Gå til innhold

hun

Medlemmer
  • Innlegg

    40
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av hun

  1. Forstyrrende mange pensjonistektepar som handler i 12-draget når jeg skal kjøpe lunsj. De står og somler ved avisene, klare til å lempe den overfylte handlevognen på båndet, så kommer jeg med mine 2 croissanter og har dårlig tid.

    Snur de seg sørger jeg for å kikke raskt ned på armbåndsuret, trippe utålmodig, se på de med dådyrøyne, smile pent. Ingen slipper meg forbi.Ingen:(

    Får begynne med hjemmesnekret matpakke igjen

  2. Hadde en kjæreste en gang som fortalte meg at han hadde vært utro i sitt forrige forhold.

    Han skammet seg over det og var nervøs for å fortelle meg, åpenbart veldig bekymret for hvordan jeg skulle ta det. Dette var helt i starten av forholdet.

    Klart, man blir jo betenkt når man får noe slikt servert sånn helt utav det blå, men jeg hadde ingen problemer med å fortsette med han. Snarere tvert imot vil jeg si, var bare glad for at han var ærlig med meg.

    Man lærer vel av sine feil, gjør man ikke? Er vel det livet handler om

    • Liker 3
  3. ^ Var ingen andre som kunne hjelpe, på tidspunktet.

    Men, man lærer av sine feil. Må tilføye at jeg hadde glemt å ta av meg ansatt-skiltet så jeg kan vel egentlig bare skylde meg selv;)

     

    I går hadde jeg forresten en 190-ish høy diger mann innom butikken, iført rosa tights, strutteskjørt og rosa parykk. Syns det var et morsomt syn, tenkte at her er det utdrikningslag på gang. Etterpå fikk jeg vite av kollegaer at fyren går sånn hele tiden :mrgreen:

    • Liker 9
  4. Veldig travelt på jobb disse dager grunnet skolestart.

    Skulle gå til lunsj med matpakka i hånda da en fæææl dame huker tak i meg og bare:

    "Jobber du her frøken?? Åjaaaa, tok jeg lunsjpausen din nå? HEHEHEHEHEHEHE"

    Jeg: "Hehe" (regnet med at hun tulla og at hun hvert øyeblikk kom til å snu på hælen på jakt etter andre som kunne hjelpe)

    "Jaja. Nå skal du høre, dress og skjorte til mine 2 sønner"

    ..og det var den lunsjpausen

    • Liker 6
  5. Den merkeligste i min by er en person (vet ikke om det er en dame eller mann) som sykler rundt på en gammel sykkel med en kasse på bagasjebrettet. Han/hun bruker solbriller,hvite klær,har alltid på seg hvite hansker, har hvitt pistrete hår, kritthvitt hud og ser bare helt vanvittig skummel ut. Husker første gangen jeg så han/henne, jeg gikk alene langs en gangvei og det hadde begynt å mørkne litt da vedkommende passerte meg på sykkel. Trodde jeg skulle drite i buksa :ph34r:

  6. Folk som ikke pynter seg på 17 mai.

     

    Hvis du skal være hjemme på nasjonaldagen er det helt ok.

    Men å troppe opp i byen for å se barnetog/russetog,da kan man vel hvertfall legge litt effort i klesveien.

    Møtte på en venninne m/2 barn og typen hennes nede i byen i stad. Hun hadde riktignok satt på seg en sånn 17.mai-sløyfe, men han gikk i JOGGEBUKSE og utslitt t-skjorte! Syns det var litt småpinlig å gå sammen med de..

    Enkelte behøver å skjerpe seg. Gutter er jo så kjekke i dress på 17.mai :love:

    • Liker 1
  7. ÅÅÅÅÅRRRRHHHHH, hva feiler det mennesker som krever å bli geleidet rundt i butikken på jakt etter plagget de leter etter, og når jeg spørr om hvilken farge/fasong/størrelse sier de bare: Det er ikke så farlig.

    Så er vi i gang.....labber rundt hit og dit og jeg gjør så godt jeg kan, men det ene forslaget etter det andre gruses av kunden.

    "Neeeei, var ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt"

    "Neeeei, fæl farge"

    "Neeeei, alt for dyr"

    "Den der?! Nå får du gi deg..." (sist hørt i dag)

     

    Får seriøst gnagsår av disse folka. Kan de ikke bare ta seg en runde selv først og kikke?

    • Liker 1
  8. Da jeg spurte en venn av meg hvordan det gikk med henne fikk jeg det svaret her:

     

    "det går :) lol, har hatt så mye angst for tiden, så er for det meste hjemme, men alt er bra :D "

     

    Hva i huleste svarer jeg til dette?

     

    Dette er vel det man kaller et rop om hjelp. Hun kunne jo bare kuttet ut alt det foran og bare skrevet "alt er bra :D ".

    Si til henne at hvis det er noe hun trenger å prate om så er du lutter øre.

    Det ville i alle fall jeg gjort.

  9. I dag hadde jeg mor + 2 barn i butikken. Ungene hennes satt og prøvde sko på gulvet midt i butikken. Masse sko. Så bare stakk drittungene av uten å rydde opp etter seg. GRRR, ble skikkelig forbanna inni meg da. Tok meg minst 10 minutter å rydde alt på plass igjen. Når jeg var ferdig med det hadde tydeligvis familien funnet frem til kassen(mora var av den høyrøstede sorten). Stakkars kollegaen min i kassa ble hudflettet pga noe misforståelser ang. sluttpris på kvitteringen. Endte med at møkkakjerringa innså at hun tok feil og forlot butikken uten å be om unnskyldning for at hun hisset seg så opp, ikke noe hadet, ingenting. Dro med seg unga` og stakk avgårde med nesa i været. Noen folk....................... :wallbash:

    Min tålmodighet strekker seg faktisk ganske langt når det kommer til prøverom, at folk ikke gidder henge på plass etter seg når de har prøvd klær inne i prøverommene er helt greit. Men når du står UTE i butikken og prøver klær og sko på deg og bare hiver det fra deg og stikker.......WTF?

    • Liker 7
  10.  

    En gang i fjor høst hadde jeg et liknende problem da jeg jobbet på Hamar stasjon. Hedmarkinger er helt tullete. Der er svingen stor nok hvis man klarer å organisere og plassere bussene riktig, men det kan fort bli hektisk der også. En gang kom busser både fra Lillehammer og Eidsvoll samtidig som at toget fra Røros kom og folk og lokalbusser veltet over hele plassen før jeg eller noen andre maktet og fortelle alle og enhver akkurat hvor de skulle stå eller gå. På toppen av det kom en bondetamp som syntes at det var lurt å stoppe midt inni alt dette på et punkt som er umulig å komme forbi for noen andre fartøyer, og begynte å lesse av kona og bagasjen der. Jeg gikk straks bort til ham og ba ham om å finne et annet sted å parkere. "Ikke noe problem," svarte han og satte seg inn i bilen uten å lokke bagasjerommet. Så kjørte han en meter fram og rygget to meter bakover og halvveis inn i den ene ledige busslomma der.

     

     

    Sorry dobbeltpost og OT.

    Men må bare si at jeg i påsken og noen helger etter det reiste strekningen trondheim-oslo, hvor vi måtte hoppe av toget på lillehammer og ta buss videre grunnet noe vedlikeholdsarbeid på linja eller noe.

    Og hver gang vi kom til lillehammer og henvendte oss til de NSB-ansatte iført gule vester som stod og ventet på oss, virket de ekstremt usikre. De står jo der for å informere de reisende hvilken buss de skal gå på. Men ofte ante de ikke hvilken buss som gikk hvor :huh:. Flere ganger når vi spurte bare trakk de på skuldrene og vi måtte selv springe rundt og spørre diverse bussjåfører som ofte visste like lite som de NSB-ansatte.

    Det toppet seg nå sist, hvor jeg hadde fått beskjed om at DET DER(han pekte) var bussen som skulle gå via hamar. Satte meg ned i bussen og satt der en 10minutters tid, hvorpå bussjåføren plutselig kom inn og beklaget og sa at denne bussen hadde blitt omgjort til å kjøre direkte til oslo. Kommer en masse folk inn på bussen, brøyter seg fram og gidder ikke ta hensyn til at jeg og en annen jente som tydeligvis også skulle til hamar, skal av bussen. Så var det samme runde på nytt, springe febrilsk rundt og spørre etter hamarbuss og ingen vet noen ting. Når vi endelig fant ut hvilken buss som skulle til hamar hadde den allerede begynt å kjøre og vi ble stående igjen og måtte benytte oss av rutebussen som gikk 1, 5 t senere. Begynner å bli så sykt lei av nsb og alle problemene de har. Forsinkelse,plutselige strømbrudd, sure gretne konduktører(..) Gruer meg like mye hver gang

    • Liker 6
×
×
  • Opprett ny...