Fahlar

Jeg gjenkjenner argumentene fra en del folk her fra da samme diskusjon gikk for over ti år siden. "Men altså, kvinner spiller ikke ekte spill". Det eneste du viser når du skriver noe sånt, er at du ikke vet hva du snakker om. Men det kjennetegner vel også denne debatten. Den handler om følelser, og ikke fakta. Og bare for å være tydelig, denne er ment for de sutrete guttene som syns det er umulig å tenke seg en verden der kvinnelige gamere kan få lov til å nyte sitt fritidsmedium uten å bli trakassert.

Vi må slutte å tenke at fordi spill kan bli bedre representert i DKS (og alle andre fora for kulturell utveksling) betyr det nødvendigvis at noe annet må vekk. Det er ikke sånn at bare fordi spill blir større skal barn slutte å få høre noe som helst om teater, bøker, konserter, film eller noe annet. Mer variasjon, mer bredde, mer kunnskap er ikke en negativ greie. Det kan gi bredere interesser, bredere perspektiver og mindre fordommer. Når barn og unge er innom mange ulike kulturuttrykk i sin hverdag er det uheldig at et av de som de statistisk bruker mest tid på hele tiden blir enten satt i en kontekst av avhengighet og utenforskap eller rett frem ignorert. Kommer aldri til å forstå meg på motviljen så mange gamere gir uttrykk for når det kommer til å begynne å behandle spill på lik linje med alle andre kulturuttrykk.

Jeg sitter og tenker at romantikk i spill som oftest blir behandlet på samme (dårlige) måte som moralske valg. Et "moralsk" valg handler som regel om å få den ene eller den andre fordelen/ulempen/slutten/retningen. Problemet ligger ikke i seg selv i dette faktum, men at vi vet konsekvensen på forhånd. Svært sjeldent tar jeg et valg i et spill som får konsekvens for hvordan spillet utvikler seg uten at jeg enten får presentert konsekvensen rett fram på forhånd ("med dette valget vil kompanjong A bli sur og forlate gruppen") eller at formuleringen av valget blir så tydelig at det hersker liten tvil om utfallet. Det "moralske" valget er ikke moralsk, det blir transaksjonelt. Romantikk er som regel det samme. Du vet nøyaktig hvilke handlinger du må gjøre for å komme i mål og det blir aldri noen faktisk relasjon som bygges slik de fleste romantiske relasjoner bygges, med prat, tillit, felles opplevelser og gryende følelser. Så romantikk blir ikke romantikk, det blir en transaksjon - gitte åpenbare handlinger mot achievement. Kanskje den beste løsningen ikke er å gi spillerne valgfrihet annet enn om en relasjon skal utvikle seg romantisk eller ikke. Altså - ja, du kan ha med 9 følgere, men det er faktisk bare ho Olga du kan få en romantisk relasjon til. De andre består av folk med egne koner/menn, kjærester, kanskje noen også er et par, andre igjen er single og vil ha kjærlighet, men finner bare ikke deg attraktiv. De liker deg som venn. På den måten kunne man begynne å bygge opp relasjonen til a Olga på samme måte som God of War (de nye) bygger opp relasjonen mellom Kratos og Atreus, eller mellom Ellie og Joel i Last of Us. Realistiske relasjoner som for nesten første gang i min flere tiår lange gamerkarriere fikk meg til å tro på og bry meg om en relasjon i spill. Kanskje det beste for spillerne ikke er valgmuligheter, men et godt manus.

World of Warcraft kom også ut nesten 20 år etter første versjon av WH40k kom ut. Men les beskrivelsene av Harkonenns rustning i Dune-bøkene av Frank Herbert så kan man tydelig se at heller ikke WH40k var helt uten inspirasjon når de lagde de ikoniske space marines, og de bøkene kom ut nesten 40 år før WH40k igjen 😜

Da tror jeg vi må bare være enige om å være uenige. Fordelen er jeg er ganske sikker ut fra hva du skriver at vi begge er helt enige om målet: Bedre forståelse av spillmediet. Men du snakker som om sjangere er et mål i seg selv, og det er du uenig i. Jeg mener at sjangere er et verktøy vi kategoriserende mennesker er avhengig av for å få nettopp økt forståelse. Vi mennesker ordner hele tiden verden rundt oss inn i kategorier, selv "spill" er en kategori av "medier" som igjen kan sies å være en kategori av "underholdning" som igjen er en kategori av "nødvendige ting i hverdagen" også videre. Spill er som du skriver så ufattelig bredt og rommer så enormt mye så det blir utrolig vanskelig å forholde seg til alt sammen på en gang. Da fungerer sjangere som et virkemiddel som gjør at vi kan tilpasse diskusjoner, argumenter, perspektiver og synspunkt ut fra hvilken sjanger innenfor spill vi snakker om. Da kan vi møte ikke-spillere som mener at alle spill oppfordrer til vold ved å peke på at svært mange sjangere av spill ikke har vold som en bestanddel i det hele tatt. Vi kan møte ikke-spillere som mener at spill sløver sansene ved å peke på forskning utført på for eksempel FPS-spill at spill faktisk øker reaksjonsevne og forbedrer finmotorikk. Uten sjangere blir spillmediet mye letter å "ta" fordi vi ikke har noen effektive måter å parkere visse usaklige diskusjoner, for når de sier at spill er voldelige så får de delvis rett da, fordi noen spill er jo voldelige. Men ved å plassere volden inn i visse sjangere kan vi vise at flertallet faktisk ikke er spesielt voldelige. Og på samme måte som at en gladvoldsscene i en komedie ikke gjør filmen til en actionfilm så ser vi nettopp på de store trekkene: FPS-spill blir en sjanger, selv om den rommer de seriøse og de tullete, Rollespillsjanger blir en sjanger selv om de fleste spillene innenfor sjangeren faktisk ikke har spesielt mye rollespill i seg, Bybyggerspill blir en sjanger selv om det er så forskjellige spill som Citites Skyline og Frostpunk inni der. Også videre. I all hovedsak er det et verktøy for oss.

For et fascinende innspill, som åpenbart skinner sterkt opp mot Jojimbos lange reelle opplistning om hvorfor tilliten knekkes. Det er jo så åpenbart at jeg ikke kan fatte hvorfor jeg ikke så det selv, det handler om DEI, ikke alt det andre i det hele tatt!

Feilen ligger jo i å tro at dette er "gratis" spill og tenke som om det faktisk er sant. Så et alternativ, som hadde vært vesentlig bedre for forbrukerne er å kjøpe såkalte "gratis" spill èn gang. Men, jeg ser gode argumenter for at et spill som utvikler gjennom seasons og stadig endring ikke kan nøye seg med inntekt èn gang i løpet av livsløpet. Så lag et abonnement da. Også er alt annet tilgjengelig og mulig å oppnå in-game. Slik WoW var før tiden. Det er jo ikke sånn at en abbonementsløsning ikke vil fungere i spill som Fortnite. Det handler om at de tjener enda mer penger enn en abbonementsmodell ved å selge skins og lootbokser, og det burde få oss som forbrukere, og foreldre, til å stoppe litt opp og tenke oss om. Slike spill er jo på ingen måte gratis i praksis, så vi kan ta en seriøs diskusjon om hva slags forretningsmodeller vi som samfunn ønsker oss og er villige til å akseptere. Lootbokser må vel være den mest forbrukerfiendlige forretningsmodellen som er kokt i hop så langt ("vi skal ha penger for å kanskje gi deg det du vil, ellers så vil vi ha enda mer penger for fortsatt bare kanskje gi deg det du vil ha"), så sliter hardt med å se at forby det vil være en dum ting.

Så grådige som Games Workshop ellers er må jeg si meg positivt overrasket over at de ikke kastet seg på KI-bølgen og sparket alle sine kreative ansatte

Understreket at det en high end basert på hvordan jeg liker pc'ene mine: Sinnsykt kraftige og lydløse. (regnestykket og priser fra oktober 2025, med en del ting på tilbud, så er nok enda dyrere nå) : CPU: Ryzen 9 9950X3D - 8690,- GPU: GIGABYTE Geforce RTX 5090 AORUS Extreme WaterForce WB - 36990,- Hovedkort: MSI MEG Z890 GODLIKE - 14129 (på tilbud) RAM: G.SKill Trident Z5 Neo RGB DDR5 6000MHz 2x32GP - 4199 (på tilbud, er nok betydeligere dyrere nå) PSU: Seasonic Prime TX 1600W - 6990 (på tilbud) Harddisk: Samsung 990 PRO 4TB - 3589 (på tilbud) Kasse: Fractal Design Meshify 2 - 1872 (på tilbud) Vifte: Be Quiet! Silent Wings 4 Pro 140mm x3 - 1137 (på tilbud) Kjøling (vannkjøling) anslag: 7100 (innebærer alt fra vannblokker, slanger, pumpe, tank, radiatorer, klemmer og slikt. litt ekstra lange slanger fordi selve kjøleriggen er på et annet rom) Vifter til vannkjøling: Phanteks PH-F120T30 120mm x8 - 3192 Sum: 87888,- Selvfølgelig, man må jo på ingen måte ha en slik pc for å spille, men tidligere har tilsvarende pc'er kostet meg rundt 40 000,- å bygge. Første på tilsvarende nivå var under 30 000,-, men da bodde jeg i USA og kjøpte billigere deler der. Og som en annen sa lenger opp, RTX 5060 er bare 4500,- Men, ingen som liker å spille på high-end pc'er kjøper et RTX 5060, så er ikke egentlig et alternativ. Da er det egentlig bare greiere å kjøpe en playstation eller xbox, da man kan sitte i sofaen. Jeg gamer på pc fordi det er bedre, og da må det jo faktisk være bedre.

Alltid likt å se store mastadonter falle

Blir jo litt meningsløst å late som om vi ikke har ganske tydelige sjangere i spillverdenen da. Tror ikke veldig mange gamere har problemer med å forstå og være enige om at The Sims, Fortnite og WoW ikke tilhører samme sjanger. Tror heller ikke veldig mange føler stort behov for å protestere på at de blir kalt henholdsvis simuleringsspill, skytespill eller online rollespill. På samme måte som musikkelskere neppe vil være veldig uenige i at Metal og Pop ikke helt er samme sjanger, selv om det finnes drøssevis av nyanser, overlapp og definitive sjangeroverskridene elementer innen begge sjangre. Problemet oppstår når folk snakker som om "spill" er en enhetlig sak, og spesielt når skytespill som esport blir det eneste man tenker at spill er. Da kjenner man seg ikke veldig igjen i debatten om at spill fører til vold når man selv hovedsakelig koser seg med Tetris. Det å insistere på å løfte en diskusjon ut av falske grøfter er en god ting. Man gjør det med alle de andre kulturdiskusjonene, så hvorfor skal spill late som at sjangere ikke finnes "fordi de ikke er 100 % enighet om alt fra alle"? Sjanger er selvfølgelig viktig for hvordan man bør diskutere det. For eksempel diskuterer man ikke romaner på samme måte og med samme forutsetninger som en populærvitenskapelig bok. Så hvorfor skal man diskutere skytespill og gåtespill på samme måte og med samme forutsetninger?

Tja... Med de sinnsyke prisene komponenter begynner å nå (40 000 bare for et skjermkort), og at alt er varslet å bare fortsette å øke begynner det å bli vanskelig økonomisk å være en pc-gamer. En high-end pc i dag med vannkjøling koster cirka 80 000,-. Greit nok at konsollpriser også kommer til å øke i neste generasjon av samme grunn med tviler sterkt på at de kommer særlig høyere enn 10 000,- Så ja, PC er best. Hvis du har råd.

Enig. Jeg syns det er helt greit at det finnes store spill for de som liker det, men topp-produksjonene nå er blitt så store at det er en investering å begynne et nytt spill... Hadde syns det vært knall om flere AAA-spill kom med kortere utviklersyklus og kortere spilletid. Veldig sjeldent at et 100 timer pluss spill er virkelig medrivende i alle de 100+ timene uansett

Fint og interessant innlegg🙂 jeg sluttet å spille sammens med andre i mmo-spill i stor grad av samme grunn, og spiller nå utelukkende Single player. Men kjenner fortsatt innimellom på en usikkerhet om jeg sitter og gamer fordi jeg koser meg med spillet, eller bare fordi spillet har blitt enkel lavterskel underholdning som egentlig fratar meg tid jeg kunne brukt på andre ting som egentlig gir meg større lykke? For eksempel er jeg veldig glad i å male miniatyrer. Storkoser meg med det. Men for å gjøre det må jeg ordne med pensler, planlegge litt, finne fram utstyr, generelt litt prepp. Og når jeg er ferdig må jeg rydde og vaske. Men gleden jeg får av å få til noe vanskelig og få en miniatyr til å se akuratt ut som jeg vil er veldig veldig stor. Større enn noe glede jeg noensinne er i nærheten av å få i dagens spill. Så hvorfor i all verden sitter jeg og spiller i stedet?

Jeg syns mye av kritikken mot KI bærer preg av at man ikke forstår hva KI egentlig benyttes til. Det er en veldig komplisert sak, og det er synd at debatten ofte stopper på overskriftsnivå... Er det problematisk å bruke KI i idéfasen av et prosjekt? Hva vil det gjøre med spillbransjen om de ikke skal få lov, mens resten av verden bruker det i større og større grad? Hadde det vært greit om modellene var internt bygd og trent på deres eget materiale så det ikke var copyright-utfordringer? KI per i dag er sjeldent godt nok til å erstatte det menneskelige arbeidet, men det kan effektivisere ett menneske slik at færre kan gjøre jobben totalt sett. Kan det faktisk være positivt, med tanke på de sinnsyke nivåene AAA-budsjetter har est ut til? Kan det gi oss flere spill av høy kvalitet? Hva gjør egentlig KI med fremtidens gamere når en toppmodell-pc begynner å krype opp mot 100 000,- fordi maskindelene øker i pris fordi KI-datasentre kjøper opp alt? Og alle konsollene selger rekordlite pga økte priser av samme grunn? Det er så mange spørsmål og debatter som må tas i forbindelse med KI, men å frata et knallgodt spill som ble hyllet av alt og alle, både anmeldere og publikum, med unntak av de som alltid skal være spesielle og gå andre veien? Fordi de hadde brukt KI som en placeholder som de sporenstreks byttet ut når de ble klar over det blir kanskje litt vel bastant? Jeg ble ihvertfall veldig nysgjerrig: Har vi andre tekniske krav som må oppfylles for å kunne kvalifisere som "årets spill"? Eller er det kun KI som har restriksjoner? Er ikke poenget med "årets spill" at det er bra, uansett hvordan det ble laget?