Malways

men hadde jeg ikke sett lusen om det var i øyenbryna?

har blitt bedre nå da, men litt vondt etter jeg klødde så mye

jeg begynte plutselig å klø i øyenbryna mine. det er snakk om for en halvtime eller noe med nokså intens kløing. er det noen som vet hva det kan være? hva hjelper mot det?

Ok, skal prøve å si noe om det. Er forresten ikke livstruende eller noe det jeg sier altså ingen selvskading eller selvmordtanker. Takk for svar

Jeg er 16.

Ok, men vet egentlig ikke om jeg tør å si det selv, men kanskje mamma kan si det. Han sier det ikke sånn helt grundig, men som en liten oppsumering om hva vi har snakket om.

Nja, hadde kanskje hjulpet, men i og med at jeg har hørt så mye dritt om bup er jeg redd for å få en fæl psykolog når han jeg har egentlig er veldig grei! Et annet problem er at han er dansk og jeg har litt problemer med å forstå det..

Men tror jeg skal prøve litt til om jeg får time, takk for svar!

har gått til psykolog en del ganger nå grunnet (mest sannsynlig) angst og kanskje depresjon. Jeg nektet sist gang, men mamma var der uten meg. Vet ikke hva de ble enige om, men er på en måte litt redd for at hun har sagt jeg ikke kommer mer. Jeg har jo egentlig sagt selv at jeg aldri vil tilbake fordi jeg klarer ikke.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å svare på spørsmål og være så ærlig til en helt fremmed person så det blir bare at jeg sier vet ikke og pynter ofte litt på sannheten. Etterpå så forteller han alltid mamma hva vi har snakket om, noe som gjør at jeg synes det er vanskelig å være ærlig. Jeg klarer rett og slett ikke å være ærlig og jeg synes bare det er utrolig stressende å være der..

Merker jo selv at jeg burde hatt hjelp med angsten dessuten kjenner jeg at jeg blir mer og mer deppa igjen. Er det noen som har tips til hvordan jeg skal klare å være ærlig og faktisk slappe litt mer av når jeg er der? Synes dere jeg skal forsette eller bare forsette uten?

Tror jeg fikk mamma til å avbestille timen imorgen siden det ikke passet så godt for henne uansett, men må nok tilbake en annen gang. Men takk folkens!

Hei.

Takk for svar alle sammen. Har nå vært der et par ganger, og går der en gang i uken. Vurderer egentlig å slutte for mitt største problem var at jeg ikke fikk meg på skolen, men har nå gått på skolen alle dager i en periode, og slik skal det forsette. Er jo forsatt redd for situasjoner, men føler ikke jeg trenger like mye å gå der lenger.

Finnes så mange som trenger hjelpen mer enn meg, dessuten synes jeg det er ubehagelig å snakke om slikt selvom psykologen er veldig grei og virker flink.

jeg vasker jo meg selfølgelig, men det virker ikke som det hjelper.

overover: oki skal prøve det! takk

Vet at dette emnet er gammelt nå, men velger å dra det opp igjen i og med at jeg har fått samme problem igjen.. Frister ikke særlig å klippe neglene nå som de er såpass fine så er det noen som har noen tips?

Okei, takk.

Er bare redd for at jeg skal virke pågående for jeg kjenner henne ikke sånn alt for godt ennå..

Jeg lurer på hvordan man kan være støttende og vise at man bryr seg når en nettvenn forteller hvordan h*n har det? Vet aldri hva jeg skal skrive når de skriver om problemene sine så blir bare masse kleint tilbake. Så noen som har noen tips hvordan man viser at man bryr eller eventuelt passende svar til noen når de sier de ikke har det så bra? Snakker om over nett nå altså.

Oki takk for alle tips!

Var hos min første time hos bup på torsdag gikk for såvidt helt greit. Er litt redd i og med jeg har hørt så mye dritt om bup, men velger å gi det en sjanse i og med at jeg tror jeg ikke har noe å tape.

Takk for svar!

Njaa, er oftere kvalmen fks om morgenen enn kvelden, men det kan jo skylde andre årsaker også.

Ok, takk for svar igjen!

Når jeg er hjemme sover jeg for det meste i og med at jeg ikke får sove om natten lengre. Ellers er jeg bare på pc.

Men hvordan skal jeg få meg på skolen igjen da? Har selfølgelig akkurat samme problem nå så blir nok å være hjemme idag også. Tror jeg må slutte, i og med jeg har over 3 uker med fravær allerede..

Ja jeg er enig med at legen kanskje burde gi etter å gi medisiner sånn jeg har en sjans iallefall inntil jeg får hjelp på andre måter. Og det er sant at det blir verre og verre å komme seg tilbake.

Tusen takk!

Ok, takk for svar!

Det er egentlig helt krise for jeg får meg ikke på skolen idag heller. Det føles som helt umulig å gå de neste dagene og og når ingenting lan gjøres er jeg bare nødt til å slutte med hele skolen.

Takk for det!

Jeg er 16.

Takk for svar.

Fikk nettopp brev med dato og klokkeslett. Jeg lurer på hvordan første time foregår liksom? da skal jo foreldre være med inn også?

Oki takk for svar!

Vet ikke om jeg skjønte helt hva du øverste slrev men jeg blir IKKE mobba kallefaøø. Folka er egentlig kjenpesnille og jeg er sikker på at jeg hadde trives supergodt om jeg bare ikke hatt vært så redd.

Skriver på mobil så er nok en del skrivefeil ol.

Hva gjør man når man ikke tør å gå på skolen mer? Når man virkelogikke klarer og føler alt er meningsløst? Har nå vært borte noen uker fra skolen og får meg ikke tilbake igjen. Grunnen til dette er pga jeg er redd for mennesker og folkemengder, altså trolig sosial angst. Jeg har vært til en del samtaler med legen som er veldig grei, og hsr min første buptime om en uke. Legen er veldig for å ikke bruke medisin og heller ha samtaler og presse meg selv. Jeg skjønner ikle hvordsn jeg kan komme meg noen vei med å snakke med folk om det? Burde jeg ikke fått noen medisiner som kunne hjelpet meg på veien? Det som er viktig er jo at jeg får meg på skolen nå, og ikke blir bedre av samtaler etter 1 år bare.

Det er ikke det at jeg ikke prøver. Jeg står opp, kler meg, spiser og blir kjørt til skolen. Når vi begynner å nærme oss skolen bryter jeg ut i gråt uten å klare å stoppe. Jeg kan vel ikke oresse meg selv så hardt at jeg skal komme gråtende inn på skolen og gråte hele skoledagen fordi jeg ikke klarer å stoppe?"

Jeg har lyst til å få en utdanning og gå på skolen, men annurat nå ser jeg på det å slutte som siste og eneste utvei. Problmet blir jo da at det blir vondt og starte igjen en annen gang.

Ligger nå i senga og gråter for har lovd søesielt en lærer å komme slik jeg og hun kunne gjennommgå pensumet jeg har gått glipp av, men beg skuffer og skuffer. Burde beg kanskje gi beskjed om dette til slle lærerene mine og kanskje eventuelt medelever? Har bare lyst til å re normal og i stand til å takle det virkelige liv er det så mye å be om?

Noen som har erfaringer, tips eller noe annet å dele? Hvis dere ikke vil skrive er i åpent forum gjerne skriv i innboksen også! Takl hvis du giddrr å lese gjennom og legge igjen en liten kommentar.

Okei, takk for svar!

Jeg er 16 år.

Oi ser jeg glemte som anonym, jaja er ikke så viktig.

Legen sa det er fint om jeg melder i fra når jeg kom, så tror jeg gjør det. Men takk for forslag får se hva jeg sier!

I morgen skal jeg gå til legen alene. Jeg må da melde fra i skranken at jeg har komt. Dette høres kanskje teit ut, men det er det jeg gruer meg mest til. Ikke døm meg, grunnen til at jeg skal der er pga mulig sosial angst hvis det forklarer det. Hva skal jeg si liksom? "nå har lise olsen komt" "nå har jeg komt, lise olsen"? ser selv at dette ser superteit ut, men vær så snill hva sier dere når dere melder i fra deres ankomst?