Gå til innhold

kattungen

Medlemmer
  • Innlegg

    537
  • Ble med

Innlegg skrevet av kattungen

  1. Han vet ikke, og han ønsker ikke å flytte hjemmefra. Det er begrunnelsen hans. Han har ingen yngre søsken, og kun en eldre søster som har flyttet ut for lenge siden. Han jobber ikke, og mesteparten av vennene reiser og flytter til en annen by. Føles som avvisning, men tydeligvis er jeg ikke grunnen til at han velger å bli her, men pga han selv.

     

    Er det aktuelt for ham å fortsette forholdet da, som et avstandsforhold?

  2. Jo, men tenkte at dersom hun følger meg tilbake (Instagram), så tenker vi det samme! Da hadde det på en måte vært litt lettere det neste steg.. Vi har en felles venn da,,

     

    Helt ærlig, jeg hadde blitt skikkelig freaket ut om en fyr fra matbutikken, kaffesjappa, treningssenteret eller en annen butikk jeg var innom ofte, plutselig fulgte meg på Instagram uten at vi hadde pratet sammen. Instant Stalker-alarm for min del.

    • Liker 1
  3. Den beste måten å finne ut av om en føflekk er "farlig" eller ikke på, er å få den fjernet hos lege og sendt inn til analyse. Å fjerne føflekken tar ca 10-15 minutter, inkludert sying etterpå, og inngrepet utføres med lokalbedøvelse. De aller fleste fastleger har mulighet til å gjøre dette.

  4. @kattungen - Hun har vært mye sjalu opp igjennom uten grunn. Blant annet på min x-kone som jeg har et bra og ryddig forhold til, og samarbeider bra med. Jeg har hovedomsorg for vårt barn, hun er helgemamma.

     

    Det har vært nok av episoder der min nåværende samboer har tolket absolutt alt fra min x-kone på værst mulig måte og malt henne som en stor heks som bare såvidt ønsker å se sønnen sin... Da får jeg også treningspuls og tar min x-kone i forsvar; da blir det bråk skal dere tro :-)

     

    Du sier i innlegget over her "samboer og felles barn", mens i hovedinnlegget nevnes kun ditt barn fra et tidligere ekteskap. Utgjør det noen forskjell for dine handlingsalternativer dersom dere har felles biologiske barn enn "kun" ditt barn? Eller har konseptet "barn" like mye å si uavhengig av hvem som er mor?

     

    Hvis hun har vært mye sjalu opp igjennom, regner jeg med dere har forsøkt å kommunisere om problemet og finne en løsning sammen. Med tanke på reaksjonen hennes antar jeg det har vært mislykket. Hvor mye er du villig til å investere av deg selv, din tid og dine følelser i det forholdet når det alltid kommer tilbake til at det er du som gjør noe galt? Eller gjør hun kanskje andre ting du reagerer negativt på? Er du sjalu?

  5. Dere er samboere på tredje året, og du er villig til å la en enkelthendelse som dette sabotere hele forholdet?

     

    Eller ligger det kanskje mer til grunn her? Er det første gangen hun reagerer å den måten? Har hun vært sjalu tidligere? Har du gitt henne grunn til å være skeptisk og sjalu, enten nå eller tidligere?

     

    Denne typen reaksjonsmønster oppstår ikke ut av det blå, og i alle fall ikke etter tre år - ikke uten en grunn og gjerne flere forvarsler.

    • Liker 1
  6. Asbergers passer også lite i mine øyne

     

    "De blir sterkt påvirket av stemninger, energi og kroppsspråket til de de har rundt seg. - I Norge vet man i dag lite om dette fenomenet. Men googler du på «Highly Sensitive Person» - får du millioner av treff.

    Høysensitive menneskers spisskompetanse er omsorg, empati og rettferdighet. De kjenner instinktivt hvem som trenger omsorg. Deres hypersensitivitet på følelser og stemninger registrerer automatisk klima, atmosfære og sinnelag."

     

    Dette er helt motsatt av de som har aspergers, som har store problemer med ikke-verbal kommunikasjon, og har dårlige sosiale antenner.

     

    AtW

     

    Basert på det du siterer så er jeg enig i at det virker vidt forskjellig, men når jeg leser denne artikkelen om emnet blir jeg sittende igjen med inntrykket av at det kun er en "forfinet" diagnostisering av aspergers - en mer "stueren" diagnose.

     

    Jeg hadde aldri hørt om diagnosen høysensitivitet før jeg leste artikkelen jeg linker til i denne posten, men som skrevet i førsteinnlegget mitt her så minner det for meg mer om EF-delen av personligheten til en MBTI-typeindeks enn en medisinsk eller psykiatrisk diagnose.

  7. Har jo ikke så mange fellestrekk med autister? Når du sier "borderline-autister" så forbinner jeg det med noen av de beinharde matematikerene og fysikerene på universitet osv, og de har ikke så mange av trekkene som beskrives. Men slike diagnoser er jo bare ett sett symptomer man har bestemt seg for at ikke passer så bra i samfunnet, i sosial sammenheng, det er jo vanskelig å kalle det rent oppspinn, fordi det som bestemmer hvor reelt det er er vel kanskje bare graden av dysfunksjon?

     

    AtW

     

    Jeg ordla meg feil, den autisme-graden jeg sikter til er aspergers syndrom, der den "høysensitive" biten ofte er mest fremtredende hos barn. Disse barna kan få hele dagen sin ødelagt ved at noe avviker fra rutinen, f.eks. ved et uventet valg om is i kjeks eller beger (satt litt på spissen).

  8. Er mer det at han alltid prater om det samme hele tiden og prøver å skyve på meg ting som ligger innenfor hannes interesse, samtidig som at det virker som at han prøver å ha for mye kontroll på alt sammen(og meg).

     

     

    Kanskje han forsøker å dele sine interesser med deg, finne noe dere kan gjøre sammen som begge liker? For å opprettholde vennskapet?

     

    Har du forsøkt å prate med ham og faktisk si ifra at du føler det som masing og plagsomt?

  9. Nope, er ikke plaget med kløe eller annen irritasjon i det hele tatt.

     

    Hvor på kroppen klorer du deg? Har du allergier eller hatt eksem som barn? Og har du forsøkt å skifte sengetøy og å lufte ut dyner/puter/madrass?

     

    Hvis det vedvarer, og du føler det er plagsomt eller irriterende, kan du kontakte fastlegen din og be om å få forsøke et antihistamin (allergimedisiner) som kan fungere kløestillende. Det kan hende du har kløe om natten uten at du selv er klar over det i våken tilstand.

  10. Han vet valget er opp til han selv, og at jeg ikke kan velge for han. Jeg skal studere ca 5 timer unna, og det er ikke den største avstanden, men når bakgrunnen for avstanden er basert på at han bare er usikker og egentlig ikke ønsker å ta det videre til det neste "nivået" blir det kanskje ikke det beste avstandsforholdet? Han forteller på en måte at om jeg reiser, så blir det slutt - og samme når han velger å bli her.

     

    Hvis det siste du påpeker faktisk er det han sier, "Dersom du reiser så er forholdet over", må du nesten bare godta det. På samme måte som du ikke kan velge for ham, bør ikke han kunne ha nok makt over deg til å holde deg tilbake fra noe du virkelig vil.

     

    Har han sagt noe om hvorfor han ikke ønsker å forlate hjembyen? Kanskje han trives godt der, har yngre søsken han føler ansvar for, familie han føler han har forpliktelser ovenfor, venner, jobb etc? Eller er det bare blank avvisning og "jeg blir her samma faen"?

×
×
  • Opprett ny...