Fizzle

 

Dette visste jeg ikke, så det blir altså bedre bildekvalitet hvis jeg forbinder dekoderen og TVen med en HDMI-kabel?

 

Det er en TNR-2850ST Canal Digital dekoder, og en Toshiba LCD farge TV

Avhengig av TV og kvalitet på sendingen blir bildet fra litt bedre til mye bedre med HDMI-kabel. I tillegg er HDMI-kontaktene mer stabile og gir mindre mulighet for dårlig kontakt i forhold til scart.

 

 

 

Løsningen på problemet du hadde med din TNR-2850ST står i bruksanvisningens side 13 hvis det skulle skje igjen:

Hvis dekoderen er tilkoblet med en SCART-kabel, må oppløsningen på dekoderen settes til 576i. Hvis skjermoppløsningen er noe annet enn dette, vises ikke tv-bildet. Trykk på [knapp for oppløsning] helt til dekoderen bytter til 576i-modus, og tv-bildet vises.

 

Okei, tusen takk for all hjelpen

Hvorfor er det ikke koblet med HDMI når begge apparatene har dette? Det gir bedre bildekvalitet og ville sannsynligvis gjort at problemet du nå hadde aldri ville oppstått.

 

Når du har gitt så mye info om dekoderen, hvorfor ikke finne type/modell? Det står enten smått på fronten eller på lappen under/bak hvor produksjonsland står.

Dette visste jeg ikke, så det blir altså bedre bildekvalitet hvis jeg forbinder dekoderen og TVen med en HDMI-kabel?

Det er en TNR-2850ST Canal Digital dekoder, og en Toshiba LCD farge TV

Noen løsninger jeg kommer over for canal digital dekodere, du har sikkert sett de... Jeg ikke har noen anelse om hvilken det er du har konkret.

I verste fall så kan det hende kundeservicen sitter på fasiten

 

 

- Trykk "Meny"

- Trykk pil oppover 3 ganger

- Trykk "OK"

- Trykk pil nedover en gang

- Trykk "OK"

 

 

- Trykk "Meny"

- Trykk pil oppover 3 ganger

- Trykk "OK" 

- Trykk pil oppover en gang

- Trykk "OK"

- Trykk "OK"

 

 

trykk rød - 3 - 5 - 3 - teletekst mens boksen er på.

 

Har du ikke HDMI på tv'en ? 

Mhm, takk for svar

Greit å vite i tilfelle noe lignende skulle skje igjen!

Jo, jeg har HDMI-port på TVen også.

 

 

Dekoderen som sender signaler tv'en ikke kan tolke eller den sender det fra en annen utgang,

HDMI kommer ikke til å hjelpe deg en døyt med tanke på å koble den til pc.

 

Vet vel ikke hva du satte den egentlig til ? 

Har du en annen tv eller skjerm som takler det ?

 

Hvilken dekoder er det snakk om ?

Takk for svar og beklager for sen tilbakemelding, men jeg har nå fått fikset dekoderen (takk gud). 

 

Dette klarte jeg mirakuløst ved å fortsette å prøve meg fram med fjernkontrollen uten bilde (prøve å stille tilbake oppløsningen).

 

Takker for hjelpen uansett, og for fremtidig referanse; hvordan resetter man dekoderen egentlig (uten bilde)?

 

Bra det løste seg 

 

Errr... avhenger av hvilken dekoder det er ? 

*shrugs* 

 

Haha, det gjør vel det ja!

Det er en Canal Digital dekoder, mer vet jeg nesten ikke

Edit: den har kun kort-inngang i forkant, og er koblet med scart, koaksial og strømkabel på baksiden. 

Og den er laget i Thailand 

Den har også utgang for HDMI og USB, men det er vel stort sett det hele. Ser ingen knapper e.l. som man kan trykke på

Dekoderen som sender signaler tv'en ikke kan tolke eller den sender det fra en annen utgang,

HDMI kommer ikke til å hjelpe deg en døyt med tanke på å koble den til pc.

 

Vet vel ikke hva du satte den egentlig til ? 

Har du en annen tv eller skjerm som takler det ?

 

Hvilken dekoder er det snakk om ?

Takk for svar og beklager for sen tilbakemelding, men jeg har nå fått fikset dekoderen (takk gud). 

Dette klarte jeg mirakuløst ved å fortsette å prøve meg fram med fjernkontrollen uten bilde (prøve å stille tilbake oppløsningen).

Takker for hjelpen uansett, og for fremtidig referanse; hvordan resetter man dekoderen egentlig (uten bilde)?

Hei!

Jeg trenger litt hjelp, for jeg klarte selvfølgelig å klusse med TVen / dekoderen slik at jeg ikke får bilde!

Alt fungerte som normalt, og så trykte jeg på "Resolution" på dekoderen for å teste hvordan det ble hvis jeg valgte noe annet, og da forsvant TV-bildet.

Nå står det altså bare "No signal" over TVen, og jeg klarer ikke å stille resolution tilbake til den innstillingen som det sto på (har prøvd å trykke meg fram til riktig innstilling uten bilde, men gikk ikke).

Har egentlig prøvd det jeg kan for å få bildet tilbake, men ingenting har fungert.

Kan det fungere å koble laptop til dekoder, for så å prøve å skifte noen innstillinger? Ser at dekoderen har HDMI-inngang.

Tenkte eventuelt på å resette innstillingene for TV-en, men dette hjelper sannsynligvis ikke ettersom resolution-innstillingen tilhører dekoderen. 

Noen som har tips / råd? 

Hahah, takk for svar

Høres altså ut som både ergo- bøkene og "Rom, stoff, Tid" er ganske elendige da.

Må jo være noen gode fysikkbøker der ute?

Hei.

Jeg har aldri hatt fysikk på skolen, men tenker på å ta både fysikk 1+2 som privatist etter hvert (innen 2 år ca). 

I den anledning lurer jeg litt på hvilken bok (hvilke bøker) jeg bør kjøpe for å få en fin innføring i fysikk som dekker i alle fall pensumet for fysikk(1), men som kanskje også helst bygger videre på dette og gir meg den kunnskapen jeg trenger for fysikk(2) også

Jeg hører litt forskjellig om de ulike fysikkbøkene, så jeg lurer rett og slett på om de av dere med erfaring fra fysikkfaget kan komme med noen kommentarer / anbefalinger til ulike fysikkbøker?

Dette er hovedsakelig bøkene jeg har kikket på så langt:

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/ergo-fysikk-2012-aco.html (ser grei ut, men hører litt forskjellig)

http://www.amazon.com/University-Physics-12th-Edition-Young/dp/0321501470 (brukes på NTNU bl.a. slik jeg har forstått det, eneste minus er at alt står på engelsk og den kan derfor bli litt tung på egenhånd)

https://www.cappelendammundervisning.no/verk/grunnleggende-fysikk-for-universitet-og-h%C3%B8gskole-141060 (virker som en grei bok, kanskje en slags norsk-versjon av boken ovenfor?)

Takker for svar og hjelp 

Jeg har et spørsmål om gramatikk:

Det er ganske vanlig å skrive f.eks "Flemming's bil", men etter korrekt Norsk skal ikke ' tegnet være der.

Greit nok, man skriver "Flemmings bil", men om det var Hans sin bil, ville det vært rett å skrive "Hanss bil"?

Hvis ordet / navnet slutter på s, x eller z, så kan du bruke apostrof.

Mao. blir Hans' bil korrekt, men Peters' (Peter's) bil blir feil.

Kan man potensielt redde et liv hvis man prøver å suge ut slangegiften fra såret til en som har blitt bitt? 

I det tilfellet en person har blitt bitt av en slange med dødelig gift så klart.

 

Nå som hele forumets elektroekspertise er samlet på én plass burde man benytte sjansen til å komme med flere spørsmål og kanskje la dette være bli en liten elektrotråd

Ingen dum idè!

Som en start kan jeg stille noen flere spørsmål 

1. Vår husholdnings-spenning her i Europa er som sagt 230 V, men hvordan er det med andre land (på andre kontinent)? Og hva er bakgrunnen for at nettopp dette spenningsnivået ble valgt for oss?

2. Jeg tenker som så at alle disse navnene på ulike elektriske komponenter og deler (PR / PN / PFSP / APK / TC-klammer) må jo nesten være forkortelser for noe, men hva? Finner ikke svar på dette noen plasser. 

3. Om jeg har forstått det korrekt, så brukes altså ikke legeringer som ledermateriale i det hele tatt? Man bruker enten aluminium eller kobber avhengig av kostnader / overføringsdistanse / tverrsnitt, osv? 

Så at du "Twinflower" nevnte bruken av "FeAl" i kraftlinjer, er det her snakk om jern galvanisert med aluminium da, noe som kanskje ikke teller som en legering?

4. Nøyaktig hva er det som skiller en vanlig bryter fra en 2-pol bryter som gjør at 2-pol brytere egner seg så mye bedre i fuktige omgivelser? 

Og skal det vanligvis alltid brukes 2-pol brytere i garasjer, eller er det litt avhengig av hvilken garasje man har?

5. Angående tidligere spørsmål om jording: (mulig jeg har forstått dette feil, så ikke nøl med å korrigere) 

Alle de ulike elektriske komponentene i en husholdning kobles med en jordleder som skal hindre eventuell personskade ved kontakt, skade på andre elektriske komponenter og elektrisk kortslutning(?), og siden strømmen til alle disse elektriske apparatene hentes fra sikringsskapet, så samles også all jordinga i ei samlerekke der. 

Du har så en hoved-jordleder fra sikringsskapet som går direkte ut i jordsmonnet, og som kobles til en jordelektrode som (om jeg har forstått det korrekt) kan være en slags stang (av kobber?) som er nedsenket i jorda. Jeg ser for meg at dette i så fall blir i nærheten av en strømstolpe, nesten som en bardun.

Og hele poenget med denne elektroden er å hjelpe strømmen spre seg i jordsmonnet dersom det skulle oppstå feil i det elektriske anlegget, eller eventuelt hvis en skulle bli utsatt for atmosfæriske utladninger (lyn) (?)

Og så var det vel noe om at denne hoved-jordlederen ikke skulle være isolert når den var i selve jordsmonnet, for det skulle være lettest mulig for strømmen å spre seg videre. 

Dette var vel en måte å gjøre det på, men kanskje ikke den vanligste?

1. Hvis man skal koble noe i et hus (f.eks. se litt på ledningene til en stikkontakt / bryter, eventuelt inspisere lederne som går til en lampe), skal man da skru av sikringen for hele dette rommet / området, eller holder det å sørge for at alle de aktuelle komponentene er avslått (f.eks. lampa)? 

 

PS: jeg har ikke tenkt å koble noe selv, jeg er bare nysgjerrig på hvordan det gjøres

 

Svar: Kommer an på hva "arbeidsmetode" du skal jobbe med. Du har 3 arbeidsmetoder: AUS, Arbeid på frakoblet og Arbeid nær ved.

 

På AUS (Arbeid under spenning) da bruker du isolerverktøy og isolerhansker.

På Arbeid på frakoblet anlegg. Da må du frakoble, spenningsprøve og sikre mot innkobling. DVS, du må koble fra alle faser, merke at du jobber på anlegget på sikringen (Ikke nødvendig der du er eneste "arbeidslag") og spenningsprøver for å sjekke at det ikke er noe spenning mellom L1/L2/L3/PE/N

På Arbeid nær ved er det tilstrekkelig å holde avstand/avskjerming

 

2. Er det vanlig å bruke noe annet en kobber som ledermateriale? Har hørt rykter om bruk av aluminium, hvor brukes dette i så fall?

 

Hvis man hadde brukt f.eks. gull eller sølv som ledermateriale, er det da bare spenningen som hadde blitt større? Dette ville vel generelt ikke utgjort noen stor forskjell, kanskje i kobling av musikkanlegg.

 

Svar: Kobber er det som er mest brukt i tynne ledere, og i gamle fordelingsnettkabler (E-verket)

Aluminium blir mye brukt av E-verket til stikkledninger (Fra koblingspunkter til hus/bedrifter) og i høyspennt. MEN, det er masse forskjellige legeringer. For eksempel så har du Stål-aluminium som blir brukt i EX-hengeledninger, og du har "vanlig" aluminium som blir brukt i TSLF/TFXP. Google det så får du ganske god forklaring på de. Nexxans har også en veldig god bok som heter Kabelhåndboka, den er mest om kabler til e-verk da men den inneholder også de helt vanlige som er i hus. Gull og sølv har jeg ikke peiling på.

 

 

3. Er det motstanden i varmekabler som utvikler varmen? Altså at det er som en vanlig kabel egentlig, bare at motstanden er så stor at det utvikles stor varme? Hvilket materiale brukes som isolasjon til varmekabler?

Svar: Det er Motstanden som blir til varme ja. P = U² / R. Isolasjonsmaterialet må du gå inn i produktdatabladet til produsent. Men regner med at det er PVC/PEX. Ja, det er en vanlig kabel, men med en leder som ikke er bra leder-evne i, slik at motstanden utvikler varme.

 

 

 

4. Hva er vanlig avstand å bruke mellom hver letti når man legger en kabel langs en list? Jeg vet at de skal stå 5 cm unna sving / elektrisk komponent, men hvor stor avstand bør man bruke når man legger kabel over lengre avstander? 

 

Tror jeg har hørt at 25 cm mellom hver er normen, kan noen eventuelt bekrefte dette?

 

Hvor stor bør avstanden være mellom hver TC-klammer når man kobler K-rør i skjult-anlegg? Er det samme regel her også, med 5 cm avstand fra f.eks. en koblingsboks? (Den boksen i skjult-anlegg heter kanskje ikke koblingsboks?)

 

Svar: Hør med produsent. Står vel også i NEK en plass tror jeg. Syntes jeg også hørte 25cm mellom hver klemme.

 

 

5. Kobles stort sett alt med jording? Jeg vet at det finnes et symbol for stikkontakt uten jord (enlinje), men hvor aktuelt er dette i dag egentlig? 

 

Svar: i eldre anlegg. eventuellt sykehus(?)

 

 

6. Hva brukes blindpunktet til i stikkontakter? Har hørt noe om at man her skjøter lederne, men klarer ikke helt se for meg hvordan det fungerer i praksis. Kan noen komme med et eksempel? 

 

Svar: Vis du skal ha en lampekrets i ett 2fase anlegg på vegg, og skal gå "via" en stikkkontakt, Da kan du bruke koblingspunktet til å koble videre den som går mellom 1polt bryter og lampe.

 

 

7. Hvis det er slik at man har 400 V spenning i de høyspentledningene som leverer strøm til f.eks. et nabolag, går da denne strømmen gjennom en trafo først før den går videre til hvert enkelt hus? For å konvertere til 230 V? 

 

Svar: Høyspenning er definert som over 1000V AC og 1500V DC. I Bergen sentrum bruker de mest 11kV som "høyspennt". Det går også noe 132kV. Det "normale" for (Middel)høyspenning er 22kV og 11kV.

400V er lavspenning. Det er da oftest levert som ett TN-C-S nett. Da leverer nettselskapet gjerne L1-N, L2-N eller L3-N til en enfase/tofase kunde, og L1-L2-L3-N til en kunde med 3fase. Da skal N leder være Gul/grønn/blå og skal være en fullverdig leder. Du henter da ut 230V mellom ene fasen og Nøytral-lederen fordi 400V / Kvadratroten av 3 er 230V. Fordelene med TN-C-S nett er at du får høyere spenning, som igjen fører til lavere motstand i kabler, og dermed går tapet ned. Men det er veldig vanskelig å feilsøke på ett TN-C-S nett fordi det alltid går strøm i nøytral-leder vis du ikke har 100% symmetrisk last (Noe som er høyst usansynlig). Andre nettsystemer er TT og IT. Her går det ikke an å hente ut spenning mellom fase og jord. Viktig å huske på ett TN-C-S 400V system er, PEN leder skal alltid monteres først, fjernes sist. Fordi vis du fjerner den først kan du ødlegge diverse utstyr grunnet du kan ende opp med 400v mellom L1 og N i ett hus og 0V mellom L2 og N i ett annet hus. Ikke så lett å skjønne uten tegning men ikke veldig relevant. Kan tegne det vis du vil ha en forklaring på det.

 

8. Jeg lurer litt på fargekombinasjonene til de ulike lederne. Jeg vet at gul-grønn er jordleder, og så har vi blå som er N og brun som er L. 

 

Men hva med svarte og hvite ledere? Tror jeg har lest noe tidligere om at svarte ledere kun skal brukes ut fra brudd eller noe slikt, altså bare ut fra brytere, stemmer dette?

Hva så med de hvite?

 

Svar: Det er "flytende" fra plass til plass. Noen plasser bruker Rød-Hvit-Blå (L1-L2-L3). Noen bruker Svart-Grå-Hvit. osv osv. Men Gul/grønn og Blå er alltid jord og nøytral ja. Men du har også Gul/grønn/blå, som er PEN leder. Noen plasser er det ofte alt i samme farge også. Du må nesten se det an fra anlegg til anllegg.

 

 

9. Hva skjer om man bytter om og kobler blå leder på L og brun på N? 

 

Svar: Da bryter du forskriftene.

 

 

10. Siste spørsmål (pust lettet ut): 

 

Hva er det egentlig som skaper / utgjør motstanden i en kabel eller et rør?

 

Svar: Det har noe med Atomene å gjøre. Noen Atomer leder elektroner bedre enn andre. Vis ett atom leder dårlig elektroner videre, da blir det mer motstand enn vis ett atom gir det fra seg lett.

 

For eksempel: Vis du har en unge med en lollipopp og en forelder med en lollipopp. Er det mindre "motstand" vis ungen spør foreldern om å få lollipoppen, men vis foreldern skal ha lollipoppen fra ungen, er det mye mer motstand.

Tusen takk for fyldig og godt svar! 

Tusen takk alle sammen for mange gode svar

Hei!

Jeg synes det er veldig interessant å lære om elektronikk og installasjon, så jeg har noen spørsmål til de av dere med elektrokunnskaper der ute!

Vet ikke om det blir 100 % rett å plassere denne tråden her dog, siden dette ikke er i sammenheng med skolegang / lekser, men bare generelle spørsmål som jeg lurer på

Det er en del spørsmål, så dere trenger ikke svare på absolutt alle, setter pris på alle svar jeg får

1. Hvis man skal koble noe i et hus (f.eks. se litt på ledningene til en stikkontakt / bryter, eventuelt inspisere lederne som går til en lampe), skal man da skru av sikringen for hele dette rommet / området, eller holder det å sørge for at alle de aktuelle komponentene er avslått (f.eks. lampa)? 

PS: jeg har ikke tenkt å koble noe selv, jeg er bare nysgjerrig på hvordan det gjøres

2. Er det vanlig å bruke noe annet en kobber som ledermateriale? Har hørt rykter om bruk av aluminium, hvor brukes dette i så fall? 

Hvis man hadde brukt f.eks. gull eller sølv som ledermateriale, er det da bare spenningen som hadde blitt større? Dette ville vel generelt ikke utgjort noen stor forskjell, kanskje i kobling av musikkanlegg. 

3. Er det motstanden i varmekabler som utvikler varmen? Altså at det er som en vanlig kabel egentlig, bare at motstanden er så stor at det utvikles stor varme? Hvilket materiale brukes som isolasjon til varmekabler?

4. Hva er vanlig avstand å bruke mellom hver letti når man legger en kabel langs en list? Jeg vet at de skal stå 5 cm unna sving / elektrisk komponent, men hvor stor avstand bør man bruke når man legger kabel over lengre avstander? 

Tror jeg har hørt at 25 cm mellom hver er normen, kan noen eventuelt bekrefte dette?

Hvor stor bør avstanden være mellom hver TC-klammer når man kobler K-rør i skjult-anlegg? Er det samme regel her også, med 5 cm avstand fra f.eks. en koblingsboks? (Den boksen i skjult-anlegg heter kanskje ikke koblingsboks?)

5. Kobles stort sett alt med jording? Jeg vet at det finnes et symbol for stikkontakt uten jord (enlinje), men hvor aktuelt er dette i dag egentlig? 

6. Hva brukes blindpunktet til i stikkontakter? Har hørt noe om at man her skjøter lederne, men klarer ikke helt se for meg hvordan det fungerer i praksis. Kan noen komme med et eksempel? 

7. Hvis det er slik at man har 400 V spenning i de høyspentledningene som leverer strøm til f.eks. et nabolag, går da denne strømmen gjennom en trafo først før den går videre til hvert enkelt hus? For å konvertere til 230 V? 

8. Jeg lurer litt på fargekombinasjonene til de ulike lederne. Jeg vet at gul-grønn er jordleder, og så har vi blå som er N og brun som er L. 

Men hva med svarte og hvite ledere? Tror jeg har lest noe tidligere om at svarte ledere kun skal brukes ut fra brudd eller noe slikt, altså bare ut fra brytere, stemmer dette? 

Hva så med de hvite?

9. Hva skjer om man bytter om og kobler blå leder på L og brun på N? 

10. Siste spørsmål (pust lettet ut): 

Hva er det egentlig som skaper / utgjør motstanden i en kabel eller et rør? 

Tusen takk til de som gidder å se over og svare på noen av mine spørsmål(!)

God ferie

Okei, skjønner, takk for svar

Nytt spørsmål:

Det vedlagte bildet viser en luftspeiling (fatamorgana) fra ørkenen i Egypt. Jeg lurer litt på hvordan dette blir i praksis.

De fjellene og det vannet som man ser, er det slik at det faktisk finnes, bare at det er mye lengre unna enn det ser ut til / eventuelt en helt annen plass enn det ser ut til? 

Vann i ørkenen kan tydeligvis være et speilbilde av himmelen, men de toppene / landemerkene må jo være der?

Hvis man skulle finne seg selv ute i ørkenen av en eller annen grunn, er det noen måte å se om det er en illusjon eller ikke?

 

I Jurassic Park er alle dinosaurene jenter, og arkeologene skjønner at noe er galt når de finner egg i parken. Ville ikke dinosaurene lagt ubefruktede egg på samme måte som fugler?

Det er i hovedsak to måter (som jeg kommer på) dette kan skje. Første muligheten er jomfrufødsel. Det er et velkjent fenomen hos en del arter, hvor de kan befrukte seg selv, og få avkom uten å parre seg. Den andre muligheten er at individer kan bytte kjønn etter fødsel. Det er også en del eksempler på spesielle dyr som kan gjøre dette. Mekanismene for hvordan det skjer, kan jeg lite om.

 

 

Hvorfor er det kun en liten del av vannet i et tjern / innsjø / hav som fryser til is når temperaturen er under frysepunktet? Hvor mye skal til at hele vannet skal fryse? F.eks. over en innsjø hvor det bedrives isfiske.

Det er mange årsaker, men mest av alt kommer det av at vann har veldig høy termisk kapasitet, altså det kan holde på veldig mye varmeenergi. I tillegg er det ganske lav varmeoverføring fra vannet til den kalde luften over, som gjør at det tar lang tid før vannet kjøles såpass ned at det kan fryse. I tillegg er is en relativt god isolator, og vil derfor begrense videre frysning (hvis hele innsjøen er dekket).

 

Så varme må altså ledes vekk fra vannet og over til atmosfæren for at vannet skal kunne fryse, og dette går forholdsvis greit i det øverste sjiktet av innsjøen, men når det så dannes et islag over innsjøen, så blir det desto vanskeligere å lede varme vekk fra vannet, og frysedybden vil derfor bli begrenset. 

Men det går vel fortsatt an at hele innsjøens dybde med vann fryser, bare at det krever svært lave temperaturer?

Hvorfor er det kun en liten del av vannet i et tjern / innsjø / hav som fryser til is når temperaturen er under frysepunktet? Hvor mye skal til at hele vannet skal fryse? F.eks. over en innsjø hvor det bedrives isfiske.

Og hva er det som gjør at normert fryse / kokepunkt endres i omgivelser hvor trykket avviker fra atmosfæretrykket / STP?

Forkurset vil kun kvalifisere deg for ingeniør og maritime studier. Det er ikke noe særlig poeng å ta det dersom du ikke er sikker på at du skal søke videre på det.

Da kan det være lurere å ta fagene som privatist. Skal du ha ingeniør i bakhodet så må du ha R2 i tillegg

Hmm..

Er ikke forkurs i seg selv nok til å komme inn på et ingeniørstudium? Må jeg også ta R2 i etterkant av forkurset før jeg kan komme inn på Ingeniør?

Her er mitt tips: Ta forkurs, men ta det på ett år. Da får du bedre karakterer, det er mye stoff man skal lære på kort tid(Iallefall om det er 6 mnd..). Og i tillegg kan du jobbe hele året om du ønsker det og studere på kveldene. Meld deg opp til privatisteksamen i R1, R2 og FY1 og ta disse samtidig som du tar eksamen på forkurs(kryss fingrene for at de ikke lander på samme dag). Altså, du skal da ha kunnskapen til å ta fagene som privatist og har da muligheten til å søke deg videre på andre retninger(selv om du muligens mangler andre fag avhengig av retning, men det må du nesten se an.). 

 

Fordelen med dette kontra å ta fagene som kun privatist er: 

-Du følger ett opplæringsprogram, altså du slepper å gjøre alt selv. 

-Du kommer med i forkurskvoten som ofte er greit da snittet er lavere

Okei, takk for tips.

Jeg lurer imidlertid på dette:

Hvis jeg i løpet av forkurset på ett år får den nødvendige kompetansen til å ta R1 (og kanskje R2?) som privatist, hvorfor får jeg ikke da bare fagene automatisk godkjent etter forkurset? Det må jo være noen emner innenfor fagene som man ikke går gjennom, ettersom at man ikke får de godkjent på vitnemålet?

Det samme gjelder for Fys1. 

Hei!

Jeg trenger litt tips og råd fra dere kloke hoder der ute, for jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre akkurat nå. 

Det har seg slik at jeg for øyeblikket går VG3: påbygging til generell studiekompetanse og at jeg har søkt (blant annet) forkurs til ingeniørutdanning til høsten.

Det som får meg til å gruble en del er imidlertid (hovedsakelig) 2 ting:

(1): Om jeg har forstått det riktig, så gir ikke forkurset meg fagene Fys1 og R1 på vitnemålet, men bare den nødvendige kompetansen for å søke videre ingeniørstudier. Det er altså ganske ubrukelig dersom jeg i etterkant av forkurset finner ut at jeg vil studere noe annet som krever fagene R1 og fysikk1. Jeg må da ta disse fagene på nytt. 

(2): I mitt tilfelle, hvor jeg har gått VG3: påbygg, så varer forkurset bare i 6 mnd (siden jeg allerede har tatt norsk og historie) og dermed kun trenger å ta fagene Fys1 og R1. Jeg blir vel da sittende å knote med en butikkjobb e.l. de resterende månedene før skolestart.

Men det er (1) som får meg til å gruble mest. Jeg har sett litt på et ettårig grunnkurs i Nordland (og jeg har dette på søkelisten), men dette gir meg kun fagene Kjemi 1+2 og R1, så hvis jeg da faktisk vil bli ingeniør, så kommer jeg ikke inn fordi jeg mangler Fys1. 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg er absolutt ikke sikker på at jeg vil bli ingeniør, men jeg tenker det kanskje kan være interessant. Problemet er imidlertid at jeg vil ha "sløst" bort et helt år hvis jeg velger forkurs og IKKE velger å bli ingeniør. For jeg sitter jo som sagt ikke igjen med noen fag på vitnemålet som hjelper meg å komme inn på andre studier.

Det hadde vært utrolig kjekt om jeg kunne sette sammen en slags realfagspakke som gav meg de fagene jeg trenger (og gjerne vil ha) i løpet av ett år, men jeg fant dessverre ikke noe slikt når jeg drev å søkte. 

Kjerneproblemet her er jo selvsagt at jeg ikke vet nøyaktig hva jeg vil bli, men jeg tenker ofte på både ingeniør og medisin. 

Dette ble vel kanskje mer en "luftetråd" for mine tanker, men jeg håper noen der ute kan dele sine meninger og råd, for jeg vet ikke helt hvordan dette kommer til å utspille seg.

Takk

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil studere når året er omme, men jeg vil gjerne ha åpne dører.

Tenkte kanskje noe ala biolog / bioingeniør eller noe slikt, men ingenting er sikkert enda.

Og jeg har forresten ikke mulighet til å velge hvilke fag jeg skal ha på påbygg etter yrkeskompetanse.

De fem (4) fagene jeg lista opp er de eneste fagene jeg får.

Hei!

Jeg lurer på hvilke muligheter man egentlig sitter igjen med etter at man har tatt "Påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse"?

Jeg har undersøkt litt rundt dette og det virker ikke som om det er mange fag man får, eller som man kan ta;

Historie
Matematikk 2P-Y
Matematikk 2T-Y
Naturfag
Norsk

Jeg lurer litt på hvordan det blir for meg som elev med fagbrev etter et år med disse fagene. Har jeg egentlig noen muligheter til å søke meg på høyskole / fagskole?

Mange studier krever jo at man har biologi, fysikk, matte (R1+R2?) og diverse andre fag.

Disse fem fagene er de eneste fagene jeg har muligheten til å ta som en del av påbyggingen hvis jeg har forstått det riktig, noe som betyr at jeg etter endt skoletid sikkert må daffe vekk et år på å ta ekstra fag som privatist fordi jeg mangler fag som mange studieretninger har som inntakskrav at man må ha.

Går det an å inngå en avtale en avtale med skolen slik at man får tatt noen flere fag og får være med på undervisningen i f.eks biologi / fysikk selv om dette ikke er noe som er en del av planen?

Jeg er veldig bekymret for hvordan dette kommer til å gå.

Mot slutten av året så vil jeg sitte igjen med karakterer i disse 5 realfagene, i tillegg til karakterene fra VG1 yrkesfag (som er veldig dårlige) og karakterene fra VG2 yrkesfag (toppkarakterer).

Noen som kan hjelpe meg litt her og komme med noen tips til hva jeg kan / bør gjøre?

Litt redd for at når tiden for å søke høyskole / universitet kommer så sitter jeg der med for dårlige karakterer (pga VG1) eller at jeg rett og slett mangler fag jeg trenger for å kunne komme inn på noen studieretninger på uni / høyskole.

Takker for alle svar!

Hei.

Jeg er en ung kar med et lite spørsmål.

Til hvilken grad er KOLS arvelig egentlig?

På min mors side så har en stor del av familien hatt KOLS, og det bekymrer meg litt.

Onkel har kols, begge tantene mine har kols, bestemor hadde kols, og jeg lurer faktisk på om den andre onkelen min hadde kols også, men er ikke helt sikker.

Alle disse som er nevnt ovenfor var røykere, men likevel, når så mange i familien har / har hatt kols, så vil jeg si det er en grei sjanse for at det er noe i genene som gjør at de er spesielt mottakelig for det eller har anlegg for å få KOLS.

Jeg røyker ikke og har heller ikke tenkt å begynne å røyke, men det er jo mange som får kols som aldri røykt, så hva tror dere?

Litt redd for at jeg kanskje kan ha arvet noe som gjør at jeg har over gjennomsnittlig stor sjanse for å få kols.

Hei.

Kjapt spørsmål:

Kan noen forklare meg hva "alterneringstillegg" er?

Jeg får noen ganger alt fra 300-1000 kr i alterneringstillegg, uten at jeg har peiling på hvorfor.

Takk

Hei.

Nå har det seg slik at jeg skal prøve å selge en gammel lettsykkel, men jeg finner ikke vognkort(ene). Altså, hverken del 1 eller 2.

Det har blitt litt flytting de siste årene, så det kan hende at jeg har glemt igjen vognkortet på en av mine tidligere hybler, kanskje.

Hva kan jeg gjøre?

Det hadde vel vært enklere hvis jeg i det minste hadde en av vognkortene, men jeg klarer pina meg ikke å finne en av dem engang.

Tar gjerne mot tips.