Gå til innhold

FredTrump

Medlemmer
  • Innlegg

    217
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av FredTrump

  1. Nei ååå det er ikke så enkelt, etter 1mnd med gjensidig ignorering... Jeg fordi jeg trodde han ignorerte meg og jeg vil jo ikke mase. Men såå tar han kontakt, jeg friker, og nå... bare friker jeg :blush:

     

    Du kan jo prate om dine kokkeferdigheter:P Neida, bare vær ærlig og fuck livsshiten ut av ham så han aldri ignorerer deg igjen.

  2. Jeg har profiler på nettet, og får ofte muslimere etter meg ... Det er en ting jeg ikke skjønner, hvorfor vil en muslim date en tobarnsmamma som meg?... Jeg trodde muslimere ikke fikk lov i følge religionen sin til slikt..... Og at jeg var hore i deres øyne.... hmmm merkelig det der..... Noen som vet mer om de muslimske regler og dating?.....

     

     

    Tror det et er best om du kryper bak den steinen du kom ut fra. Dette kanskje noe av det mest tåpeligste jeg har lest. Det finnes forskjellige type muslimer og forskjellige type kristne. Jeg kjenner liberale muslimer som spiser pølser, jeg kjenner kristne ortodokse som nekter å spise gris.

     

     

    Husk at bare fordi hudfargen er brun eller svart er det ikke sikkert at vedkommende er muslim.

    • Liker 2
  3. Hei,

     

    Nå i det siste drømmer jeg om selvmord, nærmere sagt ser jeg meg hengt opp langt i marka. Drømmen føles så virkelig og jeg føler tauets grep rundt halsen min. Det har nå skjedd fire ganger at jeg har fått denne drømmen. Jeg løper mye i marka og elsker naturen ganske godt. Jeg tror årsaken er at jeg er veldig ensom og at jeg søker naturen som et trygg omgivelse. Dette har ført til at jeg utviklet et spiseforstyrrelse ved at jeg spiser mye søtsaker og resultatet blir at jeg blir enda mer deprimert. Om hverdagene har jeg skole, så jeg skjerper meg og holder en strikt kosthold med trening før jeg faller sammen i helga og begynner å spise.

     

    Jeg kan heller ikke snakke om problemene mine med foreldrer, pappa sier bare at jeg burde oppsøke legen og eventuelt få pille, mens mamma kan ikke skjønne problemene mine. Som dere kanskje skjønner, har jeg tatt opp dette med de jeg stoler mest. Jeg klarer ikke å snakke med psykolog av frykt for å bli stemplet som en psykisk gutt på 18 år. Jeg vet seriøs ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har vurdert å begynne å selvmedisinere meg med benzodiaspam eller annen smertesstillende, men jeg vil ikke gå samme dopveien som jeg gjorde for to år siden. Da røykte jeg mye hasj og itillegg sniffet stimulanter, heldigvis stoppet jeg etter seks måneder.

     

    Nabolaget mitt er fullt av mennesker, men fremdeles føler jeg meg ensom og kald.

  4. Halla folkens,

     

    Takk for å være i forumet. Jeg lurer på en filmtittel, men dessverre husker jeg en scene vagt fra jeg var ung.

     

    FIlmen kom ut på 80-tallet eller tidligst 90-taller, eller jeg vil si sene 70-årene på grunn av filmkvaliteten. Det handler om en pakistansk gutt som heter Aslam eller Aslak og vi følger han idet han vokser opp i et norsk miljø. Han har lyst til å være norsk, men får alltid et nei fra familien og folk fra miljøet. Han utvikler en vennskapsforhold med en norsk gutt kalt Morten eller Per. Den scenen jeg husker vagt er når en gammel mann fra nabolaget kommer opp til han og sier: "Aslam eller Aslak, du vil aldri bli norsk. Dra hjem der du kommer fra!"

     

     

    Nydelig film og ganske vekkende i og med det kom ut sammen i det innvandrerbølgen. Jeg har prøvd å lete gang på gang, men jeg finner ikke noe oversikt over norske filme på de tidsperiodene. Enda mer prekært er det at jeg ikke juske navnet til filmen.

     

     

    Anyone som husker denne filmen eller har noe tips til oversikt jeg kan finne?

     

    Mvh

     

    ADogg

×
×
  • Opprett ny...