-
Innlegg
131 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av 2DG
-
-
7/10
Er sånt jeg kan sitte og høre på mens jeg... øh veit ikke helt, men den har en morsom melodi.
-
Først; klipp neglene dine. Hold dem korte. Ikke la dem vokse noe særlig.
Jeg ville kanskje anbefalt deg å bruke mefix rundt tommelen din og andre fingre. Det er en type bandasje som puster og som sitter veldig godt (er litt som veldig klebrig teip). Bare å kjøpe en rull (koster rundt 36 kr tror jeg) og klippe av en liten remse som du surrer rundt ved neglen.
Jeg har aldri hatt lange negler. Jeg klipper dem så ofte jeg kan. Selv om det hender jeg biter av hud på siden av neglene, har det skjelden hendt at jeg bruker tennene for å bite av meg negler.
Go Negl, så slutter du i hvert fall å bruke munnen til denne selvskadingen.
Aha, visste ikke at det fantes slikt.
Uansett ville jeg ikke kalle dette for selvskading (selv om jeg skader meg) slik det er definert. Jeg gjør det som oftest helt ubevvist, og det har hendt jeg gjør det i søvne.
-
Jeg snurret nettopp litt bandasjetape om tomlene mine med håpet om at jeg skal avvende meg en uvane jeg har hatt siden jeg var liten.
Når jeg ikke har noe som helst å gjøre; bilkjøring, møter, mens det er stille på jobb, så ender jeg ofte opp med å rive hud fra sidene på tomlene mine. av og til så mye at jeg blør litt, og av og til bruker jeg munnen til å rive løst litt.
Det høres kanskje vondt ut, men dette er ikke særlig vondt. jeg legger merke til det når jeg vasker hendene og det kommer såpe i sårene.
Men til spørsmålet jeg tenkt å stille dere. Tror dere dette kommer til å hjelpe meg med å vende meg av denne uvanen (eller kall det tvangshandlinger om du vil).Jeg legger enda merke til at jeg skraper mot tapen uten å tenke på det, men jeg er usikker på om at det kommer til å hjelpe meg i det lange løp.
-
-
-
-
Ta ut batteriet som ligger festet på hovedkortet for å nullstille alt i BIOS. Det kan hende du må stille inn tid og dato igjen.
-
Google+
Ja? Nei?
- 2
-
-
Får håpe det har en grei pris, for dette ser bra ut.
-
Morsomt at de bruker tid på dette.
-
Nå blir det Red Dwarf erry day
-
ring dnb
-
Du sier ikke det.
-
Handler ikke om å knuse drømmene hans. Vær litt realistisk og tenk på hva som faktisk er mulig å få ut av det der når du er under 18 år.
Jeg var avisbud. Tror jeg tjente litt (mye) mer enn hva det er mulig å tjene på Adsense.
-
Hvilken fortjeneste har man med Adsene uansett? Har hørt at det er så lite, selv å ha det på en populær nettside, at det nesten ikke er verdt det.
-
Min fastlege sa at dette ikke var bra for leddene.
Uansett gjør jeg dette selv og har heller ingen tips for å stoppe.
-
Det som i hvert fall er klinkende klart er at "et par" aldri er to. I hvert fall ikke når det er snakk om øl.
Jeg tenker aldri over slikt, men når noen sier et par til meg regner jeg med at det er flertall, men at det ikke overgår 5.
-
Jeg trodde PS var død for lenge siden
-
En anelse er omtrent det dobbelte av "fint lite".
Og her kommer definisjonen av fint lite:
Du tar en mygg, skjærer ut fitta på den, og koker fitta i ti liter vann en times tid. Når vannet er blitt avkjølt kan du smake på vannet. Den fittesmaken det er på vannet er det samme som "fint lite"!
Så hva er "en times tid"?
-
-
-
diskusjonbrukere dere dealer med 12-13 åringer her, minner meg om min egen barndom
For alt vi vet kan det være folk over 12-13 år.
-
Fin film om depresjon
i Helse
Skrevet · Endret av 2DG
Tror egentlig at det blir litt feil å si at "man blir 100% frisk". Jeg tror det er bedre å si at "man i mer/mindre grad" har utviklet seg i en eller annen retning. For eksempel kan det være angst man slet med, men der man slet har nå blitt vaner man ikke lenger tenker over.
Som en person med asperger hadde jeg mye sosial angst (om man kan si det slik). Jeg likte blant annet ikke å snakke med fremmede folk. Etterhvert som jeg fikk diagnosen satte jeg i gang (med hjelp fra mine foreldre) et arbeid for å møte disse simple tingene jeg slet med. Mye har når, 6 år etter, blitt vanesaker, men jeg finner mye mer som et gidd fordi jeg må ut og forholde meg til folk. Jeg har aldri egentlig vært en god lagkamerat (dette kommer an på situasjon, selvfølgelig), og gjør generelt intensivt gruppearbeid dårlig, mens selvstendig arbeid gjør jeg godt.
Poenget mitt er at man vil kanskje forbedre seg på mange områder, men det vil kanskje være noe som ligger dypt inne i deg som sier forskjellig. Kanskje kommer noen symptomer tilbake om man ikke er oppmerksom på hva som kan være årsaken til depresjoen eller angsten, eller at omgivelsene kan være ødeleggende. At den daglige trivselen blir tatt bort fra en. Det finnes alltid noe man kan jobbe og forbedre seg med selv, men ofte er profesjonell hjelp en god løsning.
Jeg har aldri hatt bruk for dette i tiden etter at jeg fikk diagnosen for asperger, men tiden vil vise siden jeg ikke er "helt voksen" enda