Mamamia

 

 

 

Gir man i tillegg opp det hektiske og altoppslukende arbeidslivet, flytter ut i skogen og starter et enklere liv i pakt med naturen hvor ingen snarveier er lov, ikke en gang mikrobølgemat, så vil nok de fleste føle seg sunnere og friskere etter ei stund.

Det er helt klart at redusert stress, frisk luft, daglig mosjon, hjemmelaget mat og utkutting av røyk, snus og alkohol er rasjonelle valg som har stor innvirkning på helse. Men de som tilstreber å "leve i pakt med naturen" går som regel over i en ideologisk verden der alt "naturlig" blir ansett som bra og alt "kunstig"/"kjemisk" blir ansett som farlig. Når folk gjør slike irrasjonelle valg så kan ting bli direkte farlig, enten det er vaksinemotstand, "naturmedisin", osv...

 

Slapp av, jeg er motstander av all slik hysteri. Naturen er full nok av farlig kjemi. Stråling også. Radon er 100% naturlig og likevel veldig farlig.

 

Jeg tror jaggu naturen har masse helt naturlig elektromagnetisk stråling å by på også. Solstormer, for eksempel. De er kraftige nok til å påvirker satelitter og mye av det elektroniske utstyret vi bruker, i sterke tilfeller også helt nede på jordoverflata. Solstormer har slått ut telegraf-linjer og strømtrafoer. Noen som vet hvor sterk strålingen fra en kraftig solstorm er, sammenlignet med for eksempel stråling fra mobilmaster?

 

Vi bombarderes konstant av kosmisk bakgrunnsstråling også, og du utsettes faktisk mye mer for dette om du bor ute i naturen enn inne i trygge hus.

Og for å si det sånn, stråling fra mobiltelefoner er helt insignifikant i forhold til kildene du nevner

 

Husk folie-parasollen før du går ut! 

Jeg blir til stadighet tatt til "inntekt for" at jeg besitter lidelser innen El-overfølsomhet, noe jeg overhode ikke gjør!

 

Jeg stakk hode ut som sagt i førsteinnlegget mitt. Og det har vel festet seg hos deg det Mamamia. Blir ikke kvitt stempelet/båsen nå vel !!? 

 

Ellers er jeg nesten ukentlig vitne til et annet menneske som har monosodiumglutamat-overfølsomhet. Så jeg har det "på maten". Er ganske plagsomt å være vitne til, en litt sensitiv person. Siden jeg kjenner den andre personen så intimt, så vet jeg at det er nocebo til en viss grad, men jeg vil nok ikke garantert påstå at det alltid er nocebo. Kan hende at personen faktisk har en overfølsomhetsreaksjon.

 

Er jo i samme gate som El-overfølsomhet dette nesten. Nå var det visst noen leger for mange tiår siden i USA som laget MSG-myten, og den spredte seg i følge David Chang som er en umami-evangelist.

 

 

Den som lever lenge nok vil få svar?

Skal glemme det stempelet så snart jeg kan.

Angående den MSG-følsomheten, så kan det faktisk være reell allergi mot ett ANNET virkestoff i krydderet. Eller kryssallergi, og dermed bare merkbart i perioder med mye andre allergireaksjoner, for eksempel i verste pollensesongen.

Jeg vet også om ett par eksempler på dette. Det viste seg å være en liten rest av ett eller annet sært plantestoff i en del asiatiske krydderblandinger som personen reagerte på, men bare i enten STORE mengder, eller i perioder med stor belastning på immunsystemet fra før av (forkjølet eller syk fra før av, eller kryssallergi i pollensesongen).

Har man slik allergi vil naturlige umami-krydderblandinger ironisk nok være verre enn syntetiske, hvis man ikke lager dem selv helt fra bunnen av da.

 

Gir man i tillegg opp det hektiske og altoppslukende arbeidslivet, flytter ut i skogen og starter et enklere liv i pakt med naturen hvor ingen snarveier er lov, ikke en gang mikrobølgemat, så vil nok de fleste føle seg sunnere og friskere etter ei stund.

Det er helt klart at redusert stress, frisk luft, daglig mosjon, hjemmelaget mat og utkutting av røyk, snus og alkohol er rasjonelle valg som har stor innvirkning på helse. Men de som tilstreber å "leve i pakt med naturen" går som regel over i en ideologisk verden der alt "naturlig" blir ansett som bra og alt "kunstig"/"kjemisk" blir ansett som farlig. Når folk gjør slike irrasjonelle valg så kan ting bli direkte farlig, enten det er vaksinemotstand, "naturmedisin", osv...

 

Slapp av, jeg er motstander av all slik hysteri. Naturen er full nok av farlig kjemi. Stråling også. Radon er 100% naturlig og likevel veldig farlig.

Jeg tror jaggu naturen har masse helt naturlig elektromagnetisk stråling å by på også. Solstormer, for eksempel. De er kraftige nok til å påvirker satelitter og mye av det elektroniske utstyret vi bruker, i sterke tilfeller også helt nede på jordoverflata. Solstormer har slått ut telegraf-linjer og strømtrafoer. Noen som vet hvor sterk strålingen fra en kraftig solstorm er, sammenlignet med for eksempel stråling fra mobilmaster?

 

 

 

 

Vel, de el-følsomme jeg kjenner setter himmel og jord i bevegelse med alle mulige tiltak når de skal surfe på nettet. Derfor spørsmålet.

 

Leve av? Alt for lite trygd! Det er den triste realiteten for mange. 

 

 

 

Man har jo lån å betjene. Skal man flytte ut i skogen uten innteksgrunnlag, så blir man jo tvungen til å bo i telt elns, i skog og mark. Regner med du tenkte på dette som et eksperimentellt oppsett, og ikke noen permanent løsning? Hva skal man spise, kan man jakte på store byttedyr uten våpenlisens og jaktrettigheter, for viss ikke så sulter jeg vel ihjel på mose og insekter. Jeg har ingen våpen. Skal jeg lage dyregrav her og der, og folde hendene og be til større makter om at jeg ikke skal sulte. Jeg har ingen "formell utdanning i overlevelse i villmarken" heller.

 

Eller skal snike meg inn i samfunnets grenseland, og stjele proviant, siden jeg over tid ikke lengre ville hatt penger til å kjøpe mat for.

 

Skal jeg bli nomade tenker du?

 

Ganske bra og lekent poeng det der med trygd. Du mener sikkert litt alvor også. Mange folk som står på en eller annen form for trygd, har sikkert overveiende gode grunner for å ha havnet i uføret. For viss ikke så gjør ikke NAV en god nok tilsynsjobb med sine egne ytelser. 

 

Jeg ønsker ikke å henge ut noen. Men alt for lite trygd blir det du ender med om du prøver å overbevise NAV om at du er arbeidsufør på grunn av el-overfølsomhet. Jeg anbefaler virkelig ikke noen å prøve. Så godt som alle har rett på sosialstønad... 

Livet i skogen var mest et humoristisk eksempel, men det finnes også eksempler på folk som har sagt opp jobben, solgt boligen i byen, kuttet kontakten med venner og familie og kjøpt seg ei billig rønne i utkanten av ei skikkelig fraflytningstruet grend, og prøvd å leve av nevnte trygd, overskudd fra boligsalget og kanskje litt hobbylandbruk, m.m. Jeg sier ikke at det er noe morsomt liv.

 

Veldig mange av disse utvikler seg langsomt og blir ofte aldri diagnostisert, og veldig mange av disse har symptomer som forverres av stress.

Noe som er skummelt, ettersom de som tror de er eloverfølsome vil bli stresset av å være i områder de vet det stråling, dermed forverres symptomene og deres konklusjon er klar, de er eloverfølsome.

 

Nettopp, det var også poenget mitt! 

I samme gruppe havner også mange av de som tror de har alle mulige typer matoverfølsomhet eller allergier.

Poenget mitt er at det finnes helt konkrete, fysiske sykdommer som er uavhengige av stråling/matvarer/allergener som kan forårsake plagene. Og at stress fra moderne, tidsklemt livsstil kan forsterke plagene, mens store og svært bevisste livsstilsendringer kan gjøre folk friskere, men ikke nødvendigvis av den årsaken de selv tror. 

Det finnes sykdommer som er så vanskelige å diagnostisere at selv spesialister innen det medisinske fagfeltet kan ha problemer. Da går man lett under radaren om man sitter der hos fastlegen og hardnakket hevder at plagene skyldes stråling.

 

 

 

 

Hvilke løsninger bruker du for å takle å surfe på nettet?

 

 

Eh.. øh.. synskorreksjon. Nei ærlig talt, så tror jeg du har misforstått. Er man "følsom" nå bare man nevner at det kan være en mulighet for at folk kan kjenne strålingen? Jeg tror ikke jeg er spesiellt sensitiv, dersom du gadd lese tidligere innlegg, men jeg har kjent det på 90-tallet spesiellt.

 

Er jeg friskere i dag da, psyken eller noe sånn, er det der du vil?

 

Om du visste hvor mange timer i døgnet jeg surfer på nettet ville du fått hakeslepp.

 

 

 

 

 

 

Helt klart bløff.

 

De stakkarene som tror de har det bløffer seg selv, og de kynikerne som tjener penger på det bare bløffer andre.

 

Det finnes store vitenskapelige studier som viser alle de ulike fysiske effektene stress har på kroppen. Jeg har ikke referanser her og nå. Nyere forskning knytter mye av slike referanser til epigenetikk, hvordan genene våre aktiverers eller deaktiveres.

 

Det er gjerne lettere å oppnå "mindfulness", altså slappe av og leve mer i nuet, om man kutter ut nesten all elektronisk kommunikasjon, mobil, PC, støy fra TV, radio, musikkspillere o.l. Et el-følsomt liv kan altså redusere stress for folk som er "følsomme" for samfunnspåført stress. Gir man i tillegg opp det hektiske og altoppslukende arbeidslivet, flytter ut i skogen og starter et enklere liv i pakt med naturen hvor ingen snarveier er lov, ikke en gang mikrobølgemat, så vil nok de fleste føle seg sunnere og friskere etter ei stund.

 

Hva skal jeg leve av? Jeg har ikke råd til å flytte ut i skogen, uten noen form for subsidier. Høres digg ut thou.

 

Vel, de el-følsomme jeg kjenner setter himmel og jord i bevegelse med alle mulige tiltak når de skal surfe på nettet. Derfor spørsmålet.

Leve av? Alt for lite trygd! Det er den triste realiteten for mange. 

Jeg er også helt enig i at det er det å streve med unngå strålingen som virkelig er sykdommen. Strategien for mestring er det som ødelegger livene til de som tror de har el-følsomhet. Og det blir aldri bra nok! Det dukker alltid opp noe nytt. En ny strålingskilde de ikke har visst om, men vært så heldig å lære om fra meningsfeller på nettet. Et nytt symptom de ikke har lagt merke til før inntil inntil noen fortalte dem om det. Ett nytt beskyttelses-produkt de plutselig må ha og aldri mer kan være foruten.

De jeg kjenner som har det slik blir bare verre og verre. Det er helt forferdelig å se på. Alle vi andre, vi som utsetter oss for alle disse farene, vi har det ganske bra.

Selvfølgelig er det individuelle forskjeller i følsomhet, men ikke så ekstremt. 

Det finnes dessuten også sørgelig mange diffuse, systemiske kroniske sykdommer som har et symptombilde som passer. Veldig mange av disse utvikler seg langsomt og blir ofte aldri diagnostisert, og veldig mange av disse har symptomer som forverres av stress.

 

 

Ellers har du noen gode poeng i å besvare mitt innlegg. Jeg skal ikke påstå at jeg klarer å gjenkjenne en 80-talls håndfri hustelefon når jeg ikke vet at den er der. Men, det hadde vært gøy å prøvd det ut. Er ellers fullt klar over at nocebo har innvirkning på folk. Og jeg er hellig overbevist om at folk kan framprovosere på meg nocebo også. Men, likevel så kunne det vært interessant å ha testet den strålingsfølsomheten der vitenskapelig..

Det er en vitenskaplig umulighet at noen kan kjenne signalet fra en telefon, samme hvilken årsmodell det er snakk om.

 

Én av flere kilder til folks overtro om stråling er at en rekke elektriske apparater sender ut høyfrekvent støy (lydbølger, ikke "elektrosmog") som gjerne kan være nær grensen til hva som kan høres. Eksempler på slikt er strømforsyninger/ladere, skjermer, TVer, kjøleskap, bærbare PCer og til og med sparepærer. Slike ting kan naturligvis være plagsomt og forårsake hodepine, så mange som ikke vet bedre kan tro at dette er elektromagnetisk stråling. Og ja, slik støy kan brukes til å lokalisere gjenstander.

 

 

 

Så for helsikken test meg da, uten å henge meg ut offentlig, slik disse stakkars EL-ofrene står i fare for.

 

Jeg må jo være den perfekte kandidat. Ikke er jeg særlig plaget av "føleriet", og jeg har minst et par erfaringer som jeg er rimelig sikker på ikke er nocebo, selv om det er 150 % mulig at det faktisk kun er nocebo.

 

Er villig jeg! Men, jeg krever at det tas litt tid. Man kan gjerne gjøre noen kortvarige tester, det er ikke det, men gjør de langvarige også da, for ellers tar jeg ikke testen seriøst nok. 

 

Men testriggen må jo replikere virkeligheten godt nok også da.

 

En utfordring er hvordan få satt en barriere mellom hode og telefon, så du ikke er klar over at telefonen er der, men like fullt ut ha millimeter med avstand fra normalbruksstilling?

 

Apparatet bør varmes opp slik at man ikke kjenner den varmestrålingen det avgir/stjeler når det kommer millimeter fra øret. Riggen bør også være sittende, så jeg ikke sovner. Ta pauser så jeg ikke sovner.

 

Hvilke løsninger bruker du for å takle å surfe på nettet?

Helt klart bløff.

De stakkarene som tror de har det bløffer seg selv, og de kynikerne som tjener penger på det bare bløffer andre.

Det finnes store vitenskapelige studier som viser alle de ulike fysiske effektene stress har på kroppen. Jeg har ikke referanser her og nå. Nyere forskning knytter mye av slike referanser til epigenetikk, hvordan genene våre aktiverers eller deaktiveres.

Det er gjerne lettere å oppnå "mindfulness", altså slappe av og leve mer i nuet, om man kutter ut nesten all elektronisk kommunikasjon, mobil, PC, støy fra TV, radio, musikkspillere o.l. Et el-følsomt liv kan altså redusere stress for folk som er "følsomme" for samfunnspåført stress. Gir man i tillegg opp det hektiske og altoppslukende arbeidslivet, flytter ut i skogen og starter et enklere liv i pakt med naturen hvor ingen snarveier er lov, ikke en gang mikrobølgemat, så vil nok de fleste føle seg sunnere og friskere etter ei stund.

Herregud trådstarter:

Mitt råd er å SLETTE hele denne tråden. Inkludert mitt innlegg når det er ferdig lest. 

Start på nytt. LES brevet fra barnevernet og vedtaket, og hold deg deretter til saken.

Vis modenhet og selvinnsikt, og innse at du har en SØNN på BARE 14 år som er hovedpersonen her. Ikke du, ikke eksen din og i HVERT FALL ikke den nye samboeren hans!

Ja, gutten din er 14 år. Han er ikke en baby lenger, men neimen ikke voksen heller, og gud så slitsom og vanskelig den alderen kan være når man står midt i den. Man er IKKE ferdig med jobben som forelder, rollemodell og oppdrager selv om barna er tenåringer. Tvert i mot. Den viktigste siste innspurten gjenstår.

Vedtaket til barnevernet baserer seg på undersøkelser fra bl.a. skolen, og sier at han sliter med motivasjon, og trenger GOD og enstemmig oppfølging hjemmefra. Skolen slår klart fast at du sjelden har deltatt på oppfølgingssamtaler og møter. Jeg har barn som har trengt ekstra oppfølging selv, og vet hvor viktig disse møtene er for å virkelig forstå hvordan barnet fungerer på skolen. Hvis du og barnefaren samarbeider så dårlig som du sier, så har du i praksis ikke peiling på hvordan han fungerer på skolen.

Du reagerer på enhver antydning til påstander om at gutten har problemer eller uheldig adferd med å forsvare deg selv som god mor, eller avvise alt med at han er en normal og grei gutt. Det er ingen motsetninger her! Selv gode foreldre kan få barn som utvikler adferdsvansker, som sliter psykisk eller som sliter med å henge med på skolen. Selv hyggelige, snille og normale barn kan utvikle uheldig adferd, som å være slemme, voldsomme eller mobbe. Kanskje ikke mot alle, men mot noen, kanskje ikke alltid, men i noen situasjoner. Ofte uten å helt se konsekvensen av det de gjør.

Forskjellen på de fleste gode foreldre, og de få som barnevernet må vedta tiltak mot, er at de fleste har selvinnsikt og ser at de kan trenge litt hjelp og rådgiving her, ser at de må endre noe i egen adferd og vaner, og mange søker hjelp selv. De melder seg på kurs selv og er glade for tilbudet! Mens noen få setter seg fullstendig på bakbeina og bretter i stedet ut livet sitt og klager om alt på nettet...

Alt du har sagt og skrevet hittil tyder på et klassisk tilfelle av "innser ikke problemet". Du fremstår dessverre iblant omtrent like moden som en 14-åring selv... Et typisk problem i forhold til f.eks. kosthold er at de som virkelig trenger råd ikke aner hvor lista for normalt godt kosthold ligger. Eller hvor lista for normalt godt organisert familieliv ligger, for den saks skyld. Ofte henger de seg opp i den ene, lille konkrete saken som ble nevnt i ett møte (i ditt tilfelle: for mye saft og brus), og ser ikke at man må slå sammen stort og smått og se på det totale bildet.

For selvfølgelig kan den nye samboeren til din eks vite utrolig MYE om deg og ditt hjem, og din rolle som mor! Hun bor sammen med din eks-mann! Hun bor sammen med din datter!  Og sønnen din bor også der ganske ofte. Tror du ikke hun snakker med noen av disse tre menneskene? Tror du ikke hun ser for eksempel om gutten har fått gode beskjeder hjemmefra, om han og du har god oversikt over skole, lekser, og aktiviteter? Ser om han har pakket fornuftig? Ser om han er overvektig (veldig mange foreldre ser ikke slikt selv), ser at han har dårlige vaner angående mat og drikke? Tror du ikke hun ikke ser det om du for eksempel ikke følger med i om han har venner, eller hva slags venner han har?

Dere bor tydeligvis i samme område. Min erfaring er at i hvert fall på mindre steder er det veldig tydelig hvilke foreldre som sliter. Jeg synes folk flest er overraskende høflige og snille når de omtaler hverandre. Det er lite bygdedyr og mye forståelse, likevel skal man ikke ha snakket med mange før det totale bildet begynner å vise f.eks. en mor som ikke helt klarer jobben. Det kan være sitt eget barn som nevner i en bisetning at denne morens sønn aldri gjør lekser, og sier at mamman aldri kjefter på han for det. Du ser selv at moren aldri kommer på foreldremøtene. Det kan være laglederen som sier at kampen kan starte selv om denne morens sønn hverken har møtt eller gitt beskjed om fravær, for det er vanlig. Det kan være mannen din som stadig ser gutten ved kiosken, gomlende på snacks. Læreren som gjentar i foreldremøte at det er fortsatt FORBUDT å ha med sukkerholdig drikke på skolen, bare så synd at ikke alle foreldrene møter og får meg seg slike beskjeder. Det kan være naboene som klager over at de alltid må sende gutten hjem med tvang om kvelden, selv sier han at det ikke haster fordi mamma ikke er hjemme og uansett ikke er nøye på når han legger seg. Nesten hele omgangskretsen og halvparten av innbyggerne som ser at mor er konstant aktiv på Facebook, mens sønnen driver rotløst og ganske venneløst rundt i nabolag og sentrum.

Kort sagt: Selv om INGEN noensinne har besøkt deg hjemme, kan man likevel få et ganske godt bilde av hva slags forelder du er, skjønner du det? Slikt holder ikke for barnevernet som skal gjøre vedtak, men det holder i massevis for den som bryr seg og sender bekymringsmelding.

Jeg synes den kampanjefilmen mot mobbing viser dette på en fin måte. https://www.youtube.com/watch?v=mkEUBOqgrjY

Det er snakk om voksne som ser små glimt av mobbing, men man vil se små glimt av et barn som har et familieliv som ikke fungerer på samme måte.

Jeg jobber ikke i barnevernet på noen måte selv. Men jeg kjenner til offentlig forvaltning, lover og regler. Og jeg kan si at det er komplisert, og de fleste som er nødt til å forholde seg til slikt gjør så godt de kan for å holde lover og krav. Det må de også, for det er gjerne krav til innsyn, etterprøving og uavhengig kontroll. Uten utdanning og kjennskap til relevante tema, lover og forskrifter vil de fleste "eksperter" på internett bare prate svada. Faktisk bør du ha ett visst minimum av utdanning og erfaring fra jobber som krever dette for å i det hele tatt forstå hva det vil si å gjøre slike jobber. Kommentarene om "betaling pr barn man tar" som har kommet fram i denne tråden er typisk eksempel på totale misforståelser fra folk som ikke aner hva de snakker om. Jeg vil anbefale deg å holde deg langt, langt, laaaangt unna alle "vi som er kritiske til barnevernet"-grupper og diskusjonsforum. Flesteparten her er dessverre uvitende idioter som kun vil gjøre livet ditt verre om du hører på noe som helst de sier. Trenger du hjelp, må du bruke kvalifiserte folk, helst jurister.

Vil du Google på egen hånd: Sjekk alltid kilder! Bruk helst lovdata.no, og gjeldene forskrifter. Sjekk kommunens egne nettsider. Evt. kan du lese referat fra rettsavgjørelser. Gode og korrekte nettsider er sjelden lettleste og bør ikke være dominert av følelser eller personlige erfaringer. Facebook og alle blogger er totalt ubrukelige. Husk at barnevern, skole, helsevesen o.l. er profesjonelle og har taushetsplikt som de alltid holder. Det betyr at det eneste du får høre på f.eks. en blogg er den ene versjonen av saken, ofte fra den parten som er mest følelsesstyrt, som tenker minst langsiktig, som er minst ressurssterk og har lavest terskel for å offentliggjøre alt mulig rart.

Til slutt: Jeg kjenner veldig mange som jobber med å "reparere" barn og unge som har vært så "uheldige" å havne i barnevernets klør.  Altså ikke saksbehandlere i barnevernet, konsulenter, pedagoger eller jurister, men fotfolket: Fosterforeldrene, avlastningshjemmene. Assistenter på barnehjem. Assistenter som er ansatt for å følge opp barn med PPT-vedtak i skole og barnehage, altså barn av foreldre som har fått vedtak som ligner på det du har fått.

Det eneste uheldige disse barna har opplevd når det gjelder barnevernet er at det i nesten alle tilfeller har gått lang tid før de fikk hjelp. Og ja, veldig mange av foreldrene har ikke selv sett problemet, mens det har vært veldig tydelig for alle andre som ser barnet! Det er rørende å se hvordan barna blomstrer opp når de endelig får hjelp. Det er ikke alltid så mye som skal til heller. Kanskje kan dere også få oppleve dette nå? Du bør være takknemlig for at noen ønsker gutten din godt og vil hjelpe han over denne lille kneika, i stedet for å syte og bære deg og være så fornærmet på på dine vegne.

Det gikk overraskende bra. Han forsto valget mitt.. og mens jeg lå på sykehuset fikk jeg vite han har gått bak ryggen min med en "vennine" av meg. Værste er det at hun er vår nabo. Bor i en blokk og hun har leilighe rett atmed her. Går jeg ut ytterdøra er det ett skritt til hennes åhh. Vet ikke om jeg skal flire eller gråte

 

Anonymous poster hash: 22884...278

Det er ett ordtak som sier at "tyven tror at alle mann stjeler".

Føler meg ganske sikker på at grunnen til at han har vært så sykelig sjalu og trodd at du er utro, er at han SELV har vært utro og tror det er noe "alle" gjør straks de har anledning.

Lykke til videre.

 

Dette er bare en liten del av "problemet". Kan/orker ikke komme med fullversjonen. (TS)

 

Anonymous poster hash: 35bf4...dfb

 

Var jeg helt ute på jordet når jeg gjettet at det dreide seg mer om uenigheter om generell oppførsel, verdier, voksnes rolle som forbilde for barna? At du ikke oppfører deg slik hun mener en "ordentlig og ansvarsfull" bestefar skal gjøre?

Som sagt, bare det å sitte og diskutere navngitte damer som har blitt voldtatt av pedofile mens en 6-åring hører på er i mine øyne svært korttenkt.

Det at du kaller henne "gal" når du egentlig bare er uenig med henne er heller ikke bra, skjønner du det? Ingen av dere er gale, men kanskje dere har ulike verdier? Kanskje du glemmer at du nå ikke kan være kul kompis for datteren din lenger? Hun er mor til en liten gutt, og det innebærer en god del kjedelig og ukul grensesetting, oppdragelse, regler og konsekvens, osv. Det bør du støtte henne i. Besteforeldre kan godt være snillere enn foreldrene (på mindre viktige arenaer, som f.eks. godteri og gaver), men ikke "dummere" og mer korttenkte.

Du trenger egentlig ikke å kjøpe en Haynes-manual lenger, siden det er så ufattelig mange guider og youtube-videoer på nettet. Vet ikke om Haynes spesifiserer dreiemoment på boltene da, så det er kanskje brukbart som en referanse til det.

Ja, jeg er vokst opp med godt brukte Haynes-bøker på kjøkkenbordet og som koselitteratur i sofaen. Det ble aldri kjøpt en bil uten at det samtidig ble kjøpt tilhørende Haynes manual. Og de ble mye brukt. Jeg vet i hvert fall hva det er og hvordan de skal brukes, i motsetning til mannen ;-)

Youtube er også kjekt å ha! Har sett en del videoer og både fastslått diagnose og løsning på egne bilproblemer selv, men som sagt... Mannen har innført mekkeforbud, her SKAL det brukes merkeverksted!

Men, han er på glid til å bytte både bil og merke nå :-D

 

 

Litt grovt og stort kanskje? Litt sleggemekaniker?

Nei, litt damemekaniker. Med små, svake hender og lange negler, lang erfaring med husstell og bleieskift, null erfaring med mekking. En liten ulempe, kanskje?

 

Mannen min er helt udugelig på bilfronten. Prøver ikke engang å finne ut hva som er feil, men sender bilen på merkeverksted for den minste småting. Selv om det betyr at ungene må spise havregrøt og fryse i fravokste vintersko resten av måneden.

 

Jeg er fra en bilinteressert familie, og har slektninger som skrur mye på bil. Kjenner også flere mindre og rimelige verksteder i området som jeg har hatt god erfaring med tidligere. Men ingen av disse vil engang TA i bilen jeg har nå

 

Hvor tung henger? Førerkort B96. Altså 4250 kg i totalvekt (henger pluss bil). Det beste ville nok vært bil som tåler hengervekt opptil 3500 kg.

 

Hengervekt på 3,5? Dæsken, ingen liten loppe du er ute etter. Selv en typisk Pajero-klasse-bil må gi tapt her :-P

Men det var kanskje _opptill_ denne vekten du mente? Så du kan klare deg med betraktelig mindre?

 

Helt klart OPPTIL...

Og der røpte jeg at jeg"snakker ikke bil" sånn til vanlig.

Bare vurderer førerkort BE, tror det kunne vært nyttig. Er vel noe med regler og maksgrenser for kjøring av traktor med redskap langs vei også?

Litt grovt og stort kanskje? Litt sleggemekaniker?

Nei, litt damemekaniker. Med små, svake hender og lange negler, lang erfaring med husstell og bleieskift, null erfaring med mekking. En liten ulempe, kanskje?

Mannen min er helt udugelig på bilfronten. Prøver ikke engang å finne ut hva som er feil, men sender bilen på merkeverksted for den minste småting. Selv om det betyr at ungene må spise havregrøt og fryse i fravokste vintersko resten av måneden.

Jeg er fra en bilinteressert familie, og har slektninger som skrur mye på bil. Kjenner også flere mindre og rimelige verksteder i området som jeg har hatt god erfaring med tidligere. Men ingen av disse vil engang TA i bilen jeg har nå

Hvor tung henger? Førerkort B96. Altså 4250 kg i totalvekt (henger pluss bil). Det beste ville nok vært bil som tåler hengervekt opptil 3500 kg.

Landcruiser. På den med 3l tdi er det jo plass til å klarte oppi motorrommet for å gjøre det en skal...

Tja, kanskje. Muligheter for modeller med flere seter trekker mye opp. Men prisen er egentlig altfor høy. Eller er det et bra tegn? Populære biler som står seg godt?

Har hørt at det var noe med lavere forbruk og mer solide biler før 2010/2011?

E39 med rekkesekser er veldig greie å skru på, på tross av å være en nokså moderne bil med mye elektronikk. Så på rent basis av at du vil ha en bil som er lett/moro å skru på så kan jeg anbefale E39. Derimot så er BMW-deler nokså dyre, spesielt om du skal ha noe originalt. Det er også fortsatt en bil for spesielt interesserte.

 

Motorrom etter lette deler som luftfilter og kupéfilter fjernet. Radiator er også fjernet, men dette er ikke så fryktelig krevende jobb, og skal sjeldent være nødvendig.

 

Ikke helt overbevist...

Synes dette ser litt for kjent og kronglete ut. Langsgående rekkesekser, lettvint og billig? Ikke min erfaring!

Jeg er blitt inspirert av en diskusjon på arbeid i det siste: Bilmodeller, og kostnader til reparasjoner, verksted og vedlikehold.

Jeg vil ikke si hvilken bilmodell jeg har, men vi river oss i håret hver gang noe ryker, og det gjør det irriterende ofte. Som regel må nesten ALT ut for å få skiftet den simple lille delen som er gåen. Gjerne hele fronten. De siste månedene har jeg brukt det lille jeg har igjen av overskudd etter at faste og livsnødvendige utgifter er betalt på bil. Slik kan det ikke fortsette.

Originaldelene er dyre, og verkstedtimene flyr. Jeg vurderer rett og slett å begynne å skru selv. Men da må jeg ha en annen bil. En modell med enkel og logisk oppbygning av motor, og god plass. Jeg tror egentlig uansett jeg trenger en annen bil, enten jeg skal mekke selv eller ikke.

Men hva slags bil? Må ha minimum 5 seter, stort bagasjerom, hengerkrok og kunne trekke tung henger. Status, utseende og alder er ikke så viktig lenger...

Voksne bør generelt være litt forsiktige med valg av samtaletema i nærheten av barn. Det er fristende å bare slappe av og prate i vei, men jeg synes ikke man skal ha rene voksensamtaler når barn hører på. For unger hører og oppfatter mer enn det kan se ut til. Spørsmålene kommer gjerne ikke før lenge i etterkant, når ungen har gått og grublet på egen hånd ei stund. Ofte kan ungen ha puslet sammen en fullstendig feil og gjerne litt skummel forklaring på de merkelige greiene de voksne snakket om. Rett og slett vært litt redd.

Enda verre synes jeg det er når det ikke er de voksne ungene betror den nye kunnskapen sin til, men i stedet andre unger. Da kan det oppstå mange sære og skremmende vandrehistorier. Mobbing kan det bli av slikt også. Noe av det verste jeg hører er voksne som åpenlyst prater nedsettende om andre, med fullt navn, gjerne med stygge, seksualiserte og/eller utseende-relaterte karakteristikker. Mens barna hører på! Barn som ofte kjenner personene det sladres om, eller familien deres! Gjett hva slags holdninger de ungene lærer da!

Så jeg tar altså parti med datteren din, dessverre. Det kan hende hun vet at gutten plukker opp alt, og går og grubler etterpå. At hun har måttet forklare vanskelige begrep etter besøk av deg tidligere. Du kan jo ha som regel at du ikke snakker om andre tema i nærheten av gutten enn dem du synes en 6-åring bør forstå og selv synes ville vært greit å forklare for en 6-åring.

Jeg har også mistanke om at det ikke nødvendigvis er selve ordene «kondom» eller «pedofil» hun reagerte på, men selve temaet, holdningene du demonstrerte. Det blir jo bare gjetting, for jeg var jo ikke der, og jeg har bare hørt din side av saken. Men kanskje hun syntes du oppførte deg som en mannsgris av en bestefar som gliste av kondomstuntet til en sexy 17-åring...? Eller at du brukte pedofil som et tydelig nedsettende skjellsord om en navngitt person, og hun så at gutten oppfattet det, og tenkte : «Å nei, nå må jeg forklare sønnen min at selv om bestefar kaller folk slike ting, så er det IKKE greit å si slikt til folk du ikke liker».

Det handler kanskje mer om hvor bevisst du er på hvordan du er som forbilde og rollemodell enn akkurat om hvilke ord du bruker?

Hei.

Jeg har ikke forsvunnet fra tråden, men dere diskuterer raskere enn jeg rekker å sjekke! Men for all del, bare fortsett, også usaklige innlegg kan være god underholdning.

Jeg vet veldig godt at det er lite som virker i den store sammenhengen. Frustrerende! Jeg vil liksom gjøre noe på lang sikt for ungene våre, barnebarn om vi får det.

LED-lys: de bruker lite strøm. Men er de mer forurensende i produksjon og som avfall? Består ikke halvlederne i diodene av ulike salter av tungmetaller og fosfor eller nitrogen? Små menger i hver diode, men når "hele verden" går over til LED blir det kanskje mange, mange tonn likevel? Bruker LED opp fosfor-reserver fattige land heller hadde behøvd for å produsere nok mat?

Slikt skulle jeg gjerne også visst mer om før jeg ukritisk hyller LED-velsignelsen.

Har dere noen gode og virkningsfulle miljøråd til en gjennomsnittlig norsk barnefamilie bosatt i landlige omgivelser?

Vi bor i ett gammelt hus, og fyrer i rentbrennende ovn med ved fra egen skog. Vi bruker lite strøm. Spiser mye kjøtt fra dyr vi har jaktet selv, og selvfisket fisk. Reiser med fly kun hvert annet eller tredje år. Forbruket er lavt, vi kjøper lite og kaster lite. Bruker både møbler og annet innbo fått i arv. Søsken arver klær av hverandre, og vi både kjøper/ bytter det meste annet til barna brukt innad i omgangskrets og familie.

Det er vel det som er positivt. Det negative er at det finnes ikke kollektivtilbud, og på grunn av avstandene må vi kjøre mye bil. Vi har to eldre biler. Hadde vi hatt bare en bil kunne ikke begge jobbet mens barna gikk i barnehage. Vi reiser på bilferie. Vi kaster mye mat. Jeg synes vi produserer mye søppel. Vi kildesorterer alt vi kan, men jeg er usikker på effekten.

Neste års nyttårsforsett: forurense litt mindre?

Akromegali.

Men da vil man også merke at føttene og hendene vokser, og ansiktet generelt virker grovere og kraftigere.

Skulle ønske jeg kunne komme med det konkrete eksemplet som fikk meg til å opprette tråden. Men det kan jeg ikke, for da vil andre mennesker bli gjenkjent.

Men det var et godt voksent menneske som brukte "rødblyanten" til å sable ned et følelsesladet innlegg fra en ungdom, i en offentlig sammenheng. Skikkelig "ovenfra-og-ned"- tone.

Ungdommen var frustrert, impulsiv og helt klart noe usaklig i språket. Jeg synes likevel ikke det forsvarer at et voksent menneske deretter åpenbart bruker mye tid på å plukke fra hverandre og latterliggjøre utsagnet. Ungdommen hadde en god grunn til å være frustrert. Selv om språket hos motparten var tilsynelatende mer voksent og saklig, så var det likevel et nedlatende personangrep, bare mer utspekulert formulert.

Unødvendig.

Hva med i andre sammenhenger, for eksempler diskusjoner på Facebook-grupper? Det finnes folk som retter skrivefeil etter kritiserer setningsoppbygning o.l i andre brukernes innlegg på Facebook. Dette blir publisert for alle medlemmene.

Er det mer eller mindre OK?

Mange interessante svar her. Tror jeg bare lar diskusjonen leve sitt eget liv, jeg.

Men jeg er nok også blant dem som mener at dette er vanskelig og komplekst på grensen til fullstendig uløselig. I hvert fall ikke på flere tiår. "La oss alle skifte bilde på Facebook-profilene våre" - Ha ha , ja mange velger jo den løsningen...

Er jeg helt ute på jordet om jeg synes at hele situasjonen minner litt om voldsomme kommunistiske revolusjoner, opprettelse av totalitære kommunistiske stater og resten av verdens til dels ubegrunnede hat og frykt for kommunistene? Altså en situasjon vi har sett før?