Chondrin

For to måneder siden fikk en god venn av meg sommerjobb på en restaurant i Kristiansand. I intervjuet fikk han beskjed om at jobben var hans om han ville ha den, men at han måtte gjennomføre to ukers opplæring før han kunne tiltre. Dette fordi han ikke hadde erfaring fra restaurantbransjen fra før, men for kompisen min var det helt greit.

På dette tidspunktet hadde han hørt fra en tidligere ansatt at denne restauranten ikke alltid gjorde ting etter boka, men han tenkte nok ikke alt for mye på akkurat dèt.

Han begynte umiddelbart å "mase" på at han var tilgjengelig for opplæring når som helst, men fikk ikke respons før for et par uker siden. Han kunne starte opplæringen uka som gikk. Han møtte til jobb, spurte etter kontrakt, og fikk til svar at han skulle få den på et møte i går.

Mellom første opplæringsdag og møtet hadde han jobbet to ganger og fått positive tilbakemeldinger. Derfor tenkte han selvsagt at møtet var en formalitetssak, slik arbeidsgiver også hadde fremstilt det som. Kontrakten skulle underskrives og litt generelt om fremtidige arbeidstider.

Han hørte aldri noe ifra sjefene angående dette møtet, før i dag da han fikk en telefon fra kjøkkensjefen. "Hei, vi trenger deg ikke vi. Så du får ikke jobb." Hvorvidt han får betalt for de dagene han har jobba eller ikke vet jeg ikke noe om.

Jeg antar forsåvidt at han ikke har noen juridisk sak her, da ting har vært veldig implisitt og lite har vært skriftlig. Men siden denne restauranten tydeligvis har en tvilsom historie ifht ansatte og deres rettigheter, så tenker jeg (på hans vegne) at det skulle være mulig å rette et søkelys på disse folka.

1. Er en muntlig kontrakt bindende i et slikt scenario?

2. Hvilke instanser skal kontaktes for å underrettes om bedriftens måte å håndtere arbeidsavtaler?

Jeg klipper håret mitt selv, men jeg har det helt ned. Dersom jeg mot formodning skulle gått for en sveis med lengde, så hadde jeg gått til frisøren. Har sett et par "jeg skal klippe mitt eget hår i fasong"-frisyrer, og uten unntak ser det ut som om man har hatt et ublidt møte med en gressklipper. Kan sikkert bli fint, men da bør du i det minste lære deg det av noen.

Ja, flere ganger. Men det skal sies at jeg ofte har gitt de flere sjanser, enn jeg ville gjort om jeg ikke var fysisk tiltrukket av de.

Er mange faktorer som spiller inn for å bli sett på som en mulig kjæreste, og jeg legger vesentlig høyere vekt på personlighetstrekk enn utseende. Dessuten er det småegoistisk å holde på en person utelukkende fordi du liker vedkommendes tryne.

Har også avvist vakre ONS, men da har det som regel vært fordi de eller jeg har vært i overkant beruset.

"Kan det løftes går det greit"

Jeg har ingen problemer med overvektige, med mindre de selv har et stort problem med det. En ting jeg ofte møter på med overvektige er en overkompenserende form for selvironi, samtidig som de tolker absolutt alt til å være mobbing av fedmen. Litt sånn: "Du tørr la maten ligge alene igjen med meg?" "Hahaha!" "HVORDAN KAN DU LE AV DET?"

På attraksjonsnivået har jeg vel aldri likt noen som har hatt en BMI på 35. Men jeg har falt for jenter som har veid drøye 10 - 15 kilo mer enn meg. Kommer veldig an på helheten, som i de fleste andre aspektene ved livet også.

Jeg bruker meg selv som en slags post-it lapp de gangene jeg havner i en suicidal depresjonsrus. Skriver ofte ting som: "Husk at du er verdiløs", "Genetisk avfallsmateriale" eller "Det eneste du fortjener er lang død i flammer". Hvorfor? Gudene vet. Verdensbildet snus veldig opp/ned fra når man er normal til når man kommer seg så langt ned i gjørma. Antar at det er fordi jeg får dårlig samvittighet for å ikke ha det jævlig når jeg våkner opp dagen etter og har det relativt greit.

Å svare på "hvorfor det fungerer" er umulig for meg å si nå. Kanskje, om jeg hadde havnet i den rusen nå, så kunne jeg gitt et svar. Det eneste jeg kan si er at det gir (for meg) en følelse av å ha, bokstavelig talt, stigmatisert seg slik at man ikke trenger å gjemme hvor lite verdt man er når man møter andre. Det er kanskje den deiligste følelsen jeg kan oppnå. Logisk og rasjonelt? Neppe. Men så er ikke selvskading kjent for å være særlig logisk og rasjonelt heller.

Jeg har fått servert en lignende "unnskyldning" hvor ho skyldte på alt annet enn seg selv. Jeg tilga, ble dumpa en tid seinere, og fant ut at ho hadde vært utro med alt for mange etter samtalen vår hvor ho sa at ho aldri skulle gjøre det igjen.

Umulig for meg å si hva du burde gjøre da det er vanskelig å lære av andres erfaringer. Hadde jeg kunne valgt på nytt ville jeg slått opp med kvinnemennesket der og da, men hadde jeg ikke hatt erfaringen jeg har nå så ville jeg kanskje tilgitt.

Du må egentlig gjøre det som er best for deg, men dersom du velger å fortsette på grunn av at det er praktisk (med bil og bolig) så gjør du deg en gigantisk bjørnetjeneste.

Håper og tror at dette kun er en maktdemonstrasjon fra russernes side. Blir det krig så...jah. Vi satser på at det ikke blir krig!

Hvis du har litt noia, så er det vel mulig å oppsøke tannlegen fysisk og betale der da? Eventuelt ta en telefon?

Aldri...ALDRI... kødd med noen som har tilgang til bor og drøvelen din.

Siden inngrepet skjedde før du ble 20 vil du kun få regning på 1100 kroner, uavhengig når du får regningen.

Er det flere enn meg som er ulykkelige hva gjelder kjærlighetslivet som bare blir provosert når par viser sin kjærlighet til hverandre overdrevet tydelig i offentligheten?

 

Et vennepar av meg er fast bestemt på å vise hele verden at de elsker hverandre ved å konstant kline uavhengig situasjon. Jeg er veldig delt emosjonelt. På den ene siden får jeg en trang til å finne et aktuelt sted å tømme magesekken. På den andre får jeg angst fordi jeg ikke har en fastlege her hvor jeg bor slik at jeg får mulighet til å sjekke statusen på diabetes.

Egentlig blir jeg ganske lei meg, fordi jeg har aldri vært lenger unna et forhold enn jeg er nå. Og det er jo selvsagt da man vil ha det.

 

 

En bedre sammenligning er de fargedes kamp for likebehandling for noen tiår siden, eller kvinnebevegelsen for 100 år siden. Og det er begge bevegelser som har hatt varig fremgang og suksess. Det finnes riktignok de som fortsatt prøver seg med demonisering av både kvinnebevegelsen og de fargede, men de er langt fra å lykkes med det.

 

Det kan være riktig i noe du sier, men forskjellen på de fargede og kvinners situasjon - kontra de homofile, er at de førstnevnte dreier seg om vesentlig del av den vanlige befolkning. Kvinner er jo halve befolkningen eller mer, og de fargede der går det jo kun på farge og rase. Derved er resultatet gitt, ettersom normal fornuft og etterrettelighet vinner fram.

 

I tilfellet de homofile, dreier det seg om bokstavelig avvik som for det øvrige flertall vil fortone seg naturstridig. Selv om en del ( etter altså omtalte form for indirekte pådrift/press/anmodning) gjerne forsøker bestrebe seg på å etablere et syn om det motsatte, vil en stadig bli påminnet - sjelelig og utad - om det bisarre og motstridende som ligger i en slik trendbasert konstruert form for pådyttet normalisering og krav om oppheving og ubetydliggjøring av svært synlig naturlige skillelinjer.

 

Hvis det er naturstridig, hvorfor finner vi eksempler av homofili i dyreverdenen? Det har alltid vært homofili i menneskets historie, men det er vel ikke før religionenes inntog at det ble et stort tabu.

Jeg skal dog være enig i en ting, og det er at jeg syns det blir veldig fokus på "STOLT HOMOFIL". Det fordi jeg anser homofili som noe naturlig, ikke fordi jeg syns det blir påtrengende. Likevel ser jeg nyttesverdien til slike erklæringer, da det forhåpentligvis vil vise homofober at det ikke er noe poeng i å være akkurat det.

Hvis jeg har en uvenn, så syns jeg det er kjempeartig at han får en drink kastet i ansiktet på byen. Dersom han blir slått ned med en ølflaske syns jeg oppriktig talt synd på han.

Litt sånn føler jeg det også ovenfor United. Nå er det bare trist å se på.

Jeg er fornøyd med høyden, med tanke på at det er gutter ute der 169-175, men det er lovt å tenke utenfor boksen what if jeg var så høy ville ting vært annerledes? Man kan være høy,tynn og stygg det vil jeg ikke, men kjekk er jeg så det hadde passet bra for meg. Når det gjelder veksthormoner er jeg for gammel 21 år . Går ikke tenker jeg. Faren min er 181-182 han trodde at jeg ville komme til å bli veldig høy, men det stoppa opp tror når jeg var 17 eller 18

Det er mye "what ifs" man kan tenke over. For eksempel: "Hva hvis jeg hadde hatt bedre skjeggvekst?" Da kunne du jo dratt damene som går etter menn med mye skjegg. Eller: "Hva hvis jeg hadde hatt bedre hår?" Da ville du jo dratt flere damer som er ute etter en god sveis.

Jeg tror, har ingen empirisk forskning bak dette, at høyde ikke har så mye å si så lenge man har alt det andre. Klart høyde kan sikkert være en bonus, på samme måte som six-pack ville vært en bonus.

Jeg er høy, tynn og skallet. I midten av 20-årene, og kan vel si såpass at jeg spekulerer i om ikke mamma og pappa egentlig er i veldig nær slekt. Likevel har jeg hatt min del damer opp igjennom. Ikke like mange som Herkules-look-a-likes som kan løfte en Toyota Avensis med en arm, men likevel.

Det er neppe høyden min alene som har dratt damene, da samtlige av de er sammen med noen som er mellom 1.75 og 1.80 nå.

Men om du vil prøve se om det har noen effekt finnes det vel kanskje noen såler som gjør at du blir et par cm høyere? Med noen høye sko også så får du sikkert effekten av å være rundt 5 - 6 cm høyere.

Jeg forstår veldig godt hvorfor syklister bruker landeveien. Spesielt hvis de sykler raskere enn den gjennomsnittlige mittlivskrisemann. Og såvidt jeg har forstått er vel de også lovpålagt å gjøre det...

... Men hvorfor i svarte hel*ete befinner mennesker som omtrent husker Napoleon seg mitt i kjørefeltet uten å i det hele tatt ense en kø på moderat størrelse bak seg? På en tur som omtrent tar 20 minutter brukte jeg i dag nærmere 35 utelukkende på grunn av at Gunnbjørg var ute på tur med handlevognsykkelen sin. Og du trenger ikke akkurat være Usain Bolt for å løpe fra det!

Sinnssykt treffende at jeg på tidspunktet hadde en McBurger på vei ut keiserkanalen. Da er det ikke like kult å ligge bak noen som skal på salg i strikkebutikken, eller gudene vet hva disse gamlingene holder på med.

 

*Snip*

 

Jeg har spurt TS om hvorfor han ønsker å gjøre det, og om årsaken er at han prøver å hjelpe vedkommende (broren) har jeg sagt at det ikke vil hjelpe ham å få 5000,- i bot, utsatt førerkort og lignende. Det er moralsk riktig å hjelpe dem som har problemer med rus, men å ringe politiet og gi anonyme tips er sjelden det beste alternativet...

 

Det er jeg ganske enig med deg i. Det er mange kanaler man burde gå igjennom før man går til det skrittet. Nå vet ikke jeg hva TS har gjort, men siden det er broren vil jeg kanskje tro at han/familien/ har prøvd andre metoder. Om ikke burde iallefall det være førsteprioritet.

For noen kan det jo være en oppvekker å bli kontaktet av politiet også. Vet ikke helt med justisen hvorvidt politiet har lov til å ta seg inn i vedkommendes bolig på bakgrunn av anonyme tips, men tilstedeværelsen vil kanskje gi et lite støkk? For min del ville det det iallefall.

Tror ikke det helt var deg jeg siktet til med det andre heller forøvrig

Er egentlig ganske skremmende hvordan enkelte forsvarer hasjbruk uten å finne ut hva som ligger til grunne for at TS ønsker å kontakte politiet. Enda mer skremmende er hvordan noen angriper TS fordi han vil si ifra.

Jeg følger ikke alltid loven selv. Når jeg er ute på kvelden hender det at jeg lar bikkja løpe uten bånd, selv om jeg er veldig klar over at det er båndtvang i området. Hvorfor? Fordi jeg vet at det ikke er dyr i området, og jeg vet at bikkja ikke går mer enn tjue meter fra meg før han blir nevrotisk.

Men ikke alle kan det. Hvis det hadde vært rådyr i området og jeg hadde hatt en hund som jaktet, ja da hadde jeg ikke sluppet han.

Og sånn er det vel også med rusmiddelbruk. I vennekretsen jeg selv hadde drev så og si alle med hasj. Noen i ny og ne, andre på daglig basis. Og i de fleste omstendigheter gikk det fint. Men for èn person gikk det galt. Veldig galt.

For vedkommende så var hasj en dagligdags ting. Jeg vil påstå at han var avhengig, selv om enkelte hardnakket påstår at det ikke er mulig å bli. Uansett. Han kjørte bil påvirket. Han jobbet påvirket (i barnehage). Han var på skolen påvirket. Han var på sesjon påvirket. I alle situasjoner var han påvirket. Solgte vel i stor skala også, om jeg ikke husker helt feil.

Og det var bilkjøringen som til slutt ble hans bane. Nei, han kjørte ikke seg selv i hjel. En mann i 40-årene derimot...

Det KAN jo faktisk hende TS har møtt på en slik en. Er det moralsk forkastelig å tyste på en som tydeligvis HAR et problem? Er det moralsk forkastelig å tyste på en som er en trussel mot samfunnet?

Heller 1.75 og kjekk, enn 1.93 med et ansikt som ligner noe du har funnet i et tett avløp.

Vi har alle våre komplekser.

Har vel ingen supre triks til hvordan du skal fikse intervju, men jeg ville iallefall gjort noe med beskrivelsen av deg selv.

Innadvendt - Reflekterende

Liker ikke menneskelig kontakt - Liker å fokusere på arbeidsoppgavene i første rekke.

Trives best alene - Trives minst like godt med individuelle oppgaver.

Liker å fokusere på en arbeidsoppgave av gangen - Foretrekker å legge all energi i å få et så godt resultat for hver enkelt oppgave. Kvalitet fremfor kvantitet.

Liker å ta det med ro - Stresser ikke.

Har ingen ambisjoner - Fokuserer på det som skjer nå, fremfor det som skjer siden.

Hva er det du studerer?

Tror vel ikke helt pokeing er veien å gå. Faktisk vel jeg vel gå så langt som å si at Facebook ikke er kanalen hvor man prøver seg på ukjente, men det kan godt hende at det finnes noen der ute som gjør det med stor suksess. Hvis det er ukjente det er snakk om selvfølgelig.

Det beste stedet for sjekking er nok ute i den virkelige verden, men det er ikke alle som har mot nok til å gjøre det. Da fungerer sikkert datingsider vel så bra. Er vel også slik at utseende har en del mer å si på datingsider enn ute i den virkelige verden, i tillegg til at det stort sett er en grov overvekt av menn som tenker at sukker.no er veien å gå.

Har et supert triks til de som er imot homofili:

Ikke ligg med individer av samme kjønn som deg.

Hvis ikke problemet er ute av verden nå, så bør du ta deg en realitycheck og fokusere på virkelige utfordringer her i verden.

Du vet, våkne, gå på skole/jobb, komme hjem, sette seg foran en skjerm/bandøving/gitarøving, lage middag, litt til foran skjermen, søvn. I helger byttes skole/jobb ut med ekstra søvn og muligens fyll som består i å dra på vors/ha vors, dra på byen, kjede seg på byen, revurdere livet, kjøpe panecrosta på deli de luca og så legge seg i irritasjon over at man har brukt tid på fylla. Sånn i hovedsak iallefall.

Hei! Mulig det her er helt feil sted å poste det, i så måte er det vel bare å flytte den.

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg trenger noe nytt, noe for å komme ut av den daglige og kjedelige rutinen. I det siste har jeg hatt en liten trang nærmest til å oppleve noe nytt, noe annerledes, noe som "ikke er meg" på en måte. Et eventyr med andre ord.

Men HVA kan man gjøre? Jeg har ikke så mye penger, så safari eller dyre reiser er vanskelig å få til pdd. Er det noen der ute som liker å anse seg som "eventyrere" som har noen tips til uvanlige aktiviteter man kan foreta seg?

"You know, I don't care if people get offended by the things I say. Offence is something taken, not given. If I make a joke about teletubbies, you might find that offencive. What do I know? Maybe you've been raped by one" - Paul Chowdry, standupkomiker, løs quote tatt fra hukommelsen.

Det er to ting jeg lurer på. 1. Hva slags bemerkninger er det? 2. I hvilke settinger er det snakk om?

En vits kan være morsom i en setting, men ikke i en annen. En voldtektsvits kan være morsom når du sitter i stua med et par kompiser, men kanskje ikke like bra dersom du forteller den i kantina på skolen hvor det sitter en hel haug folk du kanskje ikke kjenner i det hele tatt.

Dessuten må du levere vitsen. Se på Jimmy Carr her: http://www.youtube.com/watch?v=h-7PeL7_xWc . Måten han leverer vitsene (pluss det faktum at det er forventet at han skal vitse) gjør hele greia morsom. Også for de som blir "teaset". Gjør du det steinkaldt på legekontoret vil det naturligvis ikke bli like bra resultat.

Selvsagt, du må også beregne avstanden fra en vits til en annen. Om ei jente (eller gutt for den saks skyld) sier noe korttenkt kan du ta en "blondinevits", men om du fortsetter å gjøre det mot den personen hver gang du ser ho/han så blir de lei.

Edit: Så en skrev "vits om deg selv". Absolutt en god idè...Innimellom. Om du gjør det hele tiden vil du bli sett på som usikker. Da er det bedre å droppe vitsing i det hele tatt.

Letteste vil vel være å slutte med alkoholen? Jeg antar at det er ute av bildet så:

1. Onaner rett før du skal ut. Gjerne to ganger.

2. Slutt å drikk i det du kjenner at du begynner å bli innpåsliten.

3. Få en kompis til å klaske deg i trynet når han merker at du blir...våryr.

4. Helt seriøst, om du forandrer personlighet i stor grad hver gang...Så slutt å drikk, for du kommer til å gå på en stygg smell engang...Tro meg.

Hva tenker du på når du blir sånn? Er det noe som sier: "Det var for drøyt" eller lignende? Eller er det helt ufiltrert fra hode til hånd?