fettavleiringa

så å utnytte sånne garantier for å kave til deg mat gratis, som kunne gått til hjemløse gjennom frelsesarmeen, gjør deg stolt altså?

 

Ja, det bryter ikke med min stolthet, det er ikke noe jeg skammer meg over så da blir jeg vel på en måte stolt, selv om det ikke er det helt riktige ordet å bruke her da.

 

Som jeg sa i en tidlgiere post, er det utrolig mye mat som kastes og slik, det er ikke slik at absolutt all maten blir sendt bort til slike organisasjoner, dette vet jeg godt ettersom jeg selv har jobbet på matbutikk, og har også observert en rekke kiwi butikker og sett hvordan de håndterer datovarer, hvor mye de kaster og hvor mye som gis vekk...

Det er nok veldig forskjellig fra butikk til butikk hvordan dette praktiseres. i min kiwi-butikk kaster vi det som kan være skadelig å spise. Emballasjer med hull i og tydelig forråtnelse f.eks SKAL gå i søpla. Jeg mener at dette har gått litt over styr og blitt til en sport for noen. Men det regner jeg med de som har klekt ut ideen har tenkt igjennom og spådd at sånn kunne det bli.

piraten skreiv at stolthet var relativt og forskjellig definert fra person til person

så å utnytte sånne garantier for å kave til deg mat gratis, som kunne gått til hjemløse gjennom frelsesarmeen, gjør deg stolt altså?

Hvor er stoltheten til folk blitt av lurer jeg på?

et tips er å kjøpe den fresheste tapeten du finner og lime den opp på en eller to store plater av noe slag: f.eks mdf, spon e.l. og henge disse opp på veggen da har du noe som kan dekke en hel vegg, gir liv til de hvite veggene, men fortsatt er minimalistisk. ps: disse kan du ta med deg når du flytter en gang også

selv kjører jeg tre-fire vaser e.l. på en sjenk med forskjellig fasong, men samme farge. det blir ikke like rotete når de er i samme farge, som om èn skulle skille seg veldig ut. jeg har kjøpt nesten alle mine på skeidar, men jeg er sikker på du finner noe hjemme også. Ei vinflaske kanskje?

hvis du bestemmer deg for èn farge du liker, kan du finne et par gensere eller skjerf i denne fargen og sy puter av dem. jeg synes det kan være kult om de ikke er i akkurat samme farge faktisk. her ble iallfall både en genser, ei skinnveske og et skjerf puter i sofaen.

ellers kan du skrive ut bilder eller tekst selv som du rammer inn, plukk inn noen kvister og se mulighetene i noe du har i skapet. det behøver ikke å være så dyrt. husk at alt kan males, tapetseres, brukes til noe det er ikke er ment for og være dritfint selv om ikke alle andre har det.

hvis man skal følge moten, så skal det iallfall være farger nå. grønt er årets farge sier dem. liker du bedre blått f.eks, kjør på med det det høres ut som du har et veldig greit utgangspunkt for å kunne velge den fargen du vil. men nå veit jeg ikke helt hvordan stil du har og om disse tipsene var i det hele tatt noe du tenkte deg

selv så ser jeg på blogger rundt om for å bli inspirert. det finnes utallige!

Jeg anbefaler coaching! Det er det lureste jeg har gjort i hele mitt liv. da jeg sleit på det verste og ikke fikk (noe som helst i helvete en gang) hjelp av doktoren min, bortsett fra cipralex, tok jeg saken i egne hender.

Coachen har hjulpet meg så innmari mye, at jeg veit ikke hvor jeg skal begynne. jeg kan ta veldig feil, men jeg har INNTRYKK av at cipralex kan utsette/forverre problemer og at psykologer graver i alt som har vært og alt det negative uten bedring. Stikk motsatt fokuserer coachen på å tenke positivt og framover, hvordan man skal takle problemer med f.eks angst, depresjon, utbrenthet osv. Jeg synes det er synd at ikke dette er et alternativ du får istedenfor alle disse AD-medisinene hos doktoren. Jeg står her i dag og er så dritstolt av meg selv for at jeg har kommet meg gjennom dette, istedenfor at jeg har tatt den letteste vegen ut. Selv om jeg ved mange anledningen har ønsket å ha ei pille som kunne stoppe alt, har jeg kommet meg gjennom det jeg. Og dette har jeg lært så innmari mye av. Målet hele veien har vært å bli bra og spesielt å unngå å komme i samme situasjon igjen, ettersom jeg har så mye igjen av livet. Og det har jeg lært ved å ikke ta snarveier.

jeg tror nok at cipralex hjelper veldig mange også. men det jeg mener er at man behøver ikke låse seg på at man måå ha det for å komme gjennom det heller, uansett hvor håpløst det ser ut, så kan det for mange finnes bedre hjelp der ute man ikke nødvendigvis vet om eller blir henvist til av doktor. jeg er nok en større motstander av doktoren min enn cipralex selv om AD ikke føltes riktig for meg, skjønner jeg at det er kjempefin hjelp for mange. Synes bare at alle sånne vrangbeist som meg kan få se at det finnes andre utveier også :)

og så skriver jeg de med store boksstaver igjen, for de som bare blar forbi for å lese om vidundermiddelet Cipralex:

COACH

men "nei" så har jeg ingen erfaringer med cipralex da. Men jeg tror vi har ganske mange andre like erfaringer