Mipmip

DiskusDød skrev (2 timer siden):

Hvor mye er det snakk om? 500k? 1mill? Må være en del siden du tok deg bryet med å selge. Spesielt siden du ikke begynte å kjøpe deg inn da det var lavt. Har ikke de fleste markedene hentes seg inn igjen ganske bra? 

 

Jo, de har hentet seg inn igjen, men fondene jeg hadde ligger ikke like høyt enda som da jeg solgte.

Jeg solgte alt av aksjer og fond uka før korona (puh!). Men jeg blir ikke klok på om jeg burde kjøpe meg inn igjen?

Jeg har tenkt at markedet vil kollapse når ringvirkningene av korona virkelig slår til. Vi har 400.000 arbeidsledige bare i Norge. Men her redder staten oss og også bedrifter (til en viss grad). Men vi får ikke reise som vi vil, folk vil ikke på magisk vis få jobb innen månedskiftet (jeg tenker mange jobber er borte for godt og det tar tid å skape arbeidsplasser til alle som ble ledige) og vi får ikke ta imot turister. Veldig mange vil snart merke at de har mindre penger å bruke, som betyr mindre penger å bruke i Norge og på sulteforede bedrifter som står på randen til konkurs.

Og i andre land der folk må klare seg mer selv, altså de fleste, må vel dette smelle så inni granskauen snart? Og det vil påvirke vår økonomi direkte.

Jeg er en småsparer, vet veldig lite om markedet og hvordan det fungerer, men jeg klarer ikke tro at markedet ikke dupper igjen når effektene av viruset begynner å vise seg i større grad? Når krisepakker ikke lenger bevilges fordi sensasjonen er borte og folk forblir ledighe i et dårlig jobbmarked..?

Eller er det slik at markedet vil holde seg oppe fordi folk blir anbefalt å sette pengene i fond og aksjer og det derfor er skyhøyt i forhold til hva det burde være?

Jeg bryr meg ikke så mye om å treffe akkurat på bunn, det har jeg ikke nok kunnskap til å gjøre og innser min begrensning der (kanskje bunnen var rett etter at jeg solgte, det stupte jo voldsomt da korona traff Norge). Men det jeg ønsker er å sette inn penger som er ansett som relativt trygge i en lengre periode fremover. Jeg føler at det å sette inn sparepengene mine på nytt nå er forbanna dumt, men er det det? Tenker jeg feil? Kan det være lurt å vente et år og se hva som har skjedd? Jeg bryr meg som sagt ikke om at jeg ikke traff bunnen, men det er fremtiden jeg er redd for.

Beklager nybegynnerspørsmålene.

GaiusMarius skrev (4 timer siden):

Norge har parlamentarisme og mangler skikkelig maktfordeling, så Høyesterett vil neppe gjøre noe med politikernes brudd på Grunnloven denne gangen heller. 

 

Mange kommuner har samarbeid om legevakt med andre nabokommuner, og har nok kapasitet når de også har økt kapasiteten i forbindelse med utbruddet av koronaviruset. 

 

Det handler om prinsipper. Hvilke andre friheter synes du politikerne skal kunne ta fra deg på eget godtforbinende for å "redde" deg? Ytringsfriheten? Eiendomsretten? Om man blindt tror at politikerne har gode hensikter med det de gjør, ender man raskt opp med tyranni og undertrykkelse.

Skjønner nå at det er nytteløst å prøve å få deg til å forstå at dette hytteforbudet er greit, så da legger jeg den bare død...

Hvem bryr seg?

Regjeringen innskrenker ikke vår frihet i en begrenset periode for å straffe oss men for å redde oss. Vi i Norge har det for godt, vi hadde fortjent en god gammaldags ørefik for i det hele tatt å sutre over noe så idiotisk som å ikke kunne dra på hytta. Noe så flaut!!!

Det er viktig å ha en debatt og diskusjon rundt temaet "frihetsberøvelse" i et åpent demokrati, men når man drar debatten ned på et flaut nivå er det på tide å løfte øya litt. Folk dør. En skitur på hytta og ved i peisen klarer man seg uten ett år.

Jeg skulle selv vært på hytta i påska men jeg skjønner jo hvorfor det ikke er greit akkurat i 2020. Jeg får lukke øya og late som om jeg er på hytta, eller bare innfinne meg med at jeg ikke er det og gjøre noe fornuftig hjemme. Kanskje vaske vinduene. Igjen, folk dør. Jeg bryr meg ikke om hytta nå.

Flin skrev (13 timer siden):

Da foreslår jeg at du kommer med gode kilder som motbeviser alt jeg sier, men ikke kom med sånn main-stream sheep greier.

Man er ikke sheep bare fordi man ikke tror på konspirasjonsteorier, man er bare mer opplyst.

Jeg tror på månelandingen og at jorda er rund også, bæbæ?

Myst skrev (På 25.3.2020 den 8.27):

Gjelder bare å spille nikkedukke med dem, nytter ikke med saklig diskusjon. Her om dagen sa faren min han ikke tror på Big Bang og generelt andre vitenskapelige ting fordi han ikke forstår noe av det.

Er han religiøs? Hvis ja, skjønner han seg på Gud (hans logikk)? 

Uansett, jeg kan ikke forstå hvordan noen kan tro på en god gud.

Raimop skrev (33 minutter siden):

Høres ut som det tross alt blei ei grei ordning på noe som i utgangspunktet såg ut som en lost case. Kudos til dere for at dere klarte til slutt å løse det som voksne mennesker. I utgangspunktet burde det selvsagt være unødvendig at det skulle gå så langt før dere kunne snakke om det egentlige problemet, men det er vel typisk damer. 

Typisk menn også.

Dere skjønner aldri problemene før det blir stygt, først DA lytter dere og gjør en innsats. Slik denne tråden viser. ?

Man er to i et forhold.

Jeg ser på dette som en dugnad. Skal vi ikke betale for det vi allerede har råd til å betale for så går enda flere bedrifter og arbeidsplasser i dass pga løpende utgifter som ikke opphører som f.eks. husleie. Det som da skjer er at flere får dagpenger og resultatet er at du heller betaler for dette via skatteseddelen eller via mindre oljefond/pensjon.

Jeg bryr meg ikke om jeg må betale forsikringer på bilene, veiavgift, treningssenter, osv i denne perioden. 

Det sagt, jeg synes ikke det skal være mulig for ledere og direktører å ta ut millionlønn og utbytte det året eller årene etter deres medlemmer betaler for at bedriften ikke skal gå konk.

Men fordi jeg ser på dette som en dugnad synes jeg også utleiere skulle gjort det billigere å leie i perioden butikkene ikke har inntekt. F.eks. Olav Thon kunne senket leien til butikkene på sine sentre og kommunen som kanskje krever leie av han igjen kunne senket sin leie. Det føles ikke rettferdig at det bare er mannen i gata som skal betale for stengte butikker. Håper de rikeste ikke nå krever full leie samtidig som de slipper utgifter til vektere, renholdsarbeidere, strøm, osv. Disse sparte pengene må fordeles og ikke puttes i egen lomme.

5CJ56A5D skrev (3 timer siden):

I Sør Korea fikk de kontroll på epidemien ved å teste alle, ved å isolerte de dem som er positive inntil de ble smittefrie. Å flate ut kurven reduserer ikke antall som blir smittet. Da vil de som er i risikogrupper dø rett å slett. Dette kan være ungdom med diabetes. Synes jeg må understreke at ungdom også kan bli rammet av dette fordi noen synes visst at det ikke er så farlig om eldre blir rammet. Holdningen disse har er på grensen til overlagt mord. Det eneste som fungerer er å teste absolutt alle med minst en måneds mellomrom. Man må bygge opp et testapparat for dette. Da vi vi finne alle som er smittet og vi kan isolere dem. Vi vil på denne måten bli kvitt epidemien på et par måneder. Det vil om ca 1 års tid komme en vaksine. Hvis vi gjennomfører grundig testing i denne perioden kan vi unngå at mange blir drept av epidemien.

Verden styres av tall, eller penger om du vil.

Et menneskeliv er verdt en viss sum i en gitt situasjon og kan variere veldig. Livene til forskjellige folk har også varierende verdi i forhold til hverandre. Verdien varierer igjen etter hvem som skal sette verdien på det aktuelle livet og er i høyst grad subjektivt, men ofte kan det fastsettes en verdi objektivt f.eks. etter hvilken samfunnsnytte livet har.

Sånn har det blitt, det er ikke mord. Vi har kommet dit at vi føler ting er mord dersom man ikke gjør hva vi kan for å redde liv hvis livet kan reddes. Men når man har ti liv å redde men bare penger nok til å redde ett liv, må man veie livenes verdi opp mot hverandre. Samfunnsnytten til en senil 80-åring er dessverre mindre enn en bedriftsleder i 40-åra som har 200 ansatte, så objektivt er det ene livet verdt en høyere sum enn det andre.

Hvis jeg blir påkjørt i morgen og blir lam faller min objektive verdi betraktelig.

Så, når man da stenger ned hele landet og sender folk ut i uløkka, bruker opp pensjonsfondet til de unge (urealisert kapital, men la gå), folk mister jobben og vil få store problemer som igjen kan skape ekstremt negative ringvirkninger, og mange unge vil ta livet sitt... for å redde noen eldre... mener du at det er verdt det? Så lenge vi ikke kan redde alle må vi vurdere hvem vi skal redde. Det er ikke mord, selv om vi kunne reddet flere eldre liv på bekostning av mange unge liv som ville forsvunnet enda mer indirekte ved f.eks. selvmord. Vi sender ikke bestemor ut i skogen for å bli spist av ulven, men vi lar naturen gå sin gang. Fordi vi ikke har råd til å redde de eldre fordi det går på bekosning av resten av folket. Man kan mene det er helt grusomt, og det er det selvfølgelig, men vi har alle en verdi og pengepungen er ikke utømmelig.

Vil du ikke at det skal være penger igjen til å behandle ditt dødssyke barn dersom det havner på sykehus om 6måneder fordi pengene ble brukt på å redde en 80-åring fra Corona og oljefondet ble brukt på tiltak for å redde bedrifter (det ville mest sannsynlig ikke skjedd, men spørsmålet er for å vise at et liv har ulik verdi)? Eller direkte, ville du syntes det var ok om man koblet ut den senile 90-åringen i respirator fordi barnet ditt kom inn på sykehus og trengte respiratoren istedenfor? 

Jeg er selv i risikogruppen, men har skjønt at dette blir veldig vanskelig for veldig mange unge dersom vi prøver å redde alle. Italia måtte også innføre visse restriksjoner og da var det tydelig at liv over 60år var verdt mindre enn et liv under 60år. Sånn er det og man må nesten bare godta det først som sist. Jeg er mindre verdt enn veldig mange andre og er forberedt på at jeg må ofre livet mitt for at andre skal få leve.

 

Jeg har et problem med at når jeg får ereksjon så blir penisen min så stiv og bøyd at den nesten tar på magen og det går ikke ann å bøye den ned fordi den er så stiv, og jeg har ikke turt å ha sex pga av det. Jeg har lagt ved bildet(RING RUNDT) som viser hvordan min form ser ut sånn ca. Er dette vanlig eller skal jeg oppsøke en lege. 

Anonymous poster hash: d506c...ba9

 

Anonymous poster hash: d506c...ba9

 

 Jeg har vært med peniser som bøyer omvendt av deg (nedover) og som står mer rett ut fra kroppen. Jeg foretrekker HELT KLART en pikk som din! Da kommer jeg lett i alle stillinger. Ja, selv bakfra, selv om man kanskje ikke skulle tro det. At du blir så stiv er også et pluss! Ikke tenk på det som en hindring. Man kan tilpasse de fleste stillinger!

 

Har vel hatt 10-12 partnere (fleste bare én gang) og har aldri opplevd en ordentlig, god  blowjob. Til og med i de 2 forholdene jeg har vært med i mitt liv, fikk  jeg aldri blowjob uoppfordret ut av det blå, var alltid i forbindelse med vanlig sex. 

 

Angående meg selv. Vel jeg vet ikke helt. Jeg slikker egentlig bare på toppen av vaginaen, rett under der "streken" begynner, og fingrer henne, og så virker det som at er nok til å få henne i mål. Noen ganger drar jeg vagina huden litt oppover for å komme mer på clitten, men jeg vet faktisk ikke 100% hvordan jeg finner cliten (vet den er litt forskjellige fra jente til jente), men etter min erfaringer holder det  å bare være sånn roughly i nærheten. Har opplevd at jente ikke har lagt en pip når jeg har vært der nede, og da blir jeg fort usikker og gir opp rimelig raskt. 

 

Anonymous poster hash: 9de2c...b56

 

Beklager at jeg sier det, men det der høres helt forferdelig dårlig ut... :s

Problemet er ikke bare at du ikke vet hvor klitoris er, men herregud, det MÅ du lære deg!

Jeg lurer på hvordan jeg skal reagere på typen's hverdag.

Han er snill osv., men det er noe som ikke stemmer.

Han er ofte trist og lei. Sier han er sliten selv om han bare har sovet hele dagen. Han trener aldri og spiser fryktelig usunt, BMI på over 30. Det kan gå uker der han kun går ut av boligen for å handle mat. Han orker sjeldent å møte andre mennesker, også inkludert meg. Han studerer, men etter 6 år på universitetet kommer han "bare" til å gå ut med en bachelor. Han har ikke hatt jobb ved siden av studiene sine de siste årene.

Jeg tror han er veldig deprimert, men da jeg foreslår at han burde oppsøke profesjonelle så blir han enten aggressiv eller så sier han at det er sikkert en god idé, men så gjør han ikke noe med det.

Hva kan jeg gjøre med dette?

Jeg vil ikke gi opp, men jeg er redd for hvordan ting skal blir videre.

Fremtiden blir jo påvirket økonomisk også, ved at han har så mye studiegjeld og kanskje ikke er arbeidsfør?