Kowalski

Steve Harley & Cockney Rebel - Make Me Smile (Come Up And See Me)

Og den andre er en værsting gangster hiphop bass sang. som har noe med

 

"And i looove it. dudududu, Looove it"

Young Jeezy - I Luv It

Noen som har peiling på hva denne låta heter? Tok opp i full fart.

Mulig at det er et slags countryband 

Husket såvidt hovedriffet, but you get the idea.

8412877[/snapback]

Blue Öyster Cult - Don't Fear The Reaper

Du utviser like mye oversikt over musikk som din alder tilsier, Jernlov.

Pink Floyd var ikke utspringet i revolusjonen, men var en av lokomotivene i psykedelisk rock. Det er åpenbart at Piper gjorde mye for den britiske scenen på slutten av sekstitallet.

Så kan man selvsagt si at det PF gjorde senere var mer konvensjonelt.

Stairway to Heaven er en fin låt, men musikkhistorisk er det knapt en lunken fis. Hva var nytt med den låta? Hva, rent historisk, setter den i et annet lys enn si Wannabe av Spice Girls?

Jeg synes det er vanskelig å trekke frem enkeltlåter fremfor artister, ettersom det er sjelden at kun en låt i seg selv virkelig bryter ny mark (og ikke albumet eller artisten som sådan).

Allikevel tror jeg man kan peke på både Good Vibrations av Beach Boys og A Day In The Life av Beatles som genuint revolusjonerende låter. Begge er rike på sofistikert produksjon, lag på lag med intrikate komposisjoner og dristige valg.

Rock Around The Clock er åpenbart, selv om det er fristende å nevne den kun fordi det er det som har blitt innprentet hele veien som den første rockelåta.

I tillegg tror jeg at låter som Trans-Europa Express av Kraftwerk og Rumble av Link Wray har spilt særdeles viktige roller, den første for hip-hop og elektronisk musikk, den andre for rocken.

Men i bunn og grunn.. det er personene som har drevet musikkhistorien frem. Stephen Foster til eksempel.

Jeg har sett igjenom hele tråden nå, er det noen spørsmål utover det jeg svarte på over du sikter til?

Ja, jeg tenkte på dette (det spiller forsåvidt ingen rolle, annet enn at jeg ikke støtter denne typen artikler).

Denne artikkelen hadde vært atskillig mer interessant om det var et intervju fremfor en prat.

Hva med litt mer kritisk vinkling, i stedet for å jatte med intervjuobjektet?

Man kunne jo eksempelvis tatt mer tak i noe av det som såvidt lefles med i artikkelen, blant annet hvordan de ser for seg at fremtidens musikkbransje vil se ut eller hvordan verdikjeden bør endres.

 

Det er mulig jeg er for krass, og i så fall beklager jeg, men det virker mer som om intervjueren blander roller og heller er en fan som får snakke med et idol fremfor det han burde være.

Derfra og til disse påståtte pirat-artisetene er det en lang vei.

Du har rett i det, men sier du meg at du aldri har hørt om eksempelvis Arctic Monkeys eller Lily Allen? Internett er et temmelig mektig markedsføringsverktøy.

På godt og vondt, digitalisering av bransjen tvinger frem en ny verdikjede og struktur i bransjen.

Hva med topp 5 sommerlåt-tråder den siste måneden?

Her har du en

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=738503&st=0

..selv om den nevner plenty med forbrytelser mot menneskeheten, blant annet alt av postgirobygget.

Noen som vet hva den sangen som spilles i den nyeste sopranos episoden (sesong 6, episode 13) ca 23 minutter og 30 sekund ut i episoden?

Det er Dave Brubeck Quartet sin Take Five. Et glimrende stykke musikk som dessverre har mistet en del av sin kraft gjennom sin popularitet (hvor mange reklamer, promosnutter, filmer og serier har ikke brukt låta..?)

Det hadde jo vært interessant å få svar på noen av spørsmålene som er stilt trådstarter og intervjuer.

Jeg er forøvrig mindre overrasket enn jeg burde være over at db velger å publisere artikkelen.

Denne artikkelen hadde vært atskillig mer interessant om det var et intervju fremfor en prat.

Hva med litt mer kritisk vinkling, i stedet for å jatte med intervjuobjektet?

Man kunne jo eksempelvis tatt mer tak i noe av det som såvidt lefles med i artikkelen, blant annet hvordan de ser for seg at fremtidens musikkbransje vil se ut eller hvordan verdikjeden bør endres.

Det er mulig jeg er for krass, og i så fall beklager jeg, men det virker mer som om intervjueren blander roller og heller er en fan som får snakke med et idol fremfor det han burde være.

noen som vet hva sangen på slutten av denne filmen heter? er en gitar som spiller en sang

8292326[/snapback]

Det er et klipp fra Cavatina, Deer Hunter-temaet.

Bedre enn det - kanskje vi ser en generell boikott av scores, slik at folk heller kan kjøpe selvstendige klassiske verker

Spøk til side, "kraftig inspirasjon" er vel noe som har preget filmscores i mange, mange år. En ting er at Zimmer og Newman har svært tydelige signaturer, en annen ting er at de samme triksene brukes om og om igjen av mindre profilerte komponister.

Sørgelig nok kan man si det samme om resten av musikkbransjen.

Vel, skal det diskuteres generelt så..

Jeg får stor glede av å se hvilken type mennesker som kjøper Enigma, Era, Deep Forest og diverse samleskiver med gregoriansk musikk på jobben.

"What's your name, who's your daddy?" Bump bump bump.

Hørte en norsk rap-sang på Svisj (haha) her om dagen, men fikk ikke med meg navnet. Mannen sang om hvordan faren eller stefaren mishandla moren hans, også stakk de av til krisesenteret en dag elns.

 

Noen som vet hvilken sang jeg mener?

8206012[/snapback]

Tonna Brix - Vendepunkt

R.A. er knallbra når han vil ja, kanskje litt ujevn men Die-skiva holder seg veldig godt for min del.

Jeg vil gjerne trekke frem Pusha og Malice i Clipse. Flow's ferocious, og glimrende lyrikk.

Det er fristende å nevne flere av gamlebassene, men mange har dessverre falmet en del. Av gigantene har man jo Rakim og Jay-Z, eller KRS-One og Slick Rick, som alle er større rent historisk. Men i dag er malice skarpere.

Outsider i MF Doom. Han er langt fra den beste rhymesayer, men alle de sprø tingene han kommer med kombinert med vanvittige beats gjør at han er en favoritt hos meg.

edit: VVV Sant, men veldig snart kommer Swift & Changeable med Ghostface. Det skal bli godt

Det er ikke sangen av Moby jeg mener. I denne reklamen er det noe rolig gitarspill, veldig fin låt!

Du blander ikke med den Bravia-reklamen og Jose Gonzalez sin cover av Heartbeats?

Nokia-låta er In My Heart med Moby.

Den andre aner jeg ikke hva er, for jeg har ikke hørt klippet. Men det er en viss sjanse for at du tenker på Rapper's Delight med Sugarhill Gang, en passasje der høres slik ut.

Det samme gjelder forsåvidt You Can Do It av Ice Cube. Sjekk ut lytteeksempler av begge låtene på allmusic

(det hade vært fint om usaklige poster som www.wikipedia.com osv. uteblir)

Så i stedet for sekundærinformasjon vil du heller at folk skal skrive oppgaven for deg..?

Hva har du så langt?

Hvilken vinkling har du valgt på oppgaven (profilen sier at du er født i '88, så jeg regner med at det ikke bare er en "skriv en stil om din favorittartist"-oppgave)?

Hvordan fant du ikke den tråden? Den har jo praktisk talt både samme overskrift og innhold som din.

Jeg mener å huske at blant kravene til å bli regnet som "regular voter" finner man at man må stemme litt annet enn bare bunn- og toppkarakter, i tillegg til det logiske om at man må stemme relativt jevnlig. Man ser jo ofte at tv-serier med kultstatus i enkelte miljøer lett fiser forbi haugevis med "antatt bedre" serier, men det blir ikke regnet med fordi mange av de som stemmer har det lille fanboy-preget over seg.

For en haug med verdiløse svar i tråden her, det er da ikke noe interessant å lese om folk som ikke vet hvem Molvær eller ZZ top er..?

Og til saken.. Wolfmother har jo ikke holdt på så lenge som band.

Favoritt-album: De har kun ett

Favoritt-sang: Mind's eyes, kun på grunn av en fantastisk orgelsolo mot slutten

Værste album: Igjen..

Værste sanger: Woman, for en forferdelig låt.

Favoritt-medlem: Duden med basshodet, vokalisten

Beskriv bandet: Unge, energiske kopister i sjangeren classic hard rock

Og - det er vanskelig å høre på bandet uten å se for seg Lars Lønning i Black Debbath, han har gjort dette mye bedre i mange år, selv med ironi-hatten på.

Hvor lenge jeg har hørt på bandet: Siden 2006

Jeg foreslår Flaming Lips som neste band

Nesten umulig å få gjort røverkjøp lenger.

(...)

Men kassettene, de har jo også sin sjarm, og de finnes i hopetall på bruktforretninger.

Dette er to påstander som, slik jeg vurderer det, er helt på vidda.

Vinyl er tilgjengelig i store mengder i alle større byer. Her i Oslo finnes det et fint utvalg bruktforretninger, bare i sentrum har man eksempelvis Råkk & Rålls, Pretty Price, Ringstrøms Antikvariat, Lucky Eddie, Spøk & Spenning og flere til.

Disse har mer eller mindre gode utvalg i forskjellige sjangere, noen billigere enn andre. Felles er at alle har en tier/tjuer-avdeling, hauger med plater til mellom 10 og 25 kroner. Dette er for det meste plater fra 80-tallet, men det er null problem å finne godbiter fra både tidligere og senere.

Så er spørsmålet hva som faktisk er et røverkjøp. Spør du meg vil jeg si at disse platene er røverkjøp:

ABC - Lexicon of Love

Prince - Diamonds and Pearls

Talking Heads - 77

Todd Rundgren - 2nd Wind

Grace Jones - Warm Leatherette

SOS Band - On The Rise

Kid Creole & The Coconuts - Tropical Gangster

Prisen? Jeg skrev ned disse skivene fordi jeg har sett alle sammen til 10 kr her i byen den siste uka. Og jeg vil ikke nøle med å kalle noen av disse platene for knallbra greier.

Når man kan velge mellom tusenvis av forskjellige titler til under 25 kroner, da velger jeg å kalle deg røverkjøp.

Og hva med plater til en hundrings eller mer? Se prisen i forhold til hva nye CD-er koster, og se hva du får igjen for det. Jeg synes bruktmarkedet for plater er særdeles bra, og de fleste jeg kjenner som samler aktivt er enige i det.

Når du sier at kassetter finnes i hopetall på bruktforretninger må jeg nesten spørre hvor du pleier å handle. De eneste stedene jeg har sett noe i nærheten av hopetall er på loppemarked, kassetter er dødt som produkt. Når det er sagt så synes jeg det er fett med kassetter, jeg vokste opp med å lage mixtapes slik mixtapes skulle lages; double decks og platespiller. Jeg har også en god, gammel ghettoblaster stående i leiligheten, selv om den beklageligvis tresker opp hver kassett jeg forer den.

Problemet er kassettens natur. Den har like mye sjel som Coldplay, og formatet gjør at artwork ikke fungerer i det hele tatt. Jeg skal gi deg et eksempel:

Dette er en plate jeg elsker, og jeg har den i tre formater. Lydmessig er CD-en og LP-en relativt like, mens MC-en ikke når opp. Det er imidlertid ikke alt, jeg setter veldig stor pris på opplevelsen av å spille og høre på musikk også. Formatet har sin klare fysiske begrensning i tillegg, er du ikke enig?

Jeg ser at dette kanskje ble litt mye om et for noen relativt snevert emne, men er man fanatiker så...

Det er vel så ille at jeg husker at det er Ameno av Era som at du ønsker å vite det.

Noe som gjør deg til en moden, interessant og reflektert motdebattant

Jeg innser forsåvidt at det var et rimelig unødvendig spark mot RHCP, og jeg beklager det. Det holder i lange baner å bare høre på sisteskiva, kommentarer er overflødige

Brazil var vel aldri futuristisk, but i digress

Metropolis kan ikke anbefales nok, og i tillegg må du utvide pensumlista med:

Fahrenheit 451

og

Alphaville

Om du liker Brazil like mye som meg så er disse fullstendig nødvendige, se dem så fort du kan. Spesielt Alphaville er sensasjonelt flott fotografert, og den maler et rimelig interessant tidskoloritt.