::TeknoFoben::

Det er hvertfall moralsk bedre enn å la Harry dø (mord om du vil, siden vi er glad i å kaste ut følelsesladde ord) fordi Abel er ett egoistisk rasshøl.

 

AtW

Så slavelegging er moralsk riktig hvis det går mot en god sak?

Tydelig at staten vill inn å ha kontroll, noe de kommer til å få gjort med eller uten vold.

Er det slike regler majoriteten av muslimene i Norge ønsker?

Dersom Abel har mer en han trenger synes jeg det er rimelig ja.

Da regner jeg med at det er du som selvfølgelig bestemmer hva Abel trenger?

Nei, men Abel vil nok være villig til å hjelpe di andre fordi dem blir å regne som familie for han.

La oss si at han mot formodning ikke skulle ønske å støtte Harry, kan de nedre ni tvinge han (slavelegge han)?

Utgjør det en forskjell? Viss Abel får for mye vil nok Abel fort bli lagt i 6 fot med jord når misunnelsen blir for stor.

 

Det.med bedrifter har juristene svart på tidligere i tråden.

Så du tror at Abel vil frivellig gi fra seg mat, ikke fordi han er slavelagt av de andre innbyggerne

Bedriftsledere tjener penger på andre mennesker sitt arbeid, mennesker er grådige og derfor må ting reguleres av en tredjepart. Viss en ikke ser hvorfor har man aldri hatt en arbeidsgiver.

 

 

 

I dette scenarioet så vil man måtte sammerbeide og folk må kunne bidra der en kan, kan man bidra mye så bidrar man mye, kan man bidra lite burde en gjøre en innsats og kvalitet i det lille en gjør.

Bedrifter er frie personer som sammen danner en gruppe. De kan ikke pålegge noen andre noe uten at de frivellig blir ansatt. Arbeidsgiver er like avhengig av arbeidstaker som arbeidstaker er av arbeidsgiver.

Frivellig som i det liberalet systemet eller slevelegge Abel til å betale?

Som ett eksempel. Det lever ti personen på en øde øy. Abel, som lever på øyen er utrolig produktiv og kan med en dags hardt arbeid, gi mat til alle ti på øyen. Åtte av beboerne kan kun lage nok mat til seg selv på en dags hardt arbeid. Harry er ufør og kan ikke lage noe mat.

Da kan en stille seg disse spørsmålene:

1. Har de nedre ni en rett til å skatte Abels overskudd til å støtte Harry?
   
2. La oss si at Abel kun arbeider nok til å brødfø seg selv. Kan de nedre ni kreve at Abel skal arbeide ekstra for å støtte Harry?
   
3. Har de nedre ni en rett til å skatte Abel til å øke alles levestandard.
   
4. La oss si at Abel kun arbeider nok til å brødfø seg selv. Kan de nedre ni kreve at Abel skal arbeide ekstra for å øke velferden til alle på øyen?
   

Det er lett å være enig med de nedre ni, men punkt 1 og 3 gjør Abel konsekvent inn i en slave? Punkt #2 og #4 gjør dette mer klart.

Kilde: http://econlog.econlib.org/archives/2012/05/the_able_slave.html

Det er fullstendig legalt i Norge å leve på luft og kjærlighet viss du ønsker det. Ingen tvinger deg til å ha en inntekt eller støtte fra nav.

Selvfølgelig skal det du nevener være realiteten. Men man kan allikavell ikke hvis en ønsker, å kunne tvinge andre til å arbeide mer for å betale for en selv.

Flere arbeidsplasser driver kun lønningene opp hvis disse flere arbeidsplassene innebærer at etterspørselen overstiger tilbudet, og selskapene avgjør selv om det er økonomisk lønnsomt å øke utgiftene både til realisert arbeidskraft og potensiell arbeidskraft når de vurderer ansettelser. Forutsetningen din svikter.

 

 

 

Jeg snakker ikke om egenkapitalskravet i aksjelovgivningen, men egenkapital i betydningen penger på bok du kan leve av frem til bedriften din blir lønnsom. Sistnevnte kan ikke fjernes. Vi kan ikke vedta at mennesker skal overleve på luft og kjærlighet.

En kan ikke tvinge en bedrift til å ansette ulønnsomme arbeidere. Det vil bare svekke folks vilje til å investere.

Du sier vi ikke kan la folk overleve på luft og kjærlighet, da må jeg bare spørre deg.Er du utvalgt og privilegert til å kunne bestemme over andre om hva de skal og kunne gjøre? Tror du virkelig at du kan andres folks beste og ønsker å tvinge de til å følge det du mener er deres eget beste.

I et fritt marked hvor bedrifter har tilgang til billig arbeidskraft fordi det foreligger arbeidsledighet vil markedets usynlige hånd om tilbud og etterspørsel tvinge prisen på arbeidskraft ned. Dette, isolert sett, senker overskuddet av arbeidsinntekt på arbeiderens hånd og reduserer arbeiderens mulighet til å opparbeide seg egenkapital for å kunne etablere seg selv - og dermed blir det færre nyetablerte bedrifter som er interessert i arbeidskraften.

Men de allerede etablerte selskapene kan vokse seg større og gi flere arbeidsplasser (som driver lønninger opp), hvor arbeidere kan etablere sine bedrifter.

Tror du bør sjekke arbeidsledigheten rundt om i verden. Flere og flere står uten jobb. Det er ikke bedriftene som konkurrerer om arbeidskraft, men arbeidskraften som konkurrerer om bedriften. Det er alltid noen som vil jobbe billigere enn andre for å slippe å sulte. En bedrift kan betale luselønn i dag, som ikke engang er mulig å overleve på, og folk vil ta den fordi de ikke har et annet valg. Å ha to slike jobber, og jobbe 16-18 timer i døgnet er ikke uvanlig rundt om i verden, der denne teorien din er lovfestet og gjennomført i praksis.

I ett fritt marked hvor bedrifter har tilgang til billig arbeidskraft, vil flere bedrifter komme som vil gi flere jobber, og tvinge bedriftene til å konkurrere. I de stedene du nevner har mest sannsynlig staten med fagforeningene kjørt landet på dunken først!

Jeg ville blitt veldig overrasket om man ikke KAN si om hvem man vil, spørsmålet er vel heller hvor mye det vil koste å si opp vedkommende?

Det stemmer. Man kan jo alltid betale dem for å slutte. Noe som er veldig sårbart for bedriften.

Med de få kraven vil jeg regne med at en enkel database som slik:

users

id

firstname

surname

email

password

user_recepies

id

user_id

recepie_id

ingredients

id

name

recepies

id

name

method

time_required

receipies_ingredients

id

recepie_id

ingredient_id

amount

Du skriver at du skal ha mulighet for utskrift, dette må gjøres i applikasjonen og ikke i databasen, med mindre du ønsker å lagre pdf'en i databasen.

Forståelig svar! Takker :-) Ergo skal man f.eks være glad for eksempelvis digitale spill tilbydere. Tror jeg hadde klikket om jeg hadde mistet mitt kjære BF42 pga en cd som røk.

Så lenge du har orginal-cden tviler jeg på at noen finner det urimelig at du lastet ned en kopi - det er ikke lov men det kommer neppe en straff. Antipirater og politi går etter de store opplasterne og fildelings-nettverkene.

Rettighetshaver har rett til å bestemme hvordan mediumet skal bli distribuert til deg, som kun gir deg lov til å bruke mediumet du har kjøpt i butikk. Hvorvidt det norske rettsvesenet finner det rimelig å bøtelegge deg for nedlasting, av innhold du allerede eier er relevant for straffen (om noen).

Har man saklige grunner til oppsigelser, enten det er pga lite arbeid i bedriften eller personlige forhold når en ansattt ikkje gjør jobben sin skikkelig så er det ikkje vanskelig å si opp en ansatt.

 

Eg har flere ganger måttet si til medlemmer at: desverre, her har bedriften saklig grunnlag til å si deg opp.

Du kan uansett ikke si opp noen pga. for eksempel at de ikke arbeider til forventiniger eller enda bedre, nedgangstider hos bedriften. Dette kan bli en stor risiko for arbeidsgiver, som vil lede til mindre ansetting. Majoriteten av daglig ledere ville sagt at det var en risiko relatert til ansetting.

Dette er reguleringer som arbeidsgiver og arbeidstaker ikke ble enig om under deres FRIVILLIGE kontrakt, men pålegger de å følge.

Men det gir ikke "den andre" en rett til å lage under-bordet forhandlinger med staten!

Selvfølgelig må hvem som helst kunne komme til Norge. Men vi kan ikke drive å dele ut velferdsgoder, noe jeg mener er grunnen til all denne innvandringspolitikken.

Hvorfor skal det i en kontrakt ingått frivelig av to parter komme en makt (reguleringer) over som tvinger arbeidsgiver med på reguleringer?

Vi har 3-4% arbeidsledighet her i landet. Mer sysselsetting har ikke nødvendigvis aller høyest prioritet.

Så hvorfor trenger vi lover som tvinger arbeidsgiver til å gå med på reguleringer om når han kan si opp sine ansatte.

Nei, og det har ikke vært sånn siden (minst) 1977, ref. http://www.regjering....html?id=385069

Hvis bedriften hadde kunne si opp folk hadde de kunne ungått risikoen relatert til fast ansettelse, som igjen betyr mer ansetting.

Vel, denne tiden er over pga. vikarbyrådirektivet som vil gi samme rettigheter til vikarer og gjøre innleie av disse dyrere enn faste ansettelser. Og dersom en eller annen eplekjekk frp-er kommer å påstå at vi har dette sosialistene å takke for, så minner jeg på at direktivet ble grunnlagt av borgerlig styrte EU, og at de borgerlige partiene er positive innstilte overfor direktivet.

En ansatt følger akuratt de samme regelene som en vare. Går prisen opp faller etterspørselen og motsatt.

Hvis staten kunstig tvinger prisen på ansatte opp, MÅ det bety at etterspørselen etter menn blir mindre, aka høyere arbeidsledighet.

Og hva tror du de fleste arveidsgivere kommer til å gjøre etter en slik oppmyking? Du tror vel ikke seriøst at antall faste ansettelser kommer til å forbli det samme eller øke etter dette?

Etterspørelen etter folk øker ikke av ett statlig påbud. Derimot med enklere ansetting av folk (enklere å gi oppsigelser) kan bedrifter ta risikoer som de ikke ellers kunne. Ved høy etterspørsel etter folk må markedet konkurrere, noe som leder til at fast ansettelser vill bli gitt.

Statlig infrastruktur, slik som strømnettet, er jo veldig trist ikke er privatisert, eller? Lite er bedre enn statlig infrastruktur når den styres og planlegges av folk med baller og ambisjoner.

Statlig infrastruktur er kjempefint for de som bor tre km utenfor bebyggning, som da enkelt kan få snyltet på andre strømkunder ved at de får finansierte strømlinjer, for langt under realkost. Samtidig er tomter utenfor tettbygde strøk, generelt billigere å kjøpe. Skal faktum at du bor langt unna gi deg rettigheter til å kreve at andre skal grave en lang kabel?