ktmore

Du er litt for interessert i å vite absolutt alt kjæresten din driver med - både runking og PC-bruk, og du er litt usikker og sjalu. Du ville altså at kjæresten skulle føle noe av det samme da du kjøpte en dildo, og mener det er dårlig gjort av han å ikke reagere så sterkt på det som du ville. Jeg foreslår at du finner en annen måte å få oppmerksomhet på, for akkurat nå prøver du å gjøre kjæresten sjalu og usikker på deg...

BTW: noen ganger liker gutter å runke på egenhånd, selv om de har kjæreste - det er rett og slett en form for variasjon som er greit å ha. Dette må du bare godta og ikke være sjalu på høyrehånden hans (eller venstre, om han foretrekker den).

EDIT: og for å svare på spørsmålet du stilte helt i starten: ja, det er vanlig å ikke reagere på en dildo - noen gutter liker faktisk at kjæresten har det og koser med seg selv innimellom. Jeg vet ikke om du med denne dildoen vil symbolisere at noe er galt i forholdet, men typen din ser det altså ikke symboikken.Om noe er galt, snakk meg kjæresten din.

Lillebroren er 13 og skjønte visst ikke hva vi drev med.

Tror deg ikke.

Det er noen gutter som begynner å tenke på sex litt senere enn andre. Ellers kan jeg spesifisere at han akkurat hadde fylt 13. Han er ikke av den typen som ville stått og sett på kjæresten og meg ha oss, så jeg tenker han ikke skjønte hva han egentlig så. Kjæresten lå jo bak meg, ikke oppå meg; vet ikke hvor tidlig gutter lærer at man også kan ha sex på den måten

Edit: er hos kjæresten nå. Nå som gutten er 14, tenker han tydeligvis mer på slike ting - ting forandrer seg fort gitt

De fleste som sparer seg er som oftest dem som ikke har fått seg noe iløpet av tenårene og bruker det som unnskyldning

Ummm... hva med omvendt: de som sparte seg gjorde ikke noe i løpet av tenårene? Jeg hadde mange sjangser fra jeg var ca 15, men følte lenge at jeg ikke var klar og sex var ikke noe jeg hadde lyst til akkurat da. Gjorde det når jeg følte meg klar, med en persjon jeg likte.

Bruk kondom hvis du er redd for sykdommer:) (Vannbasert glidemiddel i det tilfellet). Hvis ikke bruk oljebasert som varer lenger og glir bedre.

 

Når det kommer til oppvarming, kåt henne skikkelig opp. Deretter kan dere kanskje begynne med en finger eller to. La henne bestemme alt når det kommer til hastighet. Still deg opp mot veggen, og la henne tre seg innpå deg i sin hastighet. Fin fremgangsmåte for nybegynnere. (Du vil ikke at hun skal bli redd for analsex). Når det kommer til å få litt dritt på penis, så må du nesten regne med dette. Det som kan hjelpe er selvfølgelig om hun har gått på do en stund før dere begynner.

 

Om dere vil unngå alt som heter drit, kan dere prøve å skylle hele tarmsystemet, men dette blir kanskje litt mye pes?

Sorry, men måtte bare kommentere på dette da det var så mye.... ehm ikke-riktig her. 1) ikke bruk oljebaserte glidekrem i analen - slike ting er ikke sunt der, så langt jeg vet, MEN: de ødelegger også kondomet. Vannbasert tørker/fordamper fort. Silikonbasert er best, og gjerne noe med litt bedøvende effekt. 2) Jeg vet ærlig talt ikke hvordan man skal klare analsex stående når det er hennes første gang, i tillegg til at man kan falle litt bakover og skade penisen til partneren... 3) Nei, det kommer ikke alltid bæsj. 4) Skyller man tarmen, er det lett for at vann blir fanget inni der et sted og kommer ut på et senere, ubeleilig tidspunkt i form av skikkelig løs basj. Nam. I tillegg så er ikke slike ting særlig behagelig, så ikke tving dette på partneren din, slik Heldig foreslår. Skjønner heller ikke hvorfor det er HUN som må kjøpe hemoroidekremen - dette bør gutta også være i stand til å tørre å gjøre. Det beste er om hun har gått på do og ikke føler at hun må bæsje den nærmeste tida.

Forresten, bare sånn at du vet, må det ofte maaaaange ganger til før ei jente klarer å ta en penis oppi rompa med mindre hun også øver med noe på egenhånd.

Én ting til: se på anatomien over endetarmen: den er ikke rett - et ganske kort stykke inn svinger den faktisk i 90 graders vinkel, og denne svingen kan det være både vanskelig og vondt å komme forbi. Det er derfor viktig å ha en slik posisjon at tarmen er mest mulig rett. Det er mulig du må la henne ri fingeren din, faktisk, noen ganger for at ting skal gå lettere og hun føler hva som er mest behagelig for henne. Vær forsiktig med tarmene generelt. I alvorligere tilfeller kan folk få hemoroider (som skjer oftere enn folk tror) - google dette - de fleste som ser bildene, vil ikke at partneren skal ende opp slik. Da tror jeg også at det er gnaske stor sjangse for at hun blir skeptisk til analsex.

Gjør din research og lykke til!

Har egentlig ikke peiling, men kanskje bifile kunne tenke seg en slik persjon som deg - de skulle da ikke bry seg for mye om du er gutt eller jente??

Synes ikke at de som mister jomfrudommen tidlig er skitne, men tror noen mister den på en uønsket måte: på grunn av at kjæresten overtaler dem uten at de vil, at vennegjengen forteller dem at de bør, med en persjon som gjør ting de ikke liker eller mens de er fulle, osv. Kjenner ei som mistet jomfrudommen da hun var 15 med en som var 29, som ei... ehm... venninne hadde valgt for henne. Fyren sa han hadde kondom, men brukte det ikke. De hadde seg i gresset bak en bensinstasjon. Venninna mi sa det klødde innmari. Etterpå stalket fyrenhenne i noen år... ganske uønsket situasjon. Venninna hennes mente at hun må ha erfaring for å kunne diskutere voksne emner slik som sex. Denne jenta har siden dette hatt sex 2 ganger, tror jeg, og er nå 20. Hun har aldri hatt kjæreste heller. Det er nok ikke at hun har emosjonelle arr, men heller at målet ikke var erfaring, men bare det å kunne svare "nei" på spørsmålet om hun var jomfru, fordi dette er fy-fy i vår kultur... Hvorfor er det Fy-fy? Fordi folk generelt tenker at en persjon som har hatt sex er sexy på en eller annen måte, har erfaring, og gjerne også er nokså god (minst), og at de som ikke har hatt sex er avstøtende på en eller annen måte, ikke har valgt sin situasjon selv og at det kommer til å ta lan tid før de blir gode i senga. Mange tenker også at de som debutterte tidlig har bedre selvtillit.

Jeg selv har alltid vært venn med masse gutter, og det fikk meg til å ikke forelske meg i dem så lett - oftest var å være venn med dem nok. Jeg hadde sjangsen til å miste jomfrudommen fra jeg var 15, men følte enten ikke nok for gutten, eller så var det ingen mulighet for meg å få den jeg ville ha, men det var også et par ganger jeg ikke turde fordi jeg var redd for å ødelegge vennskapet jeg hadde med gutter.

Hva jeg synes nå: jeg synes at det er litt fint at jeg og kjæresten min var hverandres første, men noen ganger irriterer jeg meg fordi jeg føler at det er rart om vi ender opp med å gifte oss en gang og jeg aldri får prøvd sex med en annen persjon enn han - det er rett og slett ikke der jeg forventet å havne da jeg var litt yngre. Om erfaring, kan dere nok selv se: min venninne, som mista jofrudommen da hun var 15, har mye mindre erfaring enn meg, som mistet den litt senere, men nå er i et 2 år gammelt forhold. Når det gjelder min mening om NÅR man bør miste jomfrudommen, mener jeg man bør ha kunnskap om prevensjon, kjønnssykdommer, og ma bør ville det selv, uten tvang fra venner (dette kan dog ikke forhindres, tenker jeg).

Persjonlig mener jeg at jomfrudommen ikke er noe å "samle på" - du vil angre på mistede muligheter senere, men det er heller ikke noe mennesker skal føle seg tvunget til å bli kvitt. Da jeg var jomfru sa jeg bare ærlig ifra om hvorfor jeg var det (ville ikke, den jeg ville ha var opptatt eller ville ikke ødelegge vennskap), men som andre sa, det var nok enklere for meg fordi jeg ikke ville hatt problemer med å miste jomfrudommen om jeg ville. Det med å begrunne med jomfruhinner er helt crazy da...! (Forklarer bare om noen vil veldig gjerne)

En ting til som jeg kommer på, er at et sentralt spørsmål her er HVA er det trådstarter mener at libido-senkende midler kan fikse som han ikke KAN få til på andre måter?

 

For å utdype, de gangene jeg har masturbert mest (opptil seks ganger til dagen) er når jeg har kjedet meg og vært tiltaksløs, mens når jeg har jobbet hele dagen lang med fysisk arbeid og vært travelt opptatt, har jeg ofte gått i nesten en uke uten å i det hele tatt tenke på det.

 

Så hva er det EGENTLIG trådstarter søker å oppnå?

Ja, det hadde vært interessant å vite... Jeg vet om mennesker som har sterilisert seg fordi de ikke ville ha barn eller andre som ikke er interessert i sex i det hele tatt (aseksuelle). Det virker som trådstarter har en seksualitet, men ikke får noe glede ut av den fordi trangen til å masturbere ol. ikke kan overstyres... Så det skulle jo vært mulig å nyte det hvis han hadde mer kontroll kanskje...?

Jeg lurer på om du er kvinnehater fordi du ønsker å stemple meg som en slik dame du beskriver. Du tar deg ikke engang tid til å faktisk se på hva jeg skriver. Vet ikke om du er vrang eller ikke i stand til å rive deg løs fra dine egne stereotypier om dette.

Jaja, men som du sa, noe er vi i alle fall enige om: man burde gå til legen og følges opp hvis man må gjennom en hormonforandrende bahandling. Jeg synes at om trådstarter er så sikker på at problemet skyldes hormonnivået, bør han kreve en test. Det blir nok lettere å behandle problemet hvis man klarer å påvise eller avkrefte hypotesen sin. Det er nok det første jeg vil anbefale å gjøre.

Jeg er enig i at livsstil kan ha mye med slike ting å gjøre. Sport er bra. Andres meninger er også viktig. Det kan også være lurt å ta seg en tur til psykolog hvis det ikke blir påvist unormale hormonnivåer - noen ganger kan snakking virkelig hjelpe: det kan hjelpe å sette ting i perspektiv. Slike persjoner har også en tendens tilå sette seg bedre inn i andres problemer enn folk på et forum.

Noen andre interessante spørsmål som jeg ville ha stilt til trådstarter er: hvor mange ganger er "for mye"? Føler du at din seksualitet hemmer deg i din hverdag? Hva består din hverdag av?

Du kunne forresten også prøvd å spørre på helseforumet om noen der har hatt et lignende problem og har brukt medisiner mot dette/fikset det på en annen måte

Og jeg anntar du er kvinnehater? Jeg nekter faktisk ingen porno. Jeg mener derimot at menn bør kunne skille mellom det som foregår der og hvordan ting funker i virkeligheten. Og at mange ikke klarer å skille alt er ikke noe jeg "tror" - det er sant. Kontrollerer ikke noen sin seksuldrift. Min samboer får lov til å "uttrykke sin seksualitet" så ofte han bare vil, og jeg synes det bare er bra.

"Rådet" om behandling kommer faktisk rett fra klinikker som behandler sex-avhengighet - ikke noe jeg har funnet på.

Fikk ikke åpnet lenken din.

Det første jeg enkte når jeg leste posten var også: her har man nok et menneske som har bestemt seg for noe uten å vurdere andre muligheter. Det er jo nettop dette jeg prøvde å finne ut av ved å stille spørsmål. Man må også forstå at det finnes mennesker som har et problem med kjemien i kroppen, og da hjelper virkelig lite annet. Jeg mener også "flere ganger dagen" ikke høres mye ut. Det er derimot verre om man føler at hele dagen dreier seg om å "lette presset". Jeg skjønner hvorfor du ikke ville anbefale medisiner - jeg mener også dette bør være siste utvei...

Det er i seg selv et problem at barn som vokser opp, møter så få mannlige voksenpersoner i barnehage og skole.Det gir kvinnene et tilnærmet monopol på etisk normsetting, indoktrinering, forbilder og hjernevask.Enkelte mennesker kan faktisk bli så tuppa ut i vinkel at de tror det er noe galt i å ha en mannlig seksualitet.Andre tror at det er et fornuftig mål i seg selv å være enig med kvinnene sin hjernevask om at det er noe galt i å masturbere - for menn.Dette er av typen dypere sosiologiske problemer som man ikke løser med piller, ved å forsøke å være mindre mann, eller å gjenta kvinner sine hjernevask-meninger i kor.

Er kvinne, skjønner hva du mener, men føler meg fornærmet likevel på grunn av at du generaliserer på denne måten. Jeg er faktisk veldig for at folk har en seksualitet og synes ikke noen skal prakke innpå folk at de ikke skal runke, utforske eller at bestemte ting er "skammelig" å like. Jeg blir sint inni meg hver gang jeg hører at moren til en persjon sa at man ikke skulle utføre slike-og-slike seksuelle handlinger (som det ikke er noe galt med - de skader ingen). Tro meg, det skjer ikke bare med gutter, men med jenter også - mødrene deres ødelegger deres seksualitet. Dette er dog noe som preget tida før, men nå tror jeg mange vet mye bedre.

For å komme med et eksempe på dumme menn da: mange menn lever i en fantasiverden der de tror at porno er "ekte" og at det som blir gjort det er noe kvinner vil gjøre og synes er godt. Det finnes selvfølgelig noen ting som kan være interessant å prøve, men ofte går det slik som det her "menn prakker etter eller annet på kvinner, kvinner føler eg tvunget, menn er vant til at alt går fort i porno, ender opp med å gjøre noe kvinnen ikke liker, kvinnen vil ikke utforske med denne mannen mer, mannen skylder på at det er kvinnens feil; at hun ikke er åpen nok (mens det er mannens mangel på kunnskap), kvinnen får dårlig selvtillit. Ikke tro at menn vet alt best når det gjelder seksualitet. De fleste menn tror de klarer å skille mellom hva som er ekte i porno og hva som ikke er... de tar feil.

Til trådstarter:

det hadde vært fint om du hadde inkludert alderen din, fordi det faktisk er veldig viktig i denne diskusjonen. Om man er ungdom, går slike ting i de fleste tilfeller over etter hvert, og er noe mange går gjennom. Å behandle det med medisiner kan gi bivirkninger som er verre en å være kåt. Hvis man er eldre er det lurt å måle hormonnivået i blodet fordi man bør finne ut om dette er fysiologisk eller psykologisk, som krever forskjellig behandling. At legen ikke tok deg seriøst kan være på grunn av at mange leger ikke ser/vil se problemet folk har, men det kan også skyldes andre ting: bl.a. din alder, hvis du er veldig ung, eller at han mener andre metoder bør brukes. Det er i alle fall dumt hvis han ikke forklarte deg akkurat hvorfor han ikke vil behandle deg - jeg synes folk fortjener en forklaring. Når det gjelder behandling, består faktisk terapien av samtaler der man snakker om problemet og prøver å finne opphavet og... avholdenhet; ofte i 2-4 uker. Ikke noe nedtrapping, bare rett å slett å slutte å masturbere, slutte å se på porno, slutte å gjøre alt som øker din seksualdrift.

Jeg lurer også på: det viktigste: hvor gammel er du? Hvor lenge har problemet vart? Akkurat hva er detsom plager deg: at du mener du runker "for ofte" eller at seksualdriten er så sterk at det hindrer deg fra å utføre andre hverdagsting? Eller er det, som du sa, at du blir så desperat at du møter (ukjente?) mennesker for sex? Hvordan var oppdragelsen din når det gjelder sex hjemme? Du trenger ikke svare på alt dette, men det ville nok gjort det letere å hjelpe deg.

Hei, er en gutt på 19-årene.

Jeg finner ganske mange fine og attraktive jenter her og der, snakker mye med de og kommer nokså langt.

Problemet er da jeg får vite at familien dems tjener "dårlig" i forhold til mine, og huset dems er ikke noe særlig fint, de bor på et stygt sted...

Er dette unormalt å legge i grunn når jeg skal skaffe meg kjæreste? eller er dette ting jeg bare burde gi totalt F i?

:D

Ja, det er normalt. Dersom 1% av befolkningen betyr normalt.

 

Men, seriøst, det var normalt før. :-) Folk har bare byttet om litt på preferanser.

Du er en rar en... selv før i tida syntes folk ofte det var forferdelig at de skulle gifte seg med noen de ikke likte, bare på grunn av at økonomien til persjonen var bra / syntes det var forferdelig de ikke kunne gifte seg med noen de elsket på grunn av at persjonen hadde dårlig økonomi.

Jeez folkens, alt som står her oppsummerer egentlig virkeligheten. Hva er det mer å diskutere?

Synes jeg óg. Gidder i alle fall ikke diskurere det her mer.

Haha, enig!

Kommer greit overens med gutter, har helt vanlig utseende. Har visst andre ting enn utseendet mitt som tiltrekker dem. Men dette er ikke viktig nå.

Hvorfor var ikke det rettferdig?

Mener du nå at det er rettferdig/greit å sette verdi på jenter etter utseendet? Her innrømmer jeg at jeg er litt forvirret...

Du skrev at butikkmedarbeideren er mindre verdt her:

Denne blondinen som alle sjekker opp blir en typisk IKEAmedarbeider eller kassadama på Rimi. Hvem er mer verdt?

 

Jeg forstår ikke hvordan du kan se på tilbud og etterspørsel for å definere hvilket menneske som er mest verdt. Mine tanker om jenter på en nattklubb er i hvert fall ikke at hun dama som alle henger etter er mer verdt.

Her sier du altså: 1) dama alle henger etter er typisk IKEA/Rimi medarbeider 2) dama alle henger etter er i alle fall ikke den du synes har mest verdi. Jaja, man kan jo kalle det "hun er mer etterspurt på byen", men jeg vil nå påstå at det er det samme som "mer verdt ute på byen". Her bruker jeg ikke det filosofiske begrepet "verdi", men det hverdagslige.

Jeg får rett og slett kritikk for å være den som ikke dømmer mennesker for utseendet.

Du får ikke kritikk fra meg fordi du "ikke dømmer persjoner ut ifra utseende", men fordi du skrev en butikkmedarbeider var mindre verdt enn en forsker eller lege.

Hun halvfine jenten som nærmest ingen legger merke til både smilte og sa hei til meg, noe hun smellvakre ikke gjorde. Hun halvfine er åpenbart mest verdt for meg, så hvordan kan noen argumentere for at hun smellvakre er mer verdt?

Det siste sitatet ditt argumeterte jeg ikke mot. Hvorfor skal jeg det? Alle har sine personlige preferanser og ting de leter etter og liker. Noen vil ha et utested med masse pene damer - for en persjon er å tilbringe tiden med en pen dame et mål. Den persjonen du diskuterte med over argumenterte for at dette var et mål for mange på et utested fordi musikken er høy, folk er fulle, det er vanskelig å prate sammen, derfor er utseende noe folk blir tiltrukket av. Greit nok - mange leter etter ei pen dame.

Om sitatet ditt: hva om det sto to hyggelige jenter foran deg og smilte da? Hun ene er pen, hun andre er mindre pen. Vil du fortsatt si hun mindre pene er mer verdt for deg? Altså at du har mer lyst på hun mindre pene?

For det andre tror jeg du har misforstått bruken av ordet selvmotsigende. Hadde faktumet vært at jeg argumenterte for at legen, forskeren og hjelpearbeideren var mer verdt enn blondinen i klubben. Så hadde det vært riktig bruk av ordet. Det gjorde jeg derimot ikke, men jeg ser at det kan ha kommet uklart frem i et av mine tidligere innlegg. Du må derimot ta deg en bolle og en is, kjøle deg kraftig ned og tenke gjennom ting før du lar fingrene vandre.

Tror du er litt mer hissig enn meg akkurat nå Trodde ikke et par skrivefeil skulle være en så stor hindring for å lese fire setninger.

Du har ikke skrevet noe jeg ikke har skjønt. Du argumenterte for at man ikke skulle se på tilbud og etterspørsel når det gjelder verdien på et menneske - det var ikke rettferdig. Deretter fortsetter du med å si at noen som sitter i kassa på en butikk er verdt mindre enn andre. Hva er begrunnelsen din for dette?

Du setter også ting i en merkelig sammenheng. Eksempel: en gullbar en ikke verdt mindre avhengig av HVOR den er. Hva med: den er verdt mindre for en persjon med mye penger enn en med lite. Du prøver å gjøre din mening rett ved å sette den inn i et eksempel som tjener DEG og ikke et som hjelper med å løse problemet. For at du skal skjønne essensen: du tar ting ut av sammenhengen de ble brukt i.

Ser du hvordan det du har skrevet kan virke selvmotsigende?

 

Nei. Ettersom det er du som tilkjenner meg holdningen om at legen, forskeren eller hjelpearbeideren er mer verdt enn kassadamen. Jeg stilte i grunn bare spørsmålet for å få frem min mening om at du ikke kan se så snevert på verdien av et menneske. Du sier at hun er mer verdt på nattklubben. Jeg er uenig. En gullbar blir ikke mindre verdt fordi den ligger på havets bunn og ikke i fort knox. Orker derimot ikke diskutere dette mer. Vi får bare være enig om å være uenig.

Håper du skjønner at det er fult mulig å være et dårlig menneske om man er forskjer eller lege. Smart ganaterer ikke snill, omtenksom, rettferdig osv. Kassadamen kan greit være en snill dum jente. Du er definitivt selvmotsigende.

Jeg er også en av dem som kke liker at noen sier null hår = barn. Jeg skjønner jo hva begrunnelsen er, men null hår på voksen kvinner = hun fjerner håret, ikkeno mer enn det. Det får meg liksom på tanken om at noen er redd for å virke pedofil. amme er det med når en gutt ikke vil gjøre ett eller annet i senga fordi det virker "homo". Hvordan kan det være "omo" når du hjør det med ei jente? Stereotypier altså...

Jeg selv liker å holde meg hårfri der nede, fordi jeg liker følelsen bedre. Jeg barberer noen ganger, men epilerer for det meste. Gjør dette pga barbering får med til å klø og de nykuttede hårene stikker veldig nårde gror litt ut. Jeg får også mer inngrodde hår når jeg barberer meg. Ingrodde hår er nok det mest nasty med å fjerne det, tenker jeg. Det verste med epilering er at hårene ikke gror ut jevnt - noen steder kan detvære 1 mm, noen steder 3, noen steder helt nakent, som jeg synes ikke ser særlig delikat ut.

Kjæresten min liker meg uten hår, men han klager ikke når jeg får noen mm heller. Synes jenter burde kunne velge slike ting selv. For meg er det helt greit at han liker meg uten hår. Jeg selv bryr meg veldig lite egentlig. Så lenge det ikke er i veien for sex, er jeg fornøyd. Det skjer dog at det kan være i veien for sex - ikke når det er for langt, men når det er kort og stubbete - da stikker det ved friksjon

Utseendesmessig... Jeg liker nok meg selv uten hår. Noen andre kan passe med en liten trekant, noen kan passe med en stripe. Dette gjelder bare jenter - synes gutter ser bedre ut med naturlig form; ingen skarpe kanter nedentil. For meg ser en veldig tynn stripe bare æsj ut, slik som alt for tynne øyebryn.

Selv om jeg nå har vært veldig konkret med svarene mine, bryr jeg meg egentlig veldig lite om kjønshåret til andre folk.

Jeg er en førsteårsstudent på et masterstudium. Har aldri hørt om "obduktiv metode" :S Bare induktiv og deduktiv, og at det visst finnes undertyper av disse.

Det heter forresten "stille" spørsmål.

Induktiv resonering er å basere sine spørsmål på spesifikke observasjoner som leder fram til generelle konklusjoner.

Deduktiv resonering blir vanligvis brukt ETTER at man har formet en hypotese. Man har da noen generelle premisser og man prøver å predikere hva resultatet av et forsøk kommer til å bli om premissene er sanne.

Du antar du må se på hvordan du kom fram til svaret på spørsmålene dine.

Aha. Tankene mine var innom Samfundet også. Har dog ikke lagt merke til noen QR-koder enda

Merket også linja i dag Visse stedere virket det som mange trodde at den var malt for å adskille fotgjenger og sykkelfelt...

"Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves". Nei. :nei2:

 

Hvis du tar det med ro og prater normalt med jenter så jo. Jeg har opplevd det og da kan jeg påstå det.

Jeg forklarte det vel egentlig litt lenger ned i posten: å vente og ikke stresse med det er greit, men å sitte, vente, ikke gjøre noe med sin situasjon og tro at det plutselig kommer ei jente inn døren som vil ha deg er mindre lurt. Selvfølgelig kan det skje, men man må være litt aktiv der det finnes jenter for få større sjangse for å få seg kjæreste. Selvfølgelig er å prate normalt bra.

"Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves". Nei. :nei2: Den som venter og ikke gjør noe får seg ikke kjæreste. Kjæresten min var en gutt ingen trode noen gang ville få kjæreste pga veldig nerd. Han todde lenge ikke på det selv, selv om han etter hvert skjønte at han faktisk hadde jenter i klassen som var interessert. Uansett: han flyttet hjemmefra, var ensom og bestemte seg for å ta kontakt med meg, som bodde like ved. Han vant meg med selvsikkerheten sin og fordi han jobba for det han ville ha, og det fikk han.

Jeg hadde på samme tid to andre gutter som likte meg. Han ene havna i friend-zone fordi han ventet for lenge, gikk fram for tregt, sa alt for mye om seg selv og var alltid tilgjengelig når jeg trengte han. Han ble den personen jeg likte å snakke med om problemer. Den andre gutten var så sjenert at han spurte meg om jeg hadde lyst til å kysse han Jeg vet at det er et problem, men denne usikkerheten var et utrolig turn-off.

Så, mitt tips: vær sikker på deg selv, ikke havn i venne-sonen til jentene du liker, få deg en sosial hobby, gjerne en der man faktisk kan snakke med folk. Vil bare nevne at treningssenteret er en av de plassene jeg IKKE vil at noen skal prøve å bli kjent med meg. Når du begynner å studere, velg å bo et sted der man bor med flere - da er det større sjangse for at dublir kjent med folk. Det er ofte lettere for mange å finne seg kjæreste under studenttiden, og det er egentlig ganske mange folk som ikke drikker. Jeg er veldig enig med persjonen som sa at kjærester har en tendens til å dukke opp når du minst venter det. Det er mulig det er fordi persjonen da ikke er desperat - desperasjon er også et turn-off (sorry).

Ellers ønsker jeg deg bare lykke til, og er sikker på at du klarer å finne deg noen Det er mange som ikke har kjæreste når de er 19...og 20...og 24... du skjønner vel hva jeg mener

Hva med NAV?

Hva om du tenker på denne måten: det finnes fok som har et veldig fint hus og alt, men ungene i huset er bortskjemte latsabber. At deres foreldre tjener mye og er flinke til å spare og bruke penger på riktige formål trenger ikke bety at ungene deres er slik.

Jeg synes du har litt rare fordommer, samtidig som jeg skjønner at det kan være noe i det. Det var faktisk en av grunnene til at jeg ikke ville ta kjæresten med hjem til meg før han kjønte hvordan JEG var, slik at han ekelt kunne skille mellom meg og hvordan det var hjemme hos meg. Noen mennesker lever fattig, men synes ikke selv at det er så galt. Derfor kan de ende opp med å ikke strebe etter en god betalt jobb. Atter andre vil bort fra det livet foreldrene hadde, lærer av foreldrenes feil og ender opp med å tjene godt. Jeg har to søskenbarn. Enav dem har foreldre som tjener kanskje 700 000 til sammen i året - når maner 2 er det bra. Pluss at de allerede har et hus de ikke trenger å betale for. Jenta er nå 19, har aldri hatt en jobb og skriker på moren sin når hun ikke vi kjøpe mobil for 6 000 til henne. Mitt andre søskenbarn har en hardtarbeidende, men ganske fattig mor. Han selv tjener nå 39 000 i måneden.

Jeg sier ikke du ikke skal bry deg om hvordan jenta forholder seg til økonomi - det er faktisk en viktig ting for mange mennesker - de vil opprettholde en viss livsstandard. Likevel må du ikke være en idiot og prøve å skille mellom jenta og hennes foreldre. Som noen her mente: man kan ikke skifte foreldre. Jeg håper også at du, med slike holdninger, er veldig flink til å legge opp økonomien din...

Første året på videregående hadde jeg en lærer som aldri ga med mindre enn 3+ - samme hvor godt jeg analyserte. Før det året mente jeg jeg var god, men ikke med han: han leste gjennom alle stilene vi hadde skrevet der vi analyserte en tekst, og deretter satte han karakteren... etter å ha samlet opp alle de gode momentene fra ALLE tekstene...! Jeg tenkte allerede da at hvis det skulle være sååå vanskelig, måtte jeg virkelig jobbe med analysene mine. Da satte jeg med ned med boka, leste gjennom hvordan mna skulle analysere, derettergikk jeg på daria.no og leste andres analyser, spesielt om jeg hadde teksten de analyserte. Derfra lærte jeg både hvordan man skulle analysere - altså hvordan folk tolket forskjellige ting - du aaaaner ikke hvor mange av analysemomentene som kan generaliseres til andre tekster! Samtidig med å lære analyse fra slike skolestiler, lærte jeg også mange nye fagord jeg kunne bruke i tekstene mine. Jeg anbefaler virkelig denne metoden, MEN: du må være litt kritisk også: noen folk er ikke så gode til å analysere, og atter andre kan skrive en veldig feilaktig analyse og likevel sette karakter 5-6 på den. Det er heldigvis ikke for mange slike da, og mange interessante analyser.

Jeg gikk ut med 5 skriftlig (en uheldig 5-er på slutten ødela 6-ern), 6 muntlig, 6 på norsk muntlig eksamen og 4 skriftlig eksamen i norsk (var så utmattet på slutten at jeg ikke orket å klage, selv om lærerne jeg spurte anbefalte det - de sa sensor var alt for streng - mesteparten av klassen hadde fått 1-2).

Lykke til med faget