetene. Du og videoen mener at ateisme (og alle dets undergrupper) er det nøytrale siden dere sier at det ikke er nødvendig å bevise at ateisme er mer riktig enn alternativene.

Men siden du tilsynelatende ikke utelukker gud(er). Er det riktig å si at du holder alle mulighetene jeg skisserte åpne og likestiller de, og at du med definisjonen som jeg ga tidligere derfor både er ateist og teist? I såfall er vi bare uenig om definisjonene, hvilket jeg egentlig ikke bryr meg om. Jeg ønsker bare å fremheve at mulighetene bør likestilles så lenge det ikke finnes bevis.

Problemet med definisjonen du forsvarer er at den bryter med seg selv. Hvorfor skal man ikke kunne sidestille ateisme og teisme? Begge deler er grunnløse påstander. Problemet med din fremstilling er at du antar at det ikke finnes en gud og at ateisme derfor er mer riktig.

Her kommer du med en direkte påstand om meg.

 

Hvor har du det fra at jeg antar at det ikke finnes guder og gudinner?

Jeg antok det pga av din nedsettende holdning til teister. Siden du er så sikker på at det er et mindreverdig synspunkt antok jeg at du var overbevist om det motsatte. Og hvis du mener at du kun er en ateist med fravær av gudetro og ikke utelukker denne muligheten skjønner du kanskje nå hva jeg mener når jeg sier at teisme blir en delmengde av ateisme med definisjonen du forsvarer.

Å sidestille ateisme med teisme er som å sidestille å ikke bedrive sport med å bedrive sport.

Dette eksemplet er ikke sammenlignbart med ateisme og teisme. Men man kan sidestille at en person muligens ikke bedriver sport og muligens driver med sport, så lenge man ikke har noen beviser.

Å spille fotball er en sport. Å ikke bedrive en sport er ikke en sport i seg selv!

Å tro på gud er teisme. Å ikke tro på gud er ikke teisme. Hva vil du frem til?

Man kan fint ha fravær av gudetro uten å utelukke at guder og gudinner finnes!

Hvis du med fravær av gudetro egentlig mener at guder og gudinner kan finnes så er jeg enig, men jeg syntes dette er en merkelig bruk av ordet fravær.

En person som vokser opp på en isolert øy uten noen form for gudetro i historie eller samfunn vil være ateist. Denne personen har ikke gjort seg opp noen mening om guder og gudinner! Bevis er irrelevant!

Hva får deg til å tro at personen ikke finner på sin egen gud, eventuelt at gud gjør seg kjent? Igjen forutsetter du at det ikke finnes noen guder.

Du har en teistisk agenda med å nedgradere ateisme til å nå måtte handle om tro. Det er direkte feil.

Men handler det ikke nettopp om tro? Eller har du noen beviser du ønsker å dele med oss?

Denne videoen sier det stikk motsatte av det du sier:

Ja, og den forutsetter akkurat det samme som deg. Nemlig at ateisme er korrekt og at bevisbyrden ligger hos teistene. Allikevel overser dere at det såkalte nøytrale synspunktet, som er alt annet enn nøytralt heller ikke er bevist.

Feil, punkt tre må bli følgende:

 

3. Teister tror på en eller flere muligheter som inkluderer gud(er). Ateistene tror ikke på en eller flere muligheter som ikke inkluderer gud(er).

 

Ateisme forholder seg kun til troen på guder, ikke til troen på "ikke guder".

I begrepet ateist er ikke den troen på "noe annet" relevant i det hele tatt.

Hvis du er enig i at ateister ikke tror på muligheter som inkluderer guder så må du også være enig i at ateister utelukker muligheter uten bevis og at de derfor tror. Siden utgangsmengden er total så sier du akkurat det samme som meg.

Troen på alternativene er ikke relevant, men er inkludert for å lettere å se sammenhengen. Det er også lettere å forholde seg til fremstillingen når alle muligheter er inkludert. Ingen av disse fullstendige alternativene er heller bevist, hvilket synliggjør behovet for likestilling.

Å bregrense ateisme til troen på muligheter som ikke inkluderer guder og gudinner er svært ekskluderende for en stor mengde ateister og da må vi plutselig ha et nytt ord for å definere ateisme. Bare fordi du har lagd din egen definisjon som MÅ inkludere tro?

 

Ateisme må ikke inkludere tro slik du stadig insisterer på. Som oftest så er en slik definisjon skapt med den agendaen at man kan sidestille ateisme med teisme. Dette er direkte feil.

Problemet med definisjonen du forsvarer er at den bryter med seg selv. Hvorfor skal man ikke kunne sidestille ateisme og teisme? Begge deler er grunnløse påstander. Problemet med din fremstilling er at du antar at det ikke finnes en gud og at ateisme derfor er mer riktig.

Er det noen som vet hvorfor man ikke kan velge Norge når man prøver å kjøpe spillet online fra guild wars sine sider? Er så irriterende at jeg ikke får kjøpt det når de har åpnet for online salg igjen.

Hvis fravær av tro ikke utelukker mulighetene M >= 0 (teisme). Og fravær av tro er ateisme blir teisme en delmengde av ateisme. Mulig det hjelper å se for seg alle mulighetene og inndelingen av dem i teisme og ateisme, mens du leser det.

 

La meg oppklare (igjen, med utgangspunkt i ordinær definisjon):

 

1. det er riktig at "fravær av tro" isolert ikke utelukker noen muligheter

2. det er riktig at "fravær av tro" her regnes som ateisme

3. her er det så forstått at "teisme" innebærer "tro" (enten det er ekjennelse eller tiltro)

4. ateisme og teisme står i et binært forhold til tro (0, 1)

 

Hva betyr det at et begrep er en "delmengde" av et annet? Jeg tror det blir klarere for deg, om du ser bortifra uttrykket "muligheter" når du skal prøve å forstå hva som her legges i ateisme.

Man kan ikke se bort ifra mulighetene da det er nettopp dette begrepene i effekt beskriver. Anta først min definisjon:

1. Man har en mengde muligheter som inkluderer alle tenkelige og utenkelige mulige forklaringer på universet.
   
2. Man deler mengden inn i to. Muligheter som inkluderer en eller flere guder og muligheter som ikke inkluderer noen guder. Delmengdene er ekskluderende.
   
3. Teister tror på en eller flere muligheter som inkluderer gud(er). Ateistene tror på en eller flere muligheter som ikke inkluderer gud(er).
   

Fra dette kan vi konkludere at en person som likestiller alle mulighetene er både en ateist og en teist. Altså dekker ikke ateisme og teisme alle synspunkter, men de dekker alle muligheter.

Hvis man mener at ateister ikke tror kan man i punkt 3 definere ateister som alt som ikke er teister. Da blir en person som likestiller alle muligheter en ateist, og dermed blir teisme en delmengde av ateisme. Hvilket ikke er hensiktsmessig.

Nei, "ateist", slik det vanligvis blir brukt, er en beskrivelse, ikke en posisjon. Det beskriver en person som ikke tror, på samme måte som at sekundet han begynner å tro, er han en teist.

Jeg antar at du mener ikke tror på gud, og at ateisme ikke utelukker troen på alternative forklaringer? I så fall innebærer beskrivelsen nødvendigvis at ateisten har utelukket alle muligheter som inkluderer gud.

...

Jeg spesifiserte fordi jeg misforstod deg og trodde du mente det var nødvendig.

Det hadde kanskje vært enklere, men det er ikke mulig. Skal man definere det slik blir teisme en delmengde av ateisme. Du forklarer faktisk selv hvorfor det ikke kan være sånn i ditt neste avsnitt.

 

Beklager, jeg faller av her.

Hvis fravær av tro ikke utelukker mulighetene M >= 0 (teisme). Og fravær av tro er ateisme blir teisme en delmengde av ateisme. Mulig det hjelper å se for seg alle mulighetene og inndelingen av dem i teisme og ateisme, mens du leser det.

Jeg kan godt ta alt på nytt hvis det fortsatt er uklart.

Og her er misforståelsen som blir svært godt gjennomgått i videoen jeg postet.

 

Fravær av tro er ikke en konklusjon! Fravær av gudetro er fravær av konklusjon uavhengig av bevis i bredeste forstand.

Så du mener at en ateist definert ved fravær av tro kan tro på gud? Hvis han ikke kan tro på gud, betyr det ikke at han har konkludert og utelukket en mulighet?

Det du sier ekskluderer svært mange ateister fra begrepet "ateisme". Du eneste du gjør er å tvinge de som bruker ateisme til å finne et nytt begrept. Altså du dreper et begrept mens et nytt begrep blir født. Slik kan jo språk utvilkes naturligvis men jeg synes likevel det er unødvendig i dette eksempelet.

Hvis ateisme skal stå i motsetning til teisme må det nødvendigvis bli sånn.

Å presisere hva ateister tror på er som å presisere hva musikere tror på. Begrepet "musiker" sier ingenting om hva man tror på. Det gjør heller ikke ateisme.

Så du mener at teisme er en delmengde av ateisme?

Så du bruker "tro" i en erkjennelsesforstand: en overbevisning f. eks.? Det trenger forsåvidt ikke å være problematisk, såfremt du presiserer hva tro står til (det jeg tidligere sa var "hvilket objekt predikatet peker ut"). For det er ikke gitt at "tro" i seg selv refererer til, f. eks eksistens eller mulighet. Man kan ha tro på noen f. eks, og er det ikke mer nærliggende å snakke om "tiltro" når man sier "tro" i religiøs sammenheng? Jeg tenker da spesielt på religioner hvor erkjennelse (tro på eksistensen av en gud) er en forutsetning.

Problemet med å presiserer hva ateister tror på er at de på samme måte som de religiøse tror på forskjellige ting. Men jeg kan presisere at en ateist tror på (minst) en mulighet M hvor M < 0. Altså tror de ikke på noen av mulighetene hvor M >= 0.

Men er ikke dette kjernen? Du ser ut til å avfeie veldig fort, noe som ser ut til å være hjertet i saken her.

Jeg har ikke avfeid det. Jeg venter på at ateistene i tråden bekrefter påstandene dine.

Dette var litt dårlig ordvalg av meg. Ateisme og teisme dekker alle mulige forklaringer (altså verdier av M), men ikke alle mulige standpunkt til forklaringene.

 

Hadde det ikke vært mer pragmatisk om de gjorde det?

Det hadde kanskje vært enklere, men det er ikke mulig. Skal man definere det slik blir teisme en delmengde av ateisme. Du forklarer faktisk selv hvorfor det ikke kan være sånn i ditt neste avsnitt.

Hvis man er åpen for alle verdier av M (siden de ikke er motbevist) er man både ateist og teist.

 

Rent språk er ikke dette praktisk, da. Ateist og teist er av etymologi i et ekskluderende forhold (gitt prefiksen). De to begrepene (ateist og teist) er allerede delt opp i flere underkategorier, slik som sterk og svak - hvorav de referer til de to definisjonene av tro jeg nevnte over.

Det stemmer, men ateisme og teisme er bare underkategorier og en inndeling av den totale mengden av muligheter. Selv om svaret nødvendigvis befinner seg i en av kategoriene, må man ikke velge imellom dem. Hvis man er åpen for alle muligheter er man begge deler.

Du har bygd deg opp en slags konstruksjon rundt ateisme og teisme som jeg ikke har sett noe annet sted og som jeg ærlig talt ikke forstå meningen eller verdien med. Fravær av gudetro sier ingenting om fravær av bevis. Dersom det var bevist eller motbevist at guder eksisterer så kan man likefullt være ateist. Bevis er irrelevant for fravær av gudetro

Grunnen til at jeg drar inn bevis er at hvis man konkluderer uten bevis så tror man. Det stemmer at jeg ikke har kopiert den fremstillingen av definisjonen, men laget den selv. Allikevel mener jeg den følger den generelle definisjonen og hensikten er å illustrere at ateister også tror.

Den mest inkluderende definisjonen av ateisme er "fravær av gudetro". Alle andre definisjoner er underkategorier av denne.

Hvis du ser på definisjonen min over. Er du enig i at "fravær av gudetro" utelukker mulighetene M >= 0? Er du i såfall enig at man ikke har bevis for at det er riktig å utelukke dem?

Denne tredje muligheten er inkludert i ateisme. Ateisme sier ingenting om tro, kun fravær av tro. Videoen forklarer dette på en god måte.

Mener du at ateisme inkluderer muligheten for at det finnes guder?

Dette er et annet eksempel på slutninger jeg prøver å få deg til å legge av med. Det forutsettes ikke (nødvendigvis) filosofisk utdannelse for å forstå hva jeg mener. Er du enig i at det forutsettes at jeg forstår hva jeg selv skriver, er det f. eks nevneverdig at jeg selv ikke har noen filosofisk utdannelse. Igjen, jeg pirker ikke for pirkingens skyld.

Det jeg siktet til var at du brukte fremmedord i sammenhenger hvor det var vanskelig å skjønne hva du mente, selv med google. Det var ikke meningen din som var problemet, men hvordan du ordla deg. Jeg antar at du faktisk formulerer deg korrekt og forstålig, og at det er i mottakerleddet kommunikasjonen svikter. Men det er vanskelig å svare på spørsmålene dine når jeg er ikke skjønner spørsmålet.

Det siste jeg vil forespørre er din definisjon på "tro". Jeg tror jeg kan se for meg hva du legger i det, og jeg vil hoppe over et ledd i kommunikasjonen her, ved å anta det - så kan du rette meg om utgangspunktet her ikke stemmer med din oppfatning.

Jeg bruker tro i betydningen at man ikke vet, men allikevel forholder seg til det man tror på som en mulighet.

Hva de som kaller seg ateister mener får de selv forklare.

Altså dekker ikke ateisme og teisme alle mulighetene. Dette er hva jeg tidligere har referert til som den tredje muligheten.

 

Hva har du referert til som den tredje muligheten?

Dette var litt dårlig ordvalg av meg. Ateisme og teisme dekker alle mulige forklaringer (altså verdier av M), men ikke alle mulige standpunkt til forklaringene.

Hvis man er åpen for alle verdier av M (siden de ikke er motbevist) er man både ateist og teist. Hvis man ikke er åpen for noen verdier av M (siden de ikke er bevist) er man hverken ateist eller teist. Disse to standpunktene har jeg tidligere referert til som en tredje mulighet hvor man likestiller ateisme og teisme.

Svarer ditt vitner om at du ikke vet hva begrepet går ut på. Nullhypotesen kanskje det viktigste aspektet ved moderne rasjonalitet og vitenskapsteori. Den går kort og greit ut på at man antar at et gitt fenomen ikke forekommer før man har tilstrekkelig bevis på at det gjør nettopp det. Alternativet til dette er å anta at alt (virkelig eller ikke, tenkelig eller utenkelig, logisk eller ulogisk) finnes og forekommer inntil det motsatte er bevist, og det sier vel egentlig seg selv at dette er ganske umulig.

Tror du blander nullhypoteser og Occam's razor. Occam's razor er forøvrig ikke en teori som er vitenskaplig bevist, om noe så kan det argumenteres for at den er motbevist.

Kan du si deg enig i følgende resonnement?:

 

P1. x kjenner til begrepet "ateist"

P2. alle som kjenner til begrepet ateist, kjenner nødv. til muligheten for 'at det finnes guder'

C1. alle som kaller seg ateister har tatt et valg

 

La oss se på holdbarheten. Er du enig eller uenig i påstanden "alle som kaller seg ateister legger til grunn en deskriptiv forståelse for egen tro"? Mao. alle som kaller seg ateister, forstår sin posisjon utelukkende naturvitenskapelig (nevrologisk). Ved en enighet her, er du uenig i din egen konklusjon (C1).

Nå har jeg ingen filosofisk utdannelse hvilket gjør det vanskelig å forstå hva du mener. Men hvis jeg forstår deg riktig har du rett i at det er flere forskjellige definisjoner av ateisme. Hvilket gjør konklusjonen ugyldig for noen definisjoner av ateist.

Videre, er du enig i påstanden "det finnes de som kjenner til begrepet "ateist", som ikke forstår dens ekstensjon"? Det er ikke meningen å være pirkete av den grunn alene, men ved å presisere språket unngår du argumentative fallgruver som ser ut til å være opposisjonens forté.

Selvfølgelig.

Jeg mener (basert utelukkende på disse to sitatene) at dere begge er ute å seiler. Det er verken logisk eller gitt hva begrepsdefinisjonen er, om dere er uenige vil jeg utfordre til en (kognitiv) meningsfull diskusjon om hva begrepet skal være. For å spare tid kan jeg konkludere med at den ikke finnes, da språk er subjektorientert og ikke et felles subjekt for diskusjon eller utledning.

Nå er det ikke mange sider siden jeg sist forklarte min tolkning av definisjonene, men jeg kan forklare det på en litt annen måte.

Mulighet M=-N: Fullstendig alternativ forklaring N

...

Mulighet M=-3: Fullstendig alternativ forklaring 3

Mulighet M=-2: Fullstendig alternativ forklaring 2

Mulighet M=-1: Fullstendig alternativ forklaring 1

Mulighet M=0: Gud(er) 1

Mulighet M=1: Gud(er) 2.

Mulighet M=2: Gud(er) 3

...

Mulighet M=N: Gud(er) N+1

Hvis M < 0: Ateist

Hvis M >= 0: Teist

Merk at enkelte av både de alternative forklaringene og gudene kan være ukjent for oss på dette tidspunktet.

Når noen påstår at teister tror, men ikke ateister betyr det at M >= 0 tror. Når de også påstår at de har fravær av tro, betyr det at de kun sitter igjen med mulighetene M < 0. De har altså valgt bort muligheter uten beviser.

Jeg likestiller alle mulighetene siden ingen er bevist og jeg mener at alle tror. Fravær av tro betyr i denne sammenhengen at man ikke sitter igjen med noen muligheter. Altså dekker ikke ateisme og teisme alle mulighetene. Dette er hva jeg tidligere har referert til som den tredje muligheten.

Det spiller ingen rolle for meg om hvordan vi definerer ateisme og teisme. Poenget er at siden mulighetene ikke er bevist, tror man når man velger en (eller flere) av dem.

Hvorfor mener du at ateister ikke gjør en antagelse når de velger bort et alternativ uten bevis?

 

Du aksepterer ikke nullhypotesen?

Du mener at nullhypotesen er at det ikke finnes noen guder og at den alternative hypotesen er at det finnes guder? I så fall kan vi selvfølgelig ikke bevise den alternative hypotesen og dermed ikke motbevise nullhypotesen. At vi ikke kan motbevise nullhypotesen betyr ikke at vi har bevist nullhypotesen.

Vi kan også bytte om nullhypotesen og den alternative hypotesen, og resultatet blir det samme. Uansett kan ikke nullhypotesen bekreftes så lenge den bare er en nullhypotese i eksperimentet. Og siden hverken ateisme eller teisme kan bekreftes som alternativ hypotese bør begge muligheter likestilles.

Ateisme er en mangel på antagelse.

"i dont give a shit about your god stuff"------> ateist

"i dont belive in your god stuff" -------> ateist

"i have never herd the term god before" -----> ateist

nyfødt baby som nettopp har åpnet øynene ------> ateist

 

Et spebarn tror ikke på gud, ergo er det ateist, men det har jo ikke antatt noe som hellst....

Enig i at en ateist som ikke kjenner til muligheten for at det finnes guder ikke har gjort noen slike antagelser, men man må nødvendigvis kjenne til muligheten når man kjenner til begrepet ateist. Altså vil alle som kaller seg selv ateister ha tatt et valg.

At man ikke bryr seg om gud betyr sier ingenting om man tror på gud eller ikke og det alene er ikke nok til å bestemme om vedkommende er teist, ateist eller ingen av delene.

Ditt andre eksempel er lite gjennomtenkt da don't believe betyr tror ikke. Selv om du kanskje mener mangel på tro har man allikevel gjort en antagelse om at det ikke finnes guder som man ikke har bevis for.

Nei, du forvirrer deg i selvmotsigelser fordi en eller annen har lært deg at ateisme også er å tro, slik som teisme, men dette viser seg å være helt usant. Du forsøker så stadig å lage nye spilleregler som tillater deg å kalle ateisme for en tro - der det ikke er tilfellet: Ateisme gjør ikke en antakelse, slik du hevder. Du lyger for å få det til å stemme, slutt med det.

Jeg har vært ganske konsekvent igjennom hele tråden så jeg skjønner ikke hvorfor du mener jeg stadig lager nye spilleregler. Jeg mener ikke at ateisme er å tro fordi noen har fortalt meg det, men fordi jeg mener det følger logisk. Hvilke selvmotsigelser sikter du til?

Hvorfor mener du at ateister ikke gjør en antagelse når de velger bort et alternativ uten bevis? Du påstår at jeg lyver, men du begrunner det ikke. Argumentasjonen din er hovedsaklig at ateister ikke tror fordi du tror at det er sånn.

Ateister tror fordi de er mennesker. Ateisme i seg selv inkluderer ingen tro. Det blir som å si at en hvilken som helst kategori av mennesker tror.

Ateisme er fravær av all form for teisme, ikke bare monoteisme!

Teisme inkluderer all form for gudetro, ikke bare monoteisme!

Det er et tredje alternativ. Man kan likestille de to mulighetene og ikke være noen av delene. Både ateisme og teisme er antagelser som ikke kan bevises/motbevises og valget baserer seg derfor på at hva man tror. I det øyeblikket man klar over muligheten for at det finnes guder, men allikevel har fravær av tro gjør man en antagelse som ikke er basert på hva man vet, men hva man tror. Altså tror ateister også.

Påstanden er ikke at ateisme er en religion, men at ateister også tror.

Det er det samme som å si at fravær av tro er en tro. Det er det ikke. For all del, ateister tror som i at mennesker tror. Men ateisme er ingen tro.

Jeg skrev at de tror, ikke at de har en felles tro. Poenget er at ateister også tror da de ikke kan vite, med mindre de holder alle muligheter åpne inntil vi har bevis for en av de mange mulighetene, eventuelt motbevis av alle muligheter bortsett fra en.

Det er veldig enkelt å sortere i dette tankespinnet ditt. Man kan uttrykke det så banalt som dette: Hvis ateisme er en religion, er det å ikke samle på frimerker en hobby

Påstanden er ikke at ateisme er en religion, men at ateister også tror.

Tror det er lettere å gange begge sider med nevneren på den andre. Da får man (3/5)*(2x/3+1) = 4(x-1). Deretter er det bare å regne ut leddene, multiplisere med 15 (den største felles nevneren) og du har svaret.

Hei.

Er det noen som vet hvordan man snur om på en formel for kule-volum?

Oppgaven er fra Sinus Forkurs, 1.86.

-Volumet av ei kule er 6,5cm^3. Regn ut radien i kula.

Formel: V= (4*3,14*r^3) /3

6,5cm= (4*3,14*r^3) /3

Fasiten forteller at svaret skal bli 1,16cm

Flytt alt bortsett fra r over på den andre siden:

3*6.5 = 4*3.14*r^3

(3*6.5)/(4*3.14) = r^3

r = ³√((3*6.5)/(4*3.14)) = 1.158