Fizzle

Tallene hos skatteetaten skal være riktige. Dvs innen den 5. juli skulle junitallene ha vært rapportert inn og innen 5. august skal julitallene være inne osv. Som arbeidsgiver er det veldig strengt at man må overholde disse fristene og man får dagbøter pr ansatt man ikke har rapportert inn. Å rapportere inn andre tall enn du har fått høres også veldig underlig ut.

Hva er det som er galt? Er det fra en (av flere?) arbeidsgivere?

 

 

Kort fortalt så kan du basere deg på tallene hos skatteetaten, med forbehold om at inneværende måneds tall ikke er inne enda. Det er disse tallene skatteetaten forholder seg til og som du må betale skatt av.

 

Renter på lån fra lånekassen må du beregne selv. For et overslag kan du se på selvangivelsen for 2018 og se hvor mye du betalte da.

 

For å finne ut hvor mye du kommer til å tjene i 2019 så gjetter du på det du synes er mest sansynlig. Dersom det viser seg å være feil, så endrer du når du føler for det.

Har hatt litt flere arbeidsgivere ja og når jeg selv regnet på hvor mye jeg har tjent (altså fått utbetalt vel å merke), så stemmer ikke den summen helt med hva skatteetaten registrerer som lønn hittil i år. De regner kanskje totalt hva jeg har tjent før fratrekk?

Skattetrekk hittil i år stemmer heller ikke, da det står oppført rundt 2000 der nå, men jeg har blitt trukket cirka 10.000 totalt. 

Gjelda som står oppført stemmer heller ikke, da jeg har vel nesten 200.000 mer i gjeld fra lånekassen enn det skatteetaten har registrert. Her får jeg vel bare prøve å regne litt på renter selv. Samme med lønnsinntekter for hele året, her får jeg vel bare grovregne litt. 

Hei!

Driver og ser på ulike studier innen data/IT, og mange krever jo at man har en viss bakgrunn innen matematikk, da gjerne R1, noe jeg ikke har. 

Derfor har jeg prøvd å se litt på studier som kun krever generell studiekompetanse, men synes det er litt vanskelig å vite hva som er forskjellen på de ulike og hva som kan være lurt å velge. 

Noen som har noe erfaring med studiene informasjonsvitenskap og IT- og informasjonssystemer? 

Jeg er ikke så veldig interessert i design, og de alternative IT-linjene som inkluderer dette er derfor ikke noe førstevalg, eks. interaksjonsdesign osv. 

Noen med innspill? Eventuelt tips til andre studier jeg kan ha oversett?

 

 

Fordeler:

Relativt god startlønn (ca 500 000kr), mye ferie til alle årstider (til tross for at litt arbeid må påregnes), muligheten til å være leder for en gruppe mennesker og forberede dem på livet, sosialt yrke (sitter ikke bare på et kontor" hele dagen"), Sletting av studiegjeld som gir gode forutsetninger for privatøkonomien, stor etterspørsel av arbeidskraft som en følge av at mange eldre lærere går av med pensjon (utsiktene for fremtidig jobb er derfor veldig gode.

 

Dette er bare noen faktorer jeg kommer på, og spør du meg har politikerne forstått at statusen til læreryrket må styrkes. De har: økt kravene for å bli lærer/ lektor (nå er det påtvunget med 5 års utdanning), høyere krav til matte og norsk, og man må idag ha en master for å få lov til å ta PPU. Alle disse grepene har blitt innført de siste årene bare, så jeg vil si at dette er en positiv trend for yrket.

Jeg benytter sjansen til å hive litt malurt i begeret ditt:

Lønna er forholdsvis god i starten, for all del. Men er du lærer så er det gjerne slik at de aller fleste elevene dine kommer til å ta deg igjen og attpåtil gå forbi deg i lønn, selv om du har flere års forsprang i ansennitet.

"Mye ferie" er renheklet pisspreik. Det varierer naturligvis mellom fag, men du skal være ekstremt rutinert og jobbe veldig mye kveld og helg for å ha tid til å ta en uke fri i høstferie, vinterferie, påskeferie og juleferie. Sommer"ferien" er i veldig mange tilfeller 100% avspasering. Der er veldig mange lærere som ville fått arbeidstilsynet på nakken om de hadde ført alle arbeidstimer. Unntakene er gjerne rutinerte realfagslærere, og de lærerne som gir blanke og ikke gjør en god jobb.

Om du tror at klasseromsledelse har noe som helst med å være leder å gjøre, bør du finne noen bøker om begge emnene og sammenligne. Klasseromsledelse har mye mer til felles med en blanding av markedsføring og barnepass. Du har omtrent null reelle sanksjonsmuligheter i møte med elever som ikke bryr seg om egen eller andres utdannelse. Det ender i slike tilfeller fort opp med at 5-10% av klassen tar 90% av tiden og energien til læreren, som så går hjem og kjenner på at han sviktet resten av klassen.

Sosialt yrke, joda. Man er jo rundt folk. Men det er man i kassa på dagligvareforretning også.

Sletting av studiegjeld? Den linken er jeg meeeeeeeeget interessert i, for det er første gang jeg hører om.

Stor etterspørsel av arbeidskraft stemmer ubetinget. Faktisk altfor stor. Likevel er det flere titalls tusen lærerutdannede som har andre jobber. Go figure.

Og denne "økningen av statusen til læreryrket" kommer bare til å føre til at de "attraktive" skolene i byer får tak i folk, mens litt mindre spennende skoler på bygda ender opp med å måtte ha en gjeng "halvkvalifiserte" lærere gående på årskontrakter fordi de ikke kan ansette folk fast uten en idiotisk master. I mange tilfeller kan det også godt hende at folk helt uten pedagogisk kvalifikasjon ender opp som lærere, fordi de er i beit for jobb og har en utdannelse som kan aksepteres i skrikende nød (tenk revisor som mattelærer).

Og jeg skriver idiotisk master, for det er det det er. Som andre skriver over her, det er forbausende lite overlapp mellom det som læres på lærerstudiet og det som kreves i læreryrket. Å trekke folk gjennom å skrive en mastergrad i et fag har ingen effekt på den pedagogiske kvaliteten bortsett fra at det blir vanskeligere å få tak i folk. En master i engelsk kan handle om å sammenligne Shakespeare med Andrew Lloyd Webber, med særlig fokus på bruken av ironi i romantiske interaksjoner. Hvordan skal det hjelpe studenten når elevene sitter og ikke klarer å lære seg forskjellen på there, their og they're?.

 

Og siden jeg likevel skriver, kan jeg jo nevne hvordan yrkesprestasjonene til lærere blir vurdert av ledelsen. Kvaliteten på arbeidet ditt måles på en slik måte at dersom du får elever med dårlie karakterer inn på høsten, så har du gjort en dårlig jobb selv om de har gått opp to karakterer til våren, fordi du sammenlignes med han som fikk elever med gode karakterer i utgangspunktet.

 

Dersom du har lyst til å gå i en situasjon der du ikke får gjort jobben du er ansatt for fordi arbeidsgiver trykker stadig flere krav til papirarbeid over deg, samtidig som du går inn i en gruppe som får skylden for alt som oppfattes negativt med norsk skole, så er det bare å bli lærer.

Om du er glad i forstanden din; velg noe annet.

 

 

Dette var da en veldig traust (og ærlig?) tilbakemelding. Jeg skjønner at du har en relativt god innsikt i læreryrket siden du er gift med en. Men vist du leste "hele" andre innlegget mitt, så ser du at jeg i første avsnitt presiserer at vi har diskutert de nok av de negative aspektene så det hyler og skriker. Tenkte derfor å belyse noen av de positive sidene....Og ja, lønnen er helt ok. Man blir ikke rik. Punktum. Du har helt sikkert rett når det kommer til en lærers realitet i kortere ferier som påske og jul. Det har jeg ingen tvil om.

 

Så flott at du er interessert i å se denne linken !!! https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-larere-kan-fa-dekket-halve-studielanet/id2546593/ Dette er en av mange linker, og vi kan si oss enig at regjeringen.no er en godkjent kilde. Om man tar en lektorutdanning fra 2017 vil man få 50 000kr slettet fra studielånet. Om man i tillegg tar en lærerjobb i Nord- Norge vil man få slettet 55 000kr til. Og til slutt, om man tar lærerutdanning fra 1-7 klasse får man ytterligere 55 000kr. Samlet sett er det derfor mulig å neste skrelle av halve gjelda om man velger denne kombinasjonen, altså 160 000kr. Hvis man tar dette inn i ligningen din, vil det vertfall ta noen år ekstra før elevene tar igjen læreren. 

 

Synest det blir litt tullete når du sammenligner en "butikkansatt" med en lærer. Og denne idiotiske masteren du snakker om, i tillegg til PPU er ikke lenger et valg, men et absolutt krav som har blitt innført. Så "bygdeskolene" har ikke lenger lov til å ansette ukvalifiserte klovner som du omtrent sier.

 

Som sagt står det for meg mellom siviløkonom eller lektor i samfunnskunnskap og engelsk. Jeg vet rett og slett ikke om jeg skal takke deg eller bli litt småforbanna når jeg leser innleggene dine. Jeg respekterer selvsagt meningen din. Men jeg synest nesten det du sier blir litt ironisk og paradoksalt. Du peker på hvor dårlige forhold det "kan" være, det blir snakket om at lærere er en utskjelt yrkesgruppe, det blir snakket om at de har null respekt og anerkjennelse fra samfunnet. Likevel er det nettopp slike innlegg du kommer med som er med på å "stikke en kjepp i hjulet" til lovende lærere som leser inne på dette forumet, og som bare er genuint interessert i å hjelpe disse" stakkars elevene" du henviser til i første innlegg.

 

Jeg velger derfor å ta innlegget ditt med både" en klype salt, litt sitron og en passe mengde meksikansk flybensin" Men til tross for dette setter jeg faktisk pris på at du" snakker fra sjela" og fremstiller skyggesidene.

 

Basert på hele denne diskusjonen kan jeg nesten ikke annet enn å tro på dere og deres fremstilling av yrket. Tror derfor det blir lettere å godta at en femårig integrert siviløkonom- linje er det rette valget for meg. Men har ikke bestemt meg, og prøver å ikke la en slik diskusjon være avgjørende for et slikt valg, selv om det sikkert til en viss grad er det.

 

Ser hva du mener, og til tross for alt det negative som har blitt belyst både i denne tråden og i overveldende mengde ellers, så klarer jeg ikke 100% skyve læreryrket bort..

Forteller meg selv at de som klager mest på læreryrket er de med uheldige fagkombinasjoner og de som rett og slett ikke klarer å si "dette er bra nok", men som hele tiden vil gjøre ting bedre (slik man alltid kan som lærer) slik at de blir utbrent..man velger jo så klart fag etter interesse, men det er jo ikke til å stikke under en stol at noen fag er mer krevende enn andre i form av rettebyrde osv

Er faktisk litt spent selv på hva jeg ender opp med, føler det kan gå litt flere veier..kanskje vi begge blir lærere til slutt, hvem vet ^^

Har selv vurdert læreryrket (lektorutdanning), men har tenkt over mye at det som blir sagt her inne. Jeg tror de fleste som starter på en lærerutdanning fokuserer veldig mye på det positive i yrket. Men det er jo veldig fornuftig å få en liten "reality check" så tidlig som mulig. Jeg tror også jeg kunne trives godt med den faktiske undervisningen i klasserommet, som flere her inne peker på som det positive med yrket. 

 

Men: For min del ser jeg mange ulemper også: Mye byråkrati, ok startlønn (men enorm stagnasjon i lønnsutvikling), null eller liten respekt fra samfunnet, mye lengre arbeidsdager enn hva vi kanskje tror, de lange feriene er plutselig ikke bare ferie. Og for min del er kanskje den største ulempen at denne utdanningen gir null mobilitet i arbeidsmarkedet. Du har kompetanse innenfor et veldig snevert område, nemlig undervisning i skolen.

 

Etter mye tenking over dette, må jeg si at jeg personlig begynner å slå det litt i fra meg...Vurderer derfor å bli siviløkonom. Denne utdanningen gir en stor bredde, og kan anvendes i mange bransjer og sektorer (er derfor ikke "låst" til en stilling resten av livet). Synest dette er en spennende vei også, og karriere-lønns- og anerkjennelse utsiktene er gode. Dette er selvsagt ikke de eneste kriteriene for utdanningsvalg, men det er ren løgn å si at disse faktorene ikke spiller inn i en slik avgjørelse. Her kan man også ta et år med PPU og bli praktiserende lærer om dette skulle være ønskelig. 

 

Kan si at jeg har blitt overrasket over den enorme negative kritikken over lærere. Hver gang jeg har googlet noe relatert til lærerjobb, kommer det opp store overskrifter i VG som advarer, eller slike forum med tilsvarende retorikk.

 

Av den grunn "Fizzle" skal du drite i hva alle skriver og sier om dette er noe du virkelig ønsker. Det blir ofte hva man gjør det til, men det er bare sunt om du er klar over noen av ulempene med yrket og er forberedt, og ikke blir utsatt for "praksissjokket" som mediene elsker å promotere.

 

Lykke til!

Må ærlig innrømme at jeg selv begynner å slå tanken fra meg om læreryrket, da det er så mange "skjulte" faktorer man gjerne ikke tenker på (man fokuserer på det positive som du sier), og det er denne mangelen på mobilitet etter lektorutdanningen spesielt som er veldig skremmende..mon tro om dette er en taktikk fra høyere hold for å låse fast nye lærere..?

Har selv vurdert økonomistudier/siviløkonom pga. bredden og jeg tror det er ganske greit arbeid. Har imidlertid ikke en stor interesse for tall, excel og regnskap, så ser jo ikke for meg at økonomi er en fulltreffer heller, men det er vel "the lesser of two evils"..

Nå er jeg utpreget pessimist og misantrop, så ta følgende med en god klype salt. Gjerne også litt sitron og en passe mengde meksikansk flybensin.

 

Ikke gidd. Læreryrket har gått fra å være det rettmessig respekterte yrket det var for lenge siden til å bli et av de verste vi har her til lands. Du har i realiteten langt mer arbeid enn det er plass til i et årsverk. Ja, du har lange perioder med fri (i teorien), men det er ikke på langt nær tilstrekkelig med avspasering dersom du skal gjøre en så god jobb som du bør. Attpåtil brukes veldig ofte både høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie på retting, administrativt arbeid og oppfølging av all slags mer eller mindre viktige saker.

I tillegg er det lett for at du havner i situasjoner der "noen andre" egentlig skulle hatt et ansvar, det være seg foreldre eller andre, men i praksis står du kanskje der som den eneste voksenpersonen en elev klarer å forholde seg til i vanskelige situasjoner. Det krever et helt spesielt menneske for å si "sorry, jeg har fri, kom tilbake tirsdag klokka to når jeg har ledig tid" om en elev kommer og vil snakke om vanskelig hjemmesituasjon, overgrep, eller andre ting. Plutselig har all din våkne tid i tre uker gått med på å følge opp et slikt tilfelle, gjerne midt i eksamensperioden så du sitter med et tårn av arbeid og bare noen få dager å gjøre det på.

Så har man også de stakkars (og det mener jeg!) elevene som ikke har noe i den moderne norske skolehverdagen å gjøre. De som man gjerne ender opp med å avspise med en bokstavkombinasjon og litt narkotika så pass at de er sløve nok til å ikke plage resten av klassen. Du skal stå der dag ut og dag inn i ett eller flere år og kjenne på at du rett og slett må ofre den elevens fremgang om du skal klare å holde resten av klassen flytende, fordi skolen ikke har ressurser til mer enn å ha en ufaglært assistent som sitter ved siden av eleven i halvparten av timene.

 

Jeg vil anbefale enhver lærer med respekt for seg selv og faget å si opp jobben. Slik skoleverket har blitt sodomert av politikere de siste tredve-førti årende er det ikke verdt det å ofre liv og helse på å gjøre det beste utav det. Husk at alt som går galt i norsk skole er definert som lærerens feil. Og når du blir utbrent og trenger to år på å komme deg til hektene igjen, så er det fryktelig langt mellom de som takker deg for innsatsen.

Det sies at rottene forlater det synkende skip, men det gjør jammen mannskapet også...

 

Kilde: Gift med en lærer.

Takk for svar, setter pris på det

Ser at det du skriver er mye av det samme som andre har å si om læreryrket faktisk, den sure sannhet kan man vel si..

Men jeg tenker jo samtidig at NOE må jo skje snart, det må jo skje noen ganske store endringer i årene som kommer? De har gjort utdanningen lengre (5 år) i et desperat forsøk på å øke status, lover å kutte deler av studielånet og de snakker om at skoler skal ha en mentorordning for nye lærere, men slik jeg ser det forandrer jo ikke dette problemet - som ifølge det jeg har lest er et overveldende arbeidskrav, skjemavelde uten like og utrettelige krav til dokumentasjon av alt mulig rart..

Samt håndtering av alle mulige situasjoner, psykososialt og ellers, tilrettelegging for individuell opplæring (IOP) for det stadig økende antallet elever med fine bokstavdiagnoser, osv, osv..

Jeg vet rett og slett ikke..tror jeg hadde blitt en flink lærer faktisk, men det er som du sier..vet ikke om jeg gidder alt det som medfølger utenfor undervisningen..men jeg ser for meg at her må det - og vil det skje noen endringer i årene som kommer..tatt i betraktning den store lærermangelen som kommer oss i møte må det skje noen omveltninger i dette dokumentasjonskravet for lærere

Vil jo jobbe for å leve, ikke omvendt..

Har ikke noe fornuftig å komme med annet enn at de som velger å bli lærere fortjener mer respekt enn de får i dag. Når en i familien var ferdig med 1. klasse så kostet jeg på meg 250,- for å kjøpe en gravert penn for å vise at hun gjør en god jobb. Det er trist å se hvor lite lærere får igjen av foreldre når man tenker på at de tar vare på barna mesteparten av dagen/tiden.

 

Her er et bilde som desverre stemmer i stor grad

 

Håper du klarer å bli lærer og skjønner hvor mye du da betyr selv om du ikke får noe igjen for det.

Takk, skjønner hva du mener

Å bli lærer er derimot et valg jeg ennå ikke har tatt, og kanskje ikke blir å ta..hadde det vært en "vanlig" jobb hvor jeg hadde blitt ferdig kl. 17 hadde det vært greit, men veldig mange sitter mye lenger enn dette og også på helg for å planlegge, dokumentere, lage/rette prøver, osv...

Det blir så veldig mye arbeid rett og slett, og det å delvis låse seg til et slikt yrke tror jeg kanskje blir for risikabelt

Har lenge hatt litt lyst til å bli lærer, men skrekkhistorier og advarsler rundtom på nettet får meg til å nøle..er skummelt å skulle ta lektorutdanning på 5 år med ulike fag for så å finne ut at hverdagen som lærer blir for hard..

Mener å huske at statistikken var at 1/3 av nyutdannede lærere finner andre yrker / begynner å studere på nytt innen 5 år etter start fordi lærerjobben er for krevende/altoppslukende, noe som er oppsiktsvekkende..

Er det noen her som er lærer eller har jobbet som lærer som kan dele litt erfaringer og tips? 

Vurderer å ta GLU 5-10, hadde kanskje vært enda bedre å være lærer på vgs-nivå, men vet ikke om jeg har ett fag som jeg er så interessert i at jeg vil fordype meg på slikt nivå..

På ungdomsskole kunne jeg kanskje tenkt meg å være lærer i gym, naturfag, engelsk og eventuelt religion..språkfag/matte/samf/norsk frister ikke så meget..

Noen som vil dele noen tanker?

Dette lurer jeg også på, og hvordan er egentlig mulighetene for jobb etter bachelor (må kanskje ha master)?

Bump

Finnes det noen mulighet overhodet for å få jobb på plattform nå ved siden av et deltidsstudium i petroleumsteknologi (3 år), eller er det rett og slett umulig i disse tider?

Har tidligere erfaring som matros på supply/ankerhåndtering og er ikke så nøye om det er på norsk sokkel eller hvilken turnus det er.

Finnes det noe håp? I så fall, hvor?

Jeg hadde en gammel ødelagt bærbar PC som jeg ut av nysgjerrighet åpnet for å se hvordan ting ser ut inni, men jeg vet egentlig ikke helt hva som er hva her.

Kan noen fortelle meg hva som er de ulike delene på det vedlagte bildet?

Er hele det nederste underlaget hovedkortet? Hvor er GPU, CPU, Lydkort, nettverkskort, RAM osv?

Første bildet er av PCens underside, mens bilde nr. 2 er av oversiden. 

Hei!

Jeg studerer for tiden pedagogikk ved NTNU dragvoll, men har alltid hatt en interesse for data og teknologi, og lurer på om jeg kan ta noen enkeltemner fra f.eks. informatikk ved siden av på Gløs?

Det jeg egentlig vil lære er oppbyggingen av PCer, alle de ulike delene og hvordan de fungerer og litt generelt om data/nettverk, kanskje til og med programmering. 

Noen som vet om dette går an, eventuelt hvilke emner jeg bør ta? 

 

Hei.

Jeg har akkurat flyttet inn i en leilighet og vil gjerne henge opp TVen min og noen bilder på veggen, men "problemet" er at jeg har murvegger. 

Jeg har aldri vært noe særlig borti murvegger før, er det noen som vet hvordan jeg skal gå fram her?

Jeg har da en TV-brakett som må festes i veggen, men jeg vet ikke om jeg kan bruke boremaskin og eventuelt hvilke skruer / bolter jeg skal bruke som er egnet for murvegger. 

Eventuelt hvis det er noe annet jeg bør gjøre / huske spesielt ved oppheng på murvegger?

Takk

 

Ved hjelp av youtube og andre nettsider, regner jeg med at du kan klare å lære fysikk 1 pensumet. Så lenge du husker på å kunne alt som står i læreplanmålet. Personlig brukte jeg "romstofftid", bøkene forklarer fysikken på en bra måte, men jeg likte ikke fasiten.

 

Lykke til

Hehe, takk for det

Hvorfor trenger UV-A stråling lenger inn i huden vår enn UV-B stråling når UV-B har større energi?

Jeg lurer litt på hva bakgrunnen for tvangsmessig banning (Koprolali) er for de som har blitt diagnostisert med Tourettes syndrom? 

Hva er det som gjør at hjernen "tvinger" dem til å ytre øbskøne og sosialt upassende ord, og ikke andre helt vanlige ord f.eks? 

Er det fordi hjernen vet at nettopp disse ordene vil skape en reaksjon hos andre mennesker, eller at nettopp disse ordene skaper en annen kjemisk reaksjon i hjernen og forbindes gjerne med sinne og slike ting? 

Rent hypotetisk, hvis en person som lider av denne sykdommen aldri har lært seg slike "fy-ord", hvordan ville det gått?

 

 

Dette visste jeg ikke, så det blir altså bedre bildekvalitet hvis jeg forbinder dekoderen og TVen med en HDMI-kabel?

 

Det er en TNR-2850ST Canal Digital dekoder, og en Toshiba LCD farge TV

Avhengig av TV og kvalitet på sendingen blir bildet fra litt bedre til mye bedre med HDMI-kabel. I tillegg er HDMI-kontaktene mer stabile og gir mindre mulighet for dårlig kontakt i forhold til scart.

 

 

 

Løsningen på problemet du hadde med din TNR-2850ST står i bruksanvisningens side 13 hvis det skulle skje igjen:

Hvis dekoderen er tilkoblet med en SCART-kabel, må oppløsningen på dekoderen settes til 576i. Hvis skjermoppløsningen er noe annet enn dette, vises ikke tv-bildet. Trykk på [knapp for oppløsning] helt til dekoderen bytter til 576i-modus, og tv-bildet vises.

 

Hei, jeg skriver bare her istedenfor å lage en ny tråd:

Jeg prøvde å koble sammen dekoder og TV med HDMI, men fikk beskjed om at det oppsto problemer med konfigurasjon av HDCP-koblingen, mulig at akkurat dette ikke fungerer for min TV?

Det må vel legges til at vår skole benyttet seg av en en gammel ergo-bok. Det er mulig de nye utgavene av boken er bedre. Selv fikk jeg låne en Rom-stoff-tid lærebok og den var MYE bedre enn ergo. Men det er min mening. 

 

Synes at ergo-boken enkelte steder var meget tynn, den hadde ikke ressursnettsted, vanskelige eksempler og gjennomgående dårlig tektst og oppgaver. Men igjen; jeg hadde en gammel versjon av boka. 

Mhm, takk for input

Det er en god bok, men den er ment for universitetstudenter. Den kan kanskje derfor bli litt vanskelig. Ergo er mer tilpasset det nivået du er på.  Generell fysikk for universiteter og høyskoler er en bedre bok, men det spørs om den er den beste boka for deg. Du må ha en bok som dekker pensum og som du forstår.

 

Hva de bøkene dekker av pensum vet jeg ikke.

Skjønner, takk for svar

 

 

Jeg har imidlertid noen andre litt rare (dumme) spørsmål:

 

Når man vanligvis tar på et aktivt strømgjerde, så går strømmen gjennom (hele?) kroppen for å komme til jord, for den vil alltid prøve å ta den raskeste veien til jord for å bli utlignet, men hvordan blir det hvis man tar på et strømgjerde mens man går med sko laget av et isolatormateriale f.eks.? 

 

Går strømmen da ned til føttene og så tilbake? Jeg lurer også på hvor stor strøm / spenning som brukes i vanlige strømgjerder, og hvilken innretning det er som sender denne strømmen i pulser? Er det AC eller DC som brukes?

 

Jo nå skal du høre.

 

Når du er barføtt og står i gresset så sier vi at du har jordpotensial. Du er på 0-nivået.

 

Ethvert annet potensial, det være seg et batteri, et strømgjerde eller en stikkontakt, vil veldig gjerne komme seg til et annet potensial for å prøve utlikne seg.

 

Det er derfor man får støt.

 

Hvis du derimot står i gummistøvler og er isolert fra jord, så har du ingen potensial. Ikke før du tar borti noe som har potensial. Og da skjer det noe festlig: Du kommer nemlig på samme potensial som det du tar borti, f.eks 10 000 volt som ofte påtrykkes et strømgjerde. Og da er strømmen helt uinteressert i å gå gjennom kroppen din. Den vil jo ikke få utliknet noen ting. Den vil ikke "prøve" å gå gjennom deg for å snu i enden, den vil allerede "vite" det siden det ikke er noe potensialforskjell der.

 

Husk at det er potensialforskjellen som "drar" strømmen til seg/fra seg, ikke strømmen som snuser rundt på egen hånd på jakt etter en motpol.

 

Et potensial kan sees på som en strikk som er tøyd. Hvis man spør en tøyd strikk hva den aller mest har lyst til, hva tror du svaret er? Den vil selvsagt utlikne seg selv. Få likevekt. Fjerne potensialet. Komme i "et med naturen" osv. 

 

Som en slags funfact så kan jeg fortelle at det finnes linjearbeidere som jobber på spenningsatte høyspentlinjer med flere hundre tusen volt påtrykket. Så lenge de er isolert fra jord så kan de jobbe på linjene på samme måte som fuglene kan sitte og slappe av på høyspenten.

 

Det finnes også spesiallagede kranbiler med ballongdekk som er ment å kunne føre arbeidere opp til høyspentlinjer og holde de isolert fra jord.

 

 

 

Når det kommer til hvordan strømgjerder fungerer, så kan jeg bare komme med en kvalifisert gjetning:

Ofte ser man et bilbatteri i nærheten av de fordømte gjerdene, og hvis du noen gang har tatt borti et, så vet du at det går fint. I flere sekunder. Helt til det plutselig ikke går like fint lenger.

 

Årsaken er det kommer impulser med flere sekunders mellomrom. Så man tenker først at dette var da helt ufarlig, så ombestemmer man seg plutselig. Og gråter en skvett (barndomsminne).

 

Så, hvordan klarer man å lage flere tusen volt når kilden er et 12V bilbatteri?

 

Her kommer den kvalifiserte gjetningen inn i bildet:

Jeg tror kretsen er induktiv og idét man prøver å bryte den vil induktansen sette opp en stor motspenning for å opprettholde strømmen. Denne spenningen kan fort bli utrolig mye høyere enn den opprinnelige påtrykkede spenningen. 

 

Dette forklarer også hvorfor det går noen sekunder mellom hver puls også ettersom man bør lade opp induktansen med nytt magnetfelt.

 

Tusen takk for et flott svar!

For å først oppklare litt om denne boksen og "skiltet" kan jeg legge ved et skikkelig bilde av hvordan den så ut, og ikke bare et lite bilde av merkeskiltet. 

Og ja, dette (og det andre skapet) er vel bare et slags koblingspunkt

Så tilbake til dette med strømgjerdet!   

Hvis jeg har forstått det du skriver korrekt, så vil jeg altså ikke få strøm i det hele tatt hvis jeg tar på en strømkilde (f.eks. et strømgjerde) så lenge jeg er isolert fra jord, for jeg vil da få samme potensial som strømkilden og potensialforskjellen blir 0. (Ergo: strømmen flytter ikke på seg.) 

Veldig interessant dette 

Personlig synes jeg Ergo var helt ok, ikke den beste boka i verden.

University Physics er en totalt elendig bok, en murstein uten nytte verdi. Har nesten ikke lest i den siden jeg kjøpte den for syv år siden.

 

Generell fysikk for universiteter og høyskoler er et mye bedre alternativ, brukes også på NTNU.

Okei, takk for svar

Så du vil anbefale den ovenfor både Ergo og de andre fysikkbøkene?

Dekker "https://www.cappelendammundervisning.no/verk/grunnleggende-fysikk-for-universitet-og-h%C3%B8gskole-141060"(som brukes på NTNU) hele pensum for fysikk 1 (+2?)?

Mener å ha lest at grunnen til at noen blader fra diverse trær (hovedsakelig om høsten) er røde, er fordi rødfargen fungerer som en slags "solkrem" som beskytter mot UV-stråling som treet ikke er klar til å absorbere / ta i bruk. 

Tror det sto at hvis bladene ikke hadde hatt rødlig farge, så ville energien fra UV-strålingen (som treet ikke klarer å ta til seg) blitt brukt til å danne hydrogenperoksid, som igjen forgifter treet.

Noen som vet noe om dette og som kan forklare litt nærmere?

Hvordan dannes hydrogenperoksiden, og hva er det som gjør at energien fra UV-strålingen ikke blir absorbert av røde blader? 

 

Det var jaggu ikke rare merkeskiltet.

 

For en trafo skal det inneholde mye mer informasjon, f.eks nominell strøm, spenning på alle viklinger, vektorgruppe®, kjølemetode, isolasjonsklasse (for temperatur), osv osv.

 

 

Det skapet du tok bilde av er bare et koblingpunkt. De står gjerne overalt i nabolaget også om du begynner å se etter. Stikkledninger fra trafo til bolig typisk blir koblet der. Noen ganger inneholder de sikringer, noen ganger ikke.

 

(noen i E-verket kan sikkert utdype dette)

Selvfølgelig

Tenkte kanskje at det var en liten trafo siden det sto "Pauwels Trafo", haha, men dette var visst bare bedriftsnavnet   

Jeg har imidlertid noen andre litt rare (dumme) spørsmål:

Når man vanligvis tar på et aktivt strømgjerde, så går strømmen gjennom (hele?) kroppen for å komme til jord, for den vil alltid prøve å ta den raskeste veien til jord for å bli utlignet, men hvordan blir det hvis man tar på et strømgjerde mens man går med sko laget av et isolatormateriale f.eks.? 

Går strømmen da ned til føttene og så tilbake? Jeg lurer også på hvor stor strøm / spenning som brukes i vanlige strømgjerder, og hvilken innretning det er som sender denne strømmen i pulser? Er det AC eller DC som brukes?

En annen ting jeg lurer på er hvor vanlig det er å grave ned strøm / telekommunikasjonskabler i grøfter, og hvor lang levetid pærene i lyktestolpene langs veien har? 

Det tror jeg var alt for denne gang   

Er det noen måte å se om denne transformatoren er tilpasset for IT, TN eller TT-nett uten å faktisk åpne opp og se hvordan den er koblet inni?

Bilder tatt av en trafo like ved der jeg bor:

Jeg lurer også på hva som er inni det skapet som dere også ser bilde av, er det et slags sikringsskap eller noe?

Det står like ved trafoen