Swifter

Er det noen som har tips til mat som man får mye for pengene? Enten i storkiosken eller kantinene rundt på Gløs.

 

 

men med tid vil robotene utvikle seg med en hastighet som menneskelig genetikk bare kan drømme om å matche. Vi snakker om roboter som kan lære noe på sekunder som tok mennesker 100.000 år.

 

Ja det tror jeg. Man snakker jo om roboter som kirurger og litt av hvert. I en annen tråd ble det nevnt roboter som politikere i framtiden? Vel..hehheh.

 

Sant å si der jeg skremmende aspecter også klart. Hvem vil ha kontrollen med alt dette når kunstige supermennesker blir en realitet?

Vil det ikke bli et formidabelt og sikkert problematisk tema, det som vil dreie seg om sikkerhet og kontroll?

 

 

Jeg synes det er veldig interessant at du nevner "kunstige supermennesker", for denne framstillinga er noe jeg tror mange misforstår. Den vanlige fremstillinga av superintelligens er en robot som ser ut som et menneske, supersmart men uten følelser. Sannheten er nok nærmere programvare som kjører på en datamaskin, eller et nettverk av datamaskiner. Og når programvaren først har fått en oppgave den skal utføre, er det fint lite som stopper den. 

Det klassiske eksempelet på "AI gone wrong" er at man gir programvaren en oppgave å få tak i så mange frimerker som mulig. Først bestiller programvaren frimerker fra internett, men finner fort ut at den ikke har nok penger. Så programvaren lærer seg aksjemarkedet for å tjene mer penger slik at den kan få tak i flere frimerker. Etter hvert går hele verden tom for frimerker, og programvaren hacker automatiserte fabrikker slik at de begynner å produsere frimerker. Senere går jorda tom for råmaterialer til å lage frimerker, og roboten begynner å tappe alt av jordas ressurser i jakten etter frimerker. Til slutt utsletter superintelligensen hele menneskeheten i jakt på karbonatomer for frimerkene.

Dette er selvfølgelig et svært overdrevet eksempel, men det illustrerer et veldig viktig poeng. Det finnes millioner måter dette kan gå galt på, men menneskeheten har bare en sjanse. Dessuten finnes det garantert et smutthull hvis man setter grenser for hva superintelligensen kan gjøre. 

Synes dette har vært en veldig artig diskusjon, fordi det nettopp er robotikk jeg studerer. Masse bra innlegg her!

Dere som sier at vi har opplevd dette før, på 1800-tallet, tar feil. Den gangen var det mekaniske muskler som utkonkurrerte mennesker, mens nå er det mekaniske hjerner. For 200 år siden utviklet bare maskinene seg i takt med menneskelig innovasjon, men nå finnes det selvlærende software som kan skrive sin egen kode. Teknologien er langt fra perfekt, men med tid vil robotene utvikle seg med en hastighet som menneskelig genetikk bare kan drømme om å matche. Vi snakker om roboter som kan lære noe på sekunder som tok mennesker 100.000 år. 

Personlig tror jeg at automatiseringen av samfunnet kommer til å være en negativ utvikling før det blir bedre. Skillet mellom de rike og de fattige blir større og større, og automatiseringen av samfunnet kommer til å forsterke dette. Kapitalistene som eier "the means of production", robotene, kommer til å bli eksponensielt rikere som den teknologiske utviklingen går fremover. Ta for eksempel selvstyrende biler. Allerede nå er de tryggere OG billigere enn mennesker er på veien, og tenk hvilke konsekvenser det vil ha for samfunnet. Hele transportsektoren kommer til å revolusjoneres med selvstyrte trailere, selvstyrte taxier, selvstyrte busser osv. Og dette skjer garantert innen 15-20 år.

Jeg mener at en drastisk politisk omveltning må komme snart hvis vi skal lære å løse problemene, for det finnes per dags dato INGEN samfunn i verden som er klar for å takle problemene som kommer med automatiseringen. Dette er helt nytt farvann, og jeg tror vi må være veldig forsiktige. Spesielt når det gjelder selvlærende AI, der leker vi bokstavlig talt med gud.

 

A multi kulturell undskyldningen, også "usa er større "unskyldninger" som brukes.

Ingen unnskyldningen. Den nordiske modellen krever samarbeid mot et felles mål, noe som er lettere å nå i et homogent land

 

Den siste setningen din gir forreste ingen mening.

Det bør så litt tvil i grunnen til at den nordiske modellen fungerer så bra. Er det modellen eller skandinaviske verdier som bidrar mest til skandinaviske suksess? Ville den nordiske modellen fungere like bra i Hellas? Er etniske minoritetene like produktive i Skandinavia som etniske skandinavere eller er arbeidsledigheten 3 ganger høyere og mange blir avhengige av NAV? Hvis disse minoritetene blir flertallet (40% nå i USA) og NAV budsjettet må økes kraftige, greier mindretallet å støtte flertallet med generøse velferd goder?

 

Den nordiske modellen er avhengig av lav arbeidsledigheten. Det kollapserer når store deler av befolkningen er mindre produktive.

 

Canada er et av de mest multikulturelle landene i verden, og de har en svært velfungerende velferdsstat.

 

Så hvor er denne økte kriminaliteten, utryggheten og ekstremismen? Vi har hatt en enorm økning i innvandring siden 60-tallet, og Norge har aldri vært tryggere, hatt bedre velferdstilbud eller hatt mindre konflikter.

 

Er innvandrerne å takke for det? Er de eneste faktor som spiller inn?

 

Jeg antar poenget hans er at innvandrere slett ikke holder på å ødelegge samfunnet, som tydeligvis mange tror.

 

Faktum er, at det er ingen grundige studier som har vist at det er en korrelasjon mellom det å være innvandrer og å være kriminell. 

 

man trenger ikke en grundig studie for å vise en korrelasjon

 

Kausalitet, beklager. Begynner å bli sent på kvelden

Dette er egentlig godt nok argument mot det du kaller "den rette siden". Legg merke til hvor lavt kineserne i Norge ligger på statistikken, så det var vel ganske irrelevant å bringe de opp som eksempel.

 

Figur 2. Andel av befolkningen bosatt ved utgangen av 2004 som er straffet minst en gang i løpet av perioden 2005-2008, etter utvalgte land.

 

Jeg er glad for at du tok opp dette poenget, for dette er nemlig statistikk som alltid blir misbrukt. Faktum er, at det er ingen grundige studier som har vist at det er en korrelasjon mellom det å være innvandrer og å være kriminell. 

 

 

Much of the empirical research on the causal relationship between immigration and crime has been limited due to weak instruments for determining causality.^[8] According to one economist writing in 2014, "while there have been many papers that document various correlations between immigrants and crime for a range of countries and time periods, most do not seriously address the issue of causality."^[9] The problem with causality primarily revolves around the location of immigrants being endogenous, which means that immigrants tend to disproportionally locate in deprived areas where crime is higher (because they cannot afford to stay in more expensive areas) or because they tend to locate in areas where there is a large population of residents of the same ethnic background.

Fra wikipedia artikkelen "Immigration and crime": https://en.wikipedia.org/wiki/Immigration_and_crime

Altså, mange av problemene stammer fra at innvandrere bosetter seg i områder med mye kriminalitet fra før av, fordi de ikke har råd til mer.

For å spå fremtiden må vi se tilbake i historien. Alle argumentene mot innvandring jeg har sett på dette forumet, har blitt brukt jevnlig i moderne historie. Og hver eneste gang, så har det vist seg at argumentene bare har frykt for det ukjente som grunnlag. Let's take a look, shall we?

"De er late, ubrukelige, og klarer ikke å integrere seg inn i samfunnet". Dette ble sagt om kinesere i USA på 1870-tallet. I 1882 trådde det i kraft en ny lov som utestengte kinesere fra å flytte til USA, og den varte i over 60 år. I dag ville man slett ikke sagt det samme om kinesisk-amerikanere i USA. Tvert imot, så er de en av de mest ressurssterke etniske gruppene i landet. 

Når vi er på temaet om diskriminering i USA, så ble nordmenn også sett på som underdanige. Når nordmenn migrerte til USA sent på 1800-tallet for å søke lykken, så ble de sett på som uintegrerbare og primitive. Sounds familiar?

Storbritannia, som for mange er prakteksempelet på "hva som kan gå galt" når innvandringsstrømmen blir for stor, klarer seg i realiteten helt fint. 13.5% av briter er født i utlandet i 2014, nesten dobbelt så mye som i 1993 (7%). Kilde: http://www.migrationobservatory.ox.ac.uk/briefings/migrants-uk-overview

Likevel har kriminalitetsstatistikken i UK gått ned drastisk siden 1990-tallet. Kilde: http://ichef-1.bbci.co.uk/news/624/media/images/72467000/gif/_72467801_fall_in_crime_england_wales_624v2.gif

Faktisk, så viser det seg at dette er en global trend. Selv om folkemasser er på vandring mer enn noen sinne, så har kriminalitet gått ned i de aller fleste land over hele verden. 

Og nettopp her ligger problemet. Levestandarden i hele verden blir bedre og bedre, og kriminalitet går ned. Men det er veldig kjedelig for media å skrive om, og derfor har de sensasjonalisert hele flyktningkrisen. I steden for å faktisk se på statistikken og studiene som er gjort på innvandring, plukker man ut enkelttilfeller der "gode europeere har blitt krenket av en skitten, primitiv muslim". Det er disse historiene som får folk til å lese nyhetshistorien, men sannheten ligger i statistikken. 

Xenofobi har alltid vært en del av menneskelig historie. Fra Hitlers diskriminering av jødene, til apartheid i Sør-Afrika på 90-tallet. Hvordan ser man på disse hendelsene nå? Stå på den rette siden av historien, folkens.

Noen i tråden som har blitt utestengt fra nettet p.g.a torrenting på skolen? Lot uTorrent være oppe uten vilje en dag og fikk beskjed fra Orakeltjenesten at de hadde fått melding om brudd på opphavsrettigheter for South Park. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke lastet ned en episode på skolen, men bare seeda i bakgrunnen, ville vært ganske surt å miste tilgang til nettet i 30 dager på grunn av det..

Jeg skal ta kontinuasjonseksamen i Matematikk 1 nå til sommeren. På studentweb står det at i tillegg til skriftlig eksamen sommeren 2016 så er det en ekstra del: "Øvinger Sommeren 2016". Betyr dette at i tillegg til eksamen så må jeg gjøre øvinger den sommeren? Merk at jeg har godkjent øvingsopplegg fra høsten 2015.

https://www.youtube.com/watch?v=7Pq-S557XQU

Veldig relevant video til dette temaet. Anbefales på det sterkeste hvis du er interessert i automasjon og hvordan det kommer til å endre samfunnet når det blir stort nok.

Hvorfor kan du ikke heller fortelle oss hva som skjedde med deg på NHH?

 

Jeg tror jeg er i stand til å føle med deg ettersom jeg selv var i en tilsvarende situasjon på NTNU. La meg fortelle hvordan jeg ble behandlet, så kan du redegjøre for din situasjon. For meg begynte det med første året: jeg hadde et stort synsproblem og hadde en syk mor som jeg pleiet, så jeg var usikker på jeg kunne klare å studere skikkelig. Jeg studerte da som emnestudent. Når de andre på mitt studium fant ut jeg hadde tenkt å søke meg inn (jeg ville ha kommet inn garantert), så begynte de med sjikaneringen. Med seg hadde de noen Norgespatriot-lignende folk som også mislikte at jeg var på skolens premisser. Dette varte i et år før jeg anmeldte det. Etter dette roet det seg ned.

 

Men det var kun for studentene, etter en stund begynte folk som Hilde Lea Lein og trakassere meg. Hun garanterte meg at jeg skulle få karakteren 2, på eksamensdagen (jeg sitter på enerom) sa hun rett ut at hun ville at jeg skulle slutte på NTNU. Dette vedvarte med henne og andre professorer som mente at jeg ikke var god nok til å studere sivilingeniør. 

 

Vi spoler da til semester 4 og emnet halvlederteknologi. Her kom jeg opp i mot endel merkelig oppførsel både fra professor og studenter. Dette kan karakteriseres som åpenbar juks (i motsetning til koking som er å kopiere øvinger). Jeg har tidligere vist med Ørstajenta-kontoen hva som har skjedd i det emnet. De rett og slett knuste de andre studentene fra andre studieretninger. Her ble jeg også offer for studentassistenter som forsøkte å konvertere meg fordi de mente at jeg hadde feil religion (noe som var bakgrunnen til en annen tråd jeg lagde med KRIK-studenter). Også disse kristne mente at jeg ikke hørte til der.

 

Til slutt kom vi frem til dette semesteret, hvor jeg etter mine avsløringer om halvleder-teknologi emnet, visstnok skulle bli gjort til eksempel i to nye emner. Jeg fikk nå negativ spesial-behandling i to nye emner: nanomaterialer (kjempe-emne) og TFY4310 (med rita de sousa dias). Begge professorer er nært tilkoblet Crayonano-miljøet gjennom introduksjonemnet TFE4220 (for professor i nanomaterialer) og doktorgradsstudentene Vidar Tonaas Fauske og Julie-et eller annet. 

 

Presset ble så stort (sammen med det sterkt svekkede synet etter en ulykke i sommer) at jeg bestemte meg for å slutte.

 

Har du opplevd noe lignende ved NHH? Hvis du har, er det legetimt å mislike institusjonen. Hvis ikke, så er det ikke det.

Hahahah, deg igjen ja.

Takk for gode svar begge to, nok en gang

 

Er det slik at hvis man konter et fag, så kan man melde seg opp til undervisning høsten etterpå og ta eksamen på vinteren? Eller må man ta konte-eksamenen?

For å få ta eksamen må du vurderingsmelde deg. Du må også undervisningsmelde deg dersom du må ta øvingsopplegget på nytt, og det er den enkleste måten å få tilgang til It's learning på.

 

Jeg må ikke ta øvingsopplegget på nytt. For å forklare litt nøyere: I faget jeg konter er boka svært lite hjelpsom, og det blir heller ikke tatt opptak av forelesningene. Dermed så er jeg redd for at jeg skal glemme mye til sommeren og sitte med få ressurser til å lære pensum. Tenkte kanskje det hadde vært en mulighet å ta opp faget til høsten i stedet. Er det sånn å forstå at den eneste "downsiden" isteden for å ta konteeksamen er å henge med på 5 emner i steden for 4?

Itslearning var for så vidt ikke særlig relevant i år, det ble for det meste brukt til å melde fra om foreleseren var syk eller ikke. Så ikke akkurat verdt å gjøre alle øvingene og labene på nytt. Men det hadde jo ikke skadet å få tilgang, finnes det andre måter å gjøre det på?

@operg, Tellende som i relevant for sluttkarakteren? Eller kan man unngå å gjøre øvingsopplegget på nytt hvis man bare trenger å få øvingene godkjent for å gå opp til eksamen?

Er det slik at hvis man konter et fag, så kan man melde seg opp til undervisning høsten etterpå og ta eksamen på vinteren? Eller må man ta konte-eksamenen?

Takk, begge to!

Hei!

Kan noen forklare meg hvorfor:

ln((e^2/(1-e^2))+1) = ln(1/(1-e^2))

Føler jeg mangler veldig basic kunnskaper noen ganger..

Takk for gode svar alle sammen!

Jeg vil få lov til i å påpeke at studiene generelt ikke blir noe enklere etter første semester, så det kreves en del å lese fem fag samtidig.

Forhåpentligvis klarer jeg å kontrollere meg mer i forhold til jobben min på Samfundet.. Merker det er ganske lett at Samfundet tar over hele studentlivet hvis man lar det. 

Du må ikke ta et ekstra emne neste semester.

Du kan sannsynligvis ta konten «når som helst», men merk at du må stille til ordinær eksamen det studieåret (eller levere melding fra lege). Du bør passe på i forhold til opprykk om du går et profesjonsstudie, men ett førsteårsemne bak etter ett år har normalt ikke noe å si.

Trodde man måtte ha minst 30 stp hvert semester for å gjøre om lånet til stipend? Har jeg misforstått? Det er for øvrig snakk om siv.ing studie.

Dette har helt sikkert blitt spurt før, men siden søkefunksjonen bare viser første side med resultater når jeg søker med kodeord i tråden, så spør jeg her.

Jeg ligger veldig dårlig i et emnene nå til eksamen. Er det da lurt å bare ta konten og heller fokusere på de 3 andre emnene? Hvis jeg tar konten, må jeg da ta et ekstra fag neste semester for å få full støtte av lånekassen? Kan jeg ta konte-eksamen når jeg vil de neste åra så lenge det er før jeg fullfører utdanninga, eller må den tas neste høst?

- Hilsen forvirret førsteårsstudent

Synes egentlig trollen var ganske morsom, synd han/hun ble bannet!

Kan man være så lenge man vil i bygningene? Eller er det et tidspunkt der lys slukkes og alarmer går på?

 

Hei alle sammen! Jeg er en 4. års FYSMAT student og jeg skal snart ha et internship-intervju med AT Kearney gjennom Skype. Dette vil faktisk være mitt første seriøse jobbintervju.

 

Er det noen av dere som har erfaring med konsulentfirmaer? Vet dere hva de kan finne på å spørre om? Jeg har hørt at i USA så gir de gjerne MBA folk "business cases". Gjelder dette også for siv.ing. studenter?

 

Setter pris på litt input hvis noen gidder.

Sannsynligvis er det kun personlig intervju hvis det er første runde, dvs. spørsmal a la de Vardark nevner og tre sterke/svake sider og andre klisjeer. Det er også ganske vanlig med forskjellige guesstimation-spørsmål som f.eks. hvor mange trær er det i Norge, hvor stort er markedet for XX i Norden, hvor mye bensin brukes av biler hver dag i verden og liknende. 

Men du slipper nok ikke unna case selv om du går siv.ing.

 

Hva er poenget med å spørre spørsmål som "hvor mange trær er det i Norge"? Ganske sikker på at jeg hadde bommet med flere "orders of magnitude"..

Noen som anbefaler en god herrefrisør som ikke stikker av med hele studielånet?

Han kommer ikke til å bli nominert, men skulle det likevel skje vil han tape klart i selve valget. Så lenge motparten ikke blir Trump, og det blir det ikke. Heldigvis egentlig, jeg liker ingen av de.

Jeg synes ikke noe spesielt om policyen hans, men jeg respekterer at man faktisk vet hva man mener. Altfor mange politiske kandidater i USA gir valgløfter som de ikke holder, og er nikkedukken til multimilliardær-bedrifter.

Noen anbefalte kokebøker til fagene i første årstrinn på siving?

En konstant forsvinner, ja, men det dukker opp en ny..

 

p(x) har som du sier 2 som høyeste eksponent, så den kan skrives som a*x^2 + b*x + c. Hva blir da p'(x) og p''(x)?

AHH selfølgelig.. Tusen takk for hjelpen!