wirrum

Jaja, folkens.

Nå skal ikke jeg banne på at problemet er løst - men jeg har hatt problemfri bil i snart 3 uker. Som jeg skrev tidligere var verkstedets forslag å begynne å skifte deler. En bekjent tipset meg om en litt rimeligere metode jeg kunne prøve først - å helle på kondensfjerner til 40 spenn på bensintanken. Det kan se ut som om det var trikset - uten at jeg tør fastslå det 100% før den har gått en stund til.

En ting er sikkert, jeg bruker ikke det samme verkstedet igjen... finnes det noen andre renault-merkeverksteder i oslo?

Er det noen som kan forklare meg hvordan kondensfjerner virker? Vil den binde seg til vannet og frakte vannet ut (gjennom motoren), eller vil det bare gjøre at vannet "flyter opp", men fortsatt befinner seg i tanken?

Takk for forslag.

Det blir nok en liten feilsøk i garasjen i bakfylla på lørdag.

Min foreløpige konklusjon er også at det må være noe feil med bensin-tilførselen, men hvor i den kjeden det kan gå galt vet jeg ikke.

Skal prøve å sjekke ut dette med pumpa - har ikke vært i stand til å høre den når bilen har stoppet tidligere (det er som regel litt trafikkstøy på ring 3 som overdøver evt pumpe-lyder). Går det an å måle etter om det er problemer med releet med et multimeter?

Vann i filteret - er det mulig å se/sjekke dette selv? Burde de ikke sjekket dette på verkstedet hvis det er et vanlig problem med den typen feil? Vil dette kunne løses ved å ha kondens-veske i bensintanken? Jeg har fått det som et tips, og har ikke prøvd det eller brukt kondens-veske noen gang den tid jeg har eiet bilen (et år). Trodde ikke det var nødvendig dersom man passet på å ha nogenlunde full tank hele tiden.... men verdt et forsøk.

Injectionlampa lyser ikke...

Jeg har en renault megane som har begynt å oppføre seg litt merkelig. Motoren stopper plutselig når man kjører. Så starter den ikke på 2 minutter - 1,5 time. Så fungerer den igjen en kortere eller lengre periode før det hele gjentar seg. Her om dagen stoppet den 5 ganger på ca 20 km.

Startmotoren går, og jeg har tenning på pluggene, men motoren starter ikke.

Jeg har levert den på merke-verksted - de gjorde en eller annen elektronisk feilsøking - og fant at det var jordingsfeil. Om dette var årsaken kunne de ikke si. Men de rengjorde noen jordingskabler og tok en prøvetur (sier de) uten at de så noe til problemene. Så jeg fikk nøkler og en regning på 1600 kr - og problemfri bil i ca 5 minutter, før første stopp.

Jeg ringte til verkstedet, og deres forslag var bare å begynne å bytte deler for å se om det hjalp - og de kunne forsikre meg om at det kom til å bli dyrt.

Er det noen som har hatt liknende problemer og/eller har forslag til hva som kan gjøres? Jeg er en relativt inhabil og uerfaren hobbymekaniker med hayes-bok og bedre ting å bruke penger på enn å la et verksted bytte dyre deler det ikke er noe i veien med...

PS! Hva er en "prøvetur" på et verksted? Kjøre den fra verkstedshallen til parkeringsplassen?

Sett fra venstre, så gir plugg nr.2 delvis samme symptomer som plugg nr.1

 

Hvis motoren ikke blir noe bedre etter at du har skiftet coil, bør du starte med å sjekke kompressjonen på alle 4 sylinderne.

 

At motoren dør ved gasspådrag kan også tyde på mager blanding(bensin/luft).

Hei igjen, og takk for svar!

Pluggene på bildet skal ligge i den rekkefølgen de er i når man står forran motoren (med forbehold om at jeg kan ha messet ting opp). Slik jeg har forstått disse coil-tingene så betjener den ene coilen sylinder 1 og 4, og den andre sylinder 2 og 3. Hvis sylindernummereringen da begynner fra venstre mot høyre så ville det da tilsi at hvis coilen er problemet så burde det vært plugg 1 og 4 eller plugg 2 og 3 som har problemer. Ikke plugg 1 og 2...

Motoren dør ikke ved gasspådrag som en generell regel, men jeg har merket at den mangler noe kraft enkelte ganger, før den kommer seg og fungerer helt som normalt. Har opplevd det samme utenom ved gasspådrag også - sist i denne nesten-bergingen - hvor bilen ved normal kjøring bare plutselig mistet all kraft, før turtallet gikk endel opp og ned av seg selv, før den tilsist døde hen.

Hei!

Jeg så guiden ang plugger, øverst på forumet, men jeg må fortsatt innrømmet at jeg sliter med å finne ut hva mine plugger forsøker å si til meg (se vedlegg). Jeg har en plugg med kraftig avleiring på, mens de øvrige ser nogenlunde normale ut, såvidt jeg kan bedømme. Men hva betyr dette? Såvidt jeg kan se av guiden skulle denne avleiringen bety slitt ventilstyring. Men da bare for denne ene sylinderen?

Litt bakgrunn:

Vi snakker Renault Megane 1.6 1997 model, med 167 tusen km på baken.

Grunnen til at jeg i det heletatt tittet på tennpluggene skyldes et semi-havari, som nesten involverte naf-berging. Jeg har merket at bilen noen ganger mangler kraft når man gir på, dette kan vedvare noen sekunder (5-40), før motoren så kommer seg igjen. Men her om dagen skjedde det samme, bortsett fra at i stedet for å komme seg så stoppet bilen helt - en ganske ubehagelig opplevelse når man kjører utenfor 30 sona. Og det lukta godt og svidd. Den ville ikke starte oppgjenn; startmotoren gikk, men det blei ikke noe liv. Etter å ha prøvd litt til og fra i en 10 minutters tid, blei det en kjapp telefon til naf, og vi avtalte at jeg skulle vente i anslagsvis 1,5 timer til naf kunne være på stedet. I frustrasjon forsøkte jeg å starte bilen igjen, og vips, den gikk som en klokke igjen. Jeg tok sjansen, og kjørt hjem - det gikk helt problemfritt (jeg avbestilte seff naf).

Men jeg har jo litt angst for å kjøre bilen i en slik stand, så jeg må til bunns i dette - og helst uten å ta turen om et merke-verksted. Har snakket med tidligere eier, og har hørt at dette har skjedd tidligere - og at det skyltes en defekt coil (det er to av dem). Problemet skulle bli fikset med å bytte den defekte. Etter å ha søkt på nettet har jeg sett at andre har opplevd samme symptomer, og at det skyltes coilen. Tydeligvis en svakhet på Megane. Så jeg tipper at jeg må bytte coil, og tenkte at kanskje jeg kunne se noen forskjell på pluggene (en coil skal...eh... bedekke to plugger) kunne gi noen indikasjon på hvilken av dem som står for fall.

Og pluggene er altså som på bildet. Men det er bare en plugg som er rar - det burde jo vært to hvis det skyltes coilen? Så da spør jeg dere - er det noen som vet hva pluggene min forsøker å fortelle meg?

.w

Det var den nye biosen(1.3) som føkka opp. Fant ingen annen løsning enn å gå tilbake til 1.1. Nå funker det (men viser for høy temperatur).

Hei!

Jeg har kjøpt et MSI K8N NEO Platinum Edition som jeg kjører med A64 3000+. Jeg opplevde ekstreme temeperaturer i CPUen (65-70 grader idle). Så her på forumet at en bios-oppgradering kunne være nødvendig for at kortet skal vise riktig temperatur.

Som sagt, så gjort, og nå viser hovedkortet riktig temperatur - håper jeg (ligger nå på 45 grader).

Men, windows sluttet å fungere. Jeg fikk bare blå-skjerm før XP er ferdig med å boote. Siden det var nytt system tenkte jeg bare jeg kunne prøve å installere XP på nytt, men når installasjonen kommer til "installing devices" (eller no sånn) så går progress-baren til ca 75%, og så får jeg en blåskjerm.

Dette fungerte jo utmerket før bios-oppgraderingen.

Jeg har forsøkt å "disable" alle devicene i bios (nettverk, firewire, lyd osv). Det eneste devicen som gjenstår er mitt skjermkort: Matrox Millenium G400 (veit det er gammalt, men har ikke råd til nytt akkurat nå).

Men det funka jo før bios-oppgraderinga.... noen som har forslag til hvordan jeg kommer meg ut av knipa - uten å måtte kjøpe nytt skjermkort bare for å prøve om det løser saken?

er det jeg som er et geni ?

 

Ut fra dine retoriske virkemidler og knep å dømme må vi vel kunne svare klart ja til det spørsmålet.

og dere som nekter å lese nynorsk.. nekter dere og å lese innlegg lagt inn på nynorsk ? er ikke det en form for trakasering ?

Å la være å lese noe man synes er tunglest...? Ord som trakasering blir fattige. Jeg vil kalle det diskriminerende, rasistisk, antisionistisk og nazistisk.

Og da modererer jeg meg.

Komponenter som ikke er programmert mot noe API finnes jo også? Eller?

Nei

Ikke glem at inn i Dotnet teknologien er også lagt inn Visual Java, noe som burde bety noe. Her kan man med andre ord binde sammen applikasjoner med Java, VB, C# under en samlet applikasjons plattform. Kunnskapsmessig betyr det at man kan blande kompetanse i team og nyte godt av hver enkelts foretrukne programmerings plattform.

Mange språk; en plattform, eller ett språk; mange platformer?

Hvorfor "språkuavhengigheten" til .NET er den tåpligste og mest overhyped egenskapen .NET? Les Historien om EiffelEigil.

Det er mange som gjør dette til en prinsipiell debatt om hvorvidt forfatteren skal få lov til å skrive nynorsk eller ikke. Svaret på det er enkelt. Forfatteren skriver selvfølgelig artiklene på det målføret han ønsker. De som ikke liker det (bl.a. meg) lar selvfølgelig være å lese artiklene som er skrevet på "feil" målfør. Så god råd som "la vær å lese artiklen" trenges det ikke flere av i denne tråden. Vi vet alle at vi kan velge å la vær.

Men la oss nå legge den prinsipielle delen av debatten om målførene til side, og la oss istedet være litt pragmatiske. Det er viktig at sourcecode.no kjenner konsekevensene av de valg som taes i forbindelse med valg av målføre.

Helt ærlig, kommer det folk innom her som ikke vil lese artikler fordi de er i "feil" språkform: Den eneste som taper på dette er ignoranten som ikke vil lese.

Det er akkurat her dere tar feil! Også sourcecode taper på at de har færre lesere. Sourcecodes "formålsparagraf" ser etter det jeg kan finne ut til å være "å bli det beste programmeringsnettstedet i norge", eller noe i den retning. For å bli det er man avhengig av mange lesere (det er selvfølgelig ikke den eneste parameteren som bestemmer kvaliteten på et nettsted, men jeg vi si det er en viktig en). Og hvis mange ignoranter lar være å lese artiklene, ja da får man ikke mange lesere (se mine tidligere innlegg som utdyper hvorfor bokmål vil gi flere lesere).

Få lesere -> lite aktive programmeringsforum (hvem ville valgt å stille java-programmeringsspørsmål i sourcecode.no sitt forum med tanke på aktiviteten i det forumet).

Få lesere -> situasjoner som "Hei Joshua Bloch! Ja, jeg ringer fra et norskt programmeringsnettsted, og lurte på om jeg kunne stille deg et par spørsmål.... joa, vi har femten lesere på vestlandet... oki, ja, du har viktigere ting fore... jaja... ringe igjen når vi har flere lesere, ja... jeg skal huske det"

Få lesere -> man er ikke norges beste programmeringsnettsted = MISSION FAILED!

.wirrum

Oki.

Jeg gir opp. Jeg innser at jeg tok feil.

Min antakelse var at nynorsk-talende er mer vant til og leser bokmål bedre enn omvendt. Siden de alltid må bøye seg over å ta det opp bak hvis de skal få med seg noe som helst på tv, internett, bøker osv.

Men, når jeg ser at nynorsk-talende fortsatt tror - tiltross for et snart tosiffret antall dementier - at vi (bokmålsfolk som gruppe) ikke forstår artiklene på sourcecode tyder det jo på at de fleste nynorsktalende ikke har klart å lese noen av innleggene mine (eller andres for den del) som er skrevet på bokmål.

Saken er at vi forstår artiklene, men de blir mer tungleste når de er skrevet på nynorsk.

At nynorsk-menneskene som ikke er i stand til å lese innleggene mine (enten på grunnen av språk- eller intelligens-barrierer) burde gjøre dem litt forståelsesfulle for at det iallefall ikke er lettere for oss å lese nynorsk enn det er for dem å lese bokmål.

Og de burde iallefall ikke delta i diskusjonen når de ikke engang skjønner hva "motparten" sier.

Ja, jeg vet at du har beklaget ordlyden i ditt første inlegg, men for meg, så hjelper det ikke i dette tilfellet, du visste hva du skrev.

Les og lær:

1*

Vi har 2 (gjentar med bokstaver: TO) Norske målformer, disse er du i følge norsk lov pliktig å forholde deg til (japz, det stemmer nok dèt!) og med mindre du ikke klarer å endre disse lovene, så er det bare å gjøre som du blir bedt om.

Jeg vet ikke om du bare prøver deg på en spansk en her, eller om du faktisk tror det er slik. I følge loven har jeg ikke plikt til å forholde meg til våre to målformer. Derimot har jeg rett til å få all offentlig informasjon på min målform. Man kan selvfølgelig ha ulike meninger om det er fornuftig ressursbruk av offentlige midler, men det er en helt annen diskusjon.

2*

Jeg skjønner at du ikke liker det, og det er din fulle rett, det er også din rett å ha muligheten til å protestere og demonstrere mot det, men - før du gjør det, let opp korrekt fora for en sådan protest/demonstrasjon, og -  for ettertiden, la være å tre din misnøye over øra på folk som ikke hverken har bedt om eller ønsker det. (og bare så det er sagt: denne diskusjonen ba du om )

Jeg trer ikke noe nedover øra på deg eller noen andre. Som med artiklene på sourcecode.no kan enhver velge å lese innleggene eller ikke. Ja jeg ba om diskusjonen, men det er ingen som diskuterer poenget mitt. Nemmelig at ved å velge bokmål så blir stoffet mer lettfattelig for de fleste. Et faktum ingen til nå har bestridt.

Et fora bedre egnet enn å fremme forbedringsforslag til sourcecode.no skal man lete lenge etter.

3*

Forstå at folk ikke er like, ser likt på alt og ei eller har den samme målform, noen har hatt like lite bokmål som du har hatt nynorsk, og har muligens samme forhold til bokmål som du har til nynorsk, og jeg hører fremdeles ikke at noen av dem rakker ned på bruk av bokmål i andre ionlegg her på bruket.

 

Det mener jeg, og det er min rett til å si det, og for øyeblikket det korrekte fora for å svare i, takket være deg.

Ingen grunn til å takke. :-)

Det er langt flere som har samme forhold til nynorsk som meg, enn omvendt. For det første er det flest som foretrekker bokmål. Og for det andre så er de nynorsktalende mer vant til å lese bokmål enn omvendt (på internett, aviser, bøker, tv etc). Så for dem er det en mindre ulempe. Så alt i alt, en bedre løsning (for leserne som gruppe).

Selvfølgelig har du rett til å ha din egen mening du, som alle andre. Jeg bare viser deg ved hjelp av logikk at meningen din er gal. Du får selvfølgelig lov til å beholde den likevel, skulle du ønske det.

.wirrum

Jeg synes ikke at kritikk som angår: kvalitet, dvs. innhold og oppbyggning og lignende er syting, mens derimot syting om målføre/språkform er syting, og i enkelte tilfeller er på grensen av hva som godt kan kalles mobbing av artikkelforfattere, som attpåtil legger sjel og fritid i et verk som vi senere kan ha glede av, gratis.

Kvalitet. Hva er det? Når det gjelder artikler er det meget individuelt. For noen er det en egenskap ved artikkelen som gjør den bra - mens den samme egenskapen ved artikkelen gjør at andre synes den er dårlig. Mens andre igjen ikke synes denne egenskapen spiller noen rolle.

Om noen ikke synes egenskapen spiller noen rolle gir dem ikke rett til å bagatellisere vekk denne egenskapen - og å hevde at akkurat den egenskapen ikke er en del av artikkelens kvalitet.

For meg er en god artikkel en artikkel som klarer å formidle innholdet på en god og lettfattelig måte. Det finnes måter å gjøre innholdet lettfattelig på, og det finnes metoder for å oppnå det motsatte.

For meg gjør nynorsken artikkelen mindre lettfattet enn om den samme artikkelen var skrevet på bokmål. Så, jeg presiserer - igjen - at jeg, tiltross for hva mange her har prøvd å tillegge meg av meninger, forstår innholdet. Men det er langt mindre lettfattelig enn det kunne ha vært.

For å gjøre artiklene mer lettfattelige gikk jeg altså til det skritt å fremme forslag om hvordan man kan gjøre det. Hvilket er akkurat hva de ønsker i forslagsforumet. Så enkelt er det

Hvis man vet hva ordet mobbing betyr vet man straks at slike forslag overhode ikke har noen sammenheng med mobbing.

Nei, men dersom man ikke kan finne annet å forbedre enn hva målform angår, ja da trenger man vel egentlig ikke ta seg tid til å foreslå det en gang?

Hvis det er det man mener bør man egentlig ikke ta seg tid til å skrive det en gang?

Gått på retorikk-kurs, eller?

.wirrum

Det som er etablerte fakta som jeg tror ingen kan være uenig i er:

1. De fleste av sourcecode.nos lesere ville foretrukket om artiklene var skrevet på bokmål

2. Nynorsktalende(ja, jeg veit jeg innber til kverulering her) er langt mer vant til å lese bokmål enn omvendt.

Konklusjonen er jo åpenbart at den "sammelagte fornøydheten" til leserne er størst dersom artiklene var skrevet på bokmål. Ergo, å skrive artiklene på bokmål i stedet for nynorsk kan ikke ansees for å være noen annet enn en forbedring av nettstedet.

Mao, det er snakk om et godt og konstruktivt forslag, ikke syting, som noen oppfatter det som. Spørsmålet er om det er en forbedring som vil bli gjennomført...?

.wirrum

Dersom du leser på grunn av en interesse for emnet så er det vel uvesentlig hvilken språkform en artikkel har?

Og om du er ute etter å lese på grunn av den enkelte målforms estetiske kvaliteter så kan du jo bare lese noe annet? f.eks dette? <-bokmål  , og slutte å sutre over nynorsk-bruken her på bruket.

Min utheving.

Så ditt forslag er at vi skal slutte å fremme forslag i forslags-forumet?

Jeg skal vedgå at det første innlegget satte ting en smule på spissen, og at det var utformet på en litt provoserende måte som ganske sikkert ville bidra til å øke temperaturen på debatten (men kverulerende var det ikke - slå det opp i ordboka).

Jeg skal innrømme at jeg med fordel kunne ha formulert meg anneledes, og jeg tar selvkritikk på det punktet. Men jeg skal prøve å forklare hvorfor. Som dere ser er jo artikkelen skrevet på en mandag, dagen etter robinson-Gunnars TV-opptreden (hvordan i alle dager har han klart å skaffe seg en dame som snakker så normalt??). Iallefall, når jeg da leste en nynorsk-artikkel ble det til at jeg leste den "høyt inni meg", med Gunnars stemme. Og han er jo ikke akkurat noen hurtig-snakker. Etter å ha brukt en halv time på å lese første side, skrev jeg innlegget i affeksjon. Men i mine andre innlegg vil jeg si jeg har holdt en mer konservativ og uprovoserende linje.

Det er en misforståelse hvis det oppfattes slik at jeg ønsker at man skal gå over fra å skrive gode artikler på nynorsk til å skrive dårlige artikler på bokmål. Selvfølgelig skal artiklene være gode også når de skrives på bokmål.

Det er jo morsomt å se at noen forsvarer nynorsken med nebb og klør i en slik grad at de ser seg nødt til å motsi seg selv.

Personlig mener jeg at engelsk hadde vert å foretrekke, både som OS språk og forum/artikkelspråk. Liker best å lese datarelatert materiale på engelsk.

Jeg er selv leser/bidragsyter i norske, svenske, danske, nederlandske, tyske og engelskspråklige fora, og det er kort og godt uvesentlig hvilket språk som benyttes så lenge jeg finner den informasjon jeg er ute etter.

min utheving

Hvis vi velger å tro det siste utsagnet så må jeg jo bare si at det må være flott å være så språkmektig, men desverre er det ikke slik for min del. Jeg har ikke noen statistikk over hvor stor prosentandelen er fordelt mellom norske, svenske og danske lesere av sourcecode.no, men jeg tror nok den utenlanske andelen er såpass lav at den nok må sees som et klart bevis for at ikke jeg er den eneste som ser språket som en barriere.

Det er interessant å observere at ingen svarer på forslaget mitt, men istedet konsenterer seg om å trekke flåsete resonnement og/eller kverulere.

Jeg burde egentlig ikke gidde å svare, men siden jeg ikke har noe liv og tilfeldigvis sitter forran pcen akkurat nå kan jeg like gjerne gjøre det.

La meg først ta for meg det som antakelig var et (lite vellykket) forsøk på ironi: Ja, folk flest kommer fra Kina. Men det er ikke riktig at de fleste nettsteder er skrevet på kinesisk - riktig svar er engelsk. Men jeg har ikke tro på at sourcecode.no har noen fremtid som engelskspråklig programmeringsnettsted - til det finnes det mange langt bedre alternativer. Når det er sagt så leser jeg engelsk lettere enn nynorsk, så slik sett hadde det vært å foretrekke.

Så med utgangspunkt i at programmerere i Norge er målgruppen, fremmet jeg forslaget mitt.

Så, over til kverulantene. Ja, jeg vet at ingen snakker bokmål. Ingen snakker nynorsk heller. Ergo kan man heller ikke ha bokmål som morsmål. Jeg skrev det i noe overført betydning. Men for de av dere som ikke er i stand til å lese uten kverulantbrillene på så la meg hjelpe dere litt med en liten oversettelsesguide:

1. erstatt snakker nynorsk/bokmål med skriver og leser bokmål/nynorsk

2. erstatt morsmål med hovedmål

Håper vi kan vri diskusjonen over på det som egentlig var temaet, nemmelig om sourcecode.no vil få flere eller færre lesere ved å skrive artiklene på bokmål i stedet for nynorsk.

Eller mon tro om det ikke finnes en kverulant der ute som kanskje har et lite behov for å arrestere meg på setningen "Når det er sagt (...)". For det er ikke sagt, det er skrevet. Det er ingen som sier noe på diskusjonsforumene, de skriver!

Hei igjen!

Det er jo noen måneder siden jeg postet her, men som jeg forklart i mitt forrige innlegg er det jo ikke så ofte jeg titter innom. :-/ Jeg skal prøve å presisere hva jeg mente.

Som noen av dere sikkert har gjettet er altså ikke nynorsk mitt morsmål. Mitt poeng var at det faktum at artikkelen var skrevet på nynorsk dro fokuset vekk fra innholdet - rett og slett ved at det var noe irriterende. Jeg har altså ingen problemer med å forstå innholdet, som noen synes å tro. Men det faktum at den var skrevet på nynorsk dro fokuset bort. Jeg tror ikke jeg er de eneste som opplever det slik.

Jeg antar det ikke vil gå lang tid før det kommer innlegg av typen "Men det blir jo det samme for oss som snakker nynorsk, hvis artikklene er skrevet på bokmål." - om enn ordlagt på en noe annen måte ("Stapp den bokmålen din så langt opp der sola aldri skinner at du kjenner det kiler i drøvlen"). Derfor foregriper jeg begivenhetenes gang, og adresserer dette allerede nå, så vi kan unngå ufin språkbruk.

1. Det er kun et lite mindretall som snakker nynorsk, mens de aller fleste foretrekker bokmål.

2. De som har nynorsk som hovedmål er langt mer vant til å lese bokmål enn omvendt (tv, bøker, internett osv), så ulempen det lille mindretall blir påført ved bruk av bokmål er mindre enn ulempen påført den store majoritet ved bruk av nynorsk.

Det er selvfølgelig opp til artikkelforfatterne/sourcecode.no å velge å fortsette å skrive nynorsk. Og man kan selvfølgelig si "Dette er et gratis tilbud, vi skriver på nynorsk - liker du det så les det, ellers, la være.". Alt jeg sier er at i såfall velger jeg - og jeg tror ganske mange med meg - det siste alternativet. Å si at det er "mitt problem" er ikke helt riktig. Det er også sourcecode sitt problem - forutsatt at de ønsker flest mulige lesere såklart. Det kan jo hende det finnes en annen agenda ikke jeg kjenner.

Men, basert på antakelsen om at det er ønskelig med stor lesergruppe, fremmet jeg forslaget om å skrive alle artiklene på bokmål, som jeg tror vil øke nedslagsfeltet til sourcecode.no betraktlig. (Forumet heter jo "forslag"). Så får man velge å følge rådet eller la være.

Til sist vil jeg si til målungdommens representant her i forumet, som tydeligvis tar mitt innlegg til inntekt for at vi trenger sidemålsundervisning her i landet: Burde ikke du fabrikere medlemslister i stedet for å trekke tvilsomme resonnement? Om denne debatten skal taes til inntekt for noe, så måtte det være at sidemålsundervisningen ikke har noen hensikt - sett i lys av at tiltross for sidemålsundervisningen så evner ikke artikkelforfatteren å skrive på bokmål.

.wirrum

Hvorfor skrive artikler på bygdemål? Det får en bare til å tenke på rangel-mongoen i Robinson, og så sitter man og er irritert og har ikke fått med seg innholdet i en artikkel som kanskje kunne vært bra. Alle i norge forstår jo bokmål, hvorfor velge et språk som bare en liten minoritet bruker.

Jeg tror sidene hadde fremstått som langt mer seriøse og hatt langt høyere besøkstall hvis man hadde valgt et ikke-irriterende skriftspråk. Nå sjekker jeg med gjevne mellomrom innom - og oppdager at jeg blir like irritert hver gang - så det blir sjeldnere og sjeldnere. :-(

En god bok for å lære java er Bruce Eckel - Thinking in Java.

Ingen grunn til å bekymre seg for at "java er treigt". Det er det ikke. Det var det for en haug med java- og pentium-versjoner siden. Nå er det ikke det, men ryktet henger fortsatt ved. Et bevis for javas gode egenskaper som platform for klient-applikasjoner er alle utviklingsmiljøene som er laget i java og for java. Fungerer utmerket.

Et genialt bra utviklingsverktøy for java er www.eclipse.org. Hvis du har ræva maskin med lite ram kan du ta en titt på intellij.

Lykke til.

ERGO, hvis man kjører et C# prosjekt og vet at Java gruppa i firmaet har en haug med moduler/klasser som kan brukes i C# prosjektet, så er det jo bare å gjøre det!

Men java-gruppa programmerer jo mot et helt annet api, som ikke finnes i .net, så det går vel ikke...?

Jeg leser C# kode nesten like raskt som en C# programmerer. Det er tross alt bare syntaksen som er forskjellig. Man programmerer jo mot det samme rammeverket (les .NET Framework). Om jeg skriver like fort er uvesentlig for jeg skriver mine mouler i VB.NET.

Så lenge du kun skriver dine moduler, så ja. Men hvis du på et tidspunkt må skrive c# kode, så er det jo vesentlig. Du kan med andre ord ikke erstatte en c# programmerer eller "overta" noen av hans moduler, da du ikke kan skrive språket.

Prosjektleder-Per mister da mye fleksibilitet i arbeidsstyrken når han skal finne en erstatter for en c# programmerer. La oss tenke oss et prosjekt med 3 vb-programmerer og 2 c# programmerer. Hvis da en c# programmerer blir borte av en eller annen grunn finnes det kun en reell erstatter for ham, nemmelig den andre c# programmereren. Dere vb-gutta kan jo ikke brukes. Mao, *mye* overtid for csharp-sigurd.

Det finnes en million grunner til at prosjektdeltakere blir borte / man trenger flere, og da er det en kjempefordel å kunne om-møblere på de prosjektdeltakerne man har slik at man kan prioritere de viktigste oppgavene/modulene. Det er da en kjempe-ulempe dersom det finnes grupper innenfor prosjektet man ikke kan veksle mellom.

Fordelen med at vi kan bruke flere språk ser du jo. Hadde vi ikke kunnet det, hadde vi ikke kunnet jobbet sammen om prosjektene.

Det kan man jo si for eiffel-eigil også. Heller ikke han kunne ha deltatt i prosjektet hvis han ikke hadde kunnet bruke eiffel.

Altså sikkert en personlig fordel for deg, men prosjektet som helhet hadde antakelig hatt det bedre med kun c# programmere enn med vb-programmerer og c# programmerere.

Slik det er nå går det kanskje akkurat uten at det er en voldsom belastning for prosjektdeltakerne, men litt frem i tid vil det garantert oppstå problemer av større eller mindre grad.

Dersom hele prosjektet hadde vært gjort i c# ville man ha taklet disse problemene bedre.

Mao, hvorfor skulle prosjektleder-per velge å ta den risikoen det er å ta med vb-Liquified på laget fremfor c#-sigurd? Spesielt med tanke på erfaringene han hadde med eiffel-eigil?