Gå til innhold

Swifter

Medlemmer
  • Innlegg

    69
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Swifter

  1.  

    Takk for linken til de gamle eksamensoppgavene @Mariusrik, jeg la det til i hovedinlegget :)

     

    Noen som vet hvordan man spiller av kode når man klikker på en RadioButton i AS3? For å være mer konkret, så vil jeg at en tekstboks skal bli synlig når man krysser av en RadioButton.

    RadioButton.addEventListener(Event.CHANGE, KjørEnFunksjon);
    
    function KjørEnFunksjon (evt:MouseEvent)
    {
    mcBox.visible = true;
    }
    
    Kom selv opp i Fysikk 2. To i klassen kom opp i IT2, kanskje kommer noen av oss opp i muntlig IT2 :)

     

    Anyway, om det er noen som trenger hjelp si ifra. Kan en del om AS3.0.

     

    Keep in mind at eksamen har blitt lagd så det kan løses med mange forskjellige språk (C++, C#, ASM, Java, AS ect...). I Østfold så er Actionscript ganske vanlig.

     

     

    Hm, får følgende feil i output vinduet når jeg kjører applikasjonen.

     

     

     

    TypeError: Error #1034: Type Coercion failed: cannot convert flash.events::Event@27a2ff61 to flash.events.MouseEvent.

    at flash.events::EventDispatcher/dispatchEventFunction()

    at flash.events::EventDispatcher/dispatchEvent()

    at fl.controls::RadioButtonGroup/set selection()

    at fl.controls::RadioButton/set selected()

    at fl.controls::LabelButton/toggleSelected()

     

  2. Hei! Tenkte vi kunne starte en felles tråd for oss som kom opp i skriftlig eksamen IT2 til 21. mai. Del gjerne dokumenter eller spør spørsmål :) Jeg kommer til å oppdatere tråden med gode vedlegg etter hvert som de blir postet.

     

    Link til gamle eksamenstråder:

     

    H2014: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1582441

    H2012: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1474582

    V2013: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1514224

     

    Link til gamle eksamener med løsningsforslag - VIKTIGhttp://trondal.com/it2/

  3. Hei! :)

     

    Jeg skal mest sannsynlig studere ved NTNU neste år, og jeg har fått låne huset til tanta mi på Singsaker i ett år mens hun bor i utlandet. Jeg sparer selfølgelig mye penger på dette, men mister jeg mye av det sosiale med studentlivet hvis jeg ikke bor på et kollektiv? Jeg er også usikker på hvor jeg skal bo etter hun kommer tilbake, jeg har selfølgelig mest lyst å få meg et eget sted å bo. Jeg har hørt at det er mest vanlig for førsteklassinger å bo på kollektiv, for å så bytte til en leilighet andre- eller tredjeklassen. Er det uvanlig å flytte inn i et kollektiv andreåret, slik jeg kanskje skal?

  4. Jeg går på studiespesialisering, realfagslinja, 2. året og jeg har veldig lyst å bli ingeniør. Først tenkte jeg på å gå på petroleumsteknologi på NTNU, men i løpet av de siste ukene har jeg begynt å ombestemme meg. Jeg ser på oljeindustrien som en industri som før eller senere kommer til å dø, mens den fornybare energien bare kommer til å bli større.

     

    Har helst lyst å studere på NTNU eller utlandet, men ser også at UiA har ei linje for fornybar energi. Ellers har NTNU en femårig master som heter energi og miljø, men vet ikke om linja er for generell til å få jobb noen plass. Ellers har NTNU flere toårige masterstudier som Innovative Sustainable Energy Engineering, Sustainable Energy og Wind Energy. To av mastergradene krever da en bachelorgrad som mekanisk ingeniør, noe som man ikke kan ta i Norge. I så fall måtte jeg gått til utlandet for å studere, noe som kunne vært veldig gøy. Noen som vet noe om disse linjene? Noen som vet om flere linjer med fornybar energi?

     

    Til slutt, er det et lite arbeidsmarked for ingeniører som vil gå inn i fornybar energi? Vannkraft er jo selfølgelig stort i Norge, men vet ikke hvordan arbeidsmarkedet for vindkraft er. Synes selv at vindkraft virker interessant. Likevel lurer jeg på om det er verdt å gamble på mulige ''ubrukelige'' studier.

     

    Takk for alle svar.

  5. Hei!

     

    Glemte å slå av skoledataen i noen timer, og når jeg kom tilbake, var dataen avskrudd. Jeg slo den på, og fikk denne meldingen ''Windows kunne ikke starte opp. En maskin- eller programvareendring som nylig er utført kan være årsaken''. Her får jeg 2 valg.

     

    1. Start oppstartsreparasjonsverktøyet. Klikker jeg på denne, laster den noen filer, og får en command prompt skjerm der det står ''please wait'' før jeg får en windows bakgrunn (http://www.hdwallpapers.in/walls/windows_7_original-wide.jpg) med en musepeker som jeg kan bevege, men ingenting skjer.

     

    2. Start windows på vanlig måte. Da prøver den å starte opp som vanlig, men ender til slutt opp på samme skjerm som da jeg prøvde å starte dataen igjen.

     

    Har prøvd å trykke f8 når dataen starter, og har prøvd forskjellige ting som bruk av sikkerhetskopi og oppstart i sikkermodus. Uten å gå i detalj så endte alle på samme måte: på oppstartskjermen. Skjønner at jeg kanskje må ha windows CDen jeg brukte, men den ligger på en plass jeg ikke kan få tak i på et par uker. I og med at dette er skoledataen, så ville dette være ganske uheldig. All forslag og hjelp er hjertelig velkommen! Jeg er ikke så veldig tech savvy, så en forklaring på tingene jeg burde gjøre ville vært veldig flott!

  6. 2 av elektronene inngår i bindinger til hydrogenatomene i selve vannmolekylet, så da er det 4 elektroner igjen som kan 'brukes' til hydrogenbindinger til andre vannmolekyler.

     

    Hvis du var klar over dette, og lurer på hvorfor oksygenatomet i vann som regel bare danner 4 bindinger totalt (2 til hydrogen i molekylet og 2 til hydrogenbindinger): Det har å gjøre med at elektronene rundt atomer som regel opptrer i par (av kompliserte utenompensumlige grunner). I de kovalente bindingene (elektronparbindingene) til hydrogenatomene i vannmolekylet består et slikt par av ett elektron fra oksygenatomet og ett elektron fra hydrogenatomet. De 4 elektronene som er igjen danner to par, som legger seg lengst mulig vekk fra hydrogenatomene (på motsatt side av oksygenatomet, altså). På dette bildet vises parene som røde baller: http://www.chemguide.co.uk/atoms/bonding/h2ohbonds.GIF

     

    Det er disse to frie elektronparene som kan binde seg til hydrogenatomer fra andre vannmolekyler (men husk at hydrogenbindinger er svake bindinger som går mellom molekyler, ikke mellom atomer innenfor et molekyl (slik det er i en elektronparbinding)).

     

    Denne forklarer også greit: http://www.physicsofmatter.com/NotTheBook/Talks/Ice/Ice.html. Les til og med "How can I understand the structure of Ice?"

     

    Ah! Skjønner det nå. Tusen takk for hjelpa, den posten oppklarte alt!

  7. Hei!

     

    Har nettopp lært om hydrogenbindinger, og boka sier at oksygenatomer i vannmolekyler kan maksimalt danne 4 bindinger med hydrogenatomene. Men kan ikke oksygenatomet danne maksimum 6 bindinger siden oksygen har 6 elektroner i ytterskallet og hydrogenbindingene er enkeltbindinger? Kanskje jeg har misforstått noe, men blir svært glad for all hjelp!

  8. Vel, jeg synser basert på det jeg selv har lest og ved å studere fagplanen (regner med du har sett på den selv).

     

    Matematikk og fysikk vil jeg anta ganske sikkert at er de fagene som går igjen på tvers av alle fagene du tar, derfor anser jeg det som viktigere enn geofag. Kjemi er også viktig.

     

    Om du tar geofag nå vil det sikkert være enklere for deg med geofag på universitetet, men om det går på bekostning av matematikk/fysikk, vil du kunne få større utfordringer i de fagene, om du skjønner hvordan jeg tenker.

     

    Hadde jeg vært deg hadde jeg sendt mail direkte til hver enkelt skole og høre hvilken fagkombinasjon de anbefaler deg å gå for.

     

    Vedrørende valg av skole så hadde jeg personlig gått for NTNU om jeg var ung i dag og visste at jeg skulle gå 5 år, men jeg er usikker på om det har noe å si i praksis om du fullfører med gode karakterer. Har inntrykk av at både UIB og UIS er gode skoler som har god kontakt med næringslivet (sikkert særlig UIS).

     

    Fordelen med UIS/UIB er at du har en bachelor etter tre år, just in case. Det har du ikke på NTNU. :)

     

     

     

    Skjønner akkurat hva du mener med fagene. Tror jeg har mer nytte av å repetere fysikken 2 ganger enn å repetere geofagen 2 ganger. Tusen takk for informasjonen, igjen! Har blitt mye mer bevisst på valgene jeg må ta etter postene dine :)

  9.  

    Jeg valgte å ikke søke på petroleumsteknologi. :)

     

    Hadde kun generell studiekompetanse fra VGS. Tok R1, R2 og Fysikk 1 i vår. Brukte 6 uker på R2 og 3 uker på Fysikk 1, så forhåndskunnskapene mine var ganske svake.

     

    Kom inn på et studium som heter Matematikk, Informatikk og Teknologi, men gikk glipp av de to første ukene og innså at det var for tøft med min svake bakgrunn å få gode karakterer, så jeg valgte å droppe ut, men det er mulig jeg prøver igjen neste år da jeg merker at det er realfag og teknologi som interesserer meg.

     

    Med linje mener jeg senere i programmet. Man kan vel ikke velge noe i begynnelsen og det er mulig det er først etter bachelor man kan velge spesialisering uansett. Kjenner ikke til UIS.

     

    Det eneste jeg vet om UIS i forhold til UIB er at etter tre år på UIS kan du søke direkte opptak til master i petroleum på NTNU. Det kan ikke du fra UIB.

     

    Men jeg mener å kunne si ganske sikkert at det er lurt for deg å bli så sterkt faglig som bare mulig i realfagene og at geofag er mindre relevant. :)

     

    Geofag er et realfag :) Skal researche dette mer, takk for at du ga informasjon!

     

    Har lyst å ta mastergrad når jeg er ferdig med bachelorgraden min i petroleumsteknologi, men vet ikke om det blir UiS eller NTNU. NTNU er jo kjent for å ha en av de beste ingeniørutdanningene i Norge, og antar at det er mer 'prestisjefylt' å gå på NTNU. I motsetning er jo Stavanger oljehovedstaden, og kontaktene jeg får der vil jo være veldig nyttige. Samtidig er det jo kanskje bedre utdanning på UiS på akkurat den linja.

     

    Noen meninger?

  10. Jeg hadde tatt Fysikk 2 og jobbet hardt med det.

     

    F.eks på UIB er det ikke opptakskrav, men både KJ 1 + 2 og FY1 + 2 er sterkt anbefalt forkunnskap.

     

    Ser ikke at Geofag har vært nevnt som anbefalt forkunnskap, så jeg hadde heller ville stilt sterkest mulig på matematikk, fysikk og kjemi og tatt Geofag på strak arm. Det er vel kun 1 eller maksimalt 2 emner innen Geofag på petrolumsteknologi (på UIB i hvert fall), mens matematikk, fysikk og kjemi går igjen i de fleste fagene. Litt avhengig av hvilken linje du går selvsagt.

     

    Hei! Husker deg fra noen tråder du lagde tidligere om petroleumsteknologi, godt å høre at du kom inn :)

     

    Kan jeg spør om hvilke programfag du tok på videregående? Tenkte å gå petroleumsteknologi på UiS, vet du om pensum er annerledes der enn på UiB? Hva mener du med linje forresten? Mener du petroleumsteknologi vs petroleumsgeologi eller kan du velge en linje umiddelbart når du begynner på universitetet?

  11. Du må lære deg Fysikk 2-pensum når du begynner på universitetet uansett, så du kan like gjerne ta det på vgs. Fysikk 2 er ikke nevneverdig vanskeligere enn Kjemi 2.

     

    Oi! Kanskje jeg er litt misinformert. Trodde at fysikk 2 var for det meste moderne fysikk, mens det jeg lærer på universitetet som ingeniør er klassisk fysikk?

  12. Hei!

     

    Har begynt på vg2, og valgte kjemi, geofag, fysikk og r1 som valgfag, hele realfagspakka. Grunnen til dette er at jeg har lyst å bli petroleumsingeniør. Nå som jeg har begynt på vg2 og jobbet litt med fagene, så da tenker jeg selfølgelig på hvilke fag jeg skal ta vg3. Oppfatningen min nå er at kjemi er ganske enkelt nå, men det kommer til å bli vanskeligere, geofag er enkelt, mens fysikk og matte er fag jeg må jobbe for å få god karakter.

     

    Jeg er nesten 100% sikker på at jeg skal ta geofag 2, i og med at geofag 2 er veldig oljerelatert, men er ikke sikker hva det andre programfaget mitt skal være. Har egentlig alltid interessert meg veldig for moderne fysikk, relativitetsteorien, tid og rom, osv. Men jeg hører også at fysikk 2 er ganske vanskelig, og at det er vanskelig å få god karakter. I og med at jeg vil bli petroleumsingeniør og at det er høyt snittkrav for å komme inn (5 på uis) ville jeg bare kommet inn i fjor med et nødsskrik medregnet realfagspoeng. Er det kanskje ikke så lurt å gamble på å få god karakter i fysikk 2?

     

    Så, mitt spørsmål er, er fysikk 2 verdt det? Lærer man noe som er nyttig, eller er det bare bra hvis man skal bli fysiker? Burde jeg heller gå for kjemi 2, som mest sannsynlig er mer relatert til petroleum, og i tillegg er enklere å få god karakter i?

  13. ER så enig. Uansett om du outplayer/outfarmer/outkiller motstanderen din så er det alltid en som feeder/flamer/leaver etc i en annen lane som da snowballer hardt.

     

    F.eks jeg spiller mye syndra, anser meg ganske god med hun. Rundt 20 min mark ligger jeg som regel med 150-200 farm, depending on kills. Pleier som regel og alltid være den som dreper først av meg og min motstander uansett om jeg blir counterpicked. Men neida.... Slik er min ranked opplevelse. 8+ wins på rad, hvor jeg får 10-12 lp. Så komme promotion, jeg blir regelrett matchet med idioter. (Ja, slemt og si det men er ikke min feil. Får jeg veit når jeg selv gjør feil og inrømmer det.) Så starter en loosing streak på 10+ matcher hvor jeg får da tilslutt 0 lp fordi jeg mister 17-20 per match jeg taper også fortsetter det slik i evigheter.

     

    Og er ikke noe morro å spille normal uansett rett og slett fordi jeg ikke finner noe motstand der. Stemmer ikke noe motstand. Kan fint spille fizz og få laget til å surrender på 20 min fordi jeg har 10-0 i stats. Eller at vi går til late game og jeg ender opp med 25+kills.

     

    Grunnen til at du taper mer LP enn du får er fordi MMRen din er høyere enn divisionen din. Det jevner seg ut etter hvert. Det samme gjelder med normals. Hvis det er som du sier at du stomper fienden hver gang, kommer du i høyere MMR til du møter motstandere som er på et jevnt nivå.

  14. Tittelen min er tittelen på et skoleprosjekt jeg skal gjøre, og det skal vare fra 10-15 minutter. Til nå har jeg skrevet hva de øvrige definisjonene betyr, samt skrevet om demokratier og hvordan de henger sammen med menneskerettigheter og rettstaten og eksempler på demokratier som ikke oppfyller dem. Etterpå blir det noe lignende oppsett med diktaturer.

     

    Men etter jeg har skrevet dette sitter jeg fast. Hva mer kan jeg skrive? Er det noe spesielt som er viktig å peke på? All hjelp er utrolig verdsatt.

×
×
  • Opprett ny...